Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Samhandlingsreformen

Stortinget vedtok i april 2010 en samhandlingsreform for helsetjenesten. 1. januar 2012 ble første del av samhandlingsreformen satt ut i live, og reformen er deretter innført gradvis i løpet av fire år. Målet med samhandlingsreformen er å få et bedre og mer helhetlig helsetilbud, å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​


Kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjoner har hovedansvaret for å gjennomføre samhandlingsreformen. Statlige myndigheters rolle er å bidra til at oppgavene følger de vanlige strukturer og styringslinjer. KS har også en understøttende rolle overfor kommunene, og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor inngått en intensjonsavtale med KS for å samarbeide om gjennomføringen av samhandlingsreformen. Reformen medfører nye helsepolitiske målsetninger, som blant annet vil medføre endringer i organisering og samarbeid i helsevesenet. På denne siden vil du finne noen sentrale dokumenter og grunnleggende informasjon om samhandlingsreformen og fysioterapeutenes rolle i den.

Helse- og omsorgsdepartementet har lansert en nasjonal veileder for samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner. Avtalene skal blant annet sikre gode løsninger for utskrivningsklare pasienter, og at pasienter ikke legges inn på sykehus hvis de kan få like god eller bedre behandling i kommunen der de bor. Se lenkesamlingen til høyre.

Evaluering av samhandlingsreformen

Det er et godt stykke igjen før en kan si at målene i samhandlingsreformen er nådd, noe som blir slått fast i flere rapporter. Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen ga i sin sluttrapport fra 2015 disse rådene:

  • Folkehelse må sees tettere opp mot miljø og bærekraft, og kommuner må sikres tilgang til spesialisthelsetjenestens kunnskap innen forebygging og folkehelse.
  • Skal kommunene kunne ta ansvar for en større del av de samlede helse- og omsorgstjenestene må finansiering av tjenestene være i tråd med oppgaveoverføringen og det må etableres insentiv for at kommunene skal overta oppgaver fra sykehusene.
  • Spesialisthelsetjenesten må samarbeide tettere med kommunene for å sikre rett pasient på rett sted til rett tid, ved å bygge opp desentraliserte og ambulante tjenester som støtter opp under kommunale tjenester.
  • Kommuner og sykehus må utvikle helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem der også allmennlegetjenester og akuttilbud i kommunene er integrert.
  • Kommuner og spesialisthelsetjeneste bør samarbeide om brukermedvirkning for å bygge «Pasientenes helsetjeneste» og ta i bruk brukerundersøkelser på tvers av nivåene.
  • Ledere på alle nivå må bevisst arbeide med kultur, holdninger, kompetansebygging og rekruttering for å sikre oppfølging av målene i samhandlingsreformen.
  • Det bør innføres felles IKT-systemer som letter utvekslingen av pasientinformasjon på tvers av nivåene.
  • Sykehus og kommuner bør ha likelydende lovkrav til gjensidig veiledningsplikt, utdanning og forskning.
  • Kommunene bør etablere overordnede strukturer som gjør det mulig for den enkelte kommune å ta ansvar for forskning.
  • Utdanningssektoren må i dialog med kommunene og spesialisthelsetjenesten sikre at innholdet i grunn- og videreutdanningene er i tråd med praksisfeltets behov.

Riksrevisjonen har også evaluert helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen, og hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport Dokument 3:5 (2015-2016) var:

  • Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus.
  • Det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene.
  • Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen.
  • Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester fra både primær- og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok.
  • Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten.
  • Kommunene har i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen.

I sin rapport Dokument 3:2 (2017-2018) skriver Riksrevisjonen følgende:

  • Omfanget av reinnleggelser har økt svakt i perioden 2011−2016.
  • Informasjonen som helseforetakene sender kommunehelsetjenesten om utskrivning av pasienter, har ikke en kvalitet som sikrer helhetlige og koordinerte pasientforløp.
  • Helseforetakene følger ikke godt nok opp at de ansatte kjenner til virkemidler og etterlever pålagte krav ved utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten.
  • Det er mulig å redusere omfanget av unødvendige reinnleggelser av pasienter som skrives ut til kommunehelsetjenesten, gjennom en bedre samhandling mellom tjenestenivåene.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser