Spesialistordning

• Redegjøre for barn og unges vekst og utvikling.
• Beskrive de vanligste tilstander/skader/funksjonsforstyrrelser hos barn og unge.
• Redegjøre for barns bevegelsesutvikling, og kartlegg barnets ressurser for utvikling og læring på en systematisk og individuelt tilpasset måte.
• Analysere ulike faktorer som gir risiko eller er beskyttende for barn og unges utvikling og helse på individ -, oppgave- og miljønivå.
• Vurdere relevans og gyldighet av aktuelle kartleggingsverktøy, undersøkelsesprosedyrer og tester, og kan nyttiggjøre seg disse.
• Planlegge, gjennomføre og evaluere målrettede tiltak som kan påvirke barn og unges funksjon, aktivitet og deltagelse.
• Formidle kunnskap om samspill, tilknytning, kommunikasjon og veiledning i møte med barn, unge og deres omsorgspersoner.
• Samhandle med barn og unge på en respektfull, forutsigbar og aldersrelevant måte slik at de opplever trygghet, forståelse og medbestemmelse.
• Redegjøre for intervensjoner som fremmer styrket selvfølelse, god psykisk helse, og gode kropps – og mestringsopplevelser hos barn og unge.

Samarbeid og veiledning

• Redegjøre for aktuelt lovverk og avtaler som påvirker og regulerer barns rett til helsetilbud og gode oppvekstsvilkår.
• Samarbeide med omsorgspersoner, fysioterapeuter og andre samarbeidspartnere i tverrfaglige team.
• Utarbeide og følge opp individuelle planer som bidrar til å styrke barnets muligheter for funksjon, aktivitet og deltakelse.
• Drøfte hvordan en kan arbeide helsefremmende og forebyggende på systemnivå.
• Gjøre rede for kompetansesenter og ressurser for familier til barn med sammensatte utfordringer.

Fagutvikling

• Innhente ny forskningskunnskap innenfor fagfeltet og systematisere erfaringer som grunnlag for å utvikle egen fagutøvelse.
• Formulere faglige problemstillinger og bidra til evaluering og nytenkning innenfor fagfeltet barn- og ungdomsfysioterapi.

Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres i:

• Primærhelsetjenesten med undersøkelse, behandling og helsefremmende og forebyggende arbeid (for eksempel på helsestasjon, i barnehager og skoler).
• Spesialisthelsetjenesten (2./3. –linje) med undersøkelse og behandling (for eksempel på nyfødt intensiv, barneavdeling sengepost, barneavdeling poliklinikk, habiliteringstjenesten, BUP, og /eller ved kompetansesenter).

I spesialistpraksisen skal det også inngå hospitering på et annet tjenestenivå enn hvor man jobber til daglig, dersom du forøvrig gjennomfører spesialistpraksis på ett og samme arbeidssted.

• Alternativ II a: minimum 2 uker.
• Alternativ II b: minimum 4 uker.

Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med disse fagområdene:

• Nevrologi (undersøkelse/behandling av barn med nevrologiske plager/lidelser).
• Ortopedi (undersøkelse/behandling av barn med ortopediske plager/lidelser, undersøkelse/behandling av barn som har gjennomgått ortopedisk kirurgi og tilpasning av ortopediske hjelpemidler).

• Veilede i relevant lov- og avtaleverk og offentlige føringer.
• Forklare plan- og beslutningsprosesser og arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter som påvirker og regulerer folkehelsearbeidet i kommunene.
• Drøfte internasjonalt lovverk som regulerer folkehelse og WCPTs arbeid på området folkehelse.
• Redegjøre for begrepene folkehelse, forebygging og helsefremming, og hva disse innebærer på individ-, gruppe og samfunnsnivå.
• Redegjøre befolkningsgruppers helsetilstand og utvikling, sosial ulikhet i helse og aktuelle helseutfordringer i kommunene.
• Drøfte forekomst og omfang av livsstils- og vanlig forekommende sykdommer i ulike befolkningsgrupper, samt aktuelle forebyggende tiltak.
• Redegjøre for sammenhenger mellom helse, helseatferd, samfunnsmessige, sosiale og individuelle forhold, samt faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom og lidelser.
• Anvende teorier og perspektiver om hvordan involvere og engasjere aktører i endrings- og læringsprosesser.
• Kjenne til kulturelle forskjeller i hvordan forstå, fortolke og forholde seg til utfordringer innen helse og sykdom.

En spesialist i folkehelse har dybdekompetanse i å:

• Drøfte hvordan man kan planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og primærforbyggende tiltak som stimulerer til variert aktivitet og bevegelsesglede i befolkningen.
• Anvende metoder som involverer og engasjerer aktører i atferds- og livsstilsendringer.
• Vurdere utsatte (populasjons)grupper med hensyn til risiko for utvikling av livsstilssykdommer, samt involvere dem i planlegging og gjennomføring av helsefremmende aktiviteter.
• Gjennomføre tilrettelegging for variert og tilpasset fysisk aktivitet som fremmer bevegelsesglede og bidrar til at den enkelte mestrer eget liv og tar ansvar for egen helse.
• Anvende relevante tester for fysisk form som bidrar til å dokumentere virkningen av ulike helsefremmende tiltak og motiverer til livsstilsendringer.

Samarbeid og veiledning

• Samarbeide i tverrfaglige team og med beslutningstakere om utforming av målrettede strategier innen folkehelse.
• Informere og veilede samarbeidspartnere og kolleger om folkehelse, faktorer som påvirker folkehelse og om fysioterapeutens særlige bidrag innen folkehelsearbeid.

Fagutvikling

• Utøve kunnskapsbasert praksis ved å innhente ny forskningskunnskap innen helsefremmende og forebyggende arbeid på individ, gruppe- og samfunnsnivå.
• Formulere faglige problemstillinger og iverksette systematisk utviklingsarbeid som bidrar til evaluering og nytenkning innenfor folkehelsearbeid.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad). En tverrfaglig mastergrad relatert til folkehelse og/eller helsefremmende og forebyggende arbeid krever 1 års veiledet praksis (forløp A), mens en helsefaglig og/eller fysioterapispesifikk mastergrad krever 2 års veiledet praksis (forløp B). Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i folkehelse.

Godkjent spesialistpraksis skal gjennomføres i tilknytning til kommunens velferdstilbud, fylkesmannens ansvarsområder, eller aktuelle statlige etater, som for eksempel:

• Innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten.
• På frisklivssentral.
• I kommuneadministrasjonen innenfor utredning og planlegging av folkehelsetilbud til kommunens befolkning.
• Innenfor folkehelsetiltak interkommunalt/på fylkesnivå/på statlig nivå, nasjonalt og internasjonalt.
• Selvstendig næringsvirksomhet innenfor folkehelse og friskliv.

I spesialistpraksisen skal det også inngå hospitering på et annet tjenestenivå/-sted enn hvor man jobber til daglig, dersom spesialistpraksisen for øvrig er på ett og samme arbeidssted:

• Ved en master i folkehelse: minimum 2 uker.
• Ved en helsefaglig og/eller fysioterapifaglig master: minimum 4 uker.

Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med:

• Utredning og planlegging av folkehelsetiltak.
• Gjennomføring av folkehelsetiltak på samfunns- og gruppenivå.

Veiledning

Veiledningen kan gjennomføres både individuelt og i gruppe, der kravet er at minimum 2/3 skal være individuell veiledning. Ved krav om 1 års veiledet praksis innebærer det minimum 20 timer individuell veiledning, ved krav om 2 års veiledet praksis innebærer det minimum 40 timer individuell veiledning.

Veiledningspotensialet er størst dersom spesialistveileder kan være til stede på din arbeidsplass, men noen ganger kan det være vanskelig å få til dette. Det er derfor mulig å gjennomføre deler av veiledningen digitalt. Dersom du følger forløp A kan åtte timer av veiledningen skje digitalt, og dersom du følger forløp B kan 16 timer skje digitalt.

• Forskning/utdanning/samfunnsutvikling: Kan være på institusjoner – offentlige, halvoffentlige eller private som jobber med utdanning og/eller forskning (universiteter- med både arbeidsmedisinske og yrkesmedisinske avdelinger-, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), høyskoler og noen få på videregående skole), samt hos tilsynsmyndigheter (arbeidstilsynet, petroleumstilsynet, veritas).
• Frittstående konsulenter: Fysioterapeuter som har eget ”ergonomifirma” eller som har jobben sin andre steder innen faget, men som har interesse for feltet og tilbyr timebetalte tjenester til bedrifter/avdelinger som ønsker ergonomisk oppfølging, eller som leies inn av NAV til å vurdere arbeidsplass og funksjon hos personer som NAV tar ansvar for.

Med utgangspunkt i ansettelsesforhold og arbeidssted kan arbeidsoppgavene for spesialister i H/M bli ganske forskjellig. Det vil være en fordel dersom det er mulig å få innblikk i alle tre praksis-”formene”.

Veiledning

Veiledningen kan gjennomføres både individuelt og i gruppe, der kravet er at minimum 2/3 skal være individuell veiledning. For de som følger forløp A betyr det minimum 20 timer (av 30 t) individuell veiledning, for forløp B 40 timer (av 60 t).

• Beskrive ulike hjerte- og lungelidelser hos hjerte-, lunge- og intensiv pasienter i alle aldre; årsaksforhold, vanlige sykdomsforløp og behandlingsmuligheter.
• Redegjøre for sykdomsspesifikke utrednings og målemetoder for måling av hjerte og lungefunksjon, vurdere relevans og gyldighet og nyttiggjøre seg disse i undersøkelse og behandling.
• Undersøke og vurdere sekundærforebyggende og rehabiliterende tiltak for pasienter med hjerte- og/eller lungelidelser, og vurdere hvordan lidelsene påvirker deres livssituasjon og funksjonsnivå.
• Redegjøre for treningslære, treningsfysiologi og hvordan effekten av trening/fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte- og/eller lungesykdommer.
• Anvende behandlingsmetoder og treningsprinsipper innenfor avspenning og smertelindring, pusteteknikk, sekretmobilisering, kondisjons- og styrketrening for å bidra til at hjerte-, lunge- og intensiv pasienter i alle aldre oppnår en funksjonsbedring/ får mestringsfølelse.
• Utvikle og lede trening, både individuelt og på gruppenivå basert på treningslære og treningsfysiologi for hjerte- og/ eller lungepasienter.

 Samarbeid og veiledning

• Informere, undervise og veilede pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere om helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak for hjerte-/ og eller lungepasienter som bidrar til best mulig funksjonsnivå, fysisk yteevne og livskvalitet.
• Samarbeide om hjerte- og lungepasienter og bidra med sin spisskompetanse til gode pasientforløp og et helhetlig og sammenhengende helsetjenestetilbud mellom tjenestenivåene sykehus – kommunehelsetjeneste – opptreningsinstitusjoner.
• Redegjøre for prioriteringer og dokumentere behov for helhetlig pasientforløp i helsetjenestetilbudet i et livsløpsperspektiv.

Fagutvikling

• Ta i bruk aktuelle faglige retningslinjer, analysere ny forskningskunnskap og anvende denne sammen med egne og brukernes erfaringer som grunnlag for utviklingsarbeid.
• Formulere faglige problemstillinger og bidra til evaluering og nytenkning innenfor fagfeltet hjerte- og lungefysioterapi.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad). Utover de generelle kravene, finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i hjerte- og lungefysioterapi nedenfor. 

Godkjent spesialistpraksis kan være:

•  I primærhelsetjenesten (for eksempel kommunefysioterapi, privat praksis og rehabiliteringsavdeling/institusjon).
• I spesialisthelsetjeneste (for eksempel hjerte- og lungeavdeling, medisinsk sengepost der spesialavdeling ikke finnes, medisinsk poliklinikk, intensivavdeling, rehabiliteringsavdeling på sykehus og/eller rehabiliteringsinstitusjoner).

Man skal ha hospitering innenfor de to områdene man ikke velger å ha som dybdeområde (hjerte, lunge eller intensiv). Det er ønskelig at hospiteringen også inkluderer annet tjenestenivå enn hvor man jobber til daglig.

Krav til omfang av hospitering:

• Spesialist etter alternativ II a: minimum 2 uker.
• Spesialist etter alternativ II b: minimum 4 uker.

Det skal være erfaring fra alle tre områdene i spesialiteten, med hovedvekt på ett område.

• Undersøkelse og behandling av pasienter med hjertelidelser på individ og gruppenivå.
• Undersøkelse og behandling av pasienter med lungelidelser på individ og gruppenivå.
• Undersøkelse og behandling av intensivpasienter.

Veiledning

Veiledningen kan gjennomføres både individuelt og i gruppe, der kravet er at minimum 2/3 skal være individuell veiledning. For alternativ II a betyr det minimum 20 timer (av 30 t)individuell veiledning, for alternativ II b 40 timer (av 60 t).

I tilfeller der man ikke har grunnlag for å samle 2-4 spesialistkandidater kan man avvike fra krav om gruppeveiledning. Gruppeveiledning erstattes da med individuell veiledning. Dersom geografiske forhold tilsier det, åpnes det også for veiledning pr telefon og e-post.

Spesialitetens kompetansemål

• Beskrive oppbygning og funksjon av vevene i muskel- og skjelettapparatet, og redegjøre for degenerative og regenerative prosesser i muskel- og skjelettapparatet.
• Drøfte ulike smertemodeller.
• Redegjøre for skademekanismer, årsakssammenhenger og skadeforløp ved ulike former for akutte skader og belastningslidelser.
• Utføre skade- og sykdomsforebygging.
• Gjennomføre en funksjonsundersøkelse ved idrettsspesifikke og aktivitetsrelaterte skader og plager. Spesialisten skal kunne begrunne sine valg av undersøkelsesmetoder og analysere og beskrive sine funn. Det forventes at en spesialist skal kunne bruke evidensbaserte kartleggingsinstrumenter.
• Utarbeide individspesifikke rehabiliteringsprogrammer for skader og belastningslidelser som oppstår i fysisk aktivitet, trening og konkurranse i overekstremitetene, underekstremitetene, nakke og rygg.
• Utvikle tilpassede rehabiliteringsprogram med progresjon innenfor ulike faser.
• Utarbeide alternative treningsprogram som bidrar til å opprettholde det fysiske aktivitetsnivået under skade- og rehabiliteringsperioden.
• Gjennomføre vurderinger for retur til idrett på alle nivåer.
• Drøfte og redegjøre for sammenhengen mellom fysisk inaktivitet og livsstilssykdommer og i å stimulere til bruk av fysisk aktivitet i forebygging og rehabilitering av livsstilssykdommer.
• Vurdere hvordan psykologiske og sosiale faktorer påvirker behandlingen og rehabiliteringen av ulike pasienter.
• Beskrive gjeldende dopingreglementet, og innfri Idrettsforbundets krav til profesjonsgrupper som arbeider med idrettsutøvere på høyt nivå (nasjonalt/internasjonalt).

Samarbeid og veiledning

• Samarbeide med beslutningstakere, ledelse og utøvere om tilrettelegging for optimale treningsforhold, og bidra med sin spisskompetanse til å utvikle treningsopplegg som forebygger aktivitetsrelaterte skader innenfor idrettslag og – foreninger.
• Definere og begrunne fysioterapirollen i det helhetlige helsetilbudet til pasienter med aktivitetsrelaterte skader og plager.
• Samarbeide i tverrfaglige team og på tvers av tjenestenivå for å bidra til gode pasientforløp og vise god skriftlig og muntlig kommunikasjon med nødvendige samarbeidspartnere.
• Undervise, veilede og informere studenter, kollegaer og annet helsepersonell om vanlige aktivitetsrelaterte skader, forebygging, behandling og rehabilitering av disse.

Fagutvikling

• Innhente ny forskningskunnskap innenfor det idrettsmedisinske fagfeltet og systematisere erfaringer som grunnlag for å utvikle egen fagutøvelse.
• Formulere faglige problemstillinger og bidra til evaluering og nytenkning innenfor fagfeltene idrettsmedisin og helse, trening og fysisk aktivitet.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad). Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i idrettsfysioterapi. 

Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres på klinikker eller avdelinger som arbeider etter idrettsmedisinske prinsipper, i:

• Primærhelsetjenesten (for eksempel i privat praksis med treningsfasiliteter).
• Spesialisthelsetjenesten (for eksempel idrettsmedisinske klinikker, ortopedisk avdeling, fysikalsk-medisinsk avdeling, opptreningssentre).

Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med:

• Forebygging, undersøkelse og behandling av akutte skader og problemstillinger, relatert til fysisk aktivitet og/eller trening.
• Undersøkelse, behandling og rehabilitering av kroniske problemstillinger, relatert til fysisk aktivitet og/eller trening.
• Postoperativ opptrening.
• En bredde i pasientgrunnlaget når det gjelder alder og diagnoser.

Antall pasientkonsultasjoner må være 1500 i løpet av den veiledede praksisperioden.

I tillegg må spesialistkandidaten dokumentere 200 timer som fysioterapeut tilknyttet idrettslag/landslag. Tid på trening, kamper og samlinger er tellende og skal dokumenteres av lagledelsen. Denne praksisen må være gjennomført i løpet av de siste 7 år før søknad om spesialistgodkjenning.

• Ta i bruk inngående kunnskap om helseutfordringer knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid, lidelser med økt forekomst hos kvinner, samt andre tilstander i bekkenområdet.
• Beskrive bekkenbunnens og bekkenets oppbygning og funksjon.
• Gjennomføre spesialiserte undersøkelsesmetoder og behandlingsmetoder i fagområdet.
• Vurdere relevans og gyldighet av aktuelle tester og undersøkelser, og bruke disse til å dokumentere endring.
• Utvikle og tilpasse trenings og aktivitetstilbud og forebyggende tiltak på individ- og gruppenivå med målsetting om å redusere risiko for å utvikle plager, lindre og bedre funksjon.
• Utvikle og følge opp individuelle planer med utgangspunkt i pasientens behov og situasjon i samarbeid med aktuelle faggrupper og samarbeidspartnere.

Samarbeid og veiledning

• Reflektere over kommunikasjonsmetoder og ferdigheter ovenfor pasienter, pårørende og samarbeidspartnere.

Fagutvikling

• Jobbe kunnskapsbasert og er faglig oppdatert innen feltet.
• Bidra aktivt i til utvikling og nytenkning innen fagfeltet.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad). Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i kvinnehelse. 

Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres i:

• Primærhelsetjenesten (for eksempel i privat praksis, kommunefysioterapi, rehabiliteringsinstitusjon).
• Spesialisthelsetjenesten (innenfor gynekologi og obstetrikk).

Dersom spesialistpraksisen er i spesialisthelsetjenesten og dekker fagområdene bekkenrelaterte plager, inkontinens og dysfunksjon i bekkenbunnen, kan all praksis skje der. Hvis disse fagområdene ikke dekkes i praksis i spesialisttjenesten eller man har sitt daglige virke i primærhelsetjenesten, må det i tillegg gjennomføres hospitering i spesialisthelsetjenesten innen disse fagområdene:

• Alternativ II a: minimum to uker.
• Alternativ II b: minimum fire uker.

Det er per desember 2011 kompetansesentre innen kvinnehelse/bekken/bekkenbunn flere steder i landet (Tromsø, Trondheim, Oslo), i tillegg til kvinneklinikker ved de store regionale sykehusene. Disse vil tilfredsstille kravene til fagområdene bekkenrelaterte plager, inkontinens og dysfunksjon i bekkenbunnen.

Tellende spesialpraksis skal inkludere erfaring med individuell behandling av pasienter med følgende tilstander:

• Rygg- og bekkenrelaterte plager.
• Inkontinens og dysfunksjon i bekkenbunnen.
• Fødselsforberedende kurs.
• Gruppebehandling med fokus på trening og fysisk aktivitet under svangerskap og i barseltid.

Kurs

Det anbefales at man deltar på kurs som er aktuelle for behandling av pasienter innen fagfeltet kvinnehelse. Spesielt anbefales NFFs kurs: "Bekkenleddsmerter" (1, 2, 3), "Bekkenbunn" (1, 2, 3) og "Fysioterapi før og etter fødsel". Disse vil være viktige for å nå noen av kompetansemålene i spesialistområdet.

Samarbeid og veiledning

• Veilede og undervise studenter og andre profesjoner om bevegelsesapparatets nevromuskulære og biomekaniske funksjon for å kunne iverksette tiltak for å forebygge funksjonsproblemer og styrke funksjon.
• Samarbeide om pasienter med dysfunksjon/smerter i muskel/skjelettsystemet og nervesystemet i tverrfaglige team.
• Bidra med sin spisskompetanse til et behandlings- og rehabiliteringstilbud på tvers av tjenestenivåer som fremmer pasientens livsmot, funksjonsnivå og deltakelse og i dialogmøter.
• Reflektere over, definere og begrunne fysioterapirollen i det helhetlige helsetilbudet til pasienter med dysfunksjon i muskel- /skjelettsystemet og nervesystemet.
• Samarbeide i tverrfaglige team og på tvers av tjenestenivåer for å bidra til et optimalt behandlings- og rehabiliteringstilbud.

Fagutvikling

• Formulere faglige problemstillinger, og bidra til evaluering, nytenking og innovasjon i fagfeltet ved å planlegge og gjennomføre utviklings – og forskningsarbeid.
• Anvende aktuelle kartleggingsverktøy og tester, og kunne vurdere relevans og gyldighet av dem til å undersøke og dokumentere effekt av behandling.
• Innhente ny forskningskunnskap innen fagfeltet manuellterapi og systematisere egne – og brukernes erfaringer som grunnlag for å utvikle egen fagutøvelse.

Krav til praksis

Det kreves tre års praksis innenfor spesialistområdet, hvorav ett år skal være veiledet. Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i manuellterapi. 

Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres i:

• Primærhelsetjenesten
• Spesialisthelsetjenesten

Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med pasienter med et bredt spekter av muskel-/skjelettlidelser:

• Knyttet til både ekstremiteter, rygg og nakke.
• I ulike aldersgrupper.
• Akutte og kroniske lidelser.

Veiledning

Veiledningen kan gjennomføres både individuelt og i gruppe. Faggruppen har utviklet et eget veiledningsopplegg med casebasert veiledning i gruppe (17 timer), som skal gjennomføres. Det anbefales at minimum 1/3 gjennomføres som individuell veiledning, det vil si 10 timer individuell veiledning, og 20 timer gruppeveiledning.

• Gjennomføre aktuelle undersøkelser for å kartlegge funksjon og ressurser, samt differensialdiagnostisere nevrologiske pasienter i ulike stadier av sykdommen.
• Redegjøre for psykologiske og smerteteoretiske problemstillinger knyttet til nevrologiske sykdommer.
• Utforme og iverksette sekundærforebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak for personer med nevrologiske sykdommer med basis i kunnskap om tilpasset trening og treningsfysiologi.
• Utarbeide målsetning i samarbeid med pasienten og utarbeide tiltak i samsvar med pasientens funksjon, behov og ressurser.
• Vurdere og drøfte relevans og gyldighet av aktuelle undersøkelsesmetoder og standardiserte måleverktøy og ta i bruk disse til å dokumentere målbare parametere i behandlingen.

Samarbeid og veiledning

• Samarbeide i tverrfaglige team mellom ulike tjenestenivå for å bidra med sin spisskompetanse til gode pasientforløp hos pasienter med nevrologiske sykdommer.
• Møte pasienter og pårørende på en støttende måte.
• Håndtere etiske utfordringer i møte med nevrologiske pasienter.
• Definere og begrunne fysioterapirollen i et helhetlig helsetilbud til nevrologiske pasienter.
• Samarbeide på tvers av tjenestenivåer i tverrfaglige team.
• Veilede pasienter og pårørende i deres mestringsprosess og formidle tiltak som fremmer optimal funksjon basert på kunnskap om kommunikasjon og veiledning.
• Veilede studenter og helsepersonell om de spesielle utfordringene hos nevrologiske pasienter.
• Utarbeide og følge opp individuelle planer med utgangspunkt i pasientens behov og situasjon i samarbeid med aktuelle faggrupper. 

Fagutvikling

• Innhente og ta i bruk ny forskningskunnskap innen det nevrologiske fagfeltet.
• Systematisere egne og brukernes erfaringer som grunnlag for egen fagutøvelse.
• Formulere og reflektere over faglige problemstillinger.
• Bidra til evaluering og nytenkning innen det nevrologiske fagfeltet.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad). Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i nevrologisk fysioterapi. 

Tellende spesialistpraksis skal gjennomføres i:

• Primærhelsetjeneste (med undersøkelse og behandling av pasienter med nevrologiske sykdommer ved hjemme-rehabilitering/ hjemmefysioterapi, privat praksis, kommunal rehabiliteringsinstitusjon, sykehjem).
• Spesialisthelsetjeneste (med undersøkelse og behandling av pasienter med nevrologiske sykdommer ved akutt slagenhet, spinalenhet, generell medisin avdeling rehabilitering i sykehus).
  

Tellende veiledet spesialistpraksis skal inkludere erfaring med:

• Undersøkelse/behandling av pasienter med nevrologiske sykdommer.
•  Undersøkelse/behandling av pasienter som har gjennomgått nevrologisk kirurgi.
• Vurdering og tilpasning av nevrologiske hjelpemidler.
• Nevrologisk rehabilitering.
• Akutt/kronisk fase.

Tellende veiledet spesialistpraksis bør inkludere disse fagområdene:

• Geriatri
• Lungeproblematikk 

• Beskrive psykososiale og åndelig/eksistensielle problemstillinger knyttet til det å rammes av en kreftsykdom.
• Drøfte hvordan man kan møte pasienter og pårørende på en støttende måte, og håndtere etiske utfordringer relatert til arbeidet med alvorlig syke.
• Undersøke pasienter med ulike former for kreft og i ulike stadier av sykdomsforløpet, og kartlegge deres problemer og ressurser.
• Samarbeide med pasienten og utforme mål som kan bidra til å fremme livskvalitet, funksjonsnivå og deltakelse.
• Anvende aktuelle og adekvate fysioterapitiltak for å forebygge og lindre følgetilstander av kreft og kreftbehandling både i kurativ og palliativ fase.
• Ta i bruk aktuelle og adekvate fysioterapitiltak som tilpasset fysisk aktivitet, fysikalsk lymfødembehandling, avspenning/kroppsbevissthet, lungefysioterapi og smertebehandling hos kreftpasienter.
• Vurdere, tilpasse og formidle aktuelle hjelpemidler som bidrar til å forebygge og lindre følgetilstander av kreftsykdom og kreftbehandling.
• Vurdere relevans og gyldighet av aktuelle undersøkelsesprosedyrer og tester i onkologisk, og nyttiggjøre seg disse til å dokumentere målbare parametre i behandling.
• Kommunisere med – og veilede pasienter og pårørende i deres mestringsprosess.

Samarbeid og veiledning

• Beskrive fysioterapirollen i det helhetlige helsetilbudet til pasienter med kreftsykdom.
• Samarbeide i tverrfaglige team og på tvers av tjenestenivåer for å bidra til et optimalt behandlings- og rehabiliteringstilbud til alvorlig syke.
• Veilede samarbeidspartnere og formidle kunnskap om betydningen av et godt fysioterapitilbud til pasienter med kreftsykdom.
• Informere helsepersonell og pårørende om de spesielle utfordringene ved kreftsykdom, og aktuelle tiltak som kan lindre plager og fremme mestring for pasienten.

Fagutvikling

• Innhente ny forskningskunnskap innen det onkologiske fagfeltet og systematisere egne – og pasientenes erfaringer som grunnlag for å utvikle egen fagutøvelse.
• Innhente gjeldende faglige retningslinjer innen det onkologiske fagfeltet, og kan anvende disse i arbeidet med mennesker med kreftsykdom på individ – og samfunnsnivå.
• Formulere faglige problemstillinger og bidra til evaluering og nytenkning innenfor det onkologiske fagfeltet.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad). Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i onkologisk fysioterapi. 

 Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres i:

• Primærhelsetjenesten (for eksempel privat praksis).
• Spesialisthelsetjenesten, både 2. og 3. linje (for eksempel kreftavdeling på sykehus).

 I spesialistpraksisen etter mastergrad skal det også inngå hospitering på annet tjenestenivå/annen institusjon enn der man har sin ordinære spesialistpraksis, dersom denne er gjennomført på ett og samme arbeidssted.

• Alternativ II a: minimum 2 uker.
• Alternativ II b: minimum 4 uker.

 Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med pasienter med ulike kreftdiagnoser, som:

• Bystkreft
• Lungekreft
• Kreft i CNS
• Øre-/nese-/halskreft
• Kreft i mannlige og kvinnlige genitalia
• Kreft i mage/tarm
• Kreft i urinveier
• Lymfomer/myelomatose/leukemi
• Sarkomer og malignt melanom

 Pasienter i ulike faser:

• Sekundærforebyggende 
• Rehabiliterende
• Palliativ

 Anvendelse av ulike tiltak i behandling av kreftsykdom:

• Smertelindrende tiltak
• Lungefysioterapi
• Fysisk aktivitet (individuelt og/eller i grupper)
• Lymfødembehandling
• Hjelpemiddeltilpassing
• Tverrfaglig samarbeid rundt pasienten

Kurs

Det anbefales at man deltar på kurs som er aktuelle for behandling av pasienter med kreft. Spesielt anbefales NFFs kursrekke i onkologi for fysioterapeuter, og kurs i lymfødembehandling. Disse vil være viktige for å nå noen av kompetansemålene på spesialistområdet.

• Begrunne og gjennomføre forebyggende og behandlende tiltak ved elektive og akutte ortopediske operasjoner og uheldige følgetilstander, gjennom informasjon, instruksjon, veiledning og trening i postoperativ fase.
• Ta i bruk ulike metoder til smertelindring basert på inngående kunnskap om smertefysiologi og smerteteori.
• Analysere og gjennomføre differensialdiagnostiske avgjørelser basert på kunnskap om biomekanikk, anatomi, undersøkelse, rehabilitering, treningslære, geriatri og idrettsmedisin samt innsikt i beslektede fagområder.
• Definere og begrunne sine valg når det gjelder undersøkelse, behandling og trening av pasienter med ortopediske problemstillinger. Videre utarbeide og gjennomføre tilpassede treningsopplegg med optimal dosering ut fra pasientens behov og kapasitet for å forsinke degenerative prosesser, bidra til at operasjon er unødvendig, og til å gjenvinne og forbedre funksjon etter operative inngrep.
• Vurdere og drøfte relevans og gyldighet av aktuelle undersøkelsesmetoder og standardiserte måleverktøy og ta i bruk disse til å dokumentere målbare parametre i behandlingen.
• Begrunne sine valg av tekniske og ortopediske hjelpemidler, og foreta tilpasninger som bidrar til rask rehabilitering og optimal funksjon.
• Gjennomføre veiledning av pasienter og pårørende om relevante undersøkelser og behandlende tiltak som er aktuelle i forhold til ortopediske sykdommer på en ivaretakende og støttende måte.

Samarbeid og veiledning

• Samarbeide om ortopediske pasienter og bidra med spisskompetanse for å utvikle gode pasientforløp og et helhetlig og sammenhengende helsetjenestetilbud mellom tjenestenivåene.
• Veilede studenter og helsepersonell om relevante undersøkelser, forebygging- og behandlingstiltak ved ortopediske sykdommer.

Fagutvikling

• Innhente og ta i bruk ny forskningskunnskap innen det ortopediske fagfeltet og systematisere egne – og brukernes erfaringer som grunnlag for å utvikle egen fagutøvelse.
• Ta i bruk aktuelle faglige retningslinjer og kvalitetsindikatorer innen det ortopediske fagfeltet, og anvende kunnskapen i praksis.
• Formulere og reflektere over faglige problemstillinger samt bidra til evaluering og nytenkning innen det ortopediske fagfeltet.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad). Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i ortopedisk fysioterapi. 

Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres i:

• Primærhelsetjeneste med undersøkelse og behandling av pasienter med ortopediske lidelser (for eksempel kommunefysioterapi, privat praksis, rehabiliteringsinstitusjon).
  
• Spesialisthelsetjeneste med undersøkelse og behandling av pasienter med ortopediske lidelser (for eksempel ortopedisk sengepost, ortopedisk poliklinikk, rehabiliteringsavdeling i sykehus).

I spesialistpraksisen skal det også inngå hospitering på et annet tjenestenivå enn hvor man jobber til daglig, dersom all spesialistpraksis er gjennomført på ett og samme arbeidssted:

• Alternativ II a: minimum 2 uker.
• Alternativ II b: minimum 4 uker.

Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med:

• Ortopedi (undersøkelse/behandling av pasienter med ortopediske lidelser og undersøkelse/behandling av pasienter som har gjennomgått ortopedisk kirurgi).
• Tilpasning av ortopediske hjelpemidler.
• Ortogeriatri (tverrfaglige/geriatriske/medisinske tiltak for eldre pasienter med brudd eller eldre pasienter med bruddrisiko).
• Traumatologi (for eksempel idrettsskader). For å få erfaring fra traumatologi er det aktuelt med praksis på legevakt, eller ortopedikirurgisk avdeling med ØH-funksjon.
• Undersøkelse/behandling av ortopediske tiltak for personer under 16 år.

• Redegjøre for det helhetlige menneskesynet i psykomotorisk fysioterapi, og teoretisk grunnlag for psykomotorisk undersøkelse, vurdering og behandling.
• Redegjøre for sammenhenger mellom kropp, følelser og sosialt liv, og hvordan disse sammenhengene gjenspeiles i kroppsholdning, bevegelser, pust og muskulatur.
• Gjennomføre spesialiserte kliniske undersøkelser, foreta kliniske vurderinger og igangsette relevante tiltak for pasienter med muskelskjelettlidelser, sammensatte lidelser og psykiske lidelser.
• Ta i bruk et spekter av virkemidler og metoder innen spesialistområdet i behandling av ulike pasientgrupper der norsk psykomotorisk fysioterapi er hovedmetoden.
• Utvikle og lede bevegelses- og behandlingsgrupper basert på prinsipper fra psykomotorisk fysioterapi (i forebyggende, helsefremmende og behandlende øyemed).
• Drøfte relevans og gyldighet av aktuelle undersøkelsesmetoder og standardiserte verktøy.
• Dokumentere funn, vurderinger, tiltak og behandlingsforløp.
• Reflektere over kommunikative utfordringer og muligheter i relasjon med pasienten.
• Bidra til å få en god terapeutisk relasjon mellom pasient og terapeut som fremmer pasientens ressurser og deltagelse i samfunnet.

Samarbeid og veiledning

• Formidle faglige vurderinger og redegjøre for grenseoppganger til tilgrensende yrkesgrupper i helsevesenet som grunnlag for konstruktivt samarbeid og arbeidsdeling.
• Samarbeide i tverrfaglige team og på tvers av tjenestenivå for å bidra til gode pasientforløp.
• Definere og begrunne fysioterapeutrollen i et helhetlig helsetilbud til pasienter med muskelskjellettlidelser, ulike sammensatte lidelser og/ eller psykiske lidelser.

Faglig utvikling

• Formulere faglige problemstillinger og bidra til evaluering og utvikling av praksis innen det psykomotoriske fagfeltet.
• Innhente ny kunnskap og kunne drøfte relevansen innenfor det psykomotoriske fagfeltet og nyttiggjøre seg av dette i egen fagutøvelse.

Krav til praksis

Det kreves tre års praksis innenfor spesialistområdet, hvorav ett år skal være veiledet. Nedenfor finner du ytterligere informasjon om krav til praksis for spesialister i psykomotorisk fysioterapi. 

Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres i:

• Primærhelsetjenesten (med helsefremmende, forebyggende og kurativt arbeid med pasienter både individuelt og i gruppe). 
• Spesialisthelsetjenesten (med tilsvarende oppgaver som over, der tilknytning til psykiatrisk institusjon er særlig aktuelt). 

I spesialistpraksisen skal det også inngå hospitering på et annet tjenestenivå enn man jobber til daglig, dersom man har hele spesialistpraksisen sin på ett og samme arbeidssted. Hospitering skal utgjøre minimum to uker. Praksisstedet bør ha utøvende fysioterapeut innen fagfeltet knyttet til seg.

Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med:

• Et bredt pasientgrunnlag som representerer et spekter av muskel- skjelettlidelser og psykiske lidelser innen alle aldersgrupper, inkludert barn og ungdom.

Spesialitetens kompetansemål

• Redegjøre for smertefysiologi/teori og om aktuelle strategier for smertemestring.
• Ta i bruk ulike fysiske virkemidler som bidrar til smertelindring.
• Reflektere over hva det vil si å leve med kronisk sykdom og ha kunnskap om psykologiske prosesser knyttet til dette.
• Redegjøre for det salutogenetiske helseperspektivet og ta i bruk helsepedagogiske virkemidler som bidrar til at pasienter med revmatiske sykdommer mobiliserer sine mestringsstrategier.
• Formidle kunnskap om aktuelle revmakirurgiske inngrep og følgetilstander.
• Informere, veilede og instruere relevant trening pre og postoperativt.
• Undersøke og igangsette individuelt tilpassede fysioterapitiltak relatert til sykdommens alvorlighetsgrad, pasients egne målsettinger, optimal funksjon og selvstendighet.
• Vurdere relevans og gyldighet av aktuelle undersøkelsesprosedyrer og tester og nyttiggjøre seg disse i undersøkelse og behandling.

Samarbeid og veiledning

• Veilede pasienter og pårørende om relevante undersøkelser og behandlende tiltak som er aktuelle i forhold til revmatiske plager på en ivaretakende og støttende måte.
• Samarbeide tverrfaglig om revmatologiske pasienter og bidra med spisskompetanse for å oppnå gode pasientforløp og en helhetlig sammenhengende helsetjeneste mellom tjenestenivåene.
• Beskrive den enkeltes rettigheter og muligheter i NAV-systemet, og veilede pasientene i spørsmål som omfatter eksempelvis arbeid, hjem, hjelpemidler og fysioterapi.
• Veilede studenter og annet helsepersonell om relevante undersøkelser og behandlingstiltak ved revmatiske sykdommer.

Fagutvikling

• Innhente og ta i bruk ny forskningskunnskap innen fagfeltet og systematisere egne og brukernes erfaringer som grunnlag for å utvikle egen fagutøvelse.
• Ta i bruk aktuelle faglige retningslinjer og eventuelle kvalitetsindikatorer som er relevante innen det revmatologiske fagfeltet og omsette kunnskapen i praksis.
• Formulere og reflektere over faglige problemstillinger og bidra til evaluering og nytenkning innen det revmatologiske fagfeltet.

Krav til praksis

Det kreves 3-4 år praksis innenfor spesialistområdet, hvorav 1-2 år skal være veiledet (avhengig av type mastergrad).  Utover de generelle kravene til spesialistpraksis, gjelder følgende for spesialist i revmatologisk fysioterapi:

Godkjent spesialistpraksis kan gjennomføres i:

• Primærhelsetjenesten med undersøkelse og behandling av pasienter med revmatiske plager (for eksempel kommunefysioterapi, privat praksis, rehabiliteringsinstitusjon).
• Spesialisthelsetjenesten med undersøkelse og behandling av pasienter med revmatiske plager (for eksempel revmatologisk sengepost/dagpost/poliklinikk, rehabiliteringsavdeling i sykehus). Det må vurderes hvorvidt praksis på ortopedisk/lunge/nevrologisk avdeling fyller kravene om godkjenning med tanke på revmakirurgi, henholdsvis revmarelaterte sykdommer.

I spesialistpraksisen skal det også inngå hospitering på ett annet arbeidssted/tjenestenivå enn der man jobber til daglig, dersom man har hatt hele spesialistpraksisen sin på ett og samme arbeidssted.

• Alternativ II a: minimum 2 uker.
• Alternativ IIb: minimum 4 uker.

Tellende spesialistpraksis skal inkludere erfaring med pasienter med ulike revmatiske diagnoser, som:

• Inflammatoriske ledd-/og ryggsykdommer.
• Systemiske bindevevssykdommer.
• Bløtdelsrevmatisme.
• Degenerative tilstander.
• Pasienter med revmatiske manifestasjoner som følge av annen sykdom.
• Pasienter som har gjennomgått revmakirurgi (pre-/postoperativ behandling).
• Tverrfaglig samarbeid.

Tellende spesialistpraksis bør inkludere erfaring med:

• Pasienter med lungeproblematikk i tilknytning til revmatisk lidelse.
• Pasienter med ortopediske problemstillinger som krever tilpasninger og hjelpemidler.
• Pasienter med nevrologiske lidelser (som differensialdiagnostikk).

Veiledning

Veiledningen kan gjennomføres både individuelt og i gruppe, der kravet er at minimum 2/3 skal være individuell veiledning. For alternativ II a betyr det minimum 20 timer (av 30 t) individuell veiledning, for alternativ II b 40 timer (av 60 t).