Her får du en samlet oversikt over nyhetsartikler som er knyttet til tariffoppgjøret 2024.

19. juni: Enighet mellom Unio og Virke

17. juni: Oppstart i forhandlinger mellom Unio og Virke

12. juni: Spekter-oppgjøret i mål for Unio

5. juni: Unio-streiken i staten avsluttet med tvungen lønnsnemnd

30. mai: Norsk Fysioterapeutforbund holdt appeller i Bergen og Trondheim

28. mai: Unio i streik: Denne kampen skal vi vinne

24. mai: Avverget streik – enighet i Oslo

24. mai: Unio streiker for statsansatte med høyere utdanning

23. mai: Lønnsoppgjøret: Meklingsinnspurt i staten og i Oslo kommune

8. mai: Enighet i Spekter

1. mai: Enighet i KS: – Et resultat som skal sikre reallønnsvekst

30. april: Lønnsforhandlingene i Oslo går til mekling

30. april: Brudd i lønnsforhandlingene i staten

22. april: Lønnsforhandlingene i gang for Oslo

22. april: Forhandlingene har startet i staten

15. april: Oppstart i kommunesektoren

9. april: Innledende forhandlinger Unio–Spekter

12. mars: Før hovedtariffoppgjøret i offentlig sektor

16. januar: På Unios tariffkonferanse i 2024 – En spennende tariff-vår i sikte

1. mai: Enighet i KS: – Et resultat som skal sikre reallønnsvekst
– Det har vært krevende forhandlinger, men dette er et resultat som skal gi reallønnsvekst for Unios medlemmer, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune.

15. april: Oppstart i kommunesektoren
En klar reallønnsvekst er et hovedfokus for Unio i årets tarifforhandlinger mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene.

5. juni: Unio-streiken i staten avsluttet med tvungen lønnsnemnd
Regjeringen varslet i dag tidlig tvungen lønnsnemnd. Streiken er dermed avsluttet, og alle streikende møter på jobb så snart som mulig.

30. mai: Norsk Fysioterapeutforbund holdt appeller i Bergen og Trondheim
– Streikeviljen er stor, og vi er beredt til å stå løpet ut! Det var en del av budskapet da forbundsleder Gerty Lund og regionleder Stig Fløisand holdt appeller til streikende i dag, torsdag 30. mai.

28. mai: Unio i streik: Denne kampen skal vi vinne
Vi streiker fordi utdanning skal lønne seg og denne kampen skal vi vinne. Det var budskapet da Ragnhild Lied og Guro Elisabeth Lind holdt streike-appell på Rockefeller og Eidsvoll Plass i Oslo.

24. mai: Unio streiker for statsansatte med høyere utdanning
Staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker. – Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio Stat.

23. mai: Lønnsoppgjøret: Meklingsinnspurt i staten og i Oslo kommune
Meklingen i lønnsoppgjøret for to tariffområder, staten og Oslo kommune, har frist ved midnatt i dag.

30. april: Brudd i lønnsforhandlingene i staten
– Det ble brudd fordi staten ikke var villig til å legge nok penger på bordet, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Lind.

22. april: Forhandlingene har startet i staten
Mandag 22. april startet forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør i staten. 

24. mai: Avverget streik – enighet i Oslo
Partene i lønnsoppgjøret i Oslo kommune har blitt enige etter å ha meklet på overtid. Dermed blir det ikke streik i Oslo.

23. mai: Lønnsoppgjøret: Meklingsinnspurt i staten og i Oslo kommune
Meklingen i lønnsoppgjøret for to tariffområder, staten og Oslo kommune, har frist ved midnatt i dag.

30. april: Lønnsforhandlingene i Oslo går til mekling
Det var ingen vilje fra Oslo kommune til å komme til enighet, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh i Unio Oslo kommune.

22. april: Lønnsforhandlingene i gang for Oslo
I dag 22. april møttes partene i Oslo rådhus til det første forhandlingsmøtet i Oslo kommune. 

12. juni: Spekter-oppgjøret i mål for Unio
Unio og Spekter kom 12. juni til enighet i fase 3-forhandlingene (avsluttende sentrale forhandlinger). Oppgjøret har vært gjennomført både sentralt og lokalt.

8. mai: Enighet i Spekter
Onsdag 8. mai kom Norsk Fysioterapeutforbund til enighet med Spekter i A2-forhandlingene. Forhandlingene omfatter helseforetak og sykehus med driftsavtale. 

9. april: Innledende forhandlinger Unio–Spekter
De innledende forhandlingene mellom Unio og Spekter i årets tariffoppgjør startet tirsdag 9. april klokka 10. Økonomi og lønn er ikke en del av de innledende forhandlingene, men kommer i videre forhandlinger senere. 

19. juni: Enighet mellom Unio og Virke
Onsdag 19. juni 2024 ble det enighet i forhandlingene mellom Unio og Virke om hovedoppgjøret for fire av landsoverenskomstene i HUK-området (helse, utdanning og kultur).

17. juni: Oppstart i forhandlinger mellom Unio og Virke
Mandag 17. juni startet tarifforhandlingene mellom Unio og Virke opp. 
– Vi forventer samme resultat for våre medlemmer i Unio Virke som i offentlig sektor, sier Eirik Rikardsen, forhandlingsleder for Unio Virke.

På Unios tariffsider finner du de siste nyhetene og annen informasjon om årets hovedoppgjør her:

Lønnsoppgjøret 2024

Unios overordnede føringer:

• Lønnsoppgjøret må sikre Unios medlemmer en klar reallønnsvekst. Reallønnsnedgangen vi har sett de siste årene kan ikke fortsette.
• Tariffoppgjøret må bidra til å redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning.
• Offentlig sektor må, som privat sektor, bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte med nødvendig utdanning og kompetanse.

Resultatet av lønnspolitikken i offentlig sektor er at arbeidsgiverne i stadig større grad sliter med å beholde og rekruttere ansatte med høyere utdanning. Offentlig sektor har mange lovpålagte oppgaver som er av stor betydning for befolkningen. Samtidig har samfunnet store ambisjoner for både kvalitet og omfang på tjenester som helse, utdanning, politi, forskning, mv. Skal offentlige virksomheter klare å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse innenfor disse områdene, er det helt nødvendig at årets hovedoppgjør bidrar til å redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor.

Oppgjøret i 2024 må gi Unios grupper klar reallønnsvekst. Reallønnsnedgangen de siste årene kan ikke fortsette.

Norge skal i de kommende tiårene gjennomgå et grønt skifte. Skal Norge klare denne omstillingen, må det satses på forskning og høyere utdanning nå, og avkastningen av å ta høyere utdanning må øke for utdanningsgruppene i offentlig sektor.

Utviklingen i norsk økonomi
Norsk økonomi ble i 2023 preget av høy inflasjon, svekket kronekurs og flere rentehevinger. Den økonomiske veksten målt ved Fastlands-BNP hadde en tilnærmet flat utvikling gjennom fjoråret. Fastlands-BNP økte likevel 0,7 prosent fra 2022 til 2023, men dette skyldtes høy vekst gjennom 2022. SSB og Norges Bank forventer svak vekst i Fastlands-BNP også i 2024.

Negativ reallønnsutvikling og høyere renteutgifter har svekket kjøpekraften til husholdningene betydelig gjennom 2023. Husholdningene har brukt av oppsparte midler, og spareraten har falt fra 4,8 prosent i 2022 til anslagsvis 4,1 prosent i 2023. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige spareraten i perioden 2015 til 2019 på 7,3 prosent.

Lønnsomheten i konkurranseutsatt industri (frontfaget) er svært god. Lønnskostnadsandelen, andelen av verdiskapningen som tilfaller lønnstakerne, har falt markant de siste årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i industrien 71,6 prosent i 2023. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste 20 årene vært rundt 80 prosent. Redusert lønnskostnadsandel innebærer at kapitaleierne sitter igjen med en større del av kaka.

Høy sysselsetting og lav ledighet
Tall fra SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at antall sysselsatte økte med 47 000 i 2023 og at sysselsettingsraten ved utgangen av 2023 var på 70,2 prosent. Sysselsettingsveksten etter pandemien har flatet ut, og det forventes at sysselsettingsraten vil holde seg rundt 70 prosent også i 2024. AKU-ledigheten har økt svakt, fra 3,2 prosent i 2022 til 3,6 prosent i 2023. Den registrerte ledigheten hos Nav har også økt svakt gjennom 2023, fra 2,0 prosent ved utgangen av 2022 til 2,3 prosent i januar 2024. Både AKU-ledigheten og den registrerte ledigheten ligger under gjennomsnittet for de siste 20 årene. SSB og Norges Bank forventer en fortsatt svak vekst i ledigheten i 2024.

Samtidig som ledigheten er lav, er etterspørselen etter arbeidskraft høy. Tilgangen på ledige stillinger registrert hos Nav var i 2023 over gjennomsnittet de siste 10 årene, og beholdningen av ledige stillinger holdt seg ifølge SSB på et høyt nivå også i 2023. Flere sektorer, herunder helse og sosialtjenester, opplever til dels store rekrutteringsutfordringer hvor det er få eller ingen søkere til stillingene, og arbeidsgiverne tilsetter annen kompetanse enn de har behov for. Med lav arbeidsledighet og høy sysselsettingsgrad er det svært krevende å allokere arbeidskraft dit behovet er størst, uten at lønn skal være et av virkemidlene.

Forskjellene i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor må reduseres
Etter flere år på rad med dårligere lønnsutvikling enn i industrien, hadde offentlig sektor i 2023 noe høyere lønnsvekst. Det er imidlertid fremdeles et betydelig lønnsgap mellom offentlig og privat ansatte med høyere utdanning, og det er svært langt igjen før offentlige arbeidsgivere har et lønnsnivå for utdanningsgruppene som fører til at de utkonkurrerer privat sektor. Tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser eksempelvis at gjennomsnittlig lønn for ansatte med universitets- eller høyskoleutdannelse på mer enn fire år i skoleverket i kommuner og fylkeskommuner er 306 000 kroner lavere enn gjennomsnittlig lønn for ansatte med tilsvarende utdanningslengde i industrien. At offentlig sektor kan konkurrere om den beste kompetansen er en fordel for en privat sektor som er avhengig av tjenestene i offentlig sektor.

Resultatet av lønnspolitikken er at offentlige arbeidsgivere i stadig større grad sliter med å beholde og rekruttere ansatte med høyere utdanning. Statens arbeidsgiverbarometer for 2023 viser eksempelvis at hele 94 prosent av statlige arbeidsgivere med tusen eller flere årsverk oppgir at det er meget eller ganske utfordrende å rekruttere fagpersonell med spesialkompetanse. Andelen har økt med 67 prosentpoeng fra våren 2021. Samtidig oppgir 84 prosent av de samme arbeidsgiverne at det er meget eller ganske krevende å beholde slike ansatte. I KS’ arbeidsgivermonitor oppgir 92 prosent av arbeidsgiverne at det er ganske eller meget krevende å rekruttere sykepleiere, og 40 prosent svarer det samme når det gjelder barnehagelærere. 1 av 3 kommuner oppgir at det er ganske eller meget krevende å rekruttere grunnskolelærere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

Videre viser en rapport fra SSB i august 2023 at en lang rekke utdanningsgrupper i offentlig sektor har lavere livsløpsinntekt enn de som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Dette gjelder barnehagelærere, ergoterapeuter, tannpleiere, grunnskolelærere, adjunkter, radiografer, bibliotekarer og sykepleiere. At utdanning gir lav avkastning, har konsekvenser for rekrutteringen til disse yrkene. Tallene fra Samordna opptak viser en bekymringsfull nedgang i søkertallene for flere av Unios grupper.

Rekrutteringsutfordringene må tas på alvor. Skal offentlige virksomheter bli mer attraktive arbeidsgivere, er det helt nødvendig at årets lønnsoppgjør bidrar til å redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor for ansatte med høyere utdanning. Lønnsoppgjørene må brukes som et virkemiddel for å dekke samfunnets kunnskaps- og kompetansebehov i grunnleggende velferdstjenester i en situasjon med mangel på arbeidskraft.

Høyere verdsetting av offentlig ansatte reduserer likelønnsgapet
Tall fra TBU viser at gjennomsnittslønna per årsverk for kvinner som andel av menns lønn var 88,3 prosent i 2023. TBU-tallene viser også at likelønnsgapet er større for høyt utdannede enn for de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Blant heltidsansatte med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil 4 år var gjennomsnittslønna for kvinner bare 81 prosent av lønna til menn med samme lengde på utdanningen. Tilsvarende var gjennomsnittslønna for kvinner med mer enn 4 års høyere utdanning 82,1 prosent av menns lønn.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er den viktigste grunnen til at vi har et vedvarende likelønnsgap. De kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor er systematisk lavere lønnet enn de mannsdominerte yrkesgruppene i privat sektor. Skal vi få bukt med likelønnsgapet må de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor verdsettes høyere.

Behov for mer fleksibel praktisering av frontfagsmodellen
Tariffoppgjørene tar utgangspunkt i frontfagsmodellen. Modellen bygger på at konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler om lønn først og at utfallet herfra fungerer som en norm for lønnsveksten for andre forhandlingsområder.

Unio støtter en fortsatt koordinert lønnsdannelse i Norge. Slik frontfagsmodellen har blitt praktisert bidrar den imidlertid til å sementere forskjeller i lønnsnivå mellom ulike tariffområder og mellom kjønn. I tillegg har det i for liten grad blitt tatt hensyn til de bemanningsutfordringer deler av offentlig sektor står overfor. Vi står midt i en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor. Det er en uforsvarlig og lite bærekraftig utvikling som ansvarlige arbeidsgivere og ansvarlige politiske myndigheter ikke kan sitte stille og se på.

Offentlig sektor leverer tjenester som er avgjørende for å sikre beredskap, bosetting og næringsliv i hele Norge. Skal vi klare å opprettholde offentlige tjenester med høy kvalitet i hele landet må offentlige arbeidsgivere settes i stand til å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning. Da må praktiseringen av frontfagsmodellen bli mer fleksibel i offentlig sektor. Der det er behov kan dette innebære høyere økonomisk ramme enn i industrien.

Det må bli slutt på forestillingen om at verdiskapning kun skjer i privat sektor. Vi skaper verdiene i et fellesskap der vi har behov for både offentlig og privat sektors innsats. Det kan vanskelig skapes verdier i privat sektor uten et bredt offentlig utdannings-, helse- og omsorgstilbud, og et politi med høy kompetanse og tillit. Skal vi ha et trygt og sikkert samfunn preget av likeverdig tilbud til befolkningen i hele landet, må lønnsdannelsen i større grad bidra til at lønnsforskjellene mellom utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor utjevnes.

Reallønnsnedgangen kan ikke fortsette
Gjennomsnittlig årslønn økte med 5,3 prosent i 2023. Samtidig økte prisene med 5,5 prosent. 2023 ble dermed det tredje året på rad med negativ eller ingen reallønnsvekst. Samlet sett har det ikke vært reallønnsvekst siden 2015.

Denne utviklingen kan ikke fortsette. Lønnsoppgjøret i 2024 må gi Unios medlemmer en klar reallønnsvekst.

TBU anslår at prisveksten i 2024 vil bli på 4,1 prosent. Anslaget er imidlertid usikkert, særlig fordi det er vanskelig å forutsi hvordan kronekursen og energiprisene vil utvikle seg fremover. TBU undervurderte både i 2021, 2022 og 2023 kraftig hvor høy prisveksten ville bli. For lave forventninger om fremtidig prisvekst har bidratt til at norske arbeidstakere har fått svekket kjøpekraft de seneste årene.

Den svake reallønnsutviklingen de siste årene har blitt forsterket av en innstramning i pengepolitikken fra Norge Bank. Det har gjort at renteutgiftene har økt kraftig. Mange av Unios medlemmer påvirkes særlig hardt av dette siden de har høye studielån på toppen av boliglån.

Politikerne har ansvar for å sikre god kvalitet på offentlige tjenester
Myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå legger grunnlaget for hvordan samfunnet skal se ut fremover. Hvis velferdstjenestene og kunnskapssamfunnet skal utvikles i hele landet, må sentrale myndigheter gi økonomisk handlingsrom til arbeidsgivere i stat, kommuner, fylkeskommuner, helseforetak m.m., slik at de gis mulighet til å rekruttere og beholde nødvendig kvalifiserte ansatte.

I dag ser vi at viktige offentlige tjenester sliter med å skaffe nok kvalifiserte ansatte. Samtidig har skoler og barnehager store innslag av ufaglært arbeidskraft. Offentlige arbeidsgivere kjøper vikartjenester, spesielt i helsevesenet hvor mangelen på sykepleiere er prekær, for å opprettholde sine grunnleggende primærtjenester, og det etableres private tjenestetilbydere som tilbyr tjenester det offentlige bør ha et ansvar for å tilby. Unio er bekymret for at denne trenden vil utvikle seg over tid, særlig hvis det offentlige ikke klarer å oppfylle de forventninger innbyggerne har til offentlig velferd. Til syvende og sist handler dette også om tillit til at vi har et samfunn som tar vare på alle, og slik tillit er grunnleggende for et samfunns stabilitet.

Vedlegg: Oppsummering TBU februar 2024