Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Nasjonale retningslinjer for fysioterapeututdanningen

Norsk Fysioterapeutforbund har levert sitt høringsinnspill om fysioterapeututdanningen i forbindelse med Kunnskapsdepartementets forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger.


Kunnskapsdepartementet har bedt om synspunkter på retningslinjenes betydning for å definere en profesjonsutdanning gjennom krav til sluttkompetanse etter fullført utdanning. I tillegg har departementet bedt om kommentarer til strategi, struktur og innhold i retningslinjene.

Norsk Fysioterapeutforbund mener at forslaget til nasjonale retningslinjer for fysioterapeututdanningene er et godt utgangspunkt for videre arbeid. NFF er imidlertid opptatt av at retningslinjene sikrer fysioterapiens kjernekompetanse, og at retningslinjene i for stor grad ser ut til å være for en generell helsearbeider. Det fysioterapifaglige må komme tydeligere fram i formåls- og læringsutbyttebeskrivelsene. Videre bør retningslinjene sikre omfang og innhold av praksis, og nedfelle at alle skal ha avsluttende bacheloroppgave og klinisk eksamen. Beskrivelsene må sikre mest mulig lik sluttkompetanse uavhengig av utdanninginstitusjon. Generelt har NFF påpekt at:

  • Retningslinjene er for generelle, det er vanskelig å se at dette er retningslinjer for fysioterapeututdanningen. Det bør brukes formuleringer fra NFFs definisjon av fysioterapi i formålsbeskrivelsen. Det må tydeliggjøres at denne retningslinjen gjelder fysioterapi, og ordet «fysioterapi» bør benyttes.
  • Det bør komme tydeligere fram at fysioterapeuter i hovedsak arbeider med syke mennesker med sammensatte helseplager (helsefremmende og forebyggende arbeid har ikke hovedvekt i studiet) – vi undersøker, diagnostiserer og har et selvstendig behandlingsansvar.
  • De syv kunnskapsområdene kan se ut til å være vektet som like store, noe som ikke kan være tilfelle mht. til hva studiet bør inneholde. NFF mener det innledningsvis bør framkomme noe om vekting mellom kunnskapsområder, eller hva som er basiskunnskap/fysioterapifagets kjernekompetanse.
  • Det bør brukes begreper som anatomi og fysiologi for å synliggjøre vesentlige kunnskapsområder, dette bør ikke bakes inn i andre tema.
  • Fysioterapi bygger først og fremst på kunnskap om kroppen, det bør klart framkomme at dette er basiskunnskap.
  • Det ser ikke til, ut fra forslaget til retningslinjene, at fysioterapeutene skal ha kunnskap om pyskologi som basis for å kunne jobbe med mennesker. Dette mener vi er vesentlig innhold i utdanningen.
  • På noen områder legges det klare føringer på hva studiet skal innholdet, samtidig ser det ut til at den enkelte utdanningsinstitusjon gis frihet til å utforme innholdet. NFF mener at de nye retningslinjene må være utformet slik at studiets innhold og organisering muliggjør utveksling både internasjonalt og nasjonalt, og at sluttkompetansen blir så lik at arbeidsgiver vet hvilken kompetanse en fysioterapeut innehar. Det er et spenningsfelt mellom økt autonomi til institusjonene og at ulike arbeidsgivere skal vite at en kandidat i fysioterapi kan tilnærmet det samme, uavhengig av hvor studiet er gjennomført.
  • Det bør komme tydelig fram at det skal være en skriftlig oppgave i siste studieår, dette bør være likt for alle studiesteder.
  • Det bør presiseres at alle skal ha avsluttende klinisk eksamen – dette muliggjør sikring av lik sluttkompetanse.

Fra questbacksvarene
Norsk Fysioterapeutforbund mener ikke det tydelig nok fremkommer hvilket ansvar/hvilke oppgaver fysioterapeuter har i helsetjenesten, og dermed hvilken kompetanse som kreves av fysioterapeuter. Det bør i retningslinjene komme tydeligere fram at fysioterapeuter i hovedsak arbeider med syke mennesker med sammensatte helseplager (helsefremmende og forebyggende arbeid har ikke hovedvekt i studiet) - vi undersøker, diagnostiserer og har et selvstendig behandlingsansvar.

Fysioterapeuter setter pasienter i stand til å mestre egne liv. Fysioterapeuter har inngående forståelse for hvordan norsk helsevesen og NAV-systemet fungerer, og hvordan fysioterapi inngår i det totale helsearbeidet.

I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Besvar på en skala fra 1 -5, der '1' betyr 'i svært liten grad' og '5' betyr 'i svært stor grad'

Norsk Fysioterapeutforbund mener ikke det tydelig nok fremkommer hvilket ansvar/hvilke oppgaver fysioterapeuter har i helsetjenesten, og dermed hvilken kompetanse som brukernes fremtidige behov. Det bør komme tydeligere fram at fysioterapeuter i hovedsak arbeider med syke mennesker med sammensatte helseplager (helsefremmende og forebyggende arbeid har ikke hovedvekt i studiet) – vi undersøker, diagnostiserer og har et selvstendig behandlingsansvar.

Fysioterapeuter skal utdannes til å jobbe med kropp og bevegelse/funksjon for å fremme god helse. En fysioterapeut skal forebygge og behandle skader og sykdommer som gir smerter og/eller nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet. Kandidatene skal utdannes til å behandle pasienter basert på undersøkelse og vurdering av pasientens problem og hva pasienten selv ønsker hjelp til. For å få til dette er det viktig at fysioterapeutene har kompetanse til å utvikle et trygt og tillitsfullt forhold med pasienten. Det ser ikke til, ut fra forslaget til retningslinjene, at fysioterapeutene skal ha kunnskap om psykologi som basis for å kunne jobbe med mennesker. Dette mener vi er vesentlig innhold i utdanningen. Målet er å hjelpe pasienten til å utvikle, gjenvinne eller holde ved like funksjonsevnen, utnytte egne ressurser og til å bedre egen helse gjennom hele livsløpet.

Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonens behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning) og behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

På noen områder legges det klare føringer på hva studiet skal innholdet, samtidig ser det ut til at den enkelte utdanningsinstitusjon gis frihet til å utforme innholdet. NFF mener at de nye retningslinjene må være utformet slik at studiets innhold og organisering muliggjør utveksling både internasjonalt og nasjonalt, og at sluttkompetansen blir så lik at arbeidsgiver vet hvilken kompetanse en fysioterapeut innehar. NFF har forslått en rekke endrede formuleringer til hvert punkt for å sikre større likhet. Eksempelvis bør flere fagbegreper benyttes, og det bør presiseres at alle skal ha avsluttende klinisk eksamen – dette muliggjør sikring av lik sluttkompetanse. Det er et spenningsfelt mellom økt autonomi til institusjonene og at ulike arbeidsgivere skal vite at en kandidat i fysioterapi kan tilnærmet det samme, uavhengig av hvor studiet er gjennomført.

Er det noen typer kompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje?

Retningslinjene er for generelle, det er vanskelig å se at dette er retningslinjer for fysioterapiutdanningen. Det bør brukes formuleringer fra NFFs definisjon av fysioterapi i formålsbeskrivelsen. Det må tydeliggjøres at denne retningslinjen gjelder fysioterapi, og ordet «fysioterapi» bør benyttes.

Det bør komme tydeligere fram at fysioterapeuter i hovedsak arbeider med syke mennesker med sammensatte helseplager (helsefremmende og forebyggende arbeid har ikke hovedvekt i studiet) – vi undersøker, diagnostiserer og har et selvstendig behandlingsansvar.

Det ser ikke til, ut av forslag til retningslinjene, at fysioterapeutene skal ha kunnskap om psykologi som basis for å kunne jobbe med mennesker.

For å tydeliggjøre formålsbeskrivelsen har Norsk Fysioterapeutforbund laget forslag til ny formålsbeskrivelse:

Formålet med fysioterapistudiet er å utdanne kandidater som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for helse, livskvalitet og utfoldelse for personer i alle aldre og livsfaser.

Kandidatene skal utdannes til å jobbe med kropp og bevegelse/funksjon for å fremme god helse. En fysioterapeut skal forebygge og behandle skader og sykdommer som gir smerter og/eller nedsatt funksjon i muskel- og skjelettsystemet. Kandidatene skal utdannes til å behandle pasienter basert på undersøkelse og vurdering av pasientens problem og hva pasienten selv ønsker hjelp til. For å få til dette er det viktig at fysioterapeutene har kompetanse til å utvikle et trygt og tillitsfullt forhold med pasienten. Målet er å hjelpe pasienten til å utvikle, gjenvinne eller holde ved like funksjonsevnen, utnytte egne ressurser og til å bedre egen helse gjennom hele livsløpet. Fysioterapeuter setter pasienter i stand til å mestre egne liv. Fysioterapeuter har inngående forståelse for hvordan norsk helsevesen og NAV-systemet fungerer, og hvordan fysioterapi inngår i det totale helsearbeidet.

Fysioterapeuter arbeider i den kommunale helsetjenesten, på sykehus, institusjoner og i bedriftshelsetjeneste. Mange arbeider på private klinikker. Fysioterapeuter kan også arbeide i kommunal ledelse, hos fylkeslegen, i helsetilsynet, direktorat og departement.

Studiet gir kompetanse til arbeid i helsesektoren og på andre samfunnsområder, i offentlig og privat virksomhet, og på nasjonale og internasjonale arenaer. Etter endt utdanning skal kandidatene kunne ivareta fysioterapeuters oppgaver på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innen:

• undersøkelse, vurdering og diagnostisering knyttet til kropp, bevegelse og funksjon.

• behandlende, habiliterende og rehabiliterende virksomhet.

• helsefremmende og forebyggende arbeid.

Fysioterapistudiet skal være praksisnært, kunnskapsbasert og samfunnsrelevant, og vektlegge evne til samhandling, kritisk refleksjon og livslang læring. Studiet skal bidra til at kandidaten får et reflektert forhold til at ulike fagtradisjoner og kunnskapsformer påvirker fagutøvelse og fagutvikling, og gi kandidaten forutsetninger til å utvikle fysioterapi som kunnskapsfelt og profesjon.

Studiet skal bidra til at kandidaten utvikler kunnskap, forståelse og varhet for sammenhenger mellom kropp, erfaringer, emosjoner og kognisjon, og hvordan det kommer til syne i kroppslige reaksjoner og uttrykk.

«Fysioterapeut» er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. For å få autorisasjon må man etter endt utdanning gjennomføre ettårig, lønnet turnustjeneste.

Fysioterapistudiet skal være i samsvar med: 

• norske lover, forskrifter og retningslinjer.

• nasjonale og internasjonale deklarasjoner, standarder og politiske føringer om menneskerettigheter, høyere utdanning og helsepolitikk, herunder konvensjoner som sikrer det samiske folks rett som urfolk til helsetjenester tilrettelagt eget språk og kultur – likeverdig helsetilbud uavhengig av kulturelle bakgrunn-

• Norsk Fysioterapeutforbunds yrkesetiske retningslinjer.

Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi, og gir etter ett års godkjent turnustjeneste grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut i henhold til lov om helsepersonell. Formålet med praktisk turnustjeneste er at turnusfysioterapeuten ved å arbeide under veiledning, opplæring og supervisjon skal få nødvendig erfaring og tilegne seg ferdigheter for å kunne utføre selvstendig og faglig forsvarlig virksomhet som fysioterapeut.

Er beskrivelsen av den delen av utdanningen som foregår i praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig og gjennomførbar?

Norsk Fysioterapeutforbund mener beskrivelsen av praksisstudiet er hensiktsmessig mht. til organisering av praksis. Det er viktig det presiseres til hvilke år praksis skal gjennomføres. Dette for å muliggjøre utveksling mellom utdanningsinstitusjonene. Videre er det viktig at studentene får erfare ulike tjenestenivå, innsikt i samarbeidsarenaer og erfare tverrprofesjonelt samarbeid.

Det er viktig at studenten får møte ulike aldersgrupper, like så mener Norsk Fysioterapeutforbund det er viktig at studentene får møte ulike diagnosegrupper (dette presiseres ikke).

I hvilken grad er omfanget på retningslinjen gjennomførbart innenfor rammene av en 3-årig bachelorutdanningen?

NFF mener at retningslinjene legger opp til at det er en grunnutdanning ved at det er mye bred kompetanse og mindre dybdekompetanse. Likevel er det tydelig at det er mye som skal inn i utdanningens tre år, og at det er kjent at utdanningen allerede er omfattende. NFF har dermed forslått noen endrede formuleringer som følge av dette, mellom annet under pkt. Kunnskap, Kvalitetssikring og innovasjon – under kunnskap har NFF endret kravet til at studenten skal kjenne til vitenskapsteori og kunnskapsteori, og ikke krav om at de skal kjenne til mange teorier. Øvrige justeringer kan leses i vedlegg.

Fysioterapeututdanningen er foreslått med 30 ukers praksis, hvorav minst 7 uker gjennomføres i hhv den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det stilles krav til innhold og til veilederkompetanse.

NFF mener praksisomfanget er viktig, og at veileder med fordel kan ha veilederkompetanse. Krav om veilederkompetanse kan imidlertid ikke være absolutt da dette vil vanskeliggjøre arbeidet med å rekruttere egnede veiledere. Det er allerede i dag krevende å finne tilstrekkelig antall veiledere, så kravene kan ikke gjøres for strenge uten at det eventuelt er en plan for rekruttering og skolering av veiledere.

I hvilken grad vurderes dette som gjennomførbart?

Det er allerede i dag krevende å finne tilstrekkelig antall veiledere, så kravene kan ikke gjøres for strenge uten at det eventuelt er en plan for rekruttering og skolering av veiledere. Dersom det skal stilles krav til veilederkompetanse, må det å være praksisveileder verdsettes som del av jobben, og arbeidsgiver må ta ansvar for skolering.

Er det andre høringsinnspill?

• De syv kunnskapsområdene kan se ut til å være vektet som like store, noe som ikke kan være tilfelle mht. til hva studiet bør inneholde. NFF mener det innledningsvis bør framkomme noe om vekting mellom kunnskapsområder, eller hva som er basiskunnskap/fysioterapifagets kjernekompetanse.

• Retningslinjene bør bruke begreper som anatomi og fysiologi for å synliggjøre vesentlige kunnskapsområder, dette bør ikke bakes inn i andre tema.

• Fysioterapi bygger først og fremst på kunnskap om kroppen, det bør klart framkomme at dette er basiskunnskap.

• Det bør framkomme at fysioterapeuter skal ha kunnskap om betydningen av at vil lever i et multikulturelt samfunn, det er ikke tilstrekkelig å inkludere samer og urfolk – disse er naturlig inkludert i begrepet multikulturell.

• Det bør presiseres at alle skal ha avsluttende klinisk eksamen – dette muliggjør sikring av lik sluttkompetanse.

• Retningslinjene beskriver krav til kunnskap på en passiv måte, og det er uklart hva som menes med bred og dyp kunnskap. Vi mener kunnskap også må uttrykkes på en aktiv måte. Eksempler på aktiv formulering er: kan beskrive, forklare, gjengi, analysere eller anvende.

Noen begreper går igjen i dokumentet flere ganger uten at det klart hva som egentlig menes, begrepene bør defineres:

  • Bred kunnskap/kompetanse – hva menes med dette?
  • Nivå – menes det her nivå på kunnskap eller nivå i helsetjenesten?

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser