Ansatte fysioterapeuter

Et av arbeidsmiljølovens hovedformål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har hovedansvaret for arbeidsmiljøet, og må involvere arbeidstakerne og tillitsvalgte i spørsmål om arbeidsmiljø.

Det stilles et generelt krav om at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være «fullt forsvarlig». Dette begrepet er en rettslig standard som presiseres og utfylles gjennom de mer konkrete bestemmelsene i loven.

Som tillitsvalgt er det viktig å ha kunnskap om kravene til arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven og etter tariffavtalen. NFF arrangerer kurs for tillitsvalgte i de forskjellige tariffområdene om blant annet dette.

Norsk Fysioterapeutforbund har laget en oversikt over sentrale tema om arbeidsmiljø med henvisning til regler og mer informasjon.

Les mer

En arbeidstaker kan si opp stillingen sin når hun eller han ønsker det, og trenger ikke å begrunne oppsigelsen. Arbeidsgiver på sin side må følge strenge formkrav, og krav til begrunnelse, dersom det er aktuelt å avslutte et arbeidsforhold. Reglene er ment å ivareta arbeidstakeren, og for å sikre at arbeidsgiver ikke går til oppsigelse uten å ha en saklig og velfundert grunn til det.

Norsk Fysioterapeutforbund bistår medlemmer som risikerer å få en oppsigelse, eller har andre spørsmål om avslutning av arbeidsforhold.

Tillitsvalgtes rolle og juridisk bistand fra Norsk Fysioterapeutforbund
Tillitsvalgte kan være gode støttespillere i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold. Det er en god støtte å ha med seg en tillitsvalgt i møte med arbeidsgiver. Tillitsvalgte kan også hjelpe til med å finne fram i regelverket, eventuelt med bistand fra Norsk Fysioterapeutforbund.

Ved oppsigelse fra arbeidsgivers side, anbefaler vi medlemmer om å ta kontakt med sekretariatet i Norsk Fysioterapeutforbund. Du kan da få bistand fra juristene i sekretariatet, få en vurdering av saken, og eventuell bistand i forhandlinger med arbeidsgiver. I oppsigelsessaker løper det mange frister, så det er viktig at å ta kontakt så raskt som mulig.

Les mer om noen av de viktigste reglene i arbeidsmiljøloven om avslutning av arbeidsforhold.

Folketrygden yter tilskudd til kommunene for fastlønnsstillinger for fysioterapeuter. Dette kalles fastlønnstilskudd, og reguleres av forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten (fastlønnsforskriften).

Fastlønnstilskudd gis i stedet for refusjon etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi med mer.

Vilkårene for fastlønnstilskudd følger av forskriftens § 2. Det er et vilkår for fastlønnstilskudd at stillingen utgjør mer enn 1/3 av full stilling. Vilkåret om 1/3 av full stilling knytter seg kun til stillingsprosenten, og sier ingenting om innholdet i stillingen. Det kan gis fastlønnstilskudd til alle stillinger med mer enn 33 prosent stillingsprosent. Fastlønnstilskuddet gis da redusert i forhold til stillingens størrelse.

Det er også et vilkår at stillingen er tillagt kurative oppgaver utenfor institusjon. At arbeidet skal være kurativt, betyr at det må være helbredende og behandlende, dog kan det være tilstrekkelig med en indirekte form. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av om arbeidet er kurativt.

I tillegg må de kurative oppgavene være lagt utenfor institusjon. Med institusjon menes skolehelsetjeneste, helsestasjon og alders- og sykehjem. Disse fysioterapitjenestene har kommunen selv ansvar for å finansiere, og det blir ikke gitt refusjon etter takster når fysioterapeuter med driftstilskudd gir behandling disse stedene. Derfor ytes det heller ikke fastlønnstilskudd på kommunale stillinger der det som hovedregel utøves slikt arbeid. Likevel godkjenner man etter langvarig praksis å tildele fastlønnstilskudd på grunnlag av stillinger med kun et fåtall timer kurativt arbeid utenfor institusjon per uke, men avgjørende vil alltid være om formålet med fastlønnstilskuddsordningen er oppfylt.

Forskriften oppstiller ingen nedre begrensning på hvor stor del av stillingen som må inneholde kurativt arbeid utenfor institusjon. I et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet og NAV står det at omfanget av kurativt arbeid utenfor institusjon bør være på minimum 5 timer per uke. Dette er en normativ regel i ordlyden «bør», og terskelen er ikke inntatt i forskriften. Det bør derfor regnes mer som en veiledende regel. Avgjørende for om det skal heves fastlønnstilskudd må være om arbeidet oppfyller formålet med fastlønnstilskuddsordningen. Formålet er at folketrygden yter tilskudd til kommunene for at kommunene skal kunne yte et forsvarlig fysioterapitilbud til innbyggerne. Intensjonen med fastlønnstilskuddet er at dette skal gis i stedet for refusjon etter takster.

Det gis ikke fastlønnstilskudd hvis administrative, kommunale gjøremål utgjør mer enn halvparten av stillingens omfang. Og det gis ikke fastlønnstilskudd til deltidsstilling dersom innehaveren av stillingen i tillegg har avtale med kommunen om driftstilskudd.

Alle arbeidstakere har lovfestet rett til ferie, og arbeidstaker har plikt til å påse at alle ansatte får avviklet ferien sin i løpet av ferieåret. Arbeidstakere som er omfattet av tariffavtale har som regel rett til lengre ferie enn det ferieloven legger opp til.

For arbeidstakere er retten til ferie sentral og Norsk Fysioterapeutforbund får mange spørsmål om retten til ferie, feriefastsettelse, feriepenger, rettigheter i forbindelse med sykdom i ferien osv. Derfor har vi laget et kort oversikt over de viktigste reglene i ferieloven, basert på spørsmål fra medlemmene.

Les mer

Fleksible arbeidstid er et gode for arbeidstakere, som er ment å gjøre det enklere å kombinere jobb med privatlivets forpliktelser. NFF får regelmessig spørsmål om fleksibel arbeidstid, fleksitidsavtaler og hvordan ordningene kan brukes.

Hensikten med fleksibel arbeidstid er å imøtekomme arbeidstakernes ønske om større innflytelse over egen arbeidstid.

Avtale om fleksitid kan være én form for fleksibel arbeidstid. Ordningen gir arbeidstakeren mulighet til selv å avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges, innenfor visse rammer. Fleksitid kan også innebære at arbeidstakerne kan innarbeide ekstra arbeidstid, som så kan avspaseres på et senere tidspunkt, i samråd med arbeidsgiver.

Velg les mer for å komme til en oversikt over de forskjellige reglene.

Les mer

Fortrinnsrett til ny ansettelse – arbeidsmiljøloven § 14-2

Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet.

Fortrinnsretten gjelder bare dersom arbeidstaker er kvalifisert for stillingen, og dersom arbeidstakeren har vært ansatt i virksomheten i minst 12 måneder de siste to årene. Ved vurderingen av om arbeidstaker er kvalifisert for stillingen skal det tas hensyn til både faglige og personlige kvalifikasjoner. Dersom arbeidstakers kvalifikasjoner tilsvarer det som normalt kreves for stillingen, er dette tilstrekkelig til å utløse fortrinnsrett, og arbeidsgiver kan ikke la være å ansette den fortrinnsberettigede bare fordi det vil være mulig å ansette en annen person med bedre kvalifikasjoner.

Hva som skal regnes som samme virksomhet, er ikke regulert i lovteksten. Utgangspunktet er at virksomheten ikke skal begrenses til avdelingen. Du kan derfor, i utgangspunktet, påberope deg fast ansettelse i en kommune, selv om du har jobbet i ulike avdelinger eller etater i kommunen. Det begrunnes med at en kommune er en samlet juridisk enhet. Dette er fastslått i rettspraksis.

Fortrinnsretten gjelder også for arbeidstaker som er midlertidig ansatt, og som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse. Arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt som vikar har ikke fortrinnsrett.

Fortrinnsretten gjelder for arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i minst 12 måneder i de to siste år, og den gjelder i ett år fra oppsigelsestidens utløp.

Fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte – arbeidsmiljøloven § 14-3
Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. «Utvidet stilling» må forstås som en utvidelse av den stilling arbeidstaker allerede er ansatt i, og dette følger også av forarbeidene, som sier at fortrinnsretten gjelder stillinger «som har om lag de samme arbeidsoppgavene som den deltidsansatte allerede utfører». Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen, og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

Den deltidsansatte kan kreve fortrinnsrett til hele stillingen, eller deler av stillingen. Forutsetningen er at fortrinnsretten kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiveren. I en del tilfeller kan et krav om fortrinnsrett til deler av en utlyst stilling være en vesentlig ulempe for arbeidsgiver, for eksempel hvis arbeidsgiver blir sittende igjen med en reststilling med en lav prosent, som er vanskelig å fylle.

Fortrinnsretten gjelder kun for arbeidstaker som er fast ansatt, og den gjelder i ett år fra oppsigelsesfristens utløp.

Alminnelig fortrinnsrett går foran fortrinnsrett for deltidsansatte, og fortrinnsrett for deltidsansatte går foran fortrinnsretten til midlertidige ansatte.

Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid – arbeidsmiljøloven § 14-4 a
Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden. Unntak er i de tilfeller arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger. Den typiske situasjonen vil være der arbeidstaker arbeider ekstravakter utover sin deltidsstilling, såkalt merarbeid. Årsaken til ekstraarbeidet er uten betydning. Kriteriet «jevnlig» krever at merarbeidet må være av et visst omfang og ha en viss hyppighet. Rent sporadisk merarbeid og ekstra arbeid for eksempel i forbindelse med ferieavvikling faller utenfor.

Diskriminering er et begrep som sikter til situasjoner der personer utsettes for usaklig forskjellsbehandling på bakgrunn av ett eller flere definerte diskrimineringsgrunnlag. Likestilling sikter særlig til arbeidet mot diskriminering på grunnlag av kjønn.

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering er viktig i arbeidslivet blant annet fordi muligheten til å kunne forsørge seg selv og familien gjennom lønnet arbeid regnes som en grunnleggende menneskerettighet. Et inkluderende arbeidsliv regnes også som et vesentlig ledd i et godt arbeidsmiljø for arbeidstakerne.

Likestilling og diskriminering er et omfattende fagområde, og det er mange instanser som jobber med spørsmål knyttet til disse temaene.

Basert på spørsmål til NFF har vi laget en oversikt over reglene, særlig med blikk på regler knyttet til ansettelse. Velg les mer for å komme til vår oversikt, som også har lenker til mer informasjon.

Les mer

Midlertidig ansettelse innebærer ansettelse av en arbeidstaker for et begrenset tidsrom eller for et bestemt arbeid, og reguleres av arbeidsmiljøloven eller statsansatteloven. Midlertidig ansettelser er en vesentlig kilde til økonomisk og sosial utrygghet, fordi arbeidsforholdet i utgangspunktet opphører når den midlertidige avtalen utløper.

Å være midlertidig ansatt innebærer et unntak fra den grunnleggende hovedregelen i arbeidsmiljøloven om at ansettelse skal være fast. Midlertidig ansettelse er bare tillat i den grad arbeidsmiljøloven åpner for det.

Mange av NFFs medlemmer har vært eller er midlertidig ansatt, de fleste i forskjellige vikariater. Det er naturlig at NFF får mange spørsmål knyttet til midlertidig ansettelse, særlig om retten til å regnes som fast ansatt. Vi har oppsummert de vanligste spørsmålene sammen med en oversikt over reglene.

Les mer om midlertidig ansettelse

Fysioterapeuter har viktig kompetanse som blant annet er lovpålagt tjeneste for alle kommuner. Likevel opplever medlemmer at arbeidsgivere forsøker å pålegge dem arbeidsoppgaver som ikke er fysioterapi. Det er viktig å være bevisst på hvor grensen går. På den måten kan du være med å forhindre at fysioterapeuter ender opp med oppgaver som ligger utenfor faget. Det kan blant annet dreie seg om stell av pasienter, matlaging eller utdeling av medisiner. Gjerne i kombinasjon med fysioterapioppgaver.

Norsk Fysioterapeutforbund er opptatt av å motvirke slike former for press på arbeidsoppgaver og fysioterapifagets grenser. NFF ønsker at alle medlemmer som opplever eller observerer press på arbeidsoppgaver som liger utenfor faget, skal ta kontakt, sånn at forbundet kan ta tak i problemstillingen. Derfor har vi laget en artikkel hvor vi går gjennom problemstillingen nærmere. Velg les mer for å komme til artikkelen.

Les mer

Arbeidstakere har i noen situasjoner rett til å bli fritatt fra arbeidsplikten - få fri fra jobben - ut over de ferierettighetene som ligger i ferieloven og tariffavtale. Permisjoner  kan ha forskjellig grunnlag og kan være med eller uten lønn.

Arbeidsmiljøloven har egne bestemmelser om permisjon i kapittel 12. Dette er minimumsrettigheter, og det vil si at loven gir anvisning på hvilke rettigheter arbeidsgiver er forpliktet til å gi, men at det er adgang til å avtale bedre rettigheter for arbeidstakerne. Husk derfor at du gjennom tariffavtale eller annet avtaleverk kan ha mer omfattende rettigheter enn etter loven. I mange virksomheter vil retten til permisjon og ytelser gå frem av personalreglement.

For å gi medlemmene våre en oversikt har vi laget en artikkel der vi går gjennom de viktigste permisjonstypene. Velg les mer for å komme til artikkelen.

Les mer

Pensjonssystemet i Norge er bygget opp av tre nivåer: alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgiver og egen pensjonssparing. Alderspensjon fra folketrygden er grunnmuren i dette systemet, og skal sikre alle en inntekt den dagen man blir pensjonist. Hvor mye man får utbetalt i alderspensjon fra folketrygden, avhenger av hvilken opptjening man har hatt gjennom livet.

I tillegg til pensjon fra folketrygden skal alle arbeidstakere opptjene rettigheter gjennom arbeidsforholdet sitt (tjenestepensjon). Det er mange varianter av disse, og det er forskjell mellom offentlig og privat sektor. Alle kan også spare til egen pensjon gjennom private ordninger. Alle som er selvstendig næringsdrivende bør særlig vurdere privat pensjonssparing for å sikre seg noe i tillegg til pensjon fra folketrygden.

Reglene om pensjon kan være kompliserte, og mye henger sammen med arbeidsforhold du har hatt gjennom yrkeslivet. NFF har laget en oversikt over de viktigste reglene og typene pensjon. Velg les mer for å komme til hele oversikten.

Les mer

Mange ansatte fysioterapeuter har særaldersgrense. Det innebærer at de har rett, og noen ganger plikt, til å gå av tidligere enn den generelle aldersgrensen for alderspensjon. Hvem som er omfattet av særaldersgrense følger av lov, tariffavtale og hvilke stillingsbetegnelse som er brukt for stillingen.

Ordningene med særaldersgrense er under press, blant annet på grunn av endringer i pensjonssystemet generelt, og et uttrykt behov for at arbeidstakere står lenger i arbeid. Fremtiden for særaldersgrensene for fysioterapeuter kan derfor innebære endringer i systemet sammenlignet med dagens ordning.

Unio har inngått avtale om endringer i ordningen med særaldersgrense. Avtalen er inngått etter forhandlinger mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, KS, Spekter, Unio, LO, YS og Akademikerne.

For å gi en oversikt over ordningen med særaldersgrense og hva som gjelder i forskjellige tariffområder har vi laget en samlet oversikt over dette temaet. Der finner du også lenker til flere pensjonskasser og mer informasjon om status for forhandlingene om særaldersgrense knyttet til offentlig tjenestepensjon. Velg "Les mer" nedenfor for å komme til oversikten.

Les mer

Fra tid til annen kan en arbeidstaker oppleve å få betalt ut for mye i lønn. Det oppleves kanskje gledelig med en gang å ha fått ekstra mye på lønnskontoen, men det kan gi problemer dersom arbeidsgiver siden vil ha pengene tilbake. I slike tilfeller oppstår spørsmålet om arbeidsgiveren har rett til å korrigere lønnsutbetalingen, og hvordan det kan gjøres.

En slik korrigering kan gjøres på flere måter. Det kan skje ved at arbeidsgiver trekker arbeidstakeren i lønn, ved at arbeidstakeren tilbakebetaler det feilutbetalte beløpet, ved en kombinasjon av trekk og tilbakebetaling, eller ved at arbeidstaker jobber inn igjen hele eller deler av beløpet.

Spørsmål om trekk i lønn
Ta kontakt med din lokale tillitsvalgt dersom du får krav om å betale tilbake for mye utbetalt lønn, eller dersom du trekkes i lønn av arbeidsgiver uten at det er avtalt konkret. NFF seksjon arbeidsliv kan også bistå i saker om trekk i lønn. Opprett ny sak på Min side på fysio.no

Les mer om tilbakekreving av lønn

Rett til å regnes som fast ansatt etter langvarig midlertidig ansettelse.

NFF blir jevnlig kontaktet av medlemmer som er midlertidig ansatt og lurer på når de har krav på fast ansettelse. Denne retten kalles ofte tre-/fireårsregelen. Merk at den tidligere fireårsregelen i arbeidsmiljøloven er opphørt fra 1. januar 2024 og erstattet av treårsregelen.

Dessverre jobber mange i helsevesenet i midlertidige stillinger, oftest i vikariater av forskjellig lengde. Midlertidige ansettelser tar slutt når avtalen går ut, uten at partene trenger å si opp arbeidsforholdet. Da gjelder ingen oppsigelsesfrist med lønns- og arbeidsplikt og -rett. Det gir en mer usikker posisjon for arbeidstaker. 

I denne artikkelen gjør vi rede for vilkårene om rett til å regnes som fast ansatt, samt innhold og omfang av stillingen. I artikkelen får du også tips til fremgangsmåten for å kreve fast ansettelse. Velg "Les mer" for å komme til artikkelen:

Les mer

Varsling er at en arbeidstaker sier ifra om mulige kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Det er flere former for varsling og mange måter å gå fram på.

Varsling er et viktig tema i arbeidslivet, og varslere har et sterkt vern gjennom arbeidsmiljøloven, for at det skal være praktisk mulig å varsle, uten å frykte represalier. I praksis kan en varsler likevel møte motstand og reaksjoner i etterkant. Det er derfor viktig å ha kjennskap til reglene, og gjøre gode vurderinger av hvordan varsling bør gjøres. For å hjelpe til med dette har NFF laget en oppsummering av reglene om varsling med tips om hvordan du kan gå fram.

Hvis du har spørsmål om varsling kan du ta kontakt med lokal tillitsvalgt fra NFF. Du kan også ta kontakt med NFF-sekretariatet ved å opprette ny sak på Min side på fysio.no

Les mer

• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
• Lov om ferie (ferieloven)
• Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
• Forskrift 16. desember 2011 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester
• Forskrift 16. desember 2011 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon
• Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling
• Rundskriv til folketrygdloven § 5-21 om fastlønnstilskudd til fysioterapitjenesten i kommunene
• Forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten
• Forskrift 24. juni 2021 nr. 2191 om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.
• Forskrift om endring i flere forskrifter som følge av endringer i folketrygdloven kapitler 5 og 22 (krav til direkte oppgjør)

Lover og forskrifter som gjelder alle fysioterapeuter:

• Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
• Forskrift om pasientjournal
• Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
• Lov om folketrygd (folketrygdloven)
• Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)
• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land
• Forskrift om behandling av helseopplysninger i Egenandelsregisteret (egenandelsregisterforskriften)

Når du har vært medlem i Norsk Fysioterapeutforbund i tre måneder eller lenger, har du rett til juridisk bistand etter NFFs retningslinjer for juridisk bistand. Her omtaler vi flere forhold som du som yrkesaktiv og selvstendig næringdsdrivende bør kjenne til:

Et av NFFs formål er å bidra til å fremme fysioterapeuters rettssikkerhet. Dette betyr at forbundet ivaretar medlemmenes juridiske rettigheter knyttet til utøvelsen av sitt yrket. Som enkeltmedlem kan du henvende deg til NFFs sekretariat og be om å få hjelp til å vurdere en sak.

De viktigste saksområdene som NFF gir juridisk bistand til, er tvister i fysioterapeutens arbeidsforhold (eksempelvis oppsigelse, midlertidighet, fortrinnsrett, advarsler m.m.), tilsynssaker, tvist med HELFO, oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsavtaler med oppdragsgiver, spørsmål knyttet til avtaleverk for både ansatte og selvstendig næringsdrivende, spørsmål rundt kontrakter med mer.

Les mer