Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Hva vil vi prioritere i helsevesenet?

Hvorfor handler prioritering alltid om å redde liv, utsette død og gi god omsorg, mens det å bidra til et selvstendig og aktivt liv ikke blir debattert?


Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen utfordret oss for en tid siden med sine synspunkter om prioriteringer i helsetjenesten i fremtiden. Det har vakt reaksjoner, og media har viet temaet mye oppmerksomhet. Det norske folk, politikere og andre meningsberettigede har mye engasjement og viser mye følelser når vi begynner å sette ord på prioriteringer. Altså når noen påpeker at det ikke er helt sikkert at all ny medisinsk ekspertise kan tas i bruk, og at enkelte dyre behandlingsmetoder må vurderes opp mot gevinsten.

Hvorfor får det ikke den samme oppmerksomheten når man redder livet til en slagpasient, mens opptreningen som skal til for å gjenvinne maksimal funksjon, blir helt marginal? Etter at vi redder utrolig mange personer med hjerteproblemer, men at under en fjerdedel får den treningen de trenger for å unngå nye hendelser? Og hva med de enkle tiltakene som skal til for å bistå Hansen på 80 år til å holde seg i gang tross redusert helse? Da er heller søkelyset på at Hansen må få sykehjemsplass på enkeltrom. Hans eget ønske var ganske sikkert, et halvt år tidligere, å få trening slik at han greide seg i eget hjem.

Hvorfor er fokuset alltid på å redde liv, utsette død og gi god omsorg, mens det å bidra til et selvstendig og aktivt liv ikke er en interessant prioriteringsdebatt?

Comments
blog comments powered by Disqus

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser