Fysioterapeuters ansvar som helsepersonell

Retten til autorisasjon som fysioterapeut følger av helsepersonelloven § 48 nr. 7 jf. § 48 a. For å kunne søke om autorisasjon må man ha bestått bachelorutdanning i fysioterapi i Norge, eller i utlandet enten ved utdanning som er jevngod med norsk utdanning, eller etter internasjonal godkjent avtale.  

Søkeren må i tillegg være under 80 år, ikke være uegnet for yrket og ha gjennomført praktisk tjeneste eller tilsvarende. For fysioterapeuter er dette regulert i forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut.  

Helsedirektoratet har utfyllende informasjon om hvilke regler som gjelder for deg som har tatt utdanningen din i Norge, i EU/EØS og utenfor EU/EØS. Felles for alle er at man søker via Altinn. 

Ved søknad om autorisasjon må du betale et gebyr. Per 1.1.23 er gebyret på kr. 1.665, -. Gebyret betaler du i Altinn når du registrerer din søknad om autorisasjon.  

Egen autorisasjon som manuellterapeut 
Manuellterapeuter som er registrert med tilleggskompetanse må nå gjennom tilsvarende søkeprosess for å få autorisasjon som manuellterapeut. Dersom du er manuellterapeut og ikke søker om autorisasjon innen 1.1.24, mister du retten til å bruke tittelen.

Pasienter som på grunn av pasientskade lider et økonomisk tap, kan ha rett til erstatning. En skade som oppstår i forbindelse med behandling hos fysioterapeut vil i de fleste tilfeller dekkes gjennom Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). 

NPE – om ordningen 
NPE er etablert gjennom pasientskadeloven, som et organ som kan behandle alle krav om erstatning på grunnlag av pasientskader i Norge. Ordningen fungerer på samme måte som en forsikring, som sikrer at pasienten kan søke erstatning uavhengig av økonomien til helsepersonellet der skaden oppsto. Når NPE foretar skadesaksbehandlingen slipper også helsepersonellet selv å vurdere om det er grunnlag for erstatning i det enkelte tilfellet. Ordningen sikrer at sakene kan behandles på en forsvarlig måte. 

Les mer om Norsk pasientskadeforsikring på NPEs nettsider for helsepersonell.  

Tilskudd til NPE 
Fysioterapeuter som jobber som selvstendig næringsdrivende uten avtalehjemmel må selv melde fra om virksomheten sin og betale tilskudd til NPE. Pasientskadeloven har regler om straff for helsepersonell utenfor den offentlige helsetjenesten som ikke oppfyller kravet om melde- og tilskuddsplikt. 

Fysioterapeuter som er ansatt i staten, helseforetak, fylkeskommune eller kommune, eller har heltids avtalehjemmel med en kommune, trenger ikke å melde fra eller betale selv til NPE. I disse tilfellene betaler arbeidsgiver, eller kommunen fysioterapeuten har avtale med, tilskuddet. Det samme gjelder for turnusfysioterapeuter, som er ansatt enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. For fysioterapeuter som er ansatt i privat sektor vil arbeidsgiver i de fleste tilfeller også overholde melde- og tilskuddsplikten. 

Avtalefysioterapeuter som har deltidshjemmel får dekket en forholdsmessig del av tilskuddet til NPE av kommunen, og skal i utgangspunktet betale resten selv, hvis de jobber mer enn deltidshjemmelens omfang. NFF mener at kommunen bør dekke hele tilskuddet, og oppfordrer medlemmer med deltidshjemmel som jobber mer enn hjemmelen, om eventuelt å ta opp dette med kommunen. 

Du kan lese mer om tilskuddsplikten på NPEs nettsider.  

Informasjon til pasienten 
Hvis en pasient henvender seg om en pasientskade skal fysioterapeuten gi informasjon om at pasienten kan henvende seg til NPE med kravet sitt. I slike tilfeller kan det være god service om fysioterapeuten gir pasienten kopi av pasientjournalen, slik at pasienten kan legge denne ved erstatningskravet sitt til NPE. Det sikrer enklere saksbehandling. NPE vil i de fleste tilfeller uansett ha behov for å innhente pasientjournalen fra fysioterapeuten for å kunne behandle pasientens krav. 

NPE har informasjon til pasienter om hvordan krav skal sendes inn på nettsidene sine.  

Ansvarsforsikring 
Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter kan ha behov for en ansvarsforsikring som dekker andre forhold enn det som dekkes gjennom NPE. Alle selvstendig næringsdrivende medlemmer anbefales å gå gjennom forsikringene sine sammen med NFFs forsikringskontor med jevne mellomrom. På denne måten kan de sikre at de har nødvendige dekninger for den virksomheten de driver. På nettsidene til NFFs forsikringskontor - fysioforsikring.no kan du logge inn og finne oversikt over alle forsikringene du har gjennom medlemskapet, og alle de andre forsikringene som tilbys.

Har du som fysioterapeut noen gang blitt tilbudt en blomsterbukett fra en pasient og undret deg over om det egentlig er greit å motta gaver, arv eller andre tjenester fra pasienter? Kanskje du også har behandlet familiemedlemmer eller andre nærstående, og lurt på om det er innenfor lovverket? 

Det er knyttet flere lovpålagte forpliktelser og forbud til helsepersonells, herunder fysioterapeuters, yrkesutøvelse. Blant disse finner er forbud mot å motta for eksempel gaver, arv og andre ytelser fra pasienter eller andre, når ytelsene er egnet til å påvirke yrkesutøvelsen din. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva lovverket sier om mottak av gaver og andre ytelser knyttet til din rolle som fysioterapeut. 

Gaveforbud, forbud mot å motta arv fra pasienter 
Reglene for gaveforbud med videre følger av helsepersonelloven § 9:  

"Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. 

Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi."

Lovbestemmelsen er presisert i forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse. I forskriften finner du også forskjellige eksempler på ytelser som og situasjoner som er vurdert.

I NFFs yrkesetiske retningslinjer punkt 3.9 heter det at en fysioterapeut ikke må utnytte en pasient økonomisk, eller på annen måte. 

Vi skal i det følgende se nærmere på hva disse reglene og retningslinjene betyr for din yrkesutøvelse som fysioterapeut.  

Hvem gjelder bestemmelsene for?  
Bestemmelsen gjelder alt helsepersonell i alle deler av helse- og omsorgstjenesten, og den gjelder uavhengig av hvem som gir ytelsen, så lenge giver har en interesse i at du som fysioterapeut handler på en bestemt måte i din yrkesutøvelse. Det kan være for eksempel pasienter eller brukere, legemiddelindustrien eller forsikringsselskaper. Forbudet omfatter både ytelser med og uten økonomisk verdi. 

Formål med bestemmelsen 
Formålet med forbud mot gaver og andre ytelser er å sikre at helsepersonell i sin yrkesutøvelse opptrer i tråd med pasientens interesser, og ikke handler ut fra hensynet til egen vinning eller andre utenforliggende hensyn.  

Hvilke ytelser er omfattet av bestemmelsen? 
Ytelser egnet til å påvirke
Det er et vilkår at gaven eller ytelsen er egnet til å påvirke yrkesutøvelsen. Men hva betyr egentlig dette? 

Hva betyr egnet til å påvirke? 
Det er ikke et krav om at du har blitt påvirket, men at ytelsen innebærer en mulighet for å påvirke etter en objektiv vurdering. Din egen subjektive vurdering av om ytelsen har påvirket deg, er ikke avgjørende for vurderingen av om en ytelse er egnet til å påvirke. 

Hva er en tjenestlig handling? 
En tjenestlig handling er de handlinger du gjør i kraft av å være fysioterapeut. Det betyr som et utgangspunkt ingenting om ytelsen mottas når du er i tjeneste eller ikke. Som hovedregel er det ytelser som er egnet til å påvirke dine handlinger som fysioterapeut, og som ytes til deg fordi du er fysioterapeut, som rammes av forbudet i bestemmelsen. 

Hva betyr utilbørlig måte? 
Bestemmelsen innebærer at det ikke er alle former for ytelser som rammes. I tillegg til å være egnet til å påvirke deg i din tjeneste som fysioterapeut, må ytelsen også påvirke på en utilbørlig måte.  

I dette ligger et krav om påvirkning som medfører at helsepersonell kan komme til å vektlegge utenforliggende hensyn som fører til for eksempel usaklig forskjellsbehandling av pasienter eller utføre behandling som ikke er helsefaglig begrunnet.  

Det må foretas en helhetsvurdering av om en ytelse påvirkes utilbørlig, der flere momenter er relevante i vurderingen. For eksempel kan det legges vekt på helsepersonellets stilling og kompetanse, ytelsens innhold og økonomiske verdi, hensikt, sammenheng og tidspunkt for ytelsen og om det er åpenhet om den. 

Ytelsens innhold vil være et moment i vurderingen av om den er utilbørlig. Det skal mer til for at ytelser som dyktiggjør helsepersonellet i deres yrkesutøvelse vil være omfattet. Ytelse i form av betaling av reiseutgifter mv. til internasjonale kongresser, forskningssamlinger og kurs som helsepersonell har et faglig utbytte av, vil i utgangspunktet ikke rammes, mens det motsatte gjelder samlinger der det faglige utbyttet fremstår som lavt. 

Videre er ytelsens økonomiske verdi et moment i vurderingen av utilbørligheten. Mindre gaver av typen kulepenner, notatblokker osv. vil sjelden være egnet til å påvirke. Det vil imidlertid være en glidende overgang mot materiell som har økonomisk verdi for deg. 

Dersom ytelsen er gitt for å påvirke, vil man også lettere gå ut ifra at den er egnet til å påvirke. For ansatt helsepersonell vil det også være av betydning om arbeidsgiver er informert om og har godkjent ytelsen. 

Forbudet i første ledd rammer ikke bare ytelser til deg som fysioterapeut, men også ytelser til familien din eller andre nærstående. 

Ytelser av ikke ubetydelig verdi 
Andre ledd forbyr helsepersonell å motta ytelser som ikke er av ubetydelig verdi, fra pasienter eller brukere. Dette innebærer altså ytelser som er egnet til å påvirke, men som ikke nødvendigvis har stor økonomisk verdi. Arv omfattes av denne bestemmelsen. 

Det klare utgangpunktet er at det i forholdet mellom helsepersonell og pasient bør det ikke gis gaver. Reglene skal likevel ikke være til hinder for at en pasient gir en mindre påskjønnelse som takk for god behandling. Regelen gjør det også lettere for helsepersonell å avvise gavetilbud som kan utsette dem for utilbørlig påvirkning eller for mistanke om utnyttelse av avhengighetsforhold. 

Forbudet knytter seg til ytelser fra pasienter, og bestemmelsen gjelder derfor ytelser mottatt på bakgrunn av virksomheten som helsepersonell. Bestemmelsen gjelder også etter at du har avsluttet behandlingsforholdet til en pasient.  

Hva er mer enn en ubetydelig verdi? 
Forbudet omfatter ytelser som har mer enn en ubetydelig verdi. Det er flere hensyn å ta i vurderingen av om en ytelse har mer enn en ubetydelig verdi. Man må se hen til blant annet pasientens helsetilstand og økonomi, så vel som anledningen og bakgrunnen for at pasienten gir ytelsen. Du bør særlig være varsom dersom du mottar ytelser fra pasienter som er mentalt svekket, for eksempel på grunn av alder eller sykdom. En ordinær påskjønnelse fra en fornøyd pasient for godt utført arbeid, i form av blomster eller liknende, vil som regel vurderes som av ubetydelig verdi.

Forsvarlighetsnormen er en grunnleggende norm som gjelder for alle som har autorisasjon som helsepersonell. Normen stiller strenge krav til helsepersonells yrkesutøvelse både faglig og etisk. Fysioterapeuter er dermed forventet å leve opp til den høye standarden forsvarlighetsnormen representerer.

Forsvarlighetsnormen gjelder den faglige utførelsen av arbeidet som fysioterapeut, men stiller også krav til alle andre sider ved yrkesutøvelsen, og noen ganger også forhold utenfor jobben. Det er derfor viktig at alle fysioterapeuter er godt kjent med hva normen går ut og på har en praktisk tilnærming til hva den betyr i praksis.

Les mer

Alle som har autorisasjon som helsepersonell må etterleve det generelle kravet om forvarlighet som følger av helsepersonelloven § 4. En side av dette kravet er en plikt til å holde seg oppdatert om faget og eget fagområde. Kunnskap om faget er ferskvare, og må oppdateres for å drive forsvarlig. I tillegg er det nødvendig å ha oppdatert kunnskap om reglene som gjelder for helsepersonell generelt og om fysioterapi spesielt. 

Faglig forsvarlighet 
Plikten til å holde seg faglig oppdatert er en side av forsvarlighetsnormen. Du finner en egen artikkel om dette sammen med andre artikler om helsepersonellansvaret. Alle medlemmer anbefales å gå gjennom den for den grunnleggende informasjon om denne normen. Kravet om å holde seg oppdatert henger sammen med forsvarlighetsnormen, og er en del av grunnlaget som brukes når det stilles spørsmål ved helsepersonells yrkesutøvelse. 

Siden et sentralt moment i kravet om forsvarlighet er at fysioterapeuten skal innrette seg etter sin egen fagkompetanse, må fysioterapeuten også sørge for å oppdatere fagkompetansen. Utviklingen i fysioterapifaget er omfattende. Metoder og praksis som ble ansett som fysioterapi av høy kvalitet for få tiår siden, er i dag henvist til skraphaugen og byttet ut med helt andre metoder og tilnærmingsmåter. Fysioterapeuter som ikke har fulgt med på denne utviklingen i faget vil både bli lite attraktive for pasientene, og risikerer også at virksomheten vurderes som uforsvarlig. 

Oppdatert kunnskap om regler for helsepersonell 
Fysioterapeuters virksomhet som helsepersonell er omgitt av en rekke regler. Fysioterapeuten forventes å kjenne til disse reglene og etterleve dem. Helsepersonelloven gir regler om dokumentasjonsplikt, taushetsplikt, varslingsplikt osv. Disse reglene pålegger fysioterapeuten personlig et ansvar, og en mulighet for å bli ilagt reaksjoner, dersom reglene brytes. I dette systemet er det vesentlig for fysioterapeuten å ha kjennskap til reglene, og eventuelt skaffe seg mer informasjon dersom det er nødvendig. 

Det er også viktig å ha kjennskap til pasientenes rettigheter, for eksempel til informasjon, utskrift av pasientjournal med mer. Hvis en pasient henvender seg til fysioterapeuten, for eksempel med krav om retting i pasientjournalen, må fysioterapeuten kunne ta stilling til om vilkårene for å rette er oppfylt, og gi pasienten er svar på henvendelsen. 

Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter må sikre at virksomheten drives i samsvar med de kravene som gjelder, uten hjelp av en arbeidsgiver. Det dreier seg om alt fra organisering av virksomheten, markedsføring, internkontroll, universell utforming osv.  

Avtalefysioterapeuter må i tillegg ha god kunnskap om reglene for trygderefusjon og egenandeler, samt hvilke funksjons- og kvalitetskrav som stilles til virksomheten. Det kan bli svært kostbart dersom fysioterapeutens refusjonskrav viser seg å ikke være i tråd med reglene i stønadsforskriften, eller behandlingene ikke er dokumentert godt nok. Helfo har til oppdrag å føre kontroll med utbetalingene, og til å kreve tilbake dersom de vurderer at fysioterapeutens refusjonskrav ikke er korrekte, eller for dårlig dokumentert. 
 
Yrkesetiske retningslinjer 
NFFs yrkesetiske retningslinjer er vedtatt av NFFs landsmøte, og alle medlemmer plikter å følge dem. Retningslinjene har regler om en rekke sider ved fysioterapeuters yrkesutøvelse. Kapittel 2 handler om faglig forsvarlighet, og punkt 2.3 forutsetter at fysioterapeuten skal holde seg faglig oppdatert. 

NFFs yrkesetiske retningslinjer gjelder direkte for NFFs medlemmer, men vurderes også som en bransjenorm, som blant annet helsemyndighetene forutsetter at alle fysioterapeuter forholder seg til. 

NFFs kurs – en kilde til oppdatert kunnskap 
NFF holder en lang rekke kurs om faget, og om andre sider ved yrkesutøvelsen. Du finner oversikt over alle kursene som tilbys i kurskalenderen.

Helsepersonell er underlagt helsepersonelloven. I formålsbestemmelsen til helsepersonelloven fremgår det at loven skal «bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten». Dette forutsetter at helsepersonell er bevisst sin egen rolle og opptrer profesjonelt overfor pasienten.  

For å sikre at formålet oppnås, er det flere av bestemmelsene som, i tillegg til å gjelde på jobb, også binder helsepersonell på fritiden. Taushetsplikten kan trekkes frem  som et eksempel.  

Relasjonen mellom helsepersonell og pasient er ikke direkte regulert i lov. I helsepersonelloven § 4 heter det at helsepersonell skal drive en forsvarlig virksomhet og yte omsorgsfull helsehjelp. Kjernen i forsvarlighetskravet er at helsepersonell skal «utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». 

Private relasjoner til pasienter
I lovforarbeidene heter det følgende om etableringen av private relasjoner mellom helsepersonell og pasienter, jf. side 175: 

«Helsepersonell som innleder privat intimt forhold til pasienter de har eller nettopp har hatt et pasientforhold til, driver også uforsvarlig virksomhet, i tillegg til at dette kan være et utslag av grov mangel på faglig innsikt.» 

Hva som ligger i «nettopp har hatt» er et tolkningsspørsmål som beror på helsehjelpens art og omfang, behandlingsforløpet og relasjonen mellom partene. Det finnes ingen klar tidsgrense for når det ikke lenger er uforsvarlig å gå inn i en privat relasjon. Etter Statens helsetilsyns vurdering er fire måneder svært kort tid i en slik sammenheng.  

Intime forhold til pasienter er etter forarbeidene et brudd på forsvarlighetskravet og vil medføre sanksjoner etter helsepersonelloven § 57.  

Vennskapelige relasjoner mellom pasient og behandler
Det er ikke forbudt for helsepersonell å ha en vennskapelig relasjon med pasienter. Om et helsepersonell velger å bli venn med en pasient, er det imidlertid flere rettslige grenser som trekkes opp i helseretten.  

Som nevnt over er det forbudt å innlede en romantisk eller seksuell relasjon til pasienten. I tillegg oppstiller helsepersonelloven § 9 et forbud mot å motta gaver fra pasienter. I den anledning må det presiseres at gavebegrepet er svært vidt, og omfatter enhver økonomisk fordel. Brudd på gavereguleringen, kan medføre reaksjoner etter helsepersonelloven kapittel 11. Om relasjonen mellom pasient og behandler blir et nært vennskap, må det vurderes om behandler har tilstrekkelig med objektivitet og avstand til pasienten for å yte helsehjelp. Etter helsepersonelloven § 4 og forsvarlighetskravet kan det innfortolkes en forståelse av at man ikke skal behandle personer man har en nær relasjon til, herunder venner og familie.  

Helsepersonell må være bevisst hvilken rolle de har i relasjoner til pasienter. For det første bør rettferdighet og likebehandling av pasienter stå sentralt i helsepersonell utøvelse av helsehjelp. Videre er det en ubalanse i maktforhold mellom et helsepersonell og en pasient. Utgangspunktet bør derfor være at helsepersonell etablerer og beholder en profesjonell relasjon til pasienter.

Fysioterapeuter har bred kompetanse på mange områder innenfor helse og trening. Det er en økende trend at treningssentre og tverrfaglige klinikker tilknytter seg autoriserte fysioterapeuter, ikke bare som fysioterapeut, men ofte også som personlig trener, massører, treningsveileder, treningsterapeut eller liknende.  

I et presset arbeidsmarked kan det være fristende å kombinere disse rollene, men det stiller krav til fysioterapeutens rolleforståelse. Mange er ikke klar over er at den som har autorisasjon som helsepersonell også vurderes som helsepersonell når hun er på jobb som for eksempel PT, dersom rollen som fysioterapeut blandes inn i yrkesutøvelsen. I resten av artikkelen blir personlig trener (PT) brukt som eksempel, men de samme reglene vil gjelde for andre yrker der det kan oppstå uklarhet om du opptrer som fysioterapeut eller i en rolle som ikke krever autorisasjon.   

Fysioterapeuten er helsepersonell 
En fysioterapeut diagnostiserer, behandler, og trener pasienter. En personlig trener vil normalt arbeide med ulike former for treningsveiledning av friske personer, såkalt frisktrening. Her er det altså et viktig skille på hvordan man vurderer og veileder pasienten eller kunden. 

Autoriserte fysioterapeuter er helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3 første ledd. Personlig trenere er ikke helsepersonell, og er dermed ikke underlagt helsepersonelloven i sin yrkesutøvelse. Spørsmålet er hvilken betydning dette har for fysioterapeuter som arbeider som personlig trenere. 

Helsehjelp 
I helsepersonelloven § 3 tredje ledd står det at «[m]ed helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.» 

Bestemmelsen gir en vid definisjon av hva som er helsehjelp, men det er et vilkår at handlingene utføres av helsepersonell. Fysioterapi er blant annet forebyggende, habilitering og rehabilitering, og regnes som helsehjelp. En personlig trener er ikke helsepersonell etter helsepersonelloven, men en personlig treners handlinger kan ligge tett opp til det som omfattes av den lovfestede definisjonen av helsehjelp.  

Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke oppgaver du påtar deg og hvilke råd du gir, slik at arbeidet som PT ikke blir helsehjelp. Hvis du gir helsehjelp omfattes du av kravene som oppstilles i helsepersonelloven, eksempelvis krav om taushetsplikt og journalføringsplikt. Hvis det da skulle oppstå en klagesak fra helsemyndighetene på deg som fysioterapeut, og du ikke har oppfylt kravene som oppstilles i helsepersonelloven, kan du i verste fall risikere å miste autorisasjonen.  

Sentrale lover og regler 
Fysioterapeuter er bundet av en rekke lover og forskrifter i kraft av å være helsepersonell. Det er ingen egne lover og forskrifter som regulerer atferden til en PT. I det følgende blir det gitt en kort redegjørelse for de mest sentrale reglene som fysioterapeuter må følge, og som gjør det utfordrende å kombinere yrket med en rolle som PT. 

Forsvarlighetskravet til fysioterapeuter følger av helsepersonelloven. § 4. Der fremkommer det at fysioterapeutene skal gi forsvarlig helsehjelp ut ifra egen kompetanse. Loven pålegger helsepersonell en rekke forpliktelser knyttet til yrkesutøvelsen. Blant disse er taushetsplikten, krav om dokumentasjon i pasientjournal osv. Dersom du som fysioterapeut utøver helsehjelp er du underlagt taushetsplikt. En personlig trener er ikke underlagt den samme lovfestede taushetsplikten, men kan ha en avtalefestet taushetsplikt i arbeidsavtalen. Uansett anbefaler NFF at fysioterapeuter er bevisst problemstillingen, og opptrer etisk forsvarlig i forhold til det du blir kjent med om din treningskunde. 

