For å kunne jobbe som og kalle deg fysioterapeut i Norge må du ha norsk autorisasjon.

Når turnustjenesten er over skal du søke Helsedirektoratet om autorisasjon som fysioterapeut. Uten autorisasjon kan du ikke jobbe som, eller kalle deg fysioterapeut.

Søknad sender du inn elektronisk via Altinn. På Helsedirektoratets nettsider finner du veiledning, søknadsskjema og annen relevant informasjon:

• Søk om autorisasjon 

• Endret autorisasjonspraksis for søkere som har helsefaglig utdanning fra EØS-land 

Personer med helsefaglig utdanning fra et EØS-land kan søke om autorisasjon selv om de ikke har full rett til å utøve yrket i utdanningslandet og selv om de ikke har rett til yrkesgodkjenning etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Gjennom søknadsprosessen vil Helsedirektoratet avklare om kandidaten har tilstrekkelig kompetanse for å oppnå norsk autorisasjon. Kandidater med utdanning fra andre land kan få krav om gjennomføring av hele eller deler av den norske turnustjenesten, eller annen veiledet praksis.

Turnuskandidater har rett til ferie som andre arbeidstakere. Men for å få godkjent turnustjenesten må kandidatene også forholde seg til fastsatte begrensning er på fravær.

I turnustjenesten har kandidatene rett til ferie, men det er begrenset hvor mye fravær kandidaten kan ha. Det er derfor viktig at turnusfysioterapeuten kjenner til bestemmelsene om ferie og fravær i turnustjenesten.

Under turnustjenesten har du rett til å ta ut fem ukers ferie, fordelt likt på hvert tjenestested. Dette er en rett du har, og dermed ikke en plikt. Dersom du ser at ferie innebærer et for stort bortfall av inntekt, har du rett til å la være å ta ut ferie. Du har rett til utbetaling av feriepenger dersom turnustjenesten ved et av tjenestestedene opphører.

Du kan ha inntil fire ukers fravær grunnet sykdom. Dette kommer i tillegg til ferien du har rett til.

Bestemmelsene om ferie og fravær står i punkt 2.7.2 i retningslinjene for turnustjenesten, "Ferie, flyttedager og fravær": Retningslinjer for organisering og gjennomføring av praktisk tjeneste (turnustjeneste) for fysioterapeuter (Rundskriv IS -1/2018)

Fysioterapeuter med utdanning fra andre land må søke Helsedirektoratet om norsk autorisasjon for å kunne jobbe som fysioterapeut i Norge. Her finner du viktig informasjon om dette.

Når fysioterapeuter utdannet i utlandet søker om autorisasjon i Norge, vurderer Helsedirektoratet tre ulike alternativer for å oppnå norsk autorisasjon.

1. Turnustjeneste
   Kandidaten må gjennomføre hele turnustjenesten i Norge. Dette gjelder de fleste som søker om autorisasjon på bakgrunn av fysioterapiutdanning fra andre land. Dette kan gjelde også for fysioterapeuter som har jobbet en lengre periode med autorisasjon i andre land.
2. Praktisk tjeneste
   Dette er ikke det samme som turnustjeneste. Helsedirektoratet gir spesifikke krav til tjeneste som må gjennomføres og dokumenteres før autorisasjon kan gis. Det kan for eksempel være krav om halvt års tjeneste i den kommunale fysioterapitjenesten. Søkeren får midlertidig lisens for å kunne gjennomføre slik tjeneste, men må skaffe praksisplass selv.
3. Autorisasjon på bakgrunn av totalkompetansen
   Dersom kandidatens utdanning og praksis fra annet land til sammen tilsvarer kravene til å bli autorisert i Norge, kan Helsedirektoratet gi autorisasjon. Det er viktig med god dokumentasjon av innholdet og omfanget av gjennomført utdanning og praksis for å få slik autorisasjon.

Om turnustjeneste
Den norske turnusordningen organiseres av Statsforvalteren. Innenfor denne ordningen kan det bare tildeles turnusplass for et helt år. Forskriften for turnustjenesten åpner ikke for å tildele et halvt års turnustjeneste.

Ventetid
Studenter som har fullført utdanning i andre land kan måtte vente et år på å få turnusplass i Norge. Dette skyldes kravene til dokumentasjon for fullført utdanning. Dokumentasjonen må være på plass før du kan søke. Hvis du søker innen 1. september samme år du avsluttet fysioterapeututdanningen, kan du kan få turnusplass fra august året etter. Det er altså en fordel å skaffe dokumentasjon for utdanningen så raskt som mulig.

Språkkrav
Fysioterapeuter med utdanning utenfor EØS-området og Sveits må dokumentere norskkunnskaper på minimum B2-nivå.

Fysioterapeuter med utdanning fra EØS-området og Sveits må ikke dokumentere språkkunnskaper i norsk for å oppnå autorisasjon. Det følger likevel av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 at helsepersonell er ansvarlig for å drive en forsvarlig virksomhet. Det innebærer også at helsepersonellet kan ivareta alle plikter overfor pasientene og helsemyndighetene. En del av dette er journalføringsplikten. Journalen skal føres på norsk, eventuelt svensk eller dansk. Språkkravene kan sies å være minst like strenge som for de med utdanningen utenfor EØS, men kravet til dokumentasjon er annerledes.

Nyttige lenker til mer informasjon

• Helsedirektoratets temasider om turnustjeneste og autorisasjon for fysioterapeuter
• Helsedirektoratets informasjon om språkkrav, kurs i nasjonale fag osv. for kandidater med utdanning fra land utenfor EU/EØS
• Søk autorisasjon her (Helsedirektoratet)

Som turnuskandidat har du redusert medlemskontingent i Norsk Fysioterapeutforbund. Samtidig har du de samme rettighetene som yrkesaktive medlemmer som betaler full pris.

Medlemmer har blant annet tilgang på ekspertisen til ansatte i sekretariatet. Du kan få juridisk hjelp for eksempel i forbindelse med vikariater, turnustjeneste, som ansatt og eventuelt som selvstendig næringsdrivende.

Du må ha vært medlem i tre måneder for å få gratis juridisk hjelp gjennom Norsk Fysioterapeutforbund.

Les mer om medlemskap i NFF og medlemsfordelene du får tilgang til gjennom medlemskapet

 

Som turnuskandidat kan du få hel eller delvis refusjon av reise- og flytteutgifter dersom du må flytte på grunn av turnustjeneste.

Ordningen om flyttetilskudd har en årlig søknadsfrist. Se veileder og bruk søknadsskjema på Helsedirektoratets nettsider:

Turnus for fysioterapeuter – reise- og flytteutgifter (Helsedirektoratet)

Bruk av tittelen fysioterapeut
For turnuskandidater gjelder en del begrensninger når det gjelder helsepersonellrollen og utøvelse av helsehjelp, sammenlignet med når du blir autorisert som fysioterapeut. Yrkestittelen «fysioterapeut» er en beskyttet tittel som tildeles av Helsedirektoratet etter søknad om autorisasjon. Det er derfor viktig at turnuskandidat i sommerjobb ikke kaller seg eller fremstår som fysioterapeut overfor andre helsepersonell, pasienter eller pårørende.

Helsepersonells plikter
Fysioterapeuter er helsepersonell som er underlagt en rekke forpliktelser etter lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven). Ifølge loven skal studenter regnes som helsepersonell når de utfører helsehjelp i forbindelse med helsefaglig opplæring, for eksempel praksis eller turnus. Sommerjobb er som regel ikke en del av en helsefaglig opplæring. Helsedirektoratet har i brev til Norsk Fysioterapeutforbund uttalt at studenter med sommerjobb i helse- og omsorgstjenesten likevel skal regnes som helsepersonell. Dette gjelder også for studenter ansatt av fysioterapeut med driftstilskudd. Brevet fra Helsedirektoratet kan lastes ned og leses her.

Studenter som har sommerjobb og er ansatt for å yte helsehjelp, for eksempel pleieoppgaver, regnes som «medhjelpere» etter definisjonen i helsepersonelloven § 5.

«Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.

Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring»

Fysioterapistudenter som har sommerjobb utenfor helse- og omsorgstjenesten regnes på den andre siden ikke som helsepersonell, slik NFF tolker Helsedirektoratets uttalelse. 

Oppgaver studenter kan utføre
Fysioterapistudenter kan ikke settes til andre oppgaver enn slike som de er kvalifisert til å utføre, og det skal skje med nødvendig veiledning, kontroll og tilsyn. Hvilke oppgaver en fysioterapistudent kan settes til, vil bero på en konkret og individuell vurdering av hvilken kompetanse den enkelte fysioterapistudent har. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven vil være retningsgivende for hva studenten kan og ikke kan gjøre:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner»

Studenten har et selvstendig ansvar for å vurdere om ansvars- eller arbeidsoppgaver/ pasientbehandling er faglig forsvarlig å utføre. Dersom man er i tvil, er det viktig å si ifra til arbeidsgiver. Studenten og arbeidsgiver i fellesskap kan avklare hvilke oppgaver studenten kan utføre og eventuelt behov for mer opplæring og veiledning.

Norsk Fysioterapeutforbund oppfordrer studenter og arbeidsgivere innen helse- og omsorgstjenesten til å sette seg inn i pliktene som gjelder for helsepersonell etter helsepersonelloven. I tillegg til faglig forsvarlig yrkesutøvelse har helsepersonell blant annet taushetsplikt, journalføringsplikt og opplysningsplikt m.m.

Sommerjobb hos fysioterapeut uten driftsavtale
Det er ikke faglig forsvarlig av fysioterapeuter utenfor den offentlige helsetjenesten å overlate sin praksis til en student, mens vedkommende selv drar på ferie. Dette gjelder for eksempel selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter uten driftsavtale.

Etter NFFs syn vil studenten som medhjelper ikke være underlagt tilstrekkelig kontroll og tilsyn ved at praksisinnehaveren kan nås på telefon, eller ved at kolleger ved instituttet kan bistå. Til tross for at det er praktisk for fysioterapeuten å overlate praksisen til en student, og til tross for at studenten ønsker å få praktisk erfaring, må pasientsikkerheten veie tyngst.

Det er heller ikke forsvarlig av en student å takke ja til en slik sommerjobb.

Oppsummert

• Student i sommerjobb kan ikke kalle seg eller fremstå som fysioterapeut.
• Studenten regnes som helsepersonell i sommerjobb i helse- og omsorgstjenesten der studenten er ansatt for å yte helsehjelp.
• Kravet til faglig forsvarlighet vil være retningsgivende for hva studenten kan og ikke kan foreta seg.

Jobb i utlandet
Frister det etter endt turnustjeneste, eller etter studier i utlandet, å jobbe i utlandet, er det viktig at du undersøker hvilke regler for autorisasjon som gjelder i det landet du skal jobbe. Det er viktig å inngå kontrakt om arbeidsforhold før avreise. Det er viktig å sette seg godt inn i betingelse av avtalen før signering.

Helsereiser
Hvert år reiser pasienter til blant annet Spania for et behandlingsopphold som inneholder fysioterapi og annen behandling. Det er populært for nyutdannede fysioterapeuter å jobbe en periode på steder som tilbyr slike behandlingsopplegg. Norske pasienter kan kun få refundert sine utgifter i Norge for fysioterapibehandling når kravene i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land er oppfylt. Forskriften § 6 stiller blant annet krav om at «helsehjelpen må være utført av helsepersonell med offentlig autorisasjon i det aktuelle yrket som er gyldig i det landet der helsehjelpen er mottatt».

Det er ikke tillatt å jobbe under en annen fysioterapeuts autorisasjon, fysioterapeuten må ha egen autorisasjon.

Reglene for tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gjelder også for studenter i veiledet praksis og turnuskandidater. Hensynet bak ordningen er å sikre pasientene mulighet til erstatning uavhengig av helsepersonells egen betalingsevne.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en erstatningsordning som dekker skade på pasienter som oppstår under behandling hos helsepersonell. Helsepersonell som ikke er en del av den offentlige helsetjenesten, har plikt til å melde fra til NPE om virksomheten sin, og betale tilskudd til erstatningsordningen. Det er regulert i pasientskadeloven, og er nærmere regulert i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.

Veiledet praksis og turnus for studenter
Studenter i veiledet praksis og turnuskandidater skal ikke selv melde fra til NPE, eller betale tilskudd. Når praksis gjennomføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert hos fysioterapeuter med driftsavtale, er det kommunen som skal melde fra og betale til skudd til NPE for studenten. Det gjelder også hvis veileder har deltidshjemmel. For praksis i spesialisthelsetjenesten gjelder det samme for helseforetaket.

Veiledet praksis for fysioterapeuter under spesialisering
Autoriserte fysioterapeuter i veiledet praksis under spesialistutdanningen skal heller ikke betale tilskudd for praksisen til NPE. For veiledet praksis som gjennomføres hos veileder med kommunal driftsavtale, er det kommunen som skal betale tilskuddet til NPE for studenten. Det gjelder også hvis veileder har deltidshjemmel.

Du kan lese mer om tilskuddsplikten for fysioterapeuter på NPEs nettsider.

Her finner du informasjon og tips i forbindelse med inngåelse av arbeidsavtale og forhandling om lønn ved ansettelse.

Arbeidsavtalen
Arbeidsavtalen skal alltid være skriftlig og skal inneholde lovpålagt informasjon om stillingen. Avtalen skal minimum ha informasjon om:

• Hvem som er ansatt og hvem som er arbeidsgiver, for eksempel hvilken kommune som ansetter
• Hvor du skal jobbe, det kan være «for tiden ved korttidsavdelingen ved Grønnevika sykehjem»
• En beskrivelse av arbeidet, stillingens tittel eller kategori, for eksempel fysioterapeut
• Hvilken dato arbeidsforholdet begynner
• Hvis arbeidsforholdet er midlertidig skal det også stå når det slutter, eller forventes å slutte
• Hvis det er midlertidig, skal det også stå hvilken hjemmel i arbeidsmiljøloven midlertidigheten bygger på
• Om det er avtalt prøvetid, og hva som er oppsigelsesfristen i prøvetiden
• Hva som gjelder for ferie og feriepenger, eller henvisning til ferieloven og tariffavtale
• Oppsigelsesfrister, eller henvisning til lov eller tariffavtale
• Avtalt lønn, eventuelt henvisning til tariffavtale
• Avtalt arbeidstid, lenge og plassering, eller henvisning til lov eller tariffavtale. Hvis du skal jobbe turnus eller en annen særlig arbeidstidsordning, skal det komme fram i avtalen eller ved henvisning
• Lengde på pauser, og om de er betalt eller ikke, eventuelt ved henvisning til lov eller tariffavtale
• Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som gjelder for arbeidsforholdet og hvem som er parter i tariffavtalen

Du har rett til å få hjelp til å gå gjennom arbeidsavtalen før du skriver under. Ta gjerne kontakt med lokal tillitsvalgt for NFF.

Du finner også nyttig informasjon om arbeidsavtaler på Arbeidstilsynets nettsider.

Tarifflønn for ansatte
Du skal ha lønn etter tariffavtalen i det avtaleområdet du blir ansatt i. Du finner oversikt over minstelønnssatser/garantilønnssatser for de forskjellige tariffområdene NFF har tariffavtale under "tariff og lønn".

Det lønner seg å forhandle lønn ved ansettelse
Lønn du starter med i et arbeidsforhold, danner grunnlaget for din senere lønnsutvikling. Det er derfor viktig at du benytter deg av muligheten til å stille lønnskrav ved ansettelse. NFFs lønnsundersøkelser viser at en stor del av medlemmene som forhandler om lønn ved ansettelse får uttelling for dette.

Før du forhandler lønn, bør du gjøre deg kjent med lønnsforholdene på arbeidsplassen du har søkt, og lønnsforhold for tilsvarende stillinger andre steder. Ta kontakt med hovedtillitsvalgt på arbeidsplassen om hvilken lønn andre fysioterapeuter på arbeidsplassen har. Du bør også gjøre deg kjent med lokal lønnspolitikk, eller andre lønnspolitiske retningslinjer som gjelder for arbeidsforholdet.

Du kan enten ta forhandlinger selv, eller be den tillitsvalgte om å forhandle lønn for deg. Det kan være situasjoner som tilsier at det er bedre å stille et lønnskrav uten støtte fra en tillitsvalgt, for eksempel når den tillitsvalgte mener du krever for mye lønn i forhold til andre fysioterapeuter på arbeidsplassen. Har du fått en jobb i staten, skal arbeidsgiver vurdere din lønn etter 12 måneder. Ved tilsetting i andre tariffområder kan du be om lignende formulering i din arbeidsavtale. 

Forhandlingsstrategi
Hvilken strategi du velger, er avhengig av hvor interessert du er å få stillingen og høyere lønn, men også hvor sikker du er at arbeidsgiveren ønsker deg i stillingen. Ditt forhandlingskort er at du kan takke nei til stillingen. Takker du ja til stillingen samtidig som du fremmer lønnskravet, så har du gitt fra deg ditt beste forhandlingskort. På den andre siden må du heller ikke forhandle deg ut av jobbtilbudet ved å stille urealistiske krav.

I tillegg til lønn kan du også forhandle om flyttekostnader, mobil, hjemmekontor eller kompetanseheving m.m. Det er din markedsverdi som gir deg forhandlingsrom.

Det er den enkelte søker som må sette fram krav om høyere lønn ved ansettelse, men du kan be om råd og veiledning fra tillitsvalgte på arbeidsplassen. Om den tillitsvalgte støtter ditt lønnskrav, vil det være en fordel i forhandlingene.

Lønnskravet
Lag et skriftlig godt begrunnet krav med utgangspunkt i annonsen og din kompetanse. Du kan be om et forhandlingsmøte eller overlevere kravet skriftlig. Du må kunne begrunne kravet ditt, for eksempel med din kompetanse, erfaring eller andre forhold som kan være relevante for arbeidsgiver.

Det er ulike måter å fremme krav på:

• Du kan takke ja til stillingen og samtidig fremme lønnskrav.
• Du kan takke ja til stillingen under forutsetning av en bestemt lønn. Dette betyr at dersom arbeidsgiver ikke imøtekommer ditt krav, vil tilbudet om stillingen automatisk gå til den neste på lista.
• Du kan forsøke å få lønnskravet vurdert før du takker ja til stillingen.

Turnuskandidater skal være ansatt enten i en kommune eller i et helseforetak. Under turnustjenesten mottar du fastlønn. Hvis du har turnustjeneste hos en selvstendig næringsdrivende fysioterapeut skal du være ansatt i kommunen fysioterapeuten har avtale med.

Årslønnen for en turnusfysioterapeut er 90 % av minstelønn/garantilønn for fysioterapeut med null års ansiennitet. Ta kontakt med tillitsvalgt for NFF på turnusstedet hvis du har spørsmål om lønn og arbeidsvilkår.

I prinsippet er det mulig å forhandle med arbeidsgiver for oppnå mer enn minstelønn/garantilønn i turnusstillingen, men turnuskandidater vil ofte ikke ha erfaring eller lignende som arbeidsgiver vil legge vekt på. En god referanse fra turnustjenesten kan være et argument ved forhandlinger om lønn ved senere ansettelser.

Turnuslisens er et krav for å få begynne i turnustjeneste.

Turnusfysioterapeuten kan ikke påbegynne turnustjenesten før turnuslisens foreligger. Både turnusfysioterapeuten og turnusstedet har en selvstendig plikt til å sørge for at gyldig lisens foreligger før oppstart av tjenesten/arbeidsforholdet. Har du bestått bachelor fysioterapi ved et norsk studiested vil studiestedet søke om turnuslisens for deg. Studenter fra studiesteder i andre land må selv søke om godkjenning av utdanningen og turnuslisens. Helsedirektoratet har mer informasjon og søknadsportal for autorisasjon og lisens.

Etter fullført turnustjeneste kan turnuskandidaten jobbe under turnuslisensen i inntil to måneder fram til autorisasjonen eventuelt innvilges, forutsatt at turnustjenesten er anbefalt godkjent. I denne perioden kan kandidaten likevel ikke kalle seg fysioterapeut, eller framstå som fysioterapeut.

Turnuslisens gir ikke rett til å kreve refusjon fra Helfo eller egenandel fra pasientene etter stønadsforskriften. Turnuskandidater som jobber på lisens etter fullført tjeneste, kan derfor ikke jobbe som vikar i driftshjemmel og kreve refusjon eller egenandel. Lisensen kan kombineres med arbeid uten driftshjemmel, eller som ansatt der det ikke kreves inn egenandel eller refusjon.

Turnustjeneste

Etter bestått bachelor-utdanning i fysioterapi er det pålagt å gjennomføre ett års praktisk turnustjeneste for å kunne få autorisasjon som fysioterapeut.

Turnusperioden er delt i to deler. Ett halvår i kommunehelsetjenesten og ett halvår i spesialisthelsetjenesten.

Turnusordningen organiseres av Statsforvalteren i hvert enkelt fylke. Turnusplassene godkjennes av Statsforvalteren og tildeles turnuskandidatene. Alle studenter fra fysioterapiutdanningene i Norge blir automatisk formidlet til Statsforvalteren for tildeling av turnusplass. Målet er at alle skal få plass og kunne begynne turnustjeneste samme året som de er ferdige på utdanningen.

Studenter fra utdanninger i utlandet må søke om autorisasjon for å få avklart om de trenger å gjennomføre turnustjeneste i Norge.  På grunn av dette kan det ta lenger tid for utenlandsutdannete å få gjennomført turnustjenesten.

Du finner mer informasjon om turnustjeneste for fysioterapeuter på Helsedirektoratets nettsider.

Lenker til mer informasjon om turnustjenesten:

• Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut 
• Retningslinjer for organisering og gjennomføring av praktisk tjeneste (turnustjeneste) for fysioterapeuter (Rundskriv IS -1/2018) (pdf)
• Informasjon om turnustjeneste for fysioterapeuter (lenke til Statsforvalteren)

Veiledning og supervisjon er blant det viktigste innholdet i turnustjenesten. Under turnustjenesten skal turnuskandidatene ha en veileder som følger dem opp i det praktiske arbeidet. Kravene til veiledning og supervisjon er definert i retningslinjer fra Helsedirektoratet.

Utdrag fra Retningslinjer for organisering og gjennomføring av praktisk tjeneste (turnustjeneste) for fysioterapeuter, punkt 2.6.2:

«Hver turnusfysioterapeut skal arbeide under faglig veiledning og supervisjon av fysioterapeut som har autorisasjon i Norge. Både fysioterapeuter på fast lønn og med avtale med kommunen om driftstilskudd kan ha det faglige ansvar for turnusfysioterapeuten. For fysioterapeuter på fast lønn er veiledning, overoppsyn og undervisning av turnusfysioterapeuter en tjenesteplikt. I de tilfeller veileder har kommunal avtale om privat praksis, skal det gis kompensasjon som forutsettes å dekke utgifter til leie av lokaler og utstyr for turnusfysioterapeuten, samt merarbeid i forbindelse med veiledning mv. Kompensasjonen fastsettes ut fra reelt utgiftsnivå ved avtale mellom kommunen og vedkommende privatpraktiserende fysioterapeut. 

Leder for fysioterapitjenesten har ansvar for at informasjon om turnustjenesten og det faglige innhold i denne gjøres kjent for annet personell på tjenestestedet. Han/hun har også ansvar for at veileders arbeidsoppgaver organiseres slik at det gis nødvendig tid og rom til å ivareta veiledningsfunksjonen gjennom hele turnusperioden og for at turnustjenestens innhold samsvarer med retningslinjene. Veileder har ansvaret for at det settes av tid til planlagt veiledning gjennom hele turnusperioden. Behovet for veiledning kan endre karakter underveis. Mens de konkrete fysioterapiferdigheter kan være i fokus til å begynne med, kan refleksjoner om faglige og etiske utfordringer bli viktigere etter hvert. Arbeidsbelastningen skal tilpasses turnusfysioterapeutens behov for forberedelse til oppgavene. Det forutsettes at både turnusfysioterapeut og veileder sammen vurderer, og ved behov, justerer innhold og omfang på avtalte arbeidsoppgaver og rutiner for veiledning. 

Veiledning
Med veiledning menes oppfølging som turnusfysioterapeuten får av den personlig oppnevnte veilederen. Veiledning skal bidra til refleksjon og bevisstgjøring av egen yrkesutøvelse og vil derfor være et viktig virkemiddel for å oppnå formålet med turnustjenesten. Veiledningen må ta utgangspunkt i den praksis turnusfysioterapeuten utfører og foregå i en dialogform. Grunnlaget for veiledning kan være et konkret tiltak hvor begrunnelse for handling blir utdypet, eller det kan være etiske og/eller personlige problemstillinger i tilknytning til fagutøvelse og fysioterapeutens roller i forhold til disse. Veileder skal bidra til turnusfysioterapeutens refleksjon over egen faglig adferd og de verdier og holdninger som ligger til grunn for denne. 

Supervisjon
Med supervisjon menes overoppsyn med turnusfysioterapeutens ferdigheter og fagutøvelse i forhold til de konkrete arbeidsoppgavene. Supervisjon skal ivaretas av veileder, eventuelt en annen fysioterapeut i dennes sted, som oppholder seg i rimelig nærhet i eller ved tjenestestedet. Ved fysioterapivirksomhet i pasientens hjem eller vakt på kvelds- og nattetid eller i helger, er overoppsyn å forstå slik at turnusfysioterapeuten må ha mulighet for konsultasjon, eventuelt tilkalling av veileder eller stedfortreder for veileder.»