Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Etterlysning: funksjon og aktivitet i helsedebattene

Fysioterapi som ressurs er stadig underutnyttet. Når kommer funksjons- og rehabiliteringsløftet?


Hvor er fokuset på funksjon og aktivitet i helsedebattene? Det er en selvfølge for de fleste at det er bedre for eldre mennesker å ha en funksjon som er slik at de kan klare seg selv i hverdagen i stedet for å måtte på sykehjem, at det er bedre at mennesker holder seg i såpass form at risikoen for å måtte gjennom en hjerteoperasjon er liten, at det er bedre å få hjelp til å håndtere en vond skulder enn å måtte bli uføretrygdet. Det er også en selvfølge at det som er godt for befolkningen, er billigere for samfunnet. Likevel gir dette ikke seg utslag i forvaltningen av helsekronene.

I årets valgkamp snakket man mye om en bedre eldreomsorg, konkretisert i form av ”sykehjemsplass til alle som trenger det”. Det er et viktig mål. Men hvorfor settes det da ikke inn ressurser slik at flere unngår eller kan utsette sykehjemsbehovet? Dette er både bedre og billigere, som tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen uttrykte mange ganger i forbindelse med samhandlingsreformen.

Statsminister Jens Stoltenberg påpeker stadig vekk at sykefraværet, der muskel/skjelett-lidelser og lettere psykiske lidelser er den dominerende årsaken, må ned. Systematisk HMS-arbeid og bruk av ekspertise som fysioterapeuter er et viktig element i dette arbeidet. Vi vet også at riktig behandling tidlig i et sykdomsforløp er et annet viktig element. Det kan både være behandling med målsetting om å bli frisk, men også råd og veiledning, hjelp og støtte til å leve med problemet og innrette seg slik at man mestrer en jobbsituasjon på tross av noe redusert funksjon. Denne behandlingen er det ikke lett å få. Vi ser lang ventetid og vansker med å komme til fysioterapibehandling raskt. I denne situasjonen vil regjeringen gjennomføre endringer i finansiering for fysioterapeuter som vil gi et enda dårligere tilbud.

Det finnes svært mye forskning som gjør oss sikre på effekten og verdien av å fremme fysisk aktivitet for å forebygge ulike lidelser, for å unngå forverring av en del livsstilssykdommer, og som viktig behandling for en god del pasienter. Det foreligger en konkret anbefaling fra Helsedirektoratet om å opprette en ”frisklivsresept”-ordning der fysioterapeuter får en sentral rolle. Dette er ikke engang nevnt i statsbudsjettet.

Det har i mange år vært fokusert på den truende fedme-epidemien blant barn og unge. Vi nærmer oss tall som tilsier at hvert tredje barn er overvektig. Hvilken personlig tragedie dette kan være, og hvilken belastning for samfunnet! Det best dokumenterte, og helt ufarlige forebyggende tiltaket, er fysisk aktivitet. Dessuten er det mindre farlig å ha noen kilo ekstra enn å være inaktiv. Fokus på mat blir fort en ”fy-fy”-tilnærming, mens lek, mestring og glede ved fysisk aktivitet er fri for negative bivirkninger. Likevel er antallet fysioterapeuter innen skolehelsetjenesten dramatisk redusert.

Hva er det som gjør at den ressursen som fysioterapi er i samfunnet, ikke blir anvendt slik den ut fra forskning og annen kunnskap med fordel burde ha blitt? Er vi for utydelige på hva fysioterapi er og kan bidra med, eller er ikke opprettholdelse av funksjon viktig nok?

Vi har hatt kunnskapsløft, og vi skal ha et likelønnsløft, men vi trenger virkelig et funksjons- og rehabiliteringsløft innen helsesektoren også!

Comments
blog comments powered by Disqus

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser