Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Anne Lexow åpnet Landsmøtet 2004

Fredag ettermiddag åpnet forbundsleder Anne Lexow Norsk Fysioterapeutforbunds 21. landsmøte på Lillehammer. Hun takket samtidig av, etter ni år som NFF-leder.


Forbundsleder Anne Lexows åpningstale:

Kjære gjester, delegater og tillitsvalgte, kolleger, utstillere og ansatte i sekretariatet. Vel møtt til NFFs 21. landsmøte her på Lillehammer.

Politikere skjønner ikke hvor mye de kan spare på fremtidens helse- og sosialbudsjetter ved å få folk til å bevege seg mer. Vi har ikke klart å forklare politikerne dette. Folk flest har heller ikke forstått hvor mye bedre liv de får, og hvor mye mindre syke de blir, om vi beveger oss mer. Vi sitter stadig mer stille og vekten øker. Heller ikke dette har nådd frem. Hvordan skal fysioterapeuter nå ut med det budskapet vi er enige om og som vi brenner for: beveg deg mer. Vær mer aktiv. Det gir glede og velvære.

Noen som kjenner igjen disse ordene? Dette er nøyaktig sitat fra åpningstalen min på Landsmøtet i 2001 og ordene er like aktuelle i dag - kanskje mer. Har det ikke skjedd noe på tre år? Jo, fedme og fysisk aktivitet er oftere i fokus nå. Tjukkholmen har gjort fedme og fysisk aktivitet til underholdning! EU har satt det på dagsorden og WHO omtaler fedme som den nye verdensepidemien.

Våren 2004 viste den store muskel- og skjelettundersøkelsen, gjennomført av MMI på oppdrag av NFF, at den norske befolkningens tiltro til fysioterapeuter er stor. De aller fleste med muskel og skjellettplager ble behandlet av fysioterapeut. Hele 86 prosent av dem som ble behandlet av fysioterapeut ble bedre eller opplevde at plagen forsvant helt. Svært mange oppga at de var fornøyde med fysioterapeutens behandling, rådgivning og serviceinnstilling. Mange oppga dessuten at de fikk mer kunnskap om forebygging. Fysioterapeutene kom dessuten best ut når de skulle rangere hvilken yrkesgruppe som var best egnet til å redusere sykefravær. Dette er veldig gode resultater for fysioterapeutene, og det viser at samfunnet trenger fysioterapeutenes spesialkompetanse. Samtidig må vi vise oss fortjent til rosen!

Fysioterapeuter er vanligvis kvalitetsbevisste og engasjerte, men dessverre er det noen få som velger å ikke gå på kurs, unnlater å oppdatere kunnskap, og fortsetter å praktisere ut fra ”barnelærdom” og ”glemmer” å føre journal. Det holder ikke i 2004! Vi er en viktig faggruppe i helsevesenet, og det er av stor betydning av vi med engasjement fortsetter vårt kvalitetsutviklingsarbeid. Vi må sammen ta ansvar for faget, dokumentere vårt arbeid i praksisfeltet og vi skal samarbeide godt i tverrfaglige sammenhenger.

Fysioterapi er et fag i utvikling og det forskes på mange områder. Krav til dokumentasjon, og behandling basert på ny og oppdatert kunnskap ligger som nasjonale føringer i myndighetenes utredning om kvalitetsutviklingsarbeid i sosial- og helsetjenesten. I dag har vi mer enn 30 fysioterapeuter med doktorgrad, hvorav fem har professorkompetanse, og rundt 30 nye er i gang med sine doktorgrader. Vi må ta grep om vår fagutvikling, slik at ikke andre forsker på ”våre områder” eller at myndighetene definerer hva fysioterapi er. Praksis og teori må gå hånd i hånd, og forskningen må komme praksis til gode. Vi er dyktige, men kan alltid bli bedre!

Landsmøtet 2001 vedtok å utrede om NFF skal innføre et system for faglig ajourføring. Vi har allerede et slikt system i vår forbundsinterne spesialistordning og vi er godt i gang med utredningen om faglig ajourføring. Andre land har vært tidligere ute. Storbritannia har et system hvor fysioterapeuter må re-registrere seg annethvert år for å beholde sin autorisasjon. I Nederland har forbundet laget et kvalitetsregister hvor fysioterapeutene må melde inn et visst antall akkrediterte aktiviteter hvert femte år for å få stå i registeret. I NFF skal vi utvikle et system som passer våre medlemmer og våre forhold og nyttiggjøre oss det som er relevant fra andre land.

Et glitrende eksempel på den faglige anerkjennelsen av medlemmenes kompetanse og kvalitet ligger i myndighetenes ”tilbud” om en offentlig godkjent spesialistordning i oktober 2003. Tilbudet ble ikke servert oss på sølvfat. En offentlig godkjent spesialistordning har lenge vært et mål for oss og dette er noe vi har arbeidet for gjennom år. Vi er snart i mål! Sosial- og helsedirektoratet er innstilt på å gi fysioterapeutene en offentlig godkjent spesialistordning – i første rekke i manuell terapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. På grunn av utredningsarbeidet om en eventuell autorisasjon for manuellterapeutene, har myndighetene sett seg nødt til å legge spesialistgodkjenningen på vent.

Fysisk aktivitet
Oscar Wilde sa engang at ”Sjelen er født gammel, men vokser seg ung. Det er livets komedie. Kroppen er født ung, men vokser seg gammel. Det er livets tragedie.”

Vi som er i denne sal vet at alderdom ikke trenger å være livets tragedie. Vi må imidlertid bevege oss og være fysisk aktive for å kunne høste frukter i form av god helse senere. Vår utfordring er å motivere folk flest til aktivitet og klargjøre overfor den enkelte og myndighetene hva vi som fysioterapeuter kan gjøre for å øke det fysiske aktivitetsnivået.

Å holde seg i god fysisk form har vært enkeltindividets ansvar. Det skal det fortsatt være, men når konsekvensene av manglende fysisk aktivitet viser seg i form av økte statlige utgifter, høyt sykefravær, flere uføretrygdede, dårlig livskvalitet og livsstilssykdommer blir ansvaret også lagt på myndighetene. Mens vi ønsker større fokus på helsefremmende og forebyggende aktivitet, opplever vi at det er vanskelig å få myndighetene til å investere i noe som ikke gir resultater på mange år. Hva skal da til?

Er det mer virkningsfullt å påpeke overfor enkeltindivider og myndigheter hvilke omkostninger det har å ikke forebygge? Å fremlegge nøyaktige tall for den økonomiske "fortjenesten" ved livslang regelmessig fysisk aktivitet er vanskelig – blant annet fordi regnskapet har store ukjente poster, men følgende eksempel fra Sosial- og helsedirektoratet viser at økt fysisk aktivitet kan gi en betydelig helseøkonomisk gevinst. Blant annet kan regelmessig fysisk aktivitet forebygge utvikling av diabetes type 2. I 1999 kostet diabetesbehandlingen kr. 98.000 per person. Moderat aktivitet vil kunne redusere 21 prosent av disse, eller 1050 nye tilfeller av diabetes type 2. Det kan gi en økonomisk gevinst på ca. én milliard kroner per år. Tallene er gamle, men illustrerende. Dagens tall er helt sikkert høyere, og viser entydig at fysisk aktivitet gir betydelig helsegevinst og økonomisk innsparing.

Helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid
Verdensorganisasjonen for fysioterapeuter WCPT har også fokus på folkehelsearbeidet. I mai 2004 vedtok ER-WCPT sin reviderte prinsipperklæring på helsepolitikkområdet. Som WCPTs representant på WHO-møte i september fremmet jeg en erklæring som på norsk lyder slik:

  • Fysioterapeuter bruker sine teoretiske og kliniske kunnskaper for å stimulere til en sunn livsstil med fysisk aktivitet og helseopplysning.
  • Fysioterapeuter deltar i utviklingen av helseforebyggende strategier og bidrar til en god folkehelse ved å oppmuntre folk til å ta ansvar for egen helse.
  • Fysioterapeuter hevder at ”forebygging er bedre enn behandling” og innser at den terapeutiske tilnærmingen til helseproblemer må integrere forebyggende og helsefremmende tiltak.

At NFF har fokus på forebygging, fysisk aktivitet og helsefremmende atferd er ikke nytt for dere. Da Beveg deg-kampanjen startet i 2001 var bakteppet Stortingsmeldingen om folkehelse .

I løpet av perioden har medlemmene fått et bredere kunnskapsgrunnlag innen folkehelseområdet via kursrekken Beveg deg og nett-siden www.beveg-deg.no. Materiale av ulikt slag er laget: ”Sjekkheftet”, ”Oppmuntringshefte for barn og foreldre” og ”Godt å vite – for din egen fremtid” rettet mot eldre. En t-skjorte og to plakater er produsert. Beveg deg-prisen er utdelt i 17 fylker. Prosjektets siste produksjon er to presentasjoner; ”Bevegelse i nærmiljøet - Dialog 2004”, som kan lastes ned og brukes av medlemmene.

Landsmøtet 2004 markerer avslutningen på ”Beveg deg” som prosjekt. NFFs engasjement innen helsefremmende og sykdomsforebyggende virksomhet opphører selvfølgelig ikke med det. Aktivitet som i dag er lagt til prosjektet, vil bli integrert i NFFs arbeid i årene fremover, ikke minst i forbindelse med gjennomgangstema for neste landsmøteperiode, Fysioterapi er kvalitet. Som fysioterapeuter må vi fortsette å markere vår selvfølgelige plass som viktige aktører i folkehelsearbeidet.

Stortingsmeldingen om folkehelse, som var grunnlaget for Beveg deg, følges nå opp av regjeringen i en handlingsplan for økt fysisk aktivitet i befolkningen. NFF deltar som representant for UHO i referansegruppen.

Det er fint at myndighetene tar tak i helsefremmende arbeid, men vi i NFF – både lokalt og sentralt – må ta initiativ, søke innflytelse og delta konstruktivt i det tverrfaglige samarbeidet som folkehelsearbeid er. Aktiv deltakelse i folkehelsearbeidet kan også være et godt forhandlingskort med tanke på et utvidet arbeidsmarked for fysioterapeuter i kommunene.

Fysioterapeuter ser nå resultatet av de tomme kommunekassene. For vår yrkesgruppe har dette medført oppsigelser av ansatte fysioterapeuter og inndragelse av besatte driftstilskuddsavtaler. NFF hevder at det fra kommunenes side er ulovlig å si opp besatte driftstilskuddavtaler og har derfor gått til sak mot fem kommuner hvor til sammen 111 fysioterapeuter er berørt. Hittil har vi vunnet tre saker. I én sak har vi forliket i favør av våre medlemmer. I en av de første sakene, Oslo-saken, tapte vi. To saker er så langt anket. I Bærums-saken, der 93 fysioterapeuter hadde stevnet kommunen, fikk NFF medhold. En klar dom som støtter opp om NFFs argumentasjon om at avtalene må betraktes som uoppsigelige selv om kommunen har aldri så dårlig råd.

Bernt-utvalget la nylig fram sin innstilling med forslag om å erstatte dagens Kommunehelsetjenestelov og Sosialtjenestelov med ”En harmonisert kommunal sosial- og helsetjenestelov ”. I utredningen ligger forslag om at fysioterapi ikke lenger skal være en lovpålagt tjeneste.

I følge innstillingen fra Bernt-utvalget skal fortsatt kommunene sørge for en faglig forsvarlig og tilpasset tjeneste, uavhengig av kommuneøkonomien. Samtidig skal kommunene ha stor frihet til å organisere tjenestene slik at de er best mulig tilpasset lokale forhold, prioriteringer og behov. Kommunen kan enten selv drive virksomheten eller inngå avtale om drift med andre. Det er ingen nærmere definisjon av hva ”avtale” er, hvilke ”andre” de kan inngå avtale med er, eller hvilke kvalifikasjoner disse skal inneha.

Vi står foran store endringer – og jeg liker dem ikke! Jeg er bekymret for fysioterapitjenesten i kommunene og det at vi kan miste fysioterapi som en skal-tjeneste. Men det går ikke vår vei dersom vi står med lua i hånden og bukker. Vi gir oss ikke! Det er vi som har førstehåndskunnskap om fag og fagutøvelse. Pasientene er fornøyd med våre tjenester (jf MMI). Vi setter kvalitet i fokus og nettopp derfor er det at kommunene skal velge oss som tjenesteytere! I morgen skal vi diskutere dette nærmere. Vi håper på konstruktive innspill fra dere. Når Bernt-utvalgets innstilling over jul sendes på høring, så står vi klare til å gi våre meninger og ytringer!

Lønn og uttelling
Selv om resultatene ikke helt ble slik vi håpet, er jeg fornøyd med at vi kom i mål med tariffoppgjøret 2004. På forhånd var lønnsveksten høyere enn forventet. Stram kommuneøkonomi truet de kommuneansattes oppgjør. Innstramminger ble varslet i helseforetakene. Heldigvis fikk vi gjennomslag i tariffområdene med unntak av helseforetakene, for en tilstrekkelig pott til lokale forhandlinger. Vi fikk derimot ikke gjennomslag for minstelønn for ledere, men det er både i KS og i NAVO nedfelt bestemmelser om at ledere skal lønnes høyere enn de som lederne er satt til å lede. Sentralt fastsatte kriterier for spesialfysioterapeut var motparten ikke engang villig til å diskutere. I sykehusene brukes koden, men kriteriene for hva som kreves for å ta koden spesialfysioterapeut i bruk er svært variabel. Sammen med KS er vi kommet frem til en felles forståelse om at 20 vekttall eller tilsvarende kan brukes.

Allerede i 1959 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn for arbeid av lik verdi, men lite tyder på at det skjer en utjevning av lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Kvinner tjener 85 prosent av det menn gjør, og årsakene er flere:

  • Det er flere kvinner enn menn som arbeider mindre enn full tid
  • Det er flere kvinner enn menn som arbeider i såkalte lavtlønnsyrker.
  • Men det er også slik at kvinner som gjør samme arbeid som sine mannlige kolleger får mindre betalt.

Vi er lengre fra likelønn mellom kjønnene enn på lenge. Ulike typer arbeid verdsettes forskjellig – en vurdering som gjør kvinner i relasjonelle yrker til lønnstapere. Dette kalles verdsettingsdiskriminering! Lønnsforskjellen øker med universitets- og høgskoleutdanning! Kvinner med universitets- og høyskoleutdanning inntil fire år får svakere uttelling for utdanning enn menn. Utakk er verdens lønn, sies det, og i den forstand er det god utsikt til lønnsforhøyelse! Vi klarer ikke å løse ulikelønnsproblematikken innenfor dagens forhandlingsmodell. Tidligere kulturminister Åse Kleveland sa: “Pippi Langstrømpe har betydd mer for likestillingen i Norge enn all verdens offentlige utredninger.” Vi trenger nok noen flere Pippier. I mellomtiden har UHO tatt til orde for en likelønnskommisjon – et arbeid vi støtter til fulle!

Arbeidsgivernes signaler går i retning av mer lokalt tilpassede løsninger og økt fleksibilitet i organisering og bemanning. Over halvparten av kommunene har innført flat struktur og fjernet mellomledernivåer med det resultat at ”våre” mellomledere har blitt borte. Når ledernivåer forsvinner, dannes det gjerne uformelle ledernivåer hvor organisasjonene ikke har medbestemmelse. Vi må være på vakt når honningluktende ord som flat struktur, nedbygging av sektorinteresser, reduksjon av ledernivåer osv brukes som salgsretorikk for å innføre endringer i organisasjonen som er motivert av sparekniven. Vi må passe på slik at pasientene ikke blir de store taperne. Vi må sette fysioterapifaget i sentrum slik at pasientene får den behandlingen de er best tjent med.

Oppgjøret for privatpraktiserende fikk en dramatisk start ved at departementet krevde påslag kun på driftstilskuddet og ikke på takstene. Begrunnelsen var at uttaket var økt betraktelig sammenliknet med tidligere års uttak. NFF fikk imidlertid gjennomslag for at fysioterapeutene fikk et påslag på driftstilskuddet på 4,5 prosent og et mindre påslag på takstene som innebærer tilnærmet harmonisering av tidstakstene A2. Andre takster forble urørt.

Vi må vi ta inn over oss at åpningskravet fra myndighetene er et kraftig signal om kontroll av utgiftsveksten. Uttaket fra trygden til fysioterapi er høyt og økende og diagnoselistene skal gjennomgås. Vi ser myndighetenes problem og vil bidra til å finne løsninger. Det er derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå inntektsutviklingen til fysioterapeutene i privat praksis. Det er allerede avholdt to møter. Diskusjonen fra takstoppgjøret er flyttet over til denne arbeidsgruppen som skal sluttføre sitt arbeid i løpet av februar/mars 2005. Resultatet av arbeidet vil ligge som grunnlag for neste års forhandlinger om takster og driftstilskudd. Det er bra at partene får diskutert rammebetingelsene for drift av privat praksis i et helhetlig perspektiv, samtidig som det er paradoksalt at dette skjer når vi vet at behovet for fysioterapi øker. Vi er beredt til å bidra konstruktivt i utredningsarbeidet og myndighetene varsler en kostnads- og inntektsundersøkelse blant fysioterapeuter i privat praksis.

I løpet av siste landsmøteperiode har vi hatt en regjering som har tvunget oss til å løfte blikket utover fysioterapien og fysioterapeutenes inntektsvilkår. Det er bra, men det forutsetter at regjeringen også viser respekt for arbeidstakernes organisasjoner, trepartssamarbeidet og arbeidstakeres fremforhandlede rettigheter. Det tærer på vår tillit når regjeringen tilsidesetter avtalen om at sykepengeordningen ikke skal røres i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har ett år igjen å leve, og det gjenstår å se om den overlever. Sykefraværet synker endelig - muligens som et resultat av avtalen.

Fokus på deltakelse og funksjon framfor fravær og diagnose har gjort arbeidslivet mer inkluderende. Jeg tror på avtalen og håper at virkemidlene i avtalen utvides slik at vår kompetanse blir tatt i bruk i forhold til funksjonsvurdering og grønn resept. Sosialkomiteen ga fysioterapeutene støtte for at vi skal vurderes for anvendelse av grønn resept på lik linje med legene. Vi forventer derfor at dette settes ut i livet neste år.

Vi hører om et stramt og vanskelig arbeidsmarked for fysioterapeuter som følge av en kommuneøkonomi på sparebluss og en skviset økonomi i sykehusene. Vi har stor respekt for internasjonale studier og for individets frie valg av utdanning, men har forsøkt å bøte på arbeidsmarkedssituasjonen ved å stramme inn på gebyrstipendet til studier i utlandet. Regjeringen har igjen åpnet for at alle kan få skolepengestøtte til studier i utlandet. Vi tror ikke det er en klok politikk, selv om vi ikke foreløpig ser tegn til stor arbeidsledighet. Ære være fysioterapeutene som tar seg alternativt arbeid, som videreutdanner seg og som ikke godtar å være passive stønadsmottakere. Vi må bli flinkere til å markedsføre oss på nye områder som også kan gi oss nye arbeidsplasser. Dette er for øvrig ett av målforslagene til neste LM-periode.

Siste år la et regjeringsoppnevnt utvalg fram forslag til nytt pensjonssystem hvor det foreslås kutt i alderspensjonen for lønnstakere som tjener mellom 200.000 og 350.000 kroner i året. I denne gruppen er det mange fysioterapeuter. Dette er et angrep på offentlig ansattes opparbeidede rettigheter. Tjenestepensjonen i offentlig sektor er resultat av forhandlinger mellom arbeidstakernes organisasjoner og arbeidsgiverne. Vi er selvfølgelig klar over utfordringene framover. Det blir færre arbeidstakere bak hver pensjonist og presset på folketrygden øker, men allerede opparbeidede rettigheter bør etter min mening holdes langt unna diskusjonen om hvordan Folketrygden skal tilføres mer midler.

Et annet utvalg har lagt fram forslag til ny arbeidslivslov som skal erstatte dagens arbeidsmiljølov. De store stridsspørsmålene i lovforslaget er knyttet til stillingsvern og arbeidstid, der det presses på for å utvide adgangen til midlertidig tilsetting og svekke retten til å stå i stilling.

Det er grunn til å spørre seg: Er tiden nå i ferd med å løpe fra fagforeningene? Skal den enkelte arbeidstaker fra nå av være sin egen lykkes smed med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår? Har arbeidstakerorganisasjonene noen framtid?

Til spørsmålet om vi har noen fremtid, så vil jeg svare et ubetinget JA! Selv om regjeringen og motparten utfordrer forbundenes makt, struktur og arbeidsform, så skal vi passe oss for ikke å resignere i en fase der vår rolle kan bli å forsvare opparbeidede rettigheter. Det er død fisk som flyter med strømmen. Vi må tørre å gå mot strømmen, vi må ta initiativ, ville noe og tørre å mene, og det er viktigere enn noen sinne å være sterke sammen. Sterke sammen som fysioterapeuter og sterke sammen med andre forbund i UHO. Det er når vi står sammen at vi blir hørt! Det beste er at mange andre heldigvis også tenker slik; vi har nemlig aldri vært flere fysioterapeuter samlet i NFF enn vi er nå! 26. november 2004 var vi 8341 NFF-ere – og det er veldig nær det ambisiøse målet vi satte oss ved siste landsmøte. Jeg er sikker på at medlemsrekorden i stor grad kan tilskrives den innsatsen dere gjør lokalt.

NFF har i perioden posisjonert seg i World Confederation for Physical Therapy, WCPT. Jeg ble i 2002 valgt som regional representant i styret i Europa-regionen - noe som også innebærer styreplass i WCPTs hovedstyre.

NFF har nær kontakt med de andre nordiske forbundene. Det gir tyngde i det internasjonale samarbeidet. Internasjonalisering er fruktbart både når det gjelder utdanning, fagutvikling og forskning, og det er spennende å være med å legge premissene for dette arbeidet. Det er også viktig å få innsyn og delta i helsepolitiske saker om bl.a. arbeidsinnvandring, plikter og rettigheter.

Fysioterapi er kvalitet
Satsningsområdet i inneværende landsmøteperiode har vært folkehelse og Beveg deg. Neste periodes aktiviteter vil samles under slagordet "Fysioterapi er kvalitet". Fysioterapeuter i privat praksis, på institusjoner eller andre områder synes alle å merke at nye aktører vil inn på våre områder. La oss ta dette som en utfordring! Det nye landsmøteperiodetemaet tar utfordringen som økt konkurranse betyr. Ni av ti som har fått behandling hos fysioterapeut vil anbefale fysioterapi til venner og familie. Åtte av ti har blitt bedre eller blitt kvitt plagen de hadde før de oppsøkte fysioterapeut. Nå skal disse flotte resultatene fra årets MMI-undersøkelse gjøres kjent for publikum. Verken NFF eller MMI kjenner til andre helseprofesjoner som kan vise til like gode resultater.

I neste landsmøteperiode skal vi legge beskjedenheten til side. Tiden er inne for å overbevise tvilerne om at fysioterapeuter representerer kvalitet, om det nå gjelder pasienter, annet helsepersonell eller bevilgende myndigheter. En rekke markedsføringstiltak er planlagt. Et nytt nettsted for publikum, brosjyrer og annonser. Utdeling av en ny kvalitetspris vil løpe hånd i hånd med markedsføringstiltakene. Det faglige fokus vil variere ettersom hva som fremstår som aktuelt i helsepolitiske satsningsområder og fysioterapeutens plass i dette. Tiltakene er enkle og målrettete slik at vi oppnår å gjøre fysioterapi synlig. Når medlemmene krever at noe gjøres, er det vår plikt å møte dette kravet!

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er stolt over å ha fått lov til å være leder for så mange entusiastiske, engasjerte og kvalitetsbevisste fysioterapeuter. Avdelingsledere, faggruppeledere, tillitsvalgte, forskere, høgskole- og universitetsansatte og studentene. Ingen nevnt ingen glemt. Tusen takk alle sammen for verdifull innsats. Uten dere hadde vi ikke nådd målene våre.

Jeg vil også framheve kolleger og samarbeidspartnere i sentralstyret, sekretariatet og Fondet som har vært til uvurderlig innsats og hjelp i mitt arbeid. Jeg ser fram til et spennende Landsmøte med konstruktive, fremtidsrettede og løsningsorienterte debatter og forhandlinger. Takk for oppmerksomheten!

Comments
blog comments powered by Disqus

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser