Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Ny lov, stort tilbakeskritt?

Debattinnlegg: Det såkalte Bernt-utvalgets forslag til harmonisert sosial- og helselov åpner for en dramatisk endring av kommunehelsetjenesten. Resultatet kan bli at de som roper høyest får det beste tilbudet av sosial- og helsetjenester.


Ny lov, stort tilbakeskritt?
Av forbundsleder Eilin Ekeland, Norsk Fysioterapeutforbund

Da kommunehelsetjenesteloven ble innført i 1984, fikk kommunene utvidede oppgaver og ble derfor pålagt å tilby innbyggerne en del tjenester, herunder fysioterapi. Som en konsekvens av kommunenes oppgaver innen forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, ble mange kommunefysioterapistillinger opprettet.

Forslaget til lovtekst spesifiser ikke, med unntak av fastlegen, hvilke helseprofesjoner kommunene skal knytte til seg. Jeg må da minne utvalget om at helsepersonell som fysioterapeuter, helsesøstrer, jordmødre, sykepleiere og ergoterapeuter leverer en tjeneste. Ved å utelate fysioterapi fra lovteksten, er kommunene ikke lenger forpliktet til å ha denne omfattende og vesentlige tjenesten. Hva skjer med kronisk syke, mennesker med muskel- og skjelettlidelser og pasienter som trenger opptrening etter operasjon? Skal det nå være opp til den enkelte kommune å bestemme om pasientene skal få veiledning av en saksbehandler eller behandling hos fysioterapeut?

Diagnostisering og behandling er ord som er blitt borte fra oppgavelista i forslaget til lov. Det betyr at den kurative tjenesten som fysioterapeuter dekker, ikke lenger skal være lovpålagt. Pasientens rett til fysioterapibehandling når en lege har henvist det, berøres ikke. Habilitering og rehabilitering nevnes, men det presiseres ikke hvem skal utføre det, og i hvilket omfang? Lovforslaget innebærer dessuten en ytterligere nedbygging av det helsefremmende arbeidet.

Utvalget legger stor vekt på individuelle behov, klagerett og faglig forsvarlig tjeneste. Fine ord, men hvem skal definere hva som er et forsvarlig helsetilbud når kommunen ikke lenger er pålagt å ha helsefaglig kompetanse? Legges det nå opp til at enkeltindividets ressurser til å kreve egne rettigheter blir styrende for helsetjenestetilbudet i kommunene? Ønsker vi en kommunehelsetjeneste for de ressurssterke og selvbevisste innbyggerne?

Noen vil hevde at fysioterapeutenes ønske om å være en lovpålagt tjeneste er en profesjonskamp. Jeg vil derimot hevde at vi som seriøs fagprofesjon er etisk forpliktet til å si fra om hvilke konsekvenser dette lovforslaget kan få for befolkningen som trenger helsehjelp – enten det er for å bli friskmeldt eller for å kunne ha et verdig liv.

Det er naivt å tro at kommunene skal ansette nødvendig og tilstrekkelig personell med relevant kompetanse dersom kommunene gis mulighet for å unnlate å gjøre det. Som forbundsleder føler jeg konsekvensene av den dårlige kommuneøkonomien på kroppen. Jeg tror ikke det er kommunal vrangvilje som hittil i år har varslet 21 fysioterapeuter om nedbemanning på grunn av innsparing - selv når fysioterapi er en lovpålagt oppgave.

Helse- og omsorgsdepartementet skal ta stilling til utvalgets forslag etter 1. april. I dag har vi et lovverk som langt på vei sikrer at du som innbygger får de helse- og sosialtjenester du har behov for. I morgen kan det være den enkelte kommunes saksbehandler og den enkelte kommunes økonomi som avgjør hva du får av tilbud. Regjeringen må sikre Norges befolkning et tilstrekkelig og likeverdig tilbud av sosial- og helsetjenester - uavhengig av kommunens økonomi.

Comments
blog comments powered by Disqus

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser