Arbeids- og folkehelse

Faggruppen er en møteplass for fag- og kunnskapsutvikling innen arbeidets og omgivelsenes tilpasning til mennesker, for å fremme helse og livskvalitet. Ansvaret for den daglige driften av faggruppen er lagt til styret som er valgt for to (2) år av gangen. Styret består av syv medlemmer og skal sørge for at handlingsplaner vedtatt på årsmøtet følges opp. Styret er å betrakte som en forlenget arm av NFF, og skal forvalte fagruppens interesser. Fagruppeleder er styrets representant i faggruppelederforum.

Årsmøtet er faggruppens høyeste organ og avholdes hvert år. Samtidig arrangeres det annet hvert år et fagseminar. En egen programkomite som utnevnes av styret tar ansvaret for detaljer med det faglige og den praktiske gjennomføringen av fagseminaret. De årene det ikke er fagseminar gjennomføres fagdager. 

Medlemsfordeler

• del av faglig nettverk /kontaktflate
• reduserte deltakergebyr til faggruppens arrangementer innen arbeids- og folkehelse
• fagbladet «Om ergonomi» minst 2 ganger årlig
• undervisningsmateriell/powerpoint-presentasjoner til bruk i ergonomiopplæring i ulike bransjer
• informasjon gjennom nettsidene til faggruppen
• svar på faglige eller andre relevante spørsmål ved henvendelse
• gode påvirkningsmuligheter for å videreutvikle vårt fagområde via styret, på årsmøter, fagdager mm.

Medlemsfordeler for alle medlemmer i Norsk Fysioterapeutforbund finner du her

Hva kan fysioterapeuter bidra med innen arbeidshelse?

Fysioterapeuter som arbeider med helse- og miljøarbeid har et arbeidsfelt som omfatter helsefremmende og forebyggende oppgaver jfr. Arbeidsmiljøloven. Disse fysioterapeutene er ansatt i bedriftshelsetjenester (BHT), bedrifter, kommuner, offentlige institusjoner, ved landets universiteter og i ulike forskningsmiljøer. Som selvstendige konsulenter tar også fysioterapeuter på seg oppdrag innenfor dette fagfeltet.

Fysioterapeutens rolle innenfor helse - og miljøarbeid er svært mangfoldig. Kjerneansvarsområdet bygger på solide kunnskaper om ergonomi, muskel- og skjelettsystemet og forebygging av arbeidsrelaterte plager og sykdommer. Ergonomi betyr å tilpasse arbeidsmiljøet til den ansatte både når det gjelder organisering og tilrettelegging av arbeidet, utstyr og arbeidsteknikk.

Vanlige oppgaver er kartlegginger av forskjellige arbeidsmiljøfaktorer, vurderinger av disse og anbefalinger av forebyggende tiltak. Prosessveiledning, undervisning og individuell veiledning er en viktig del av dette. Det kan også være aktuelt med arbeidsoppgaver innenfor helse-, miljø,- og sikkerhetsarbeid (HMS)/internkontroll, kvalitetsikring, produktutvikling, attføring, funksjonsvurdering og oppfølging av sykemeldte arbeidstakere.  Fysioterapeuter kan videre bistå arbeidsgiver med å planlegge ominnredning, tilbygg, nybygg, og innkjøp av utstyr spesielt med tanke på å forebygge muskel- og skjelettplager. 

Planlegging av trening og trimtilbud relatert til arbeidsplassen kan også være fysioterapeuters kompetanseområde innenfor dette fagfeltet. 

Hva kan fysioterapeuter bidra med i folkehelsearbeidet 

Fysioterapeuter jobber allerede for å fremme helse og livskvalitet gjennom alle sine tilnærminger; undersøkelse, behandling, habilitering, forebygging og helsefremming, i møte med enkeltpersoner og grupper. I folkehelsearbeid, slik loven definerer det, er målgruppen for helsearbeidet hele befolkningen samt ulike risikogrupper. Her deltar også fysioterapeuter i planleggings- og utviklingsarbeid på samfunnsnivå.  Den helsefremmende fysioterapien trengs å synliggjøres og utvikles videre. Det handler om å påvirke flere faktorer som har betydning for helse, slik at: 

• alle innbyggere har tilstrekkelig kunnskap om hvordan man kan utvikle og vedlikeholde egen helse  
• det fysiske miljøet fremmer bevegelse, aktivitet og deltakelse 
• det sosiale miljøet fremmer sunne holdninger til kropp, helse og livskvalitet 
• det sosiale miljøet støtter opp om de gode valgene  
• det fysiske og sosiale miljøet fremmer integrering og psykisk helse 
• fysioterapitjenestene er like tilgjengelige for alle  

Hvor kan du finne fysioterapeuter som arbeider med folkehelse:  

• i rådgiverstillinger med ansvar for planlegging og utvikling 
• som folkehelsekoordinatorer 
• i frisklivssentraler 
• som ledere av fysioterapitjenester 
• som fagpersoner i offentlig og privat sektor, der helsefremmende arbeid er en viktig del av all fysioterapi 
• i konsulentjobber
• som entreprenører i situasjoner der de utvikler nye måter å bruke fysioterapikunnskapen på 

Faggruppen bidrar til å utvikle nye kurs, samt sørge for at eksisterende kurs har oppdatert innhold.

Se våre kurs

Arbeidsplassvurdering og ekspertbistand

Forskrift om tilskudd til ekspertbistand trådte i kraft 1. september 2019, og er tidsbegrenset til 31. desember 2022, det vil si gjeldende IA-avtale utløper.

Arbeidsplassvurdering er nå en del av ekspertbistand.

Hensikt

Tilskudd til ekstern ekspertbistand skal støtte opp under arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær på den enkelte arbeidsplassen. Hensikten med bistanden er at eksperten skal bidra til å løse problemer som leder til sykefravær, med sikte på å tilbakeføre arbeidstakeren til arbeid.

Når kan tilskudd til ekspertbistand være aktuelt?

Ekspertbistand kan gis til en arbeidsgiver i enkeltsaker der en arbeidstaker har lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Tilskudd kan gis i sykmeldingsperioden, men også mellom sykmeldingsperioder i situasjoner hvor sykmeldingsperiodene forekommer hyppig. Tilskuddet kan være aktuelt hvis fraværet ikke blir løst gjennom arbeidsgivers vanlige oppfølging i forbindelse med sykefravær. Det er altså et vilkår at bedriftsinterne tiltak og relevante offentlige støtteordninger er utprøvd eller vurdert.

Søknad

Arbeidsgiveren må søke NAV Arbeidslivssenter før ekspertbistand iverksettes. Det kan søkes gjennom Altinn. Men før det søkes må arbeidsgiveren kontakte NAV via kontaktskjema på nav.no, eller på tlf. 55 55 33 36. I søknaden må det dokumenteres at arbeidsgiveren, NAV Arbeidslivssenter og den enkelte arbeidstakeren er enige om at det er hensiktsmessig med ekstern bistand. I søknaden må innholdet i ekspertbistanden beskrives. Arbeidsgiveren og arbeidstakeren bør sammen utforme og bestille oppdraget til eksperten. Arbeidsgiver må selv finne en ekspert og innhente pristilbud. Det må også beskrives hvilken tilrettelegging som er vurdert, igangsatt eller gjennomført.

Når fysioterapeut er ekspert - arbeidsplassvurdering

Tilskuddet skal ikke kunne gis til refusjon av behandling. Ekspertbistand kan heller ikke utføres av arbeidstakerens behandlende fysioterapeut, selv om vedkommende har kompetanse til å foreta arbeidsplassvurdering. En arbeidsplassvurdering av fysioterapeut kan brukes til å vurdere de ergonomiske, organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsforholdene. Kartleggingen skal gi grunnlag for å tilpasse arbeidsoppgaver. Fysioterapeuten skal foreslå tiltak som skal gjøre arbeidstakeren i stand til å utføre arbeidet sitt, eller alternativt gjøre annet arbeid. Fysioterapeuten skal primært gi bistand på arbeidsplassen, og støtte opp under samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Fysioterapeuten skal utarbeide en rapport som inneholder opplysninger om arbeidstakers funksjonsevne, men skal ikke inneholde medisinske eller sensitive opplysninger. Rapporten skal gå til arbeidstaker og arbeidsgiver, med kopi til NAV. I rapporten beskrives årsaksforhold/sammenheng mellom arbeidstakers funksjonsevne, arbeidsoppgaver og relevante arbeidsforhold. Det rettes oppmerksomhet til muligheter og begrensninger i utførelse av arbeidet, som leder til vurdering, anbefalinger og forslag til tiltak. Kompetanse For at medlemmer i Norsk Fysioterapeutforbund skal kunne tilby arbeidsplassvurdering under denne ordningen må de ha relevant tilleggskompetanse. Det vil si at fysioterapeuten enten er spesialist i helse- og miljøarbeid eller har etterutdanning i arbeidsplassvurdering i regi av forbundet.

Tilskudd/honorar/refusjon

Arbeidsgiveren betaler for ekspertbistanden, og krever refusjon av utgiftene fra Nav. Tilskuddet fra Nav gis i form av dekning av arbeidsgivers faktiske utgifter til: - Ekspertens timepris - Eventuell reiseutgifter, herunder kilometergodtgjørelse - Kost- og losji når dette er aktuelt. - Utgifter i forbindelse med forberedelse og rapportering kan også dekkes. Ekspertens utgifter må dokumenteres. Maksimalt tilskuddsbeløp er 20.000 kr. Arbeidsgiver må sende refusjonskravet etter at utgiftene til ekspertbistand er betalt, og senest to måneder etter at tiltaket ble avsluttet. Dokumentasjon på utgiftene må legges ved. Refusjonskravet sendes på eget skjema (NAV 76.13-90).

Bruk av bedriftshelsetjeneste

Ekspertbistand kan ikke ytes til bedriftshelsetjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3. Det er ikke formålet med ekspertbistand å dekke arbeidsgiverens normale utgifter til bedriftshelsetjenesten. NAV må avklare om arbeidsgiveren er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste når ekspertbistand vurderes. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å avslå ekspertbistand, at tjenesten kjøpes inn fra en leverandør som også tilbyr bedriftshelsetjenester. Det må vurderes om tjenestene som kjøpes inn, faller utenfor det bedriftshelsetjenesten normalt ville tilbudt den aktuelle arbeidsgiveren. Dette vil avhenge av avtalen mellom bedriftshelsetjenesten og den enkelte arbeidsgiveren. Arbeidsgiverens vurdering av dette skal vektlegges. Ved tvil kan også den aktuelle bedriftshelsetjenesten kontaktes. NAV kan også, om det vurderes nødvendig, innhente avtalen mellom arbeidsgiveren og bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgivere uten tilknytning til en bedriftshelsetjeneste vil følgelig ha et noe større spillerom til hva slags ekspertbistand de kan kjøpe inn fra en leverandør som også leverer bedriftshelsetjenester. Jf. arbeidsmiljøloven § 3-3 og § 13-2 bokstav f i tilhørende forskrift om organisering, ledelse og medvirkning skal bedriftshelsetjenesten bistå med «... individuell tilrettelegging, herunder deltagelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan». Tilrettelegging, deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan faller alltid utenfor tilskuddsordningen. Samtidig vil kartlegging fra en bedriftshelsetjeneste kunne være en del tilskuddsordningen. Hva som kan regnes som kartlegging og hva som kan regnes som tilrettelegging må vurderes skjønnsmessig av NAV i hvert enkelt tilfelle.

Plikt til fortrolighet

Helsepersonell har taushetsplikt etter helsepersonell-loven kapittel fem. Eksperter i denne sammenheng har taushetsplikt på samme måte. Eksperten skal innhente arbeidstakerens samtykke dersom det er nødvendig at helseopplysninger kommer frem av ekspertens rapport. Opplysninger som eksperten, arbeidsgiver, arbeidstaker og Arbeids- og velferdsetaten blir kjent med i forbindelse med ekspertbistanden, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset. For mer informasjon les utfyllende regler til forskrift om tilskudd til ekspertbistand.

Vårt fagtidsskrift "Om Ergonomi" kom ut første gang i 1974. Siden har det blitt utgitt med to til fire nummer i året.

Siden sommeren 2007 blir den distribuert til våre medlemmer som pdf-fil per e-post to ganger i året. 

Det er avgjørende at Norsk Fysioterapeutforbund har oppdaterte e-postadresser på våre medlemmer. Da sikrer vi at du får tidsskriftet tilsendt din epost-adresse.

Hvis du ønsker å bidra med artikler til bladet, ta kontakt med styrets kontaktperson: 

Jørn Holm: famholm@hotmail.com

Styret: arbeidogfolkehelse@fysio.no

Under finner du eksempler på nettsider med nyttig informasjon innen tema arbeids- og folkehelse:

• Arbeidstilsynet, herunder om ergonomi, IA, systematisk HMS-arbeid mv.   
• Arbejdstilsynet i Danmark – herunder om instrukser og prosedyrer
• BrancheFællesskaberne for Arbejdsmiljø (Danmark)
• Det nationale forskningssenter for Arbejdsmiljø (Danmark)
• Direktoratet for e-helse: https://helsenorge.no/
• Environmental Physiotherapy Association – Internasjonal interessegruppe for fysioterapeuter, som er opptatt av klima og miljø.
• Ergonomiportalen bygg og anlegg
• Folkehelseinstituttet. herunder Helsebiblioteket.no
• Helsebiblioteket, herunder temasider om Arbeidsmedisin bladet «Helserådet – Nytt om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid»- temaside om Samfunnsmedisin og folkehelse.
• Helsedirektoratet, herunder Folkehelse og forebygging, helsenorge.no (e-helse), høringer, lovfortolkninger, statistikk mv.
• Idébanken 
• NAV /Arbeids- og velferdsetaten 
• Petroleumstilsynet
• Regjeringen.no
• Statens arbeidsmiljøinstitutt

Ergonomics - Human factors:

• http://www.ergonom.no/
• http://www.ergonomics.org.au/ (Australia)

HMS - arbeidsmiljø:

• http://www.arbeidstilsynet.no/ 
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid.html?id=165 (nå ASD)
• http://www.stami.no/
• https://stami.no/noa/ 
• http://www.idebanken.org/ 
  
• http://www.nav.no 
• http://www.ssb.no/ (Statistisk sentralbyrå)
• http://osha.europa.eu/en (EU, arbeidsmiljø)
• http://www.cdc.gov/niosh/ (USA)
• http://www.eurofound.europa.eu/ (Europa, forening for arbeidstakere) 
• https://akan.no/ (AKAN)
• http://www.arbetsmiljoforum.se/ (svensk kunnskapsforum)
• http://www.prevent.se/ (svensk HMS)
• http://www.arbejdsmiljoviden.dk/ (danske kunnskapssenter for arbeidsmiljø) 
• http://www.baua.de/ (tysk arbeidstilsyn)
• http://www.aamp.at/ (Østerrike, arbeidsmedisinsk forum)
• http://www.ccohs.ca/ (Canada)

Nordiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner:

• http://www.forskning.no/ 
• https://www.oslomet.no/ (OsloMet, tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus) 
• http://www.sintef.no/ (uavhengig norsk forskningsinstitusjon, herunder HMS)
• http://www.arbejdsmiljoforskning.dk/ (dansk nasjonalt forskningssenter for arbeidsmiljø)
• http://www.ttl.fi/en (finske arbeidsmiljøinstitutt)

Mange nettsider tilbyr også gratis nyhetsbrev. Dette er blant annet Arbeidstilsynet ,Helserådet – nytt om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid, NAV, Regjeringen, Petroleumstilsynet og Stami.