Fagforum for Terapiridning (FTR) i Norsk Fysioterapeutforbund ble stiftet i 1988, og endret navn til faggruppen for ridefysioterapi (FRF) i 2015.

Faggruppen har som hovedmål å utvikle ridefysioterapi som fag, samt utdanne flere ridefysioterapeuter. Faggruppen jobber også aktivt for å informere allmennheten om ridefysioterapi.

Faggruppen samarbeider internasjonalt gjennom FRDI (Federation of Riding for the Disabled International).

Kurset er delt opp i fire helgesamlinger (3 dager hver).

Første samling gjennomføres digitalt. Noen samlinger blir digitale og noen krever fysisk oppmøte.

Fredag og søndag er kortere kursdager for å muliggjøre reise til og fra Østlandet ved fysisk kurssamling.

Finn våre kurs her!

Ridefysioterapi er en metode innen fysioterapien, hvor fysioterapeuten bruker hestens bevegelser som grunnlaget i behandlingen. Under ridningen overføres hestens rytmiske bevegelser til rytteren. Bevegelsene er spesielt gunstige for opptrening av balanse, styrking av muskulatur, symmetrisk muskelarbeid og koordinasjon. Ridestillingen og hestens bevegelser kan løse opp spenninger og spasmer i muskulatur. Som holdningskorrigerende tiltak kan ridefysioterapi være suverent. Dette er viktig i sansetrening og motorisk trening samt for læring og for stimulering av konsentrasjonsevne og sosial tilpasning.

Ridefysioterapi er en lystbetont form for fysioterapibehandling, noe som gjør denne terapiformen unik. De opplever at de rir, mens ridefysioterapeuten samtidig bruker hesten og dens bevegelser til å oppnå fysioterapeutisk mål og trene opp rytteren etter hver enkelt behov. Hestene som brukes er ofte spesialtrente til å være "terapeut", og for mange ryttere er kontakten og samarbeidet med hesten viktig.

Ridefysioterapi foregår ofte i grupper, og til tross for at rytterne har veldig ulike funksjonsnivå og har ulike mål med terapien, oppleves en gruppeidentitet i å gjøre det samme, å ri. For mange er dette det eneste gruppetilbudet de har. Ridefysioterapi er gøy, og noe rytterne ser fram til. For noen blir dette inngangsporten ridning som fritidsaktivitet eller som idrett. Ridefysioterapi utøves i dag over hele verden som en verdifull behandlingsmetode både innen somatisk og psykiatrisk behandling.

Hvor finner man fysioterapeuter med kompetanse innenfor ridefysioterapi?

De fleste fysioterapeuter som jobber med ridefysioterapi er selvstendig næringsdrivende som jobber opp mot etablerte hestesentre, eller har egen stall. Noen er ansatt i kommunen, andre på helsesportssentre som Beitostølen og Valnesfjord. 

Faggruppen for ridefysioterapi vil:

• være en naturlig faglig forankring for alle fysioterapeuter som driver med ridefysioterapi.
• være bidragsyter overfor andre hestefaglige miljøer i Norge og i utlandet.
• jobbe for hensiktsmessig finanseringsmodeller som fremmer faget og gir gode rammevilkår.
• holde en høyt etisk standard og faglig kvalitet.

Ridefysioterapi er en metode innen fysioterapien, hvor fysioterapeuten bruker hest som virkemiddel. Hestens bevegelser er grunnlaget i behandlingen. Kontakten med hesten er vesentlig, og valg av hest er viktig. Norge er internasjonalt anerkjent som et foregangsland innen ridefysioterapi.

Regelverk for å utløse bidrag til terapiridning

I rundskriv til folketrygdloven § 5-22 Bidrag til spesielle formål beskrives regelverket for å utløse bidrag for ridefysioterapi. Det er viktig at du setter deg inn i dette før du starter med ridefysioterapi. Du finner også informasjon om regelverket om ridefysioterapi på nettsidene til Helfo.

Krav til fysioterapeuten

Ridefysioterapien må foregå under ledelse av en fysioterapeut. Det er et vilkår for å få bidrag til ridefysioterapi at behandlende fysioterapeut har gjennomgått og bestått Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) kurs i ridefysioterapi, eller at vedkommende fysioterapeut kan dokumentere tilsvarende kompetanse. NFF behandler søknader om godkjenning av kompetanse tilsvarende NFFs kurs. Kursene er åpne for alle fysioterapeuter – de er ikke begrenset til medlemmer av NFF.

Krav for å delta på kurs i ridefysioterapi er bestått hestekunnskapseksamen fra Norsk Hestesenter og rideferdighet tilsvarende dressurprogram LC:3.

Ridefysioterapeuter må forholde seg til helsepersonellovens bestemmelser, herunder krav til journalføring. Det er ikke et vilkår for å utløse bidrag at fysioterapeuten er fastlønnet av kommunen, eller har avtale om driftstilskudd fra kommunen, men  må du inngå en avtale med Helfo før du starter opp med behandlingene.

Krav til ridested/virksomheten

Før oppstart av en virksomhet som tilbyr ridefysioterapi, skal fysioterapeuten alltid melde virksomheten til kommunen og legge ved politiattest jf. helsepersonelloven § 18.

Fysioterapeuter som tilbyr ridefysioterapi, er ansvarlig for at tilbudet som gis, er faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Det innebærer også at ridestedet må være egnet til å gi et tilbud til brukere med fysiske og psykiske funksjonshemninger.

Det er fysioterapeutens ansvar:

• å sikre tilgjengelighet til ridestedet for funksjonshemmede, for eksempel gjennom påstigningsrampe eller trapp.
• å sikre at nødvendige sikkerhetstiltak og -utstyr er på plass, for eksempel sikkerhetshjelmer.
• å sikre at medhjelpere får nødvendig opplæring.
• å sikre at banen er trafikksikker.
• å sikre at det er etablert nødvendige rutiner for internkontroll av hestens tilstand og utstyr.

Henvisning/pasientbetaling

Det er ikke krav til henvisning for å få bidrag til ridefysioterapi. Ridefysioterapeuten må ved oppstart av behandling vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt, og kontinuerlig vurdere effekt av behandlingen og pasientens behov for ytterligere ridefysioterapi.

Det gis bidrag etter takst T99. Bidrag kan gis for maksimalt 30 behandlinger per kalenderår. Bidraget gis fra første time. Ridefysioterapi kan gis individuelt eller i gruppe. Det kan maksimalt være åtte personer i samme gruppe.

Takst T99 kan benyttes ved individuell undersøkelse på egnet undersøkelsessted ved oppstart av behandling. Dersom pasienten mottar ridefysioterapi over flere år, kan T99 benyttes ved individuell undersøkelse en gang per kalenderår. Undersøkelsen inngår i de 30 behandlingene det kan gis bidrag til per kalenderår.

Det forutsettes at ridefysioterapien blir gitt i minst 30 minutter, mens (inntil) 10 minutter benyttes til å hjelpe pasienten på og av hesten, instruere og gi pasienten tid til å bli kjent med dyret. Fysioterapeuten og hjelper(e) må være til stede og veilede pasienten.

Bidraget er begrenset til takst T99, men fysioterapeuten kan selv fastsette honorar innenfor konkurranselovens rammer, jf. konkurranseloven (lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger).

Pasientens egenbetaling skal avspeile kostnadene fysioterapeuten har.

Informasjon om hvordan du sender refusjonskrav for ridefysioterapi finner du på nettsidene til Helfo.

Transport – Drosje

Skjema som fysioterapeuten skal bruke når pasienten av helsemessige årsaker trenger drosje til behandlingen. Det er én rekvisisjon per tur per pasient. Pasienten må levere drosjerekvisisjonen til sjåføren før turen starter, og pasienten betaler ikke egenandel.

Fagbladet for ridefysioterapi sendes på e-post til medlemmene i Faggruppen 3-4 ganger i året.

Siden 1953 har terapiriding som behandlingsform spredd seg over hele verden. Det er utviklet flere metoder, og organisert utdanning er etablert i mange land. Det stilles høye krav til utøvere av fagfeltet terapiridning.

Den første internasjonale kongress om terapiridning ble holdt ved "Ponystallen" i 1973. Siden er det avholdt kongresser hvert 3. år, arrangert over hele verden.

FRDI, Federation of Riding for the Disabled International, ble stiftet i 1985, på den 5. internasjonale kongress i Milano. FRDI samordner alt internasjonalt arbeide, utgir jevnlig bulletiner og har opprettet et meget omfattende register over fagbøker, publikasjoner og artikler

I de fleste land er det opprettet egne faggrupper i terapiridning.