1980–1990 Omorganisering av økonomisk sektor

I 1980 ble forhandlingsutvalget styrket. Sentralstyret skulle oppnevne åtte medlemmer fra de fire interessegruppene, samt generalsekretær og lønnssekretær fra sekretariatet til forhandlingsutvalget. Oppgavene var å forberede lønnsforhandlinger og takstrevisjoner, delta i forhandlingsvirksomheten og dets etterarbeid.


Lønnsutvalget ble nedlagt og erstattet av lønnskontakter lokalt oppnevnt av lokalforeningenes styrer for to år av gangen. Lønnskontaktenes oppgaver var å bistå forhandlingsutvalget, og være bindeledd mellom tillitsmannsordningen og styret i lokalforeningene angående lønns- og arbeidsforhold. Tillitsmannsordningen var opprettet i 1974. Landsstyret kunne fortsatt opprette og oppløse økonomiske interessegrupper som skulle være en integrerende del av forbundet underlagt forbundets vanlige organer.

Fra 1986 ble forhandlingsutvalget satt sammen slik at alle interessegrupper var representert i utvalget, samt forbundsleder og generalsekretær, og alle forhandlinger ble ivaretatt av dette felles forhandlingsutvalget. Interessegruppene innstilte sine representanter til forhandlingsutvalget som ble oppnevnt av sentralstyret for to år av gangen. Lønnskontakter ble erstattet av Hovedutvalg som skulle velges på lokalforeningenes årsmøter. Hovedutvalg skulle være sammensatt av fysioterapeuter i ulike arbeidsforhold, føre lokale forhandlinger i kommunene/fylkeskommunene og ta initiativ etter de avtaler NFF hadde inngått sentralt. Medlemmer i ulike arbeidsforhold kunne fortsatt danne økonomiske interessegrupper etter innstilling fra forhandlingsutvalget, men måtte representere minst 100 medlemmer.

To nye utvalg ble etablert i forbundets lover: Institusjonshelsetjenesteutvalget og Kommunehelsetjenesteutvalget. Disse utvalgene var faste saksforberedende organer for hvert sitt område, og ble oppnevnt av sentralstyret for to år av gangen.

Fra 1. januar 1986 ble NFF medlem av AF – Akademikernes fellesorganisasjon. Rutinene for forhandlingene med kommunal og statlig sektor ble lagt om slik at NFF deltok nå gjennom AFs forhandlingsutvalg.

1991–1998

NFFs økonomiske sektor ble omorganisert i 1991, og de tidligere økonomiske interessegruppene for statsansatte, kommunalt/fylkeskommunalt ansatte og privatansatte ble nedlagt.  Økonomisk sektor i NFF skulle tilpasse seg organiseringen innen AF. Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) fortsatte imidlertid som tidligere.

Landsmøