Diabetes var tema for Verdens helsedag


7. april er Verdens helsedag og markerer opprettingen av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1948. Temaet i år er bekjempelse av diabetes.

Diabetes er en av de store folkesykdommene, og er forbundet med alvorlige komplikasjoner. Vel 200 000 personer anslås å ha diagnosen diabetes. Disse behandles med blodsukkersenkende legemidler og/eller kost og mosjon. I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes.  Antall som lever med diabetes-diagnosen har økt, men antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler per år har flatet ut de siste årene. 

Overvekt, fysisk inaktivitet og arv er viktige faktorer for å utvikle diabetes type 2, som er den vanligste formen for diabetes. I tillegg til diabetes har denne pasientgruppen gjerne også andre helseplager. Type 2-diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. 

I tillegg viser forskning viser at fysisk trening senker blodsukkernivået og kan redusere behovet for diabetesmedikamenter hos pasienter med type 2-diabetes. - Fysioterapeuter spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 2 – og kan tilby tilpasset fysisk trening og veiledning. Mange av disse pasientene har leddsmerter, hjerte- og karlidelser og luftveisproblemer – noe som understreker viktigheten av at fysioterapeuter leder treningsopplegget for denne gruppen. Fysioterapeuter har stor erfaring med trening av pasienter med mange forskjellige symptomer og diagnoser, og med et tilpasset treningsopplegg er det trygt å gjennomføre, sier forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund Fred Hatlebrekke.

Frisklivssentralene skal nå de med sammensatte og langvarige plager og skal som et minimum tilby hjelp til fysisk aktivitet, sunnere kosthold og snus- og røykeslutt. Flertallet av de som arbeider på frisklivssentralene er fysioterapeuter. En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at nå har nesten 60% av kommunene etablert frisklivssentraler. Rapporten viser også at det er et effektivt tilbud som i all hovedsak fungerer etter målsettingen. – Vi har dessverre sett flere eksempler på at frisklivssentraler har vært nedleggingstruet, men jeg håper inderlig at politikerne ikke lar stram kommuneøkonomi  bety kroken på døra for dette gode og viktige tilbudet for denne pasientgruppen. I stedet håper jeg jeg at vi i de nærmeste årene ser en enda sterkere satsing på helsefremmende og forebyggende helsetjenester, som frisklivssentraler er, avslutter Hatlebrekke.