Stortingsforslag om rehabilitering og fysisk trening i sykehjem


Representantforslag om rehabilitering og fysisk trening på sykehjem ble rett før jul fremmet av Senterpartiets stortingsrepresentanter Kjersti Toppe og Heidi Greni. Fysio- og ergoterapeuters kompetanse trekkes frem, og forslagsstillerne foreslår blant annet at det innføres krav i forskrift om fysio- og ergoterapikompetanse i sykehjem.

Forslaget er tredelt og lyder:

1. Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering sørge for at rehabilitering av eldre innlemmes i planen. Opptrappingsplanen må inneholde konkrete tiltak for å sikre økte fysio- og ergoterapiressurser i sykehjem.

2. Stortinget ber regjeringen innføre krav om fysio- og ergoterapikompetanse i sykehjem.

3. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal tilskuddsordning for å sikre stillinger på sykehjem som bidrar til økt aktivitet.

I bakgrunnen for forslaget sier forslagsstillerne at bevegelse er et grunnleggende behov for beboere på sykehjem. Det er godt dokumentert at inaktivitet har mange negative fysiologiske, sosiale og psykologiske konsekvenser hos friske, både yngre og eldre. Det er også forskning som underbygger at fysiske øvelser har effekt på funksjon hos sykehjemsbeboere, selv hos de skrøpeligste. Det er dermed ingen grunn til å tro at de med størst funksjonssvikt og hjelpebehov har mindre behov for bevegelse og fysiske øvelser. Studier utført av fysioterapeuter ved NTNU og HiST blir trukket frem i forslaget fra Toppe og Greni.

– I NFF synes vi forslagene er gode og i tråd med våre politiske innspill, både i forbindelse med primærhelsemeldingen og statsbudsjettet. Det er på høy tid at sykehjemsbeboere får tilbud om fysioterapeuttilpasset trening, slik at de kan få mulighet til å gjenvinne eller opprettholde funksjon, og vi håper derfor at forslaget får bred politisk oppslutning, sier forbundsleder i NFF Fred Hatlebrekke.

Dokument 8:34 (2015-2016) i sin helhet.

Kontaktperson i NFF:

Forbundsleder Fred Hatlebrekke, fh@fysio.no, tlf: 934 04 037.

Comments
blog comments powered by Disqus

Dokument 8 -forslag

Stortingsrepresentantene kan på eget initiativ ta opp saker i Stortinget – representantforslag.  

Representantforslagene blir behandlet på samme måte som saker fra regjeringen. Det finnes tre typer av representantforslag:

  • Representantforslag  S er forslag til vedtak vedrørende alminnelige saker og budsjettsaker (stortingsvedtak)
  • Representantforslag  L er forslag til vedtak vedrørende lovsaker (lovvedtak)
  • Representantforslag  L S er forslag til vedtak vedrørende både alminnelige saker, budsjettsaker (stortingsvedtak) og lovsaker (lovvedtak)

Representantforslagene består vanligvis av to deler: Bakgrunn inneholder en begrunnelse for forslaget som blir lagt frem, deretter følger selve forslaget.

Representantforslaget blir først sendt til en komité for behandling der. Komiteen avgir deretter en innstilling til Stortinget. Er det behov for utredning, foreslår komiteen at forslaget sendes til regjeringen for utredning der.

Representanter fra ulike partier kan gå sammen om representantforslaget, men en enkelt representant kan også fremme en sak alene.