Hvis du jobber som PT og ikke utøver helsehjelp, er du ikke bundet av de samme kravene. Det er likevel slik at helsepersonell som i tillegg jobber i yrker der det kan være uklart om vedkommende opptrer som helsepersonell eller ikke, vil bli vurdert etter de strenge reglene som gjelder for helsepersonell. Dette gjelder også for helsepersonell som kombinerer dette med alternativ behandling. 

Rolleforståelse 
Mange kunder som trener med PT har også skader, sykdom og plager som de ønsker hjelp til å bli kvitt. Utfordringer kan oppstå når du som fysioterapeut arbeider som PT, og skal ta imot disse kundene.  

Du må være bevisst på at du er helsepersonell og at du er forpliktet til å følge reglene ovenfor. Hvis du under timen utøver helsehjelp, er du forpliktet til å følge reglene i helsepersonelloven, uavhengig av om du under den konkrete timen har stillingstittel som PT eller fysioterapeut. Noen ganger kan det være uklart for treningskunden om du opptrer som PT eller som fysioterapeut. Det er viktig at du opptrer slikt at det er klart for treningskunden at du er PT og ikke fysioterapeut i en slik situasjon.. Det henger blant annet sammen med den vide definisjonen av helsehjelp som følger av helsepersonelloven. Du må også være oppmerksom på hvilke forventninger kunden har til deg, slik at det ikke skjer en sammenblanding av rollene. I ditt virke som PT kan du ikke gi råd, eller behandle kundens skader eller plager, på den måten du ville gjort i ditt virke som fysioterapeut. Da omfattes du av forsvarlighetskravet, journalføringsplikt, taushetsplikt m.m. 

Markedsføring  
I forlengelsen av dette er det viktig at du tenker godt gjennom hvordan du markedsføres gjennom presentasjonsprofiler og likende på treningssenteret, utad på internett, gjennom sosiale medier og på nettsidene til treningssenteret. Det er viktig at det skilles mellom dine roller som PT og fysioterapeut, og du må markedsføres som PT dersom det er det du skal arbeide med. Skal du kombinere rollene på samme arbeidssted må det være klinkende klart for kunder som tar kontakt, om de tar kontakt med PT for frisktrening, eller med fysioterapeut for helsehjelp. 

Det er også viktig at klinikk- eller senterledelse, eventuelle resepsjonsmedarbeidere, samt resten av kollegene dine, har klart for seg om du er PT eller fysioterapeut overfor kunder som henvender seg til dem. Det må være klart for ledelsen, og andre ansatte, om og når de skal henvise til deg som fysioterapeut, og når de skal henvise til deg som PT.  

Et typisk eksempel kan være at en medarbeider i resepsjonen får spørsmål om hvilken PT som er best på skader og opptrening, og så anbefaler de deg fordi du også er fysioterapeut. Da kan det bli feilaktige forventninger hos kunden, og en sammenblanding av roller. 

Reflekter over dine roller  
I et presset arbeidsmarked kan det være fristende å starte opp som PT og å bygge en fysioterapivirksomhet samtidig. Hvis du har en arbeidshverdag hvor du kombinerer fysioterapivirksomhet og PT, så bør du enten ha et tydelig skille mellom rollene, eller la være å kombinere rollene. 

Hvis du er utdannet fysioterapeut, men jobber som PT, så bør du kun opptre som en PT i den rollen. Hvis du begynner å behandle, diagnostiere eller liknende mens du er på jobb som PT, og det oppstår en klagesak mot deg, så risikerer du reaksjoner etter helsepersonelloven, selv om klagen gjelder forhold som skjedde mens du var på jobb som PT.

Dokumentasjonsplikten 
En pasientjournal er en beskrivelse av den helsehjelpen som gis, nedskrevet for å kunne tjene som grunnlag for å vurdere fremtidige beslutninger om helsehjelp, og som dokumentasjon på hva som er gjort. Det viktigste hensynet til å føre pasientjournal er hensynet til pasientbehandlingen.  

Plikten til å føre journal følger av helsepersonelloven § 39, der det fremgår at «den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient.» Helsepersonelloven § 40 fastslår at journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og at den skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, «samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov».  

Nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen, herunder om oppbevaring, overdragelse og sletting av journal finnes i pasientjournalforskriften.  

Det følger av forskriften § 10 at nedtegning i journalen skal skje «uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt». Det betyr at du må føre journal fortløpende når du gir pasientene behandling, eventuelt umiddelbart etter behandlingen er gitt. 

Ny personopplysningslov trådte i kraft i 2018, og denne loven gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i Norge. Personvernforordningen stiller skjerpede krav til helsepersonellets ansvar for retting, sletting, utlevering og tilgang til journaler. 

Retting og sletting 
Helsepersonell har selv ansvar for å rette feil eller mangler i journalen, uavhengig av om feilen har betydning for pasienten. Formålet er å bidra til korrekte journaler som sikrer pasienten forsvarlig helsehjelp. Det følger av helsepersonelloven § 42 at helsepersonell skal «etter krav fra den opplysningen gjelder, eller av eget tiltak, rette uriktige eller ufullstendige opplysninger». Opplysningene skal også rettes dersom de er «utilbørlige». Med «utilbørlige» opplysninger så siktes det til utsagn som vil være belastende for pasienten. Det er helsepersonellet som må ta avgjørelsen av om opplysningene er av en slik karakter at de må rettes. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger slettes.  

Sletting av journalopplysninger er regulert av helsepersonelloven § 43. Bestemmelsen inneholder flere vilkår som alle må være oppfylt for at sletting skal kunne finne sted. For det første må sletting være «ubetenkelig ut fra allmenne hensyn». I dette ligger det at det ikke er hensynet til den enkelte pasient som skal vurderes, men hensynet bak dokumentasjonsplikten i et samfunnsmessig perspektiv, herunder tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med helse- og omsorgstjenesten. For det andre må sletting ikke være i strid med arkivloven §§ 9 eller 18. For det tredje må opplysningene enten være «feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder» eller «åpenbart ikke være nødvendige for å gi pasienten helsehjelp». Første punkt gjelder, i likhet med § 42 om retting, tilfellet med feilaktige opplysninger, men det gjelder i tillegg et vilkår om at feilen må føles belastende for pasienten. Vilkårene for å slette feilaktige opplysninger er dermed strengere enn for å rette tilsvarende opplysninger. Punkt to gjelder tilfellet der opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp. Opplysninger som kan være til nytte i videre helsehjelp kan derfor ikke slettes.  

Ved avslag om sletting skal kravet om sletting og begrunnelse for dette nedtegnes i journalen.  

Dersom helsepersonellet ikke kan imøtekomme pasientens krav om sletting, bør det undersøkes om man i stedet kan rette opplysningene dersom pasienten ønsker dette. Alle henvendelser om retting eller sletting skal behandles på en forsvarlig måte, og pasienten skal alltid få svar på sin henvendelse innen rimelig tid.

Utlevering og kommunikasjon av journalopplysninger  
Journalen består av taushetsbelagte opplysninger om pasienten, og enhver bruk og kommunikasjon av opplysningene må derfor vurderes i lys av bestemmelsene som regulerer taushetsplikten.  

Etter helsepersonelloven §§ 25 og 45 skal samarbeidende helsepersonell og helsepersonell som skal yte helsehjelp, ha tilgang til nødvendige og relevante helseopplysninger. Taushetsbelagte opplysninger kan derfor deles når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Formålet med bestemmelsene er å bidra til forsvarlig og hensiktsmessig behandling og oppfølging av pasienten. Opplysningene kan deles «med mindre pasienten motsetter seg det». Pasienten har rett til å reservere seg mot at opplysningene gis, selv om opplysningene kan være nødvendig for å yte helsehjelp. Vilkåret er utformet slik at pasienten kan motsette seg deling, men at det ikke kan være nødvendig med et eksplisitt samtykke fra pasienten. Pasientens antatte samtykke er sentralt, og ved tvil bør helsepersonellet spørre pasienten.  

Epikrise 
Helsepersonelloven § 45a tredje ledd definerer hva som menes med epikrise: «Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger i tilknytning til undersøkelse eller behandling av en pasient som er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte». Bestemmelsen regulerer utarbeidelse og oversendelse av epikrise ved utskrivning fra helseinstitusjon eller ved utført behandling hos spesialist.  

Det stilles ikke krav om samtykke fra pasienten før epikrise sendes, men pasienten bør gis anledning til å opplyse om hvem epikrisen skal sendes til. Som hovedregel skal epikrise sendes ved utskrivning fra helseinstitusjon til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens fastlege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist.  

 Les mer om personvern og informasjonssikkerhet

Etter helsepersonelloven § 4 andre ledd skal helsepersonell «innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.» 

Bestemmelsens første punktum forutsetter at helsepersonell innhenter nødvendig bistand og henviser pasienter videre der egne kvalifikasjoner ikke strekker til. Det er en del av forsvarlighetskravet å ha kjennskap til egne kvalifikasjoner og vite når annen hjelp må innhentes. Hvilket behov pasienten har for at helsepersonell samarbeider vil bero på kvalifikasjoner og kapasitet. Samarbeid mellom helsepersonell fordrer at den enkelte profesjonsutøver opptrer forsvarlig og forholder seg til hva som er egne kvalifikasjoner, samt har kjennskap til hvilken kompetanse helsepersonell som det samarbeides med har.  

Etter bestemmelsens andre punktum kreves at yrkesutøvelsen skjer ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell dersom pasientens behov tilsier det. Dersom det er nødvendig for å oppfylle forsvarlighetskravet og for å gi pasienten et adekvat og helhetlig tjenestetilbud, skal helsepersonell samarbeide om pasientbehandlingen.   

Etter bestemmelsens tredje ledd oppstilles det en kompetansehjemmel for at leger og tannleger er beslutningstagere innenfor sine fagområder samarbeidssituasjoner på tvers av helsepersonell.  

Helsepersonelloven § 25 og § 45 regulerer unntak fra taushetsplikten for utveksling av opplysninger som er nødvendige for å yte forsvarlig helsehjelp. Helsepersonelloven § 25 åpner for at taushetsbelagte opplysninger som er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp til pasienten kan gis til samarbeidende personell. 

Helsepersonelloven § 45 regulerer plikten til å gi nødvendige og relevante helseopplysninger til andre som yter eller skal yte helsehjelp til samme pasient, når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp. Det betyr at helsepersonellet kan utveksle informasjon både internt i virksomheten og til eksterne virksomheter som skal yte helsehjelp til pasienten.  

Merk at pasienten kan reservere seg mot at annet helsepersonell får tilgang til pasientens opplysninger.

Fysioterapeuter har i medhold av å være helsepersonell plikt til å opptre forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Etter helsepersonelloven kapittel 11 fremgår hvilke administrative reaksjoner anvendes overfor helsepersonell. Reaksjonsformene som kan benyttes er advarsel, tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, begrensning av autorisasjon og tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.  

Det er Statens helsetilsyn som fører til syn med helsepersonelloven, og har myndighet til å vedta reaksjoner på brudd på helsepersonelloven. Reaksjoner etter reglene i helsepersonelloven regnes ikke som straff, men som administrative reaksjoner.

Prosess - Statsforvalteren 
Personer som mener fysioterapeuter har brutt sine forpliktelser som helsepersonell, kan sende inn en klage til Statsforvalteren. Statsforvalteren vil ut fra innholdet i klagen vurdere om saken skal henlegges eller undersøkes ytterligere. Det er også mulig at Statsforvalteren sender en anmodning til klager og helsepersonell/virksomheten om å forsøke å komme til en løsning på en minnelig måte. Statsforvalteren kan også gi veiledning til helsepersonell.   

Undersøkelsessak ved Statsforvalteren kan igangsettes gjennom innsendt klage fra pasienter, pårørende, verger til pasienter uten samtykkekompetanse. Statsforvalteren kan også få informasjon fra politi, media, helsepersonell, arbeidsgiver og andre aktører, som utløser en undersøkelsessak. For eksempel kan Helfo rutinemessig varsle Statsforvalteren om forhold som avdekkes i forbindelse med kontroll med refusjonskrav hos avtalefysioterapeuter. Mangelfull journalføring er et eksempel på forhold Helfo kan varsle om. 

Dersom Statsforvalteren mener det saken gjelder lovbrudd og må undersøkes, skal den klagen retter seg mot ha anledning til å uttale seg om saken og få forelagt sakens dokumenter. Helsepersonell kan la seg bistå av en representant.  

Hvis Statsforvalteren mener det er grunnlag for å ilegge helsepersonell reaksjoner grunner pliktbrudd, sendes saken til Statens helsetilsyn.  

Reaksjoner - Statens helsetilsyn 

Administrative reaksjoner 
Statens helsetilsyn har etter helsepersonelloven kapittel 11 og enkelte andre særbestemmelser mulighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor personell og virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester dersom de bryter lovpålagte plikter. En administrativ reaksjon er ikke en straff i straffelovens forstand. 
  
Formålet med å gi administrative reaksjoner er å bidra til å beskytte pasienter ved å korrigere helsepersonell. Dette skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten, jf. helsepersonelloven § 1.  

Advarsel  
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell. For å få reaksjonen advarsel må det foreligge et pliktbrudd, helsepersonellet må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt med hensyn til pliktbruddet og handlingen/unnlatelsen må være egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjeneste, jf. helsepersonelloven § 56.  

Dersom et helsepersonell har mottatt en advarsel tidligere, kan dette bli tillagt vakt i en eventuell ny tilsynssak. 

Tilbakekall av autorisasjon  
Etter helsepersonelloven § 57 kan statens helsetilsyn kalle tilbake autorisasjonen dersom helsepersonell er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, vesentlig mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. 

Med «uegnet» menes en alvorlig situasjon med en viss varighet. Formålet med tilbakekall er sikkerhet i helsetjenesten, og ikke staff. Det kan illustreres ved at helsepersonell kan bli fratatt autorisasjonen på grunn av sykdom. Med “atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen” menes blant annet å innlede private og/eller seksuelle relasjoner med pasienter, eller annen grenseoverskridende atferd. Det stilles strenge krav til helsepersonells rolleforståelse og til profesjonell opptreden overfor pasienter. 

Helsepersonell kan også bli fratatt autorisasjonen om vedkommende har mottatt advarsler fra Statens helsetilsyn, men ikke innrettet seg etter advarslene.  

Begrenset autorisasjon  
Statens helsetilsyn kan fatte vedtak om at autorisasjonen skal begrenses. Det innebærer at helsepersonell begrenses til å utøve virksomhet under bestemte vilkår. Dette følger av helsepersonelloven § 59. F.eks. kan det stilles krav til at helsepersonell kun jobber i en viss type virksomhet, eller kun med en viss type pasienter. Det kan også stilles krav til tiltak som rustester eller helseoppfølgning.  

Søknad om å få tilbake autorisasjon  
Etter helsepersonelloven § 62 kan helsepersonell som har mistet autorisasjonen søke om å få den tilbake. Statens helsetilsyn kan etter søknad fra helsepersonell vurdere om vedkommende er skikket til å få autorisasjonen tilbake.  

Bestemmelsen angir at det er helsepersonell og ikke tilsynsmyndigheten som har bevisbyrden for å vise at ny autorisasjon kan gis.  

Helsepersonellnemnden
Etter helsepersonelloven § 68 er Statens helsepersonellnemnd et klageorgan for vedtak etter helsepersonelloven kapittel 11. Det er kun helsepersonell som har klageadgang i sakene.  

Klagenemnden er et uavhengig organ. Nemnden har kompetanse til å vurdere vedtak om administrative reaksjoner mot helsepersonell. Bakgrunnen for nemndens opprinnelse er for å sikre helsepersonell rettsikkerhet ved inngripende vedtak.  

Helsepersonellnemnden er satt sammen av tre jurister og tre personer med helsefaglig bakgrunn og én lege, jf. helsepersonelloven § 69. Nemndsmedlemmer utnevnes for tre år av gangen, og de er oppnevnt av departementet. Nemnda har kompetanse til å prøve alle sider av Helsetilsynets vedtak om administrative reaksjoner. Vedtaket kan også omgjøres til skade for helsepersonell.

Hva vil det si at helsepersonell har taushetsplikt
Helsepersonell er underlagt en lovpålagt taushetsplikt. Taushetsplikt kan defineres som en plikt til å holde opplysninger hemmelig. Helsepersonells taushetsplikt fremgår av helsepersonelloven § 21. I bestemmelsen heter det:  

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 

Formålet med taushetsplikten er å sikre at samfunnet har tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Plikten skal ivareta pasientenes integritet., jf. formålsbestemmelsen i helsepersonelloven § 1.  

Helsepersonells taushetsplikt innebærer at de har en plikt til ikke å snakke om opplysninger man har mottatt i kraft av å være helsepersonell. De har også en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til helseinformasjon. Helsepersonell er bundet av taushetsplikten for alle opplysninger de har fått i egenskap av å være helsepersonell. Taushetspliktens skal også overholdes i tiden helsepersonell har sluttet i jobben.  

Unntak fra taushetsplikten
Helsepersonell kan kun videreformidle taushetsbelagt informasjon om den opplysningen gjelder samtykker til det, eller det er bestemt i lov at helsepersonell skal eller kan gjøre det.  

Samtykke
Helsepersonell kan unntas taushetsplikten helt eller delvis dersom pasienten samtykker til dette. Pasientens samtykke kan begrenses til konkret informasjon. Dersom det er aktuelt å diskutere oppheving av taushetsplikten med en pasient, er du som helsepersonell ansvarlig for å gi pasienten tilstrekkelig med informasjon om hva et samtykk innebærer. Du bør opplyse om hvem opplysningene skal formidles til, hvilke opplysninger som skal videreformidles og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få.  

Sikre forsvarlig helsehjelp
Helseinformasjon må i noen tilfeller deles med øvrig helsepersonell for å sikre pasientene forsvarlig helsehjelp. Før informasjon deles, må det undersøkes om pasienten har reservert seg fra slik informasjonsdeling med helsepersonell i intern eller ekstern virksomhet.  

Sikre liv og helse
Helsepersonell er forpliktet til å varsle dersom pasientens eller andres liv eller helse er i fare. Varslingsplikten utløses om helsepersonell mistenker at barn blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt i hjemmet. Forhold knyttet til barn skal varsels til barneverntjenesten. Om helsepersonell mistenker at gravide misbruker rusmidler på en slik måte at det der overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skader, skal helse og omsorgstjenesten varsels. Politiet skal kontaktes for å avverge alvorlige skade på person eller eiendom, eller for å avverge straffbare handlinger som vold og overgrep. Helsepersonell unntas også taushetsplikten dersom pasienter ikke oppfyller helsemessige krav til førerkort.

Brudd på taushetsplikten
Helsepersonell som bryter taushetsplikten, kan bli klaget inn til Statsforvalteren. Statsforvalteren vil undersøkelse for å vurdere om taushetsplikten er brutt, og videresende saken til Statens helsetilsyn om de mener det foreligger alvorlige pliktbrudd. Statens helsetilsyn har kompetanse til å vedta reaksjoner overfor helsepersonell om taushetsplikten er beviselig brutt. Avhengig av lovbruddet kan helsepersonell motta reaksjoner som en advarsel (brudd) eller tilbakekalling av autorisasjon (alvorlig brudd eller gjentatte brudd).

Avvergingsplikten
Straffeloven § 196 pålegger alle en plikt til å søke å avverge at alvorlige straffbare handlinger skjer. I bestemmelsen står det blant annet: 

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge et lovbrudd eller følgene av det, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig, og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått.

Videre i bestemmelsen fastsettes det at avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, og omfatter bl.a. de mest alvorlige lovbruddene som fysisk eller psykisk kan skade deg eller andre. Som eksempel kan det trekkes frem drap, vold, seksualforbrytelser.

Avvergingsplikten gjelder altså oss alle, og også deg som har taushetsplikt som helsepersonell. For å gjøre det mulig å varsle om alvorlige straffbare forhold på grunnlag av informasjon du har taushetsplikt, er det gjort unntak for taushetsplikten i slike tilfeller.

Som fysioterapeut må du vurdere om den informasjonen du har gjør det "sikkert eller mest sannsynlig" at et eller flere av de lovbruddene som regelen gjelder vil skje eller at den straffbare følgen vil inntreffe. Den som har taushetsplikt om opplysningene må først og fremst foreta en forsvarlig vurdering av om det er "sikkert eller mest sannsynlig" at det straffbare forholdet vil inntreffe. Da vil ikke taushetsplikten være brutt. Det spiller ingen rolle for overholdelsen av taushetsplikten om retten siden kommer fram til at den det varsles om blir dømt.

Du kan lese mer om helsepersonells taushetsplikt i Helsedirektoratets kommentarutgave til helsepersonelloven.

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en veileder om taushetsplikten til bruk for forvaltningen. Den er særlig aktuell for fysioterapeuter som er ansatt i den offentlige helsetjenesten, men gir også en oversiktlig framstilling av reglene om taushetsplikt som kan være nyttig for andre fysioterapeuter. Veilederen ligger på Regjeringen.no

• Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
• Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)
• Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
• Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)
• Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)
• Forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten (pasientskadeforskriften)
• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)
• Forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land
• Forskrift om behandling av helseopplysninger i Egenandelsregisteret (egenandelsregisterforskriften)
• Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse
  
• Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

Når du har vært medlem i Norsk Fysioterapeutforbund i tre måneder eller lenger, har du rett til juridisk bistand etter NFFs retningslinjer for juridisk bistand. Her omtaler vi flere forhold som du som yrkesaktiv og selvstendig næringdsdrivende bør kjenne til:

Et av NFFs formål er å bidra til å fremme fysioterapeuters rettssikkerhet. Dette betyr at forbundet ivaretar medlemmenes juridiske rettigheter knyttet til utøvelsen av sitt yrket. Som enkeltmedlem kan du henvende deg til NFFs sekretariat og be om å få hjelp til å vurdere en sak.

De viktigste saksområdene som NFF gir juridisk bistand til, er tvister i fysioterapeutens arbeidsforhold (eksempelvis oppsigelse, midlertidighet, fortrinnsrett, advarsler m.m.), tilsynssaker, tvist med HELFO, oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsavtaler med oppdragsgiver, spørsmål knyttet til avtaleverk for både ansatte og selvstendig næringsdrivende, spørsmål rundt kontrakter med mer.

Les mer