Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Kollegiale bestemmelser for sykegymnaster 1939 til yrkesetiske retningslinjer 2016

Da Norske Sykegymnasters Landsforbund ble stiftet i 1936 var det ikke tatt inn noen bestemmelser om yrkesetikk, men på landsmøtet i 1939 ble de første kollegiale bestemmelser vedtatt. 


Bestemmelsene har til hensikt å fremme standens interesser og fremme et godt kollegialt forhold. Medlemmene må ikke ved upassende reklame eller andre uverdige midler søke å skaffe sig praksis.

Videre sto det blant annet at det er uverdig å uttale seg nedsettende om en kollega til en pasient, ikke underby en kollega for å skaffe seg arbeid, og bare når hensynet til pasientens økonomi tvinger til reduksjon, arbeide under forbundets vedtatte minimumssatser. Alle bestemmelsene omhandlet forhold mellom kolleger.

1951

I 1951 utarbeidet The World Confederation for Physical Therapy (WCPT) etiske grunnregler for fysioterapeuter som ble ratifisert av samtlige medlemsorganisasjoner, også Norge. Her ble det vedtatt at behovet for fysioterapi er almenmenneskelig. Fysioterapeutens tjeneste må derfor ikke nektes noen ut fra kriterier som nasjonalitet, rase, avstamning, hudfarge, politisk eller sosial status. (Sitat slutt).

Disse grunnreglene var i hovedsak rettet mot pasientenes interesser og fysioterapeuters opptreden overfor pasienter, blant annet opprettholde taushetsplikt, respektere pasienters og pårørendes kultur og religion, utføre enhver form for fysioterapi etter beste evne, vedlikeholde sin teoretiske viten og sine praktiske ferdigheter på best mulig måte, og til enhver tid opprettholde en faglig og personlig moral som kunne styrke fagets anseelse.

Videre har fysioterapeuter på like fot med andre medborgere og grupper innen helsevesenet ansvar for og plikt til å imøtekomme befolkningens krav om hjelp i sykdomstilfeller, og de bør ta del i de foranstaltninger som fra det offentliges side eller ad frivillig vei igangsettes for å tilgodese dette formål. (Sitat slutt).

1964

Revidert utkast til kollegiale bestemmelser ble vedtatt av landsmøtet i NFF 1964. Fortsatt var det forholdet mellom kolleger som dominerte bestemmelsene, men disse var utdypet ytterligere. Fordi enhver fysioterapeut skal i og utenfor sin praksis alltid søke å høyne standens autoritet og anseelse, må en fysioterapeut ikke samarbeide med kvakksalvere eller praktisere med legemidler eller behandlingsmetoder som ikke er rekvirert av lege, sto det. Videre var det forbudt å benytte ufaglært hjelp i fysikalsk terapi, medlemmenes avertissement måtte være saklige og ha en nøktern form, vise at vedkommende fysioterapeut var offentlig godkjent, men avertering av spesialitet som sådan var ikke akseptert.

Landsmøtet 1964 reviderte også forbundets lover, og vedtok for første gang en eksklusjonsparagraf som lød (§ 15): Et medlem som ved sin oppførsel eller handlemåte viser illojalitet, ukollegiale forhold eller på annen måte krenker standen, kan sentralstyret ekskludere av forbundet. Unnlatelse av å etterkomme forbundets pålegg ved lønns- og arbeidskonflikter bør føre til eksklusjon. Beslutter sentralstyret eksklusjon, kan den som ekskluderes bringe saken inn for representantskapet til avgjørelse. Anken sendes sentralstyret. En eksklusjon kan gjøres tidsbegrenset. (Sitat slutt).

1974

Landsstyremøtet 1974 vedtok å oppheve de kollegiale bestemmelsene fra 1964, og vedtok i stedet WCPTs etiske grunnregler som forbundets etiske regler. I de nye forbundslovene fra 1972 var det også opprettet et etisk utvalg valgt av landsstyremøtet for to år ad gangen. Utvalget besto av tre medlemmer og en vararepresentant. Avgjørelser av etisk utvalg kunne innankes for sentralstyret.

Eksklusjonsbestemmelsen var også blitt grundig utredet og forandret. Etter innstilling fra etisk utvalg kunne sentralstyret ekskludere et medlem som viste illojalitet eller som i faglig eller moralsk henseende gjorde seg skyldig i uverdige forhold. Et eksklusjonsvedtak fattet av sentralstyret kunne ankes inn for et særlig utvalg – appellutvalg – bestående av fem medlemmer valgt av landsstyret.

1975

I 1975 godkjente landsstyret nye etiske regler for NFF som viste til WCPT-reglene, men tok opp igjen noen av de tidligere kollegiale bestemmelsene om reklamering og annonsering. Medlemmers avertissement måtte være saklige og ha en nøktern form, og ikke benytte sitt navn ved annonsering av handelsartikler. Etisk utvalg ble opprettholdt, nå med fem medlemmer, likeså appellutvalg ved eventuelle eksklusjonssaker.

Saker som NFF mottok på denne tiden og som ble oversendt til Etisk utvalg, var mest klager på kollegers annonsering. Annonsen under vakte harme hos noen, og munterhet hos andre. 

 

1985

NFFs etiske regler fra 1977 og etisk utvalg var uforandret, men landsstyremøtet i 1985 tok i tillegg inn bestemmelser om suspensjon i NFFs lover. Medlemmer som ikke fulgte lover og vedtak eller opptrådte til skade for organisasjonen, kunne sentralstyret suspendere dersom minst 6 av sentralstyrets medlemmer stemte for det. Suspensjonen kunne også oppheves av sentralstyret dersom grunnen til suspensjonen bortfalt. Appellutvalget var ankeinstans for både suspensjonssaker og eksklusjonssaker.

1987–1995

I 1987 vedtok landsstyremøtet reviderte yrkesetiske retningslinjer for NFFs medlemmer. Disse retningslinjene var inndelt i fire hovedpunkter: Generelle bestemmelser omhandlet fysioterapeuters plikter til å gjøre seg kjent med lover og forskrifter, utøve sin virksomhet faglig forsvarlig, holde sine kunnskaper vedlike og fornye dem, holde seg informert om sosial- og helsepolitiske endringer, vise økonomisk ansvar mv. Del to omhandlet fysioterapeuters forhold til klienten/pasienten og var en oppfølging av tidligere bestemmelser, likeså del tre om fysioterapeuters forhold til kolleger og andre yrkesutøvere. Del fire omhandlet fysioterapeuters forhold til markedsføring.

Saksbehandlingsregler for saker i Etisk utvalg var også utarbeidet i detalj, og en ny bestemmelse om habilitet var tatt inn i reglene fra 1995: Avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabilt eller ikke, treffes av Etisk utvalg. Suspensjons- og eksklusjonsbestemmelsene gjaldt fortsatt uforandret.

1998–2007

NFFs yrkesetiske retningslinjer ble nå bygget på prinsippene om likeverd, medbestemmelse og informert samtykke. Etisk tenkning innebærer en gjennomgående refleksjon over egne holdninger, verdier og handlemåter og inngår i all fysioterapeutisk yrkesutøvelse, er innledningen til oppdatering av yrkesetikken. Fundamentet i retningslinjene er at fysioterapeuten skal ha respekt for grunnleggende menneskerettigheter og humanistiske verdier om medbestemmelse, likeverd, informert samtykke og personlig integritet, og overholde lovgivning, forskrifter, avtaler og helsepolitiske føringer som regulerer fysioterapeuters yrkesutøvelse. Videre ble innholdet i faglig forsvarlighet utdypet, blant annet høy kvalitet og god kommunikasjon, forholdet til pasienten, herunder taushetsplikten, pasientens rett til medbestemmelse, og forholdet til kolleger og samarbeidspartnere.

Fysioterapeuters opptreden i forbindelse med fagutvikling og forskning er nytt i disse retningslinjene. Det er poengtert at regler og anerkjente prinsipper skal følges, pasienter som involveres, skal ivaretas på forsvarlig måte, og faglige debatter skal preges av faglig åpenhet, dialog, gjensidig respekt og saklighet.

Fysioterapeuters forhold til markedsføring opprettholdes som tidligere. Informasjon om NFFs yrkesetiske retningslinjer skal offentliggjøres i form av lett synlig oppslag på alle arbeidssteder hvor fysioterapi utøves. (Sitat slutt). Saksbehandlingsreglene for Etisk utvalg ble også oppdatert i en detaljert form.

Yrkesetisk plakat, oppdatert desember 2010.

 

2010–2016

Med endringer vedtatt av landsmøtet 2010 er retningslinjene oppdatert i tråd med bestemmelsene i helsepersonelloven av 1999. Fysioterapeuten har faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i yrkesutøvelsen. Videre er krav til faglig forsvarlighet, bruk av medhjelper, dokumentasjon av journaler, epikriser mv og taushetsplikt innarbeidet. Helsepersonelloven § 6 om økonomisk ansvar når behandling og tiltak belaster folketrygden, og § 13 om korrekt, informativ, forsvarlig og nøktern markedsføring er også tatt inn i retningslinjene i sin helhet.

I NFFs nyeste lover vedtatt av landsmøtet 2013 er appellutvalgets oppgaver lagt til lovutvalget når det gjelder anke over vedtak i eventuelle suspensjons- eller ekskluderingssaker. Fortsatt er det Etisk utvalg som behandler suspensjons- og eksklusjonssaker. Ellers ingen endringer i de yrkesetiske reglene for fysioterapeuter fra 2010.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser