Forholdet til pasienten

Helsepersonell er underlagt helsepersonelloven. I formålsbestemmelsen til helsepersonelloven fremgår det at loven skal «bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten». Dette forutsetter at helsepersonell er bevisst sin egen rolle og opptrer profesjonelt overfor pasienten.

For å sikre at formålet oppnås, er det flere av bestemmelsene som, i tillegg til å gjelde på jobb, også binder helsepersonell på fritiden. Taushetsplikten kan trekkes frem som et eksempel.

Relasjonen mellom helsepersonell og pasient er ikke direkte regulert i lov. I helsepersonelloven § 4 heter det at helsepersonell skal drive en forsvarlig virksomhet og yte omsorgsfull helsehjelp. Kjernen i forsvarlighetskravet er at helsepersonell skal «utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig».

Private relasjoner til pasienter
I lovforarbeidene heter det følgende om etableringen av private relasjoner mellom helsepersonell og pasienter, jf. side 175:

«Helsepersonell som innleder privat intimt forhold til pasienter de har eller nettopp har hatt et pasientforhold til, driver også uforsvarlig virksomhet, i tillegg til at dette kan være et utslag av grov mangel på faglig innsikt.»

Hva som ligger i «nettopp har hatt» er et tolkningsspørsmål som beror på helsehjelpens art og omfang, behandlingsforløpet og relasjonen mellom partene. Det finnes ingen klar tidsgrense for når det ikke lenger er uforsvarlig å gå inn i en privat relasjon. Etter Statens helsetilsyns vurdering er fire måneder svært kort tid i en slik sammenheng. 

Intime forhold til pasienter er etter forarbeidene et brudd på forsvarlighetskravet og vil medføre sanksjoner etter helsepersonelloven § 57.

Vennskapelige relasjoner mellom pasient og behandler
Det er ikke forbudt for helsepersonell å ha en vennskapelig relasjon med pasienter. Om et helsepersonell velger å bli venn med en pasient, er det imidlertid flere rettslige grenser som trekkes opp i helseretten.

Som nevnt over er det forbudt å innlede en romantisk eller seksuell relasjon til pasienten. I tillegg oppstiller helsepersonelloven § 9 et forbud mot å motta gaver fra pasienter. I den anledning må det presiseres at gavebegrepet er svært vidt, og omfatter enhver økonomisk fordel. Brudd på gavereguleringen, kan medføre reaksjoner etter helsepersonelloven kapittel 11. Om relasjonen mellom pasient og behandler blir et nært vennskap, må det vurderes om behandler har tilstrekkelig med objektivitet og avstand til pasienten for å yte helsehjelp. Etter helsepersonelloven § 4 og forsvarlighetskravet kan det innfortolkes en forståelse av at man ikke skal behandle personer man har en nær relasjon til, herunder venner og familie.

Helsepersonell må være bevisst hvilken rolle de har i relasjoner til pasienter. For det første bør rettferdighet og likebehandling av pasienter stå sentralt i helsepersonell utøvelse av helsehjelp. Videre er det en ubalanse i maktforhold mellom et helsepersonell og en pasient. Utgangspunktet bør derfor være at helsepersonell etablerer og beholder en profesjonell relasjon til pasienter.