Ungdom trenger psykomotorisk fysioterapi

Den er fraværende både i skolehelsetjenesten og i barne- og ungdomspsykiatriske sentre, sier Gro Cecilie Meisingseth Montarou. Hun er psykomotorisk fysioterapeut og viser blant annet til ungdomsblader som skriver om ”figurkroppen”, den ytre kroppen med dets utseende og overflate.


Den opplevende kroppen derimot viskes ut, den som er sentrum for erfaring og informasjon om følelser, fantasier og tanker. Oppblåste ufunksjonelle biceps, en hard "six-pack", spente lår og rumpe egner seg lite for å snakke om vanskelige situasjoner, tanker og følelser av en mer eksistensiell karakter.

Det er ikke nok å ha glede av å være i aktivitet og bruke sin kropp, når fokuset blir å mime et stereotypt bilde av hvordan kroppen ønskes å bli sett på av andre. Kroppen er ikke lenger et sentrum for å oppleve seg selv og omgivelsene. Målet er blitt at de andre skal bli fornøyde. De unge står i fare fore en "no-body-tilstand", kroppens signaler gis ikke følelsesmessig mening. Det oppstår en splitting mellom kropp og sjel og en fremmedgjøring hvor sykdom kan oppstå.

Nyere forskning viser at hjernen ikke skiller mellom kropp og sinn, og det er stor enighet blant vitenskapsfolk og fiulosofer om at de ikke lenger anerkjenner et skille mellom kropp og sjel. Samtidig vet vi at at unge med psykiske vansker oppsøker helsevesenet gjennom sine somatiske plager, og at det er et stort sammenfall av psykiske og fysiske plager. Skolevegring starter også gjerne med fravær på grunn av opplevde fysiske plager.

Psykomotorisk fysioterapi er en offentlig godkjent behandlingsform, som forener den gjensidige sammenhengen mellom psykiske og fysiske symptomer. Pust og spenningstilstander i muskulaturen endrer seg i forhold til hvordan vi har det. Indre konflikter, stress, traumatiske opplevelser og vedvarende livsbelastninger virker inn på vår kropp og kan gi seg utslag i smertetilstander i muskler, skjelett, sener, mage hode og plager i det autonome nervesystemet. Økt kontakt mellom kroppslige reaksjoner, følelser, tanker og forestillinger gir god forutsetning for å fremme identitet, selvstendighet og god helse som ungdommer over mange tiår har kjent gode resultater av.

Fysioterapi i psykisk helsevern bør vedtas som en "skal-tjeneste" på statlig nivå. Det er den ikke i dag, og alle omorganiseringer i psykisk helsevern og tilsvarende pålegg om å spare har resultert i at svært mange spesialiserte fysioterapeuter i psykisk helsevern for barn og unge har blitt overtallige. I Oslo er det fore eksempel ingen fysioterapeuter som jobber innen BUP, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller døgnavdelinger. På 90-tallet var det fire, men behovene har blitt mindre. Det er i dag lange ventelister for ungdommer som henvises til psykomotoriske fysioterapeuter i kommunen. Dette er pasienter, pårørende og hjelpere fortvilet over, siden de ikke får virksom behandling når de trenger det.

Andre steder i Norge finnes det skolefysioterapeuter som jobber flere dager i uken på ungdomsskolen. De gir tilbud på ungdomshelsestasjon og tilbyr psykomotoriske fysioterapigrupper i skoletiden i videregående skole og er et alternativ til teoretisk gym. Folkehelse blir formidlet gjennom å lære ungdommer hvordan de kan hjelpe seg selv til å få det bedre i sin kropp og sammen med andre.

Artikkelforfatter: Gro Cecilie Meisingseth Montarou. 

Artikkelen ble først publisert som en ytring i Psykisk helse 3/2014.

Comments
blog comments powered by Disqus