Hva mener partiene om (inkluderende) arbeidsliv mv.?

Arbeid og velferd har stor plass i de fleste partiprogrammene og alle partiene uttrykker ønske om et godt og inkluderende arbeidsliv, med støtteordninger som ivaretar de som likevel faller utenfor. Partiene har noe ulikt fokus - noe som innebærer at sammenstillingen NFF har gjort ikke kan sies å være uttømmende. For mer informasjon om hva de ulike partiene mener anbefaler vi derfor at partiprogrammene leses.


Arbeider-
partiet

Arbeid
Fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål.
Sørge for en mer produktiv offentlig sektor ved å gjennomføre en tillitsreform og et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.
Styrke den norske arbeidslivsmodellen ved å doble fagforeningsfradraget.
Bekjempe arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, blant annet ved å styrke Økokrim, Skatteetaten og Arbeidstilsynet.
Fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi det betydelig større samfunnsoppgaver og -ansvar innenfor områder som kompetanseutvikling, bærekraft og økt eksport.
Stille økte krav til bedrifter i tråd med samfunnskontrakten mellom staten, kommunene og næringslivet når det gjelder bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, innovasjon, lokale ringvirkninger og et inkluderende arbeidsliv.
Det kompetente arbeidslivet: storsatsing på livslang læring i regi av partene

Inkludere flere i arbeidslivet
Hindre at stadig flere ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid ved å sikre en bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, NAV og
utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.
Innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell
mulighet til å kombinere trygd og arbeid. NAV skal ha et overordnet ansvar for å sikre jobber tilpasset denne gruppen, samtidig som kommunene får en plikt til å sikre at denne gruppen får jobb. Kommunenes merkostnader skal dekkes og ordningen innfases og starte med de unge.
Sikre at personer ikke faller ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger fordi de ikke er avklart innen AAP-perioden er utløpt.
Sørge for at alle unge under 30 år får en garanti som sikrer at de er i jobb, under utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en periode på to måneder.
Sikre at lengden på ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP) gir reell mulighet for avklaring, og sørge for at nivået på ytelsene er slik at mottakerne kan bruke kreftene på å komme inn i arbeidslivet.
Gjøre NAV mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, og styrke førstelinjen i NAV slik at den enkelte saksbehandler bedre kan iverksette tiltak basert på brukerens behov.
Innføre en rett til å kombinere utdanning og dagpenger for dagpengemottakere over 25 år som ikke har fullført videregående opplæring eller grunnskole.
Øke bruken av ordninger som gjør det lettere å kombinere trygd og arbeid, som gradert uføretrygd og lønnstilskudd.
Øke bruken av arbeidsforberedende trening (AFT), praksisplasser, kvalifiseringsprogrammet og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Plasser for mennesker med funksjonsnedsettelser skal prioriteres.
At statlig og kommunal sektor skal forplikte seg til å inkludere flere mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Fortsette prøveordningen med anonyme jobbsøknader i offentlige virksomheter.
Ha en egen pott på statsbudsjettet til lokale tiltak for å redusere deltidsandelen.
Stimulere til lokalt partssamarbeid om heltidskultur gjennom statlige tilskuddsmidler
Utrede en lengre sykepengeperiode enn i dag i tilfeller der det er svært gode muligheter for å komme tilbake til opprinnelig arbeidsgiver.
Prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto, som gjør det mulig å være sykemeldt lenger ved gradert sykemelding.
Gjeninnføre feriepengetillegg på dagpenger.
Sørge for en bedre samordning mellom NAVs ulike oppdrag som arbeidsformidler, trygdeyter og sosialhjelper.
Styrke arbeidslivskompetansen i NAV og NAVs rolle som arbeidsformidler.

Gjøre det trygge, organiserte arbeidslivet sterkere av mennesker som trenger det
Begrense innleie slik at det kun tillates ved rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.
Styrke fortrinnsretten til økt stilling og styrke retten til heltid i lovverket ved at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for deltidsstilling.
Doble fagforeningsfradraget.
Sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg.
Stimulere til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakerne og arbeidsgiverne, blant annet ved å gi virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, ytterligere unntak og rettigheter som ved innleie.
Tydeliggjøre arbeidsgiveransvaret i arbeidsmiljøloven slik at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver.
Sikre at lønns- og arbeidsvilkår ikke svekkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer i selskapsstruktur.
Stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret ved å organisere ansatte i egne selskaper, slik som enkeltpersonforetak eller ulike driftsformer som plattformøkonomi og franchise.
Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring i folketrygden, i lys av erfaringene fra koronakrisen og utviklingen av såkalte plattformøkonomier.
Som en del av trepartssamarbeidet gjennomgå og styrke kravene til forsvarlig arbeidsmiljø ved bruk av hjemmekontor og oppdatere regelverket for det digitale arbeidslivet. Endre lov om yrkesskadeforsikring slik at alle som av arbeidsgiver tidvis blir pålagt å ha hjemmekontor, er omfattet.
Fjerne adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljølovens §14-9 F.
Avvikle au pair-ordningen.
Sammen med partene i arbeidslivet styrke kompetansen for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering i arbeidslivet.

Fremskritts-
partiet

Arbeidsliv
Støtte avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet
Ivareta retten til å stå uorganisert
Tilpasse arbeidsmiljøloven for å sikre at flere får tilgang til arbeid, helt eller delvis
Sikre adgang til å avtale lokale turnuser og andre alternative arbeidstidsbestemmelser
Ha flere midler til bedriftsintern opplæring for å bidra til omstilling og motvirke utstøting fra arbeidslivet

Sykelønnsordning
Opprettholde god og forutsigbar sykelønnsordning for arbeidstakere
Utrede en tidskontoordning som sikrer gode muligheter for å stå delvis i arbeid under sykemelding
At det skal legges bedre til rette for å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb
Vurdere endringer i arbeidsgiverperioden for å få flere raskere tilbake i arbeid

Arbeidsmarkedstiltak
Ha nok tilgjengelige tiltaksplasser for å møte svingninger i arbeidslivet
Bidra til å styrke samarbeidet mellom arbeidsmarkedsbedriftenes utdanningstilbud, næringslivet og de videregående skolene
Styrke tilretteleggingstilskuddsordningen på arbeidsplassene
Innføre et fleksibelt lønnstilskudd for å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet
Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning

Midlertidige ansettelser
Gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved sikre adgang til midlertidige ansettelser
At flere med nedsatt arbeidsevne skal gis reell adgang til arbeid tilpasset arbeidsevnen

Velferd
At velferdssystemet sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid
Iverksette tiltak for å forhindre eksport av velferdsordninger
Utrede muligheten for å vri ytelser fra kontantytelser til skattefradrag
Styrke innsatsen for å få flere selvforsørget av arbeidsinntekt

Nav
Slå sammen den statlige og kommunale delen av NAV til en statlig enhet
Videreføre arbeidet med å gjøre NAV mer brukerrettet
Gi brukerne rett til å bytte veiledere/saksbehandlere i NAV og NAV-kontor
Overføre det økonomiske ansvaret for økonomisk sosialhjelp til NAV/staten
Sikre økt rettsikkerhet gjennom å styrke NAV-ombudet
Styrke kompetansen i NAV
Forenkle og redusere antall ytelser

Høyre

Et trygt og fleksibelt arbeidsliv
Legge til rette for et organisert arbeidsliv med et godt og velfungerende trepartssamarbeid
Beholde fagforeningsfradraget
Sikre en sterk og moderne arbeidsmiljølov
Vurdere moderate justeringer og oppmykninger i arbeidsmiljøloven for å gi mer fleksibilitet
Beholde faste, hele stillinger som hovedregel og utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flest mulig kan jobbe i hele og faste stillinger, særlig i offentlig sektor
Legge til rette for fremtidsrettede arbeidslivsreguleringer som ivaretar nødvendig fleksibilitet og tilpassing for så vel arbeidstakere som arbeidsgivere
Åpne for delvis uavhengige stillinger med sterkere vern enn dagens uavhengige stillinger
Ha et innleieregelverk som sikrer næringslivets behov for arbeidskraft samtidig som de ansatte sikres gode vilkår
Sikre flere lærlingplasser, blant annet gjennom å videreutvikle lærlingkravet for offentlige innkjøp
Fortsette å legge til rette for alternative turnusordninger, spesielt i helse- og omsorgstjeneste

Flere inn i jobb – et inkluderende arbeidsliv
Gjøre det enklere å kombinere utdanning og kompetansepåfyll med dagpenger og andre ytelser
Øke bruken av kvalifiseringsprogrammet for personer med nedsatt arbeids- og inntektsevne
Fortsette satsingen for å inkludere flere i arbeidslivet, inkludert målet om at fem prosent av de nyansatte i staten skal være personer med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, og jobbe for at kommunene skal innføre det samme målet
Øke antallet læreplasser, også for personer med tilretteleggingsbehov
Tilrettelegge for mentorordninger i bedrifter som mottar lønnstilskudd
Gjennomføre en innovasjonsreform i Navs arbeidsmarkedstiltak som sikrer at flere sosiale entreprenører får bidra, gjennom innovative innkjøp, økt lokal kontroll samt flere mindre anbudsrunder
Legge større vekt på oppnådde resultater i anbudskonkurranser, inkludert formidling til både utdanning og arbeid
Gjennomføre et forsøk med fritt brukervalg for enkelte tiltaksplasser
Øke antall plasser og erstatte varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O) med en mer fleksibel og individorientert ordning kalt tilrettelagt arbeid (TA), med tettere oppfølging både i og utenfor ordinært arbeidsliv
Gå gjennom alle virkemidler i Navs arbeidsmarkedstiltak for å sikre en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene
Fortsette satsingen på et digitalt Nav som skal være tilgjengelig, forståelig og effektivt
Øke kunnskapen hos sykemelder om betydningen av helse i arbeid og vurdere om også arbeidsgiver eller Nav skal ha en rolle i sykemeldingsarbeidet
Ha gradering som absolutt hovedregel ved mottak av helserelaterte ytelser og ved sykemelding, for å sikre at de som kan jobbe noe, får bruke restarbeidsevnen sin
Styrke den ansattes medvirkningsplikt for å få flere raskere tilbake i jobb
Forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet gjennom å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet
Ha mer koordinert oppfølging fra helsetjenesten og Nav overfor arbeidssøkere med psykiske helseutfordringer, og øke satsingen på programmer som kombinerer helsebehandling med jobbtrening og arbeidsdeltakelse
Sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får rask og tett oppfølging for raskere å kunne avklares for arbeid, aktivitet eller nødvendig inntektssikring ved uførhet

Flere unge inn i jobb
Innføre flere snu-i-døra-programmer for unge som møter opp hos Nav – gjennom tettere samarbeid mellom fylkene, skolesystemet, oppfølgingstjenesten og Nav skal unge holdes borte fra ytelser og komme tilbake på skolebenken eller i jobb
Sikre at Nav har en forsterket oppfølging av unge, og korte ned minstekravet til tilbud om oppfølging fra 8 til 5 uker
Ha en sterk satsing på utdanning for unge både gjennom utdanning som tiltak, økt bruk av ordinær fagopplæring og en kraftig økning av lærekandidatstillinger og praksisbrev som alternativ til fagbrev for elever med svakt grunnskolegrunnlag
Ha flere utdanningsstillinger rettet mot ungdom uten fullført videregående opplæring, hvor de opparbeider kompetanse i bedriften mot at de får lønn på nivå med lærlinger i en begrenset periode
utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere så den omfatter alle, i første steg alle opp til fylte 40 år, og sikre at norskopplæring er en del av aktivitetsplikten i alle kommuner
Sikre enda tettere oppfølging av unge AAP-mottakere
Innføre en oppfølgingsmodell for unge uføre før fylte 30 år som blant annet inneholder en tettere oppfølging og en ny vurdering av uføregrad, men sikre unntak for de med alvorlige lidelser

Kristelig Folkeparti

Et inkluderende arbeidsliv
Videreføre og forsterke «inkluderingsdugnaden», der det offentlige og det private næringslivet står sammen for å inkludere flere i arbeidslivet.
Fortsette og forsterke trepartssamarbeidet mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og det offentlige som viktig virkemiddel for å nå målene om et ryddig og inkluderende arbeidsliv.
Styrke Inkluderende arbeidsliv-samarbeidet for å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten øke sysselsettingen.
Arbeide for å nå målet om at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
Forsterke innsatsen mot langtidsledighet og ungdomsledighet.
Styrke ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å få flere inn i arbeidslivet.
Tydeliggjøre at offentlige etater har plikt til å være smidige og løsningsorienterte for at flest mulig skal komme seg i langvarig og stabilt arbeid selv om det innebærer løsninger som ikke er A4.
At unge som står i fare for varig utenforskap må gis et helhetlig tilbud som bidrar til mestring av livet så vel som av arbeid og utdanning.
Spesialisthelsetjenesten og arbeidsmarkedstiltak må i større grad samarbeide og målrette innsatsen for denne gruppen.
Arbeide aktivt mot aldersdiskriminering i arbeidslivet, og arbeide for å inkludere flere seniorer i arbeidsmarkedet. Det offentlige må gå foran med en bevisst seniorpolitikk.
Gjennomføre forsøk med anonyme jobbsøknader i staten.
Gi alle i yrkesaktiv alder mulighet til å skaffe seg oppdatert eller ny kompetanse gjennom et bedre etter- og videreutdanningstilbud.
Arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne
Legge bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom å styrke funksjonsassistentordningen og traineeordninger i offentlig forvaltning.
Fjerne den øvre aldersgrensen på 26 år og taket på 3 års varighet for utdanning som arbeidsrettet tiltak.
Utvide muligheten for at flere som har nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd.
Sikre at både statlige og kommunale arbeidsplasser aktivt må rekruttere funksjonshemmede.
Etablere og finansiere flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).

Arbeidsliv og arbeidsvilkår
Styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå.
Bekjempe ufrivillig deltid og øke andelen hele stillinger i helse- og omsorgssektoren i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Utvide ordningen med bransjeavtaler og allmenngjøring av tariffavtaler til flere fagområder, blant annet ved å kreve dokumentasjon på tariffavtale ved fornying eller tildeling av offentlige løyver og kontrakter.
Øke innsatsen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet ved å tilføre Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten økte ressurser slik at de i større grad kan håndheve arbeidsmiljøloven.
Øke støtten til frivillige og ideelle organisasjoner som bistår ofre for sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og tvangsarbeid.
Praktisere prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi, herunder å forby ulønnede praktikantstillinger i det offentlige og utrede ulike tiltak for lønnsutjevning til fordel for kvinnedominerte yrker.
Samarbeide med partene i arbeidslivet om å redusere normalarbeidstiden, med stor fleksibilitet for den enkelte arbeidsplass for hvordan arbeidstid og arbeidstidsreduksjon skal organiseres.
Innføre en prøveordning med 6-timers arbeidsdag innenfor offentlige virksomheter hvor arbeidsbelastningen er særlig stor, og/eller for arbeidstakere med småbarn.
Innføre en ekstra ferieuke for foreldre med barn opp til 12 år.
Opprette et forsøksprosjekt med ettårig frivillig siviltjeneste som et tilbud til ungdommer over 15 år som er ferdige med grunnskolen.
Legge til rette for økt medeierskap på arbeidsplassen og økt etablering av medarbeidereide bedrifter.
Utrede de langsiktige konsekvensene av økende automatisering av vare- og tjenesteproduksjon, med vekt på tiltak som motvirker økt økonomisk ulikhet og sikrer statens skattegrunnlag.
Stille krav til nye næringer innenfor delingsøkonomien, med mål om et organisert arbeidsliv på lik linje med det øvrige arbeidslivet i Norge.
Kreve åpenhet og innsyn i pengestrømmene til plattformselskaper, for å motarbeide skatteunndragelser og svart arbeid.
Åpne for uføretrygding i mindre brøker enn 50 prosent.
Innføre forsøksordninger med å fjerne aktivitetskrav og -begrensninger for mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Støtte arbeidsgivere som iverksetter ekstraordinære tiltak for kompetanseheving i grønne fag og omskolering fra petroleumsfag.
Gjennomføre en grønn kompetansereform sammen med partene i arbeidslivet og opplæringsaktører, med et omstillingsfond for grønn videreutdanning, omskolering fra petroleumsfag og ekstraordinære tiltak i særlig utsatte bransjer.
Utrede vilkår for at personer med statsborgerskap i land utenfor EU skal kunne gis samme vilkår for midlertidig arbeidstillatelse som EU-borgere.
Arbeide for et enkelt og forutsigbart regelverk for arbeidsinnvandring, for å sikre raskere tilgang på kvalifisert arbeidskraft, også fra land utenfor EØS-området.
Sørge for at arbeidsinnvandrere til Norge får informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet, og tilbud om gratis norskundervisning.
Gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor og fjerne New Public Management som styringsprinsipp, blant annet gjennom videreføring av trepartssamarbeidet som grunnlag for utvikling av offentlig sektor, begrense kommersialisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av offentlige tjenester, redusere unødvendige kontroll- og målekrav og investere i utvikling av egne ansatte og ledere framfor innleide konsulenter.
Gi likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å fastsette oppreisning i saker innenfor arbeidslivet.

 

Rødt

Trygd og Nav
Bekjempe arbeidsløshet gjennom å skape flere jobber og et mer inkluderende arbeidsliv – samt tilbud om opplæring og kvalifisering der det er nødvendig. Kutt i trygder og andre stønader skaper ingen arbeidsplasser.
Forbedre permitterings- og dagpengeordninga for alle ledige med endringer som spesielt kommer dem som har hatt lav lønn, til gode, blant annet reduserte inngangskriterier, kutte karensdager, øke dekningsgraden til 80 prosent for inntekt opp til 3 G og gjeninnføre feriepenger for dem som er arbeidsledige.
Opprette målrettede programmer for utdanning på dagpenger, slik at arbeidsledige på visse kriterier kan utdanne seg til yrker samfunnet har behov for uten å miste dagpengene.
At velferdsstaten må sørge for at de som får alvorlige helsemessige problemer, får leve så gode og økonomisk trygge liv som mulig.
At det må bli enklere å kombinere uføretrygd, AAP og andre ytelser med utdanning og arbeid.
Reversere kuttene i arbeidsavklaringspenger (AAP) og utvide AAP-ordningen til fire år. Forlengelse utover fire år skal gis der hensiktsmessig avklaring ikke er ferdig. Avskaff karensperioden for dem som har mottatt AAP.
Øke minstesatsen for sosialhjelp til et nivå det er mulig å leve av.
Gi de ansatte i førstelinja i NAV tid og tillit til å gjøre jobben sin.
Stoppe nedleggelsen av NAV-kontorer og omgjøre NAV til en institusjon som gir gode og nære tjenester til dem som trenger det. Tilbakeføre vedtaksmyndighet til Navs lokalkontorer.
At arbeidsrettede tiltak skal gi folk kompetanse, arbeidserfaring og betalt arbeid. De skal ikke utnyttes til gratis eller billig arbeidskraft. Styrk VTA-ordningen (Varig tilrettelagt arbeidsliv), og videreutvikle IA-avtalen. NAV pålegges å ha gode kontroller som sikrer at tiltaksbedriftenes overskudd kommer attføringstiltakene og deltakerne til gode.
Forby privat arbeidsformidling. NAV må ha oppgaven med å skaffe folk arbeid og formidle arbeid.
At § 11-31 første ledd om karenstid strykes. Fra 1.1.2018 ble det innført ett års karenstid for mottakere av AAP som ikke var ferdig avklart etter makstid.
At barnetillegget utbetales i sin helhet i tillegg til uføretrygden.
Kutte konsulentbruken og bygge opp den interne kompetansen i NAV, blant annet innenfor IKT, oppfølging og tiltak.
Kutte unødvendige mellomledd og gradvis øke antall tiltak som tilbys direkte av NAV, som sikrer effektive og målrettede tjenester, tilpasset hver enkel bruker.
Rette opp trygdekuttene for arbeidsløse, uføre og syke. 1 G må gjeninnføres som friinntektsgrense for uføre.
Avskaffe systemet med rådgivende overlege («trygdelege») i NAV, og i stedet stole på faglige vurderinger som gjøres av fastlege eller i spesialisthelsetjenesten.
Si nei til velferdsprofitører i NAV-systemet.
Beholde etterlattepensjonen i folketrygden slik den er i dag, eventuelt gjeninnføre etterlattepensjonen i folketrygden.
Fjerne grensa på minst 50 prosent uførhet for AAP og uføretrygd.
Opprette et uavhengig eksternt klageorgan for NAV-saker.
Reversere skatteøkningen for uføre fra 2015. Uføretrygd skal skattes på lik linje med pensjon.
Reversere innstrammingen for unge AAP-mottakere. Unge under 25 år skal motta AAP på minimum 2 G.
Uføretrygd skal være til å leve av å gi trygghet
At de uføres pensjon skal være pensjon, ikke stønad. Det er ikke saksbehandlere, men leger med relevant spesialkompetanse som etter møte med pasienten skal vurdere uførhet og uføregrad. Stønadene skal økes fra 66 til 80 prosent opp til 3 G av pensjonsgivende inntekt.
At uførepensjonistene skal skattes som pensjonister, og at uføres alderspensjon ikke skal rammes av levealdersjustering.
At uføre fortsatt skal få barnetillegg og andre tilleggsytelser uten inntektstak på samlet pensjon og barnetillegg.
At sentrale NAV-leger må bort. Bare behandlende helsepersonell avgjør saken.
At unge uføre må gis en økning i pensjon slik at de ikke får et liv i fattigdom.

 

Senterpartiet

Arbeid
Videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen mellom arbeidslivets parter og myndighetene, kjennetegnet ved maktfordeling basert på medvirkning, medbestemmelse og medansvar.
Arbeide for å øke andelen fagorganiserte gjennom blant annet gjennom å øke skattefradraget for fagforeningskontingent.
Arbeide for et likelønnsløft som bidrar til å tette lønnsgapet mellom typiske kvinne- og mannsyrker. Lik lønn for likeverdig arbeid er et viktig mål.
Verne om frontfagsmodellen som basis for lønnsforhandlingene.
Sørge for at norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner implementert av Norge, skal ha forrang foran EU-retten.
Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.
Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.
Verne hovedregelen som sier at offentlig sektor skal tilby hele og faste stillinger.
Arbeidslivets parter må forbedre turnusordningene slik at omfanget av små deltidsstillinger reduseres kraftig, spesielt i kommunal sektor. Kommunenes fleksibilitet når det gjelder turnusordninger må ivaretas.
Holde spørsmål om helse, miljø og sikkerhet (HMS) på norsk sokkel under nasjonal kontroll og styring.
Arbeide for regulert arbeidsinnvandring til Norge.Ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen (art. 112) dersom fri flyt av arbeidskraft i EØS truer det norske arbeidsmarkedet.
Arbeide for et godt regulert arbeidsliv uten sosial dumping. Arbeidstilsynet, NAV, politiet, Skatteetaten, UDI og Petroleumstilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å følge opp kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Støtte kommunale og fylkeskommunale initiativ som bekjemper svart arbeid og sosial dumping ved innkjøp og anskaffelser.
Innskrenke muligheten for ansattkontrakter uten lønn mellom oppdrag og midlertidige ansettelser.
Gå mot lovfestet minstelønn, men sikre allmenngjøring av lønnsbestemmelsene i tariffavtaler som har et lavere lønnsnivå enn 80 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Arbeide mot all diskriminering i arbeidslivet.
Legge til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Alle de som ønsker det, bør hvis mulig få tilbud om heltidsstilling.
Sikre fulle pensjonsrettigheter fra første krone.
Styrke varslervernet i arbeidslivet.
Fase ut særaldersgrenser med unntak for yrkesgrupper som er helt avhengig av fysisk styrke i arbeidshverdagen.
Arbeide for en omorganisering av Arbeidstilsynet med geografiske ansvarsområder som skal sikre flere inspektører til uanmeldte og stedlige tilsyn.
Bidra til at statsansatte som har mulighet til det, kan jobbe desentralisert. Praktiske ordninger må avtales med arbeidsgiver.

Velferd
Videreføre sykelønnsordningen på dagens nivå og forbedre den for selvstendig næringsdrivende.
Gjøre avtalen om inkluderende arbeidsliv mer forpliktende for alle parter i arbeidslivet. Både privat og offentlig sektor må forplikte seg til å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet.
Utvide omfanget av ordninger med varige og midlertidige lønnstilskudd til arbeidsgiver.
Gjeninnføre muligheten for å gi støtte til arbeidsrettede tiltak til unge ned til 15 år, slik at de som dropper ut av skolen kan komme i aktivitet.
Utrede muligheten for at personer med alvorlige diagnoser som er under aktiv behandling, får nødvendig fleksibilitet når det gjelder sykemeldingens lengde og gradering, bedre mulighet for arbeidsnærvær og økonomisk sikkerhet i behandlingsperioden ut over ett år.
Videreføre aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år, kombinert med en aktivitetsrett for mottakeren. Kommunene må få statstilskudd til å organisere denne aktiviteten. Prøve ut aktivitetsplikt også for aldersgrupper over 30 år som mottar kommunal sosialstønad. Det er rettferdig at plikten og retten til aktivitet etter hvert kan komme alle til gode.
Som hovedregel fjerne muligheten til å bli varig uføretrygdet for dem som er under 30 år, med unntak for enkelte diagnoser.
Sikre at det skal være et økonomisk trygt valg å jobbe i kombinasjon med uføretrygd for å gjøre overgang til arbeidslivet enklere.
Styrke sammenhengen mellom plikter og rettigheter i de midlertidige ytelsene, eksempelvis AAP og sykepenger, for å sikre bred oppslutning om velferdsordningene som skal bidra til mer jambyrdige økonomiske forhold for folk som ikke har vanlig arbeidsinntekt.
Sørge for et desentralisert NAV med kompetanse, tjenester og økt beslutningsmyndighet på det enkelte lokalkontor. Regelverket må åpne for fornuftige, lokale tilpasninger.
Sikre at Nav organiseres slik at den enkelte kommune kan ha eget Nav-kontor.
Flytte beslutningsmyndigheten rundt flere av de midlertidige ytelsene til førstelinja i de lokale Navkontorene.
Sørge for et mer fleksibelt NAV-regelverk og bedre samhandling mellom NAV, kommuner og fylkeskommuner for å hindre at brukere faller mellom flere stoler.
Endre anbudspraksisen i NAV slik at også mindre tiltaksarrangører kan levere tilbud. Langsiktige avtaler med tiltaksarrangører er å foretrekke for å sikre stabilitet for brukerne.
Sikre rammevilkår for de kommunalt eide og ideelle attføringsbedriftene og unngå anbudsregimer som sentraliserer og bygger ned viktige tilbud for tiltaksdeltakerne
Sikre at NAV-kontorene er tilgjengelige gjennom tilstrekkelig åpningstid.
Gi NAV et tydelig mandat og tilstrekkelig med ressurser til å følge opp personer på uføretrygd som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet.
Endre samordningsloven slik at offentlig tjenestepensjon ikke reduseres ved arbeid utover pensjonsalder.
Gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget og gi organisasjonene forhandlingsretten tilbake.
Endre reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling til gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling.
Opprettholde systemet med enkepensjon/etterlattepensjon. Sette av en egen pott til bedring av minstepensjonene i det årlige trygdeoppgjøret.
Styrke ordninger og aktiviteter som legger til rette for at unge under 30 som står utenfor arbeidsliv eller utdanning får fullført utdanningsløp.
Styrke de nåværende områdesatsingene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen og innføre nye satsinger flere steder med lignende utfordringer.

  

Sosialistisk Venstreparti

Trygge og faste stillinger
Styrke Arbeidsmiljøloven som vernelov, og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.
Avvikle bemanningsbransjen. Sørge for at spesielt utsatte bransjer skjermes totalt inntil dette er gjennomført, og at bruk av slik innleie for øvrig begrenses til reelle vikariater. Fortsatt tillate utvidet innleie mellom reelle produksjonsbedrifter etter avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Straffe brudd på bestemmelsene.
At arbeidsformidling skal være et offentlig ansvar. Offentlig arbeidsformidling må ta i bruk ny teknologi og plattformer slik at tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft lettere finner hverandre.
Tydeliggjøre arbeidsgiveransvaret i lovverket. Dette må også omfatte konsern og konsernlignende forhold. Det skal til enhver tid være klart hvor man er ansatt og hvem som er reell arbeidsgiver.
Klargjøre og utvide arbeidstakerbegrepet for å redusere omfanget av falske selvstendige og endre konkurranseloven slik at freelancere kan forhandle vilkår samlet.
Avskaffe årlige flate ostehøvelkutt i offentlig sektor.
Avskaffe New Public Management som styringsmodell i offentlig sektor.
Styrke ansattes rettigheter i Statsansatteloven, særlig knyttet til fast stilling og stillingsvern, samt gjeninnføre adgangen til mindretallsanke ved ansettelser.
Gjennomgå bruk av datainnsamling for å styrke ansattes personvern og hindre kontroll og overvåkning. Sikre arbeidere og deres tillitsvalgte innsikt i egne data og dataene deres arbeid genererer.
Styrke reguleringen av vurderingssystemer innenfor arbeidslivet.

Lønnsutvikling og arbeidsvilkår
Gjøre allmenngjøring enklere tilgjengelig for arbeidstakerne, gjennom å fjerne kravene til dokumentasjon for allmenngjøre tariffavtaler.
Sikre det kollektive forhandlingssystemet og styrke streikeretten.
Gå imot forslag om innføring av lovbestemt nasjonal minstelønn.
At myndighetene skal ta initiativ til et trepartsarbeid med arbeidslivets organisasjoner for a fremme heltid, likelønn og tiltak mot et kjønnsdelt arbeidsliv
Styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten knyttet til likelønn innad i bedrifter og bransjer.
Sette ned en lavtlønnskommisjon for å utrede hvordan lønn og arbeidsforhold i lavtlønnsyrker kan løftes og arbeide for lavere lønnsforskjeller i offentlig sektor.
Sikre norske kommuner og fylkeskommuner retten til å utforme egne regelverk for anbud og anskaffelser, med nasjonale regelverk som minste nivå.
Forsterke nasjonale krav for å hindre sosial dumping ved offentlige innkjøp, etter inspirasjon av Telemarksmodellen og Oslo-modellen. Det bør stilles krav om tariffavtale i offentlig anbud der dette er mulig.
Inkludere faktisk skattebetaling i anskaffelsesregelverket, og sette som forutsetning at for å kunne delta i en anbudsprosess, må et selskap rapportere om hvor mye skatt selskapet har betalt de siste årene, og rapportere omsetning, reelle eiere og kostnadsstruktur.
Vurdere kompetansekrav for særskilte sektorer/bransjer der dette er nødvendige for å sikre seriøsitet og faglighet.
Avvikle au pair-ordningen i Norge. SV mener at ordningen slik den fungerer ikke er kulturutveksling, men underbetalt arbeid.
Styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og tvangsarbeid. Styrke sentrene mot arbeidslivskriminalitet, og vurdere oppretting av flere, samt styrke samarbeidet med partene. Det er nødvendig med en opptrappingsplan for styrking av arbeidstilsynets arbeid, til flere inspektørstillinger og økt tilsyn.
Styrke bestemmelser om virksomhetsoverdragelse i lovverket, slik at flere ansatte omfattes av dette vernet, blant annet i forbindelse med anbudsprosesser og ved overdragelse av konkursbo.
At norske arbeidsvilkår skal gjelde i Norge, også i norske farvann og på norsk sokkel. Sikre at skipsarbeids-, skipssikkerhets- og arbeidsmiljøloven samt norsk tilsyn gjelder arbeidere på såkalte flerbruksfartøy. All aktivitet som foregår i norske farvann og på norsk sokkel skal reguleres av norsk lov, med norske lønns- og arbeidsbetingelser.
At turbiler som kjører internt i Norge, må være underlagt norske arbeidsforhold. Kabotasjekjøring for turbilkjøring må reguleres med lignende regler som i godstrafikken.
At transportkjøpere må pålegges et tydelig solidaransvar, og kontrollen av påseplikten må bli bedre.
At kontrollen av utenlandske vogntog i Norge må bli mye bedre særlig knyttet til kabotasjeregelverk og lønns- og arbeidsforhold. Digitalt transportregister og obligatoriske, elektroniske fraktbrev må innføres.
Rette opp igjen alle tendenser til løsarbeidersamfunn som høyreregjeringens frislipp i drosjenæringen har ført til. SV vil få på plass seriøsitetskrav for taibransjen, i samråd med bransjen.
At norske havner skal styres etter ILO-konvensjon 137, som skal sikre registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til lossing og lasting av skip i norske havner.
Sikre at private bedrifter som utfører arbeid for det offentlige skal ha tariffavtale, være arbeiderstyrt eller et samvirkelag.
Stanse sosial dumping av frilanstolker og sikre dem forhandlingsrett med staten.
Ha en gjennomgang av NAVs tolketjenester for å sikre bedre arbeidsvilkår og bedre oppbevaring av personvernopplysninger til brukerne

Arbeidermakt og medbestemmelse
Gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent og legge til rette for økt fagorganisering i alle deler av arbeidslivet.
Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, og midlertidig ansettelse.
Gi påtalerett for representative organisasjoner for effektivisering av straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven og andre lover om arbeidsforhold.
Gi full innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår.
Vurdere lovbestemmelser som sikrer at ikke tvungen lønnsnemnd misbrukes til åsvekke arbeidstakernes maktposisjon i arbeidskonflikter.
At staten utvikler gode tilskudds-, låne- og garantiordninger for arbeiderstyrtebedrifter.
Øke representasjon av ansatte i bedriftsstyrer og utvide retten til representasjon til også å gjelde mindre bedrifter.
Utrede og innføre en form for lønnstakerfond i deler av næringslivet. En andel av overskuddet i bedriftene settes av i et fond eid av de ansatte i felleskap for demokratisering og oppkjøp av andeler i bedriftene.

Arbeidsmiljø og arbeidstid
Forsvare normalarbeidsdagen og sikre et klart skille mellom jobb og fritid.
At adgangen til å forhandle frem arbeidstidsordninger som avviker vesentlig fra normalarbeidsdagen må forbeholdes fagforeninger med innstillingsrett.
Senke ukentlig ordinær arbeidstid i Arbeidsmiljøloven til 37,5 timer og daglig ordinær arbeidstid til 8 timer.
Sikre lovfestet og reell rett til heltid. Det offentlige skal fremme heltidskultur som arbeidsgiver.
Legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med 30-timers uke/6-timersdag med full lønnskompensasjon som mål. Etablere et trepartsutvalg som samler erfaringer og bidrar med målrettet finansiering.
Opprette et nasjonalt kompetansesenter som skal bistå arbeidslivet i spørsmål som heltid, arbeidstidsreduksjon og tillitsreform.
Gjeninnføre bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid som ble svekket i 2015. Ha en gjennomgang regelverket for gjennomsnittsberegningen i arbeidsmiljøloven slik at helse, miljø og sikkerhet blir bedre ivaretatt.
Endre arbeidsmiljøloven slik at adgangen til å avtale unntak fra overtids- og arbeidstidsbestemmelsene er forbeholdt tillitsvalgte i bedrift bundet av landsomfattende tariffavtale.
Erstatte forskrift om medleverturnus med krav om at langturnus hjemles i landsomfattende tariffavtale.
At reguleringen av søndagsåpne butikker overholdes og opprettholdes.
Forhindre brudd på arbeidstidsbestemmelser, og styrke ansattes vern mot nattarbeid, blant annet når det gjelder arbeid alene.
At ansatte i varehandelen skal omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattog søndagsarbeid.
Fremme lovverk som gir ansatte på kjøpesentre representasjon i senterstyrer, felles vernetjeneste og bedring av tillitsvalgtes muligheter til å påvirke beslutninger rundt arbeidstid og arbeidsmiljø.
Arbeide for en offentlig godkjenningsordning for kurstilbydere i HMS for å forhindre useriøse aktører.
Styrke vernet av varslere. De som varsler om lovbrudd og uetisk oppførsel skal ha et særskilt vern mot gjengjeldelse, trakassering og oppsigelse. SV vil opprette et eget varslerombud på nasjonalt nivå.
Styrke fagmiljøer innen arbeidshelse.
Pålegge arbeidsgiver og solidaransvarlig å sikre at alle som jobber i Norge har norsk yrkesskadeforsikring, eller tilsvarende, uavhengig av hvor arbeidsgiver er registrert.
Etablere ordninger med regionale verneombud, eller tilsvarende, i flere bransjer.
Rydde opp i misbruket av såkalte ledende og særlig uavhengige stillinger i arbeidskontrakter.
At nye offentlige bygg skal velge kontorløsninger som er tilpasset arbeidet som skal utføres der.
At tillitsvalgtes rolle ved kontorutforming og etablering av hjemmekontorordninger må styrkes.
At Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem oppdateres og styrker de tillitsvalgtes og verneombudets rolle.
Tydeliggjøre og styrke arbeidstakers vern mot diskriminering og seksuell trakassering i arbeidsmiljølovgivningen.

Inkludering i arbeidslivet
Sikre tilstrekkelige ressurser og nok ansatte ved NAVs lokalkontor, slik at folk får individuell oppfølging og bistand til å komme i jobb.
At tiltak gjennom NAV i større grad skal bidra til formell kvalifisering. Overføre ressurser fra kortvarige kurs til mer formell kvalifisering i voksenopplæringen, videregående skole, fagskole og akademisk utdanning.
Styrke kvalifiseringsprogrammet ved å forbedre oppfølgingen den enkelte deltaker får, for å sikre at de kommer ut i faktisk arbeid.
Sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet gjennom en styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid, lønnstilskudd og arbeidsmarkedstiltak.
Sikre at ansvaret for varig tilrettelagt arbeid (VTA) er statlig, for å sikre likebehandling over hele landet. Det må vedtas en kraftig og varig opptrappingsplan av tiltaksplasser.
At mennesker med en funksjonsnedsettelse skal få tilstrekkelig tilrettelegging for å kunne delta i det ordinære arbeidslivet. Det kan være gjennom tilrettelegging, tekniske hjelpemidler, arbeids- og utdanningsreiser, funksjonsassistenter og tolketjenester, og få dekket utgifter til faste HC-parkeringsmuligheter ved arbeidsstedet for den ansatte. Arbeidsgivere må kunne søke økonomisk støtte til nødvendig oppgradering av bygg til standard for universell utforming.
Avskaffe anbudsregimet innen tiltaksapparatet i NAV til fordel for egenregi og utvidet egenregi. Det offentlige må ha ansvaret for arbeidsrettet bistand for å sikre et godt nok tilbud. Forhindre at midler som settes av til tiltak i NAV, ikke går til profitt for kommersielle aktører og oppkjøpsfond.
Sikre tettere oppfølging av tiltak i NAV, slik at personer ikke blir utnyttet som gratisarbeidskraft i langvarige praksisplasser. Så langt det er mulig skal kandidater utplasseres i bedrifter med tariffavtale.
Stille krav til fullgode garderobeløsninger for både kvinner og menn. Bransjer der det er krav til egne klær, må stille krav til leverandørene om å produsere klær som også passer kvinner, og ta disse i bruk.
Arbeide for endringer i reglene for yrkessykdom og -skade slik at de omfatter yrkessykdom som typisk rammer kvinnedominerte yrker.
Bruke kvotering som virkemiddel når det er nødvendig for å sikre likestilling og mangfold i arbeidslivet.
At minoritetskvinners mulighet til arbeid gjennom kvalifisering og målrettet program som «Ny sjanse», må styrkes.
Sikre ressurser i NAV og tilretteleggelse for deltakelse i arbeidslivet for uføretrygdede som ønsker å jobbe ved siden av uføreytelse slik lovendringen fra 2015 var ment å ta høyde for.
Jobbe for mangfold og kvalitet i arbeidsmarkedstiltakene ved å sikre langvarige avtaler med arbeidsmarkedsbedrifter og utvida egenregi i NAV.
Sikre kvalitet i tiltakene og at reell og fullført kompetanseheving skal være en mulighet for de som mottar AAP og sosialhjelp og for uføretrygdede som vil tilbake til jobb.
At lokale NAV-kontor må ha nok ansatte med kompetanse på sosialt arbeid, arbeidsmarked, attføring og trygderett, og ha god kontakt med lokalsamfunn og næringsliv. NAVs ressurser til oppfølging av brukere må styrkes, både for å legge til rette for god avklaring av personer på arbeidsavklaringspenger og for å kunne håndtere vedvarende høy arbeidsledighet.
Ha en ungdomsgaranti med rett til arbeid, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet innen30 dager for unge under 30 år.
Opprette et NAV-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.

 

 

Et mer fleksibelt arbeidsmarked som gir alle en sjanse
Vi vil gi flere muligheten til fast stilling. Vi vil ha mer fleksibilitet, men ikke på bekostning av tryggheten mange finner i faste stillinger.
Vi vil jobbe for å redusere ufrivillig deltidsarbeid, og at de som ønsker hele stillinger skal få det. Vi vil vurdere en oppmykning av reglene i arbeidsmiljøloven som gir rom for fleksibilitet, men sikre og forsterke arbeidstidsbestemmelser som støtter opp om hele faste stillinger. Vi vil også gi mennesker som ønsker å jobbe mer intensivt over en begrenset periode muligheten til å gjøre dette.
Vi vil stramme inn på hvor lenge det er mulig å være midlertidig ansatt i staten. Staten er mer stabil enn privat sektor, men det er en utfordring at altfor mange går ufrivillig og lenge i midlertidige stillinger.
Arbeidslivskriminalitet stjeler fra fellesskapet og skaper mer utrygghet for vanlige arbeidstakere. Vi vil at alt arbeid skal skje innenfor klart definerte lovlige rammer.
Vi vil endre arbeidsmiljøloven for å styrke varslerens stilling.
Gode resultater oppstår i samarbeid mellom flere parter. Vi vil at konfliktnivået i norsk arbeidsliv skal være lavt. Trepartssamarbeidet mellom stat, arbeidsgiver og arbeidstaker er hovedgrunnen til at vi har et lavere konfliktnivå om lønnsforhandlinger og andre arbeidsvilkår i Norge enn i andre land.
Vi setter organisasjonsfriheten høyt og vil verne om den. Det er positivt at arbeidstakere og arbeidsgivere organiserer seg for å styrke egne interesser og samarbeider for å løse samfunnsutfordringer. Vi støtter opp om løsninger de tre partene er enige om, som et godt alternativ til offentlig regulering og kontroll. Vi mener organisasjonsfrihet er avgjørende og er opptatt av at arbeidstaker skal kunne organisere seg i den organisasjonen der de føler seg mest hjemme. Samtidig vil vi sikre grunnleggende rettigheter for alle i sitt yrkesliv, også for de som ikke er fagorganisert.
For å støtte opp under de som velger å organisere seg, vil vi opprettholde fagforeningsfradraget.
Vi vil sikre permanente inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og nedsette et utvalg som skal gjennomgå de sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og komme med forslag til større grad av likebehandling.
Teknologien gjør det mulig for stadig flere å jobbe hjemmefra. Vi vil legge til rette for mer frivillig bruk av hjemmekontor og en mer fleksibel arbeidsdag for dem som ønsker det.
Vi vil derfor nedsette et offentlig utvalg som skal foreslå endringer i arbeidsmiljøloven som både sikrer arbeidstakernes rettigheter i en ny tid og økt fleksibilitet for arbeidsgivere knyttet til krav på arbeidsplassen.
Vi vil ha et arbeidsliv som er fleksibelt nok til å passe for folk med ulike forutsetninger. Vi vil fortsette uførereformen slik at den graderte uføretrygden gjør det enklere å kombinere deltidsarbeid med uføretrygd. Hensikten med det er å gi uføretrygdede muligheten til å jobbe ut fra de forutsetningene de har. Graderingen må være fleksibel, slik at det er mulig å prøve både en høyere og en lavere grad av arbeid en periode. Vi vil gjøre det enklere for unge mennesker å komme inn i arbeidslivet igjen ved arbeidsledighet. Vi vil derfor vurdere om det offentlige skal gi lønnstilskudd til bedrifter som ansetter unge arbeidsledige.
Vi vil redusere antall unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Vi vil derfor prioritere flere arbeidsrettede tiltak i NAV for denne gruppen. De skal få tettere og bedre oppfølging for å komme seg raskt tilbake til arbeidslivet.
Vi ønsker en hverdag der alle skal få lik behandling i møte med NAV. Vi trenger bedre overgang mellom sykepenger og arbeidsavklaring. Vi ønsker derfor at langtidssykemeldte skal starte med aktivitetsplan. Slik sikrer vi at oppfølging gjennom sykemeldingsperioden kan bli en start på arbeidsavklaringsperioden.
Vi vil øke nivået på minsteytelsene for enslige.
Vi ønsker å se på ulike løsninger knyttet til borgerlønn eller minstelønn, og er positive til forsøk i utvalgte kommuner med en eller flere varianter av borgerlønn. Fremtidens arbeidsmarked krever helt nye løsninger, og debatten om ulike muligheter må begynne nå.
Pensjonsreformen har lagt opp til at pensjonsalderen heves i takt med økt forventet levealder. Vi vil fortsette reformen slik at folk kan stå lenger i arbeidslivet. Samtidig er det viktig at det stimuleres til privatpensjonssparing og at ordningene knyttet til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) styrkes. Vi vil derfor innføre rett til å opptjene pensjon fra første krone både i offentlig og privat sektor og gradvis øke minste innskuddsprosent i foretakspensjonsordningene til fire prosent. Særaldersgrenser og 85-årsregelen ønsker vi å erstatte med en ordning der det er bestemte oppgaver som har aldersbegrensning, og ikke hele sektorer eller yrkesgrupper.
For å sikre et trygt og fleksibelt arbeidsmarked med muligheter for alle, må NAV få frihet til å formidle arbeid ved å ta i bruk ny teknologi og forenklet regelverk.
Vi vil gi NAV lokalt og regionalt større rom til å finne løsninger som passer best for den enkelte bruker. Vi vil at kontorene skal måles på metoder, ikke resultater. Mer metodemangfold vil også gi kontorene muligheten til å lære av hverandre.