NFFs sekretariat med oversikt over generalsekretærer


1936

Allerede da Norske Sykegymnasters Landsforbund (NSL) ble stiftet i 1936 fremgikk det av lovene at forbundet skulle ha en sekretær. Under paragrafen om sentralstyret står det: ”Sekretæren som også er kasserer, fører forbundets korrespondanse som forelegges formannen, regnskaper, møteprotokoller o.lign. Sekretærens lønn fastsettes av landsmøtet.”

NSLs sekretariat var stengt under krigsårene 1940–1945.

1964

Neste gjennomgang av forbundets lover ble behandlet og vedtatt av landsmøtet 1964 i Bergen. Nå har sekretariatet fått egen paragraf som lyder:

Forbundets sekretariat er i Oslo.

  1. Forbundets sekretær leder sekretariatets virksomhet i henhold til gjeldende vedtak. Fører forbundets korrespondanse og regnskaper. Korrespondansen forelegges formannen til underskrift. Sekretæren har møteplikt ved landsmøtet, representantskaps- og sentralstyremøter og er ansvarlig for disse møters protokoller.
  2. Sekretæren ansettes av sentralstyret. Det er en måneds gjensidig oppsigelsesfrist.
  3. Oppsigelse av sekretæren skjer etter beslutning av sentralstyret.
  4. Forbundets arkiv administreres av sekretariatet.

NFFs kontor på 1960-tallet Forbundssekretær Beryl Nygren og kontorsekretær Ellinor Eide Knudsen deler skrivepult, de to eneste ansatte på NFFs kontor på 1960-tallet. Den ledige kontorstolen er reservert formannen som kom innom etter arbeidstid i sin ordinære jobb som fysioterapeut. Arkivfoto.

1972

Neste lovrevisjon var i 1972. Det ble gjort store organisatoriske endringer. I disse lovene ble det vedtatt å opprette stilling for generalsekretær. Den nye paragrafen om sekretariatet lyder:

Forbundets generalsekretær leder sekretariatets virksomhet i henhold til gjeldende vedtak og fører forbundets korrespondanse og regnskaper. Generalsekretæren har møteplikt ved landsstyremøter og sentralstyremøter, og er ansvarlig for disse møters protokoller. Generalsekretæren ansettes av landsstyret. Sentralstyret kan suspendere generalsekretæren med virkning til neste landsstyremøte.

Under landsstyret står det: Ansette generalsekretær og redaktør, godkjenne gasje til disse, samt bevilge dekning av andre utgifter vedrørende forbundets arbeid.

Under sentralstyret står det: Protokollen føres av forbundets generalsekretær under tilsyn av formannen. Har generalsekretæren forfall, føres den av en av sentralstyret oppnevnt protokollfører. Under sentralstyrets oppgaver fremgår det at sentralstyret skal ansette sekretær, kontorhjelp, engasjere juridisk konsulent og innstille til generalsekretær- og redaktørstillingene.

1975–1976

I løpet av 1970-årene vokste antall ansatte i sekretariatet i takt med forbundets økte virksomhet. I 1970 var det to årsverk på forbundskontoret; sekretær og redaktør, og generalsekretær fra 1972. I 1978 var det ansatt sju medarbeidere i NFFs sekretariat inndelt med arbeidsområder innen takst- og lønnsforhold, kurs- og faglig virksomhet, redaksjon, administrasjon og regnskap, samt ledelse av organisasjonen. Denne inndelingen la grunnlaget for seksjonsinndelingen som kom senere, og som ble bygget ut med årene.

På landsstyremøtene i 1975 og 1976 var det prinsipielle debatter om formannsvervet, generalsekretærstillingen og økt bemanning i sekretariatet. Frivillig innsats fra medlemmene hadde vært hovedressursene i NFFs arbeid hittil. Kravene til å drive forbundsarbeid kunne ikke lenger løses med ulønnet formannsverv, og ubetalt fritidsarbeid fra medlemmene, mente noen, men mange var uenig. NFFs motparter har høy kompetanse med erfaring og innsikt i fagpolitiske saker, og NFF må møte disse på likefot. Det kan ikke forlanges at frivillige tillitsvalgte kan erverve seg nok innsikt og bruke sin arbeids- og fritid til forbundsarbeid. Etter hvert ble det også vanskelig å rekruttere medlemmer til tidkrevende, frivillig innsats i sentrale verv. I 1976 ble det vedtatt at formannsvervet skulle lønnes tilsvarende ½ stilling som sjefsfysioterapeut.

Debatten om sekretariatet var intens. Et tjenestemannsvelde styrt fra sentralt hold var ikke ønskelig. Det ble advart mot å sentralisere de lokale vervene og dermed medlemmenes mulighet for aktivitet, men samtidig ønsket mange et sterkt forbund sentralt for å medvirke til å styrke fysioterapitjenestens anseelse og fysioterapeuters arbeids- og lønnsvilkår mv.

I årene som fulgte var Fysioterapeutforbundets virksomhet fortsatt i hovedsak basert på frivillig arbeid fra medlemmene i samarbeid med sekretariatet. Etter hvert var ikke frivillig innsasts tilstrekkelig for å drive en profesjonell fagpolitisk organisasjon. NFF måtte ansette flere medarbeidere med kompetanse på ulike områder for å holde tritt med utviklingen. Siden 1985 har forbundsledervervet vært lønnet som heltidsstilling, og i perioder har nestledervervet også vært delvis lønnet.

1985–2007

Ved lovendring i 1985 ble paragrafen om sekretariat totalt forandret og lyder:

Generalsekretæren forestår den daglige ledelsen av sekretariatet og skal følge de retningslinjer og forelegg sentralstyret/forbundslederen har gitt. Sentralstyret utarbeider i samråd med generalsekretæren instruks for stillingen. Forbundsleder har anvisningsfullmakt. Generalsekretæren har attestasjonsfullmakt. For avgrensede områder og i særlige tilfeller kan attestasjon/anvisningsrett overføres til andre etter vedtak i sentralstyret.

Fra april 1987 er det ikke lenger tilsatt noen generalsekretær ifølge forbundets lover, men en kontorleder. Etter lovendringer gjort av landsmøtet 1991 er nå sentralstyrets oppgave å ansette forbundets administrative leder, redaktør og øvrige seksjonsledere og konsulenter med fysioterapiutdanning, samt fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i NFFs sekretariat. Neste administrative leder var ikke lenger kontorleder i 1991, men tittelen generalsekretær ble nå brukt i praksis.

I 1996 var det 18 årsverk i NFFs sekretariat inkludert generalsekretær. Det var tilsatt ny utredningsleder for å ivareta kontakten med organisasjonens ulike ledd, og ny informasjonssjef for å ivareta ekstern og intern kommunikasjon. Administrativ seksjon hadde fem årsverk, fagseksjonen hadde tre årsverk, forhandlingsseksjonen hadde tre årsverk og redaksjonen hadde fire årsverk, samt generalsekretær, kommunikasjonssjef og lønnet forbundsleder. 

Først etter landsmøtet 2002 er tittelen generalsekretær formelt innført igjen i NFFs lover. I 2007 ble følgende landsmøtevedtak under sentralstyrets oppgaver fastsatt; ansette forbundets generalsekretær og redaktør av Fysioterapeuten, fastsette lønns- og arbeidsvilkår for stillingene, herunder stillingsbeskrivelser, samt fastsette rammene for lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i NFFs sekretariat.

2013

NFF ble omorganisert til regioninndeling i 2013. Under administrasjon i den nye loven er virksomheten til generalsekretæren og sekretariatet blitt detaljert:

Generalsekretæren er ansvarlig for forbundets daglige administrasjon og forretningsførsel samt driften av sekretariatet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som forbundsstyret har gitt. Generalsekretæren skal innenfor vedtatte økonomiske rammer bemanne og organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt i forhold til de oppgaver som skal løses.

…. Generalsekretæren kan avgjøre en sak etter fullmakt fra forbundsstyret i det enkelte tilfellet eller når forbundsstyrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for forbundet. Forbundsstyret skal snarest underrettes om avgjørelsen.

Generalsekretæren skal sørge for at forbundets regnskap er i samsvar med norsk lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Generalsekretæren skal jevnlig, i møte og skriftlig, gi forbundsstyret underretning om sekretariatets virksomhet og forbundets økonomiske stilling. Forbundsstyret kan til enhver tid kreve at generalsekretæren gir forbundsstyret nærmere redegjørelse for bestemte saker.

Sekretariatet

Forbundets daglige virksomhet utøves av sekretariatet som ledes av generalsekretæren. Sekretariatet avgjør saker som ikke etter sin art og viktighet bør eller skal behandles av forbundsstyret og/eller råd og utvalg. Sekretariatets avgjørelser kan bringes inn for forbundsstyret med mindre sekretariatet særskilt er tillagt avgjørelsesmyndigheten.

Det er fortsatt forbundsstyrets (tidligere sentralstyrets) oppgave å ansette generalsekretær og redaktør, fastsette lønns- og arbeidsvilkår for stillingene, herunder stillingsbeskrivelser, samt fastsette rammene for lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i NFFs sekretariat.

Videre er det flere bestemmelser i lovene som vedrører generalsekretæren, blant annet har generalsekretæren rett og plikt til å delta i forbundsstyrets behandling av saker og uttale seg med mindre annet er bestemt av forbundsstyret i den enkelte sak. Generalsekretæren skal i samarbeid med forbundsleder forberede saker som skal behandles av forbundsstyret. Det skal føres protokoll fra forbundsstyrets møter. Dersom generalsekretæren ikke er enig i en beslutning, kan generalsekretæren kreve sin oppfatning innført i protokollen.

I 2015 har NFF 30,6 årsverk i sekretariatet med generalsekretær som daglig leder. Valgt forbundsleder, valgte regionledere og valgte faggruppeledere er i lønnete verv. Sekretariatet har fire seksjoner: Organisasjon og kommunikasjon med 4,4 ansatte, seksjon for personal og økonomi med seks ansatte, fagseksjonen med 10 ansatte, forhandlingsseksjonen med ni ansatte. I tillegg har redaksjonen 3,6 ansatte. Til sammen 33, men noen er i deltidsstillinger.

2016 NFFs sekretariat og redaksjon 2016. Foto: Kai Hovden.

 

NFFs sekretariat

NFFs sekretariat, også kalt forbundskontoret, har hatt lokaler i Oslo siden opprettelsen av landsforbundet i 1936. Adressene har vært som følger:

1936: Camilla Collets vei 16 som var forbundssekretær Fredrikke Nørbechs private hjem.

1957: Bygdøy alle 37

1963: Tordenskioldsgate 6

1974: Motzfeldtsgate 3

1979: Øvre Slottsgate 21

1988: Pilestredet 56

1998: Stensbergsgate 27

Fra 2018: Kirkegaten 15

Oslo Fysioterapeuters Forening, senere NFFs lokalavdeling Oslo har vært samlokalisert med forbundet fra 1957 og til lokalavdelingen ble nedlagt i 2014. Også sekretariatet til Fond for etter- og videreutdanning av fysioterapeuter har hatt kontorer i NFFs sekretariat siden opprettelsen i 1975.

Oversikt over generalsekretærer i NFF 1972–2016:

1972–1973:   Tore Benjaminsen  

1973–1978:   Lisbeth Hårstad

1978–1980:   Inga Bilberg

1980–1982:   Alf Stokke

1983–1987:   Børge Rostvåg

1987–1988:   Ole Kristian Johansen [1]

1989–1990:   Bjørn Bråthen

1991–1998:   Kari Haug

1999–2005:   Lene Rønning-Arnesen

2006–2015:   Tor Tvethaug

2015–2016:   Arild Stange

2016–forts.:   Elin Robøle Bjor

Forbundssekretærer fra 1936–1979:

Fredrikke Nørbech, valgt av landsmøtet 1936, gjenvalgt 1939, deltidsansatt fra 1946 og heltidsansatt fra 1949 til hun gikk av med pensjon i 1957.

Ulla-Britt Skarbo, ansatt fra 1958 til 1961.

Beryl Nygren, ansatt fra 1962 til hun gikk av med pensjon i 1979.

[1] Stillingstittel ble i 1987 endret til kontorleder, og i 1989 endret til administrativ leder. Fra 1991 var tittelen generalsekretær igjen tatt i bruk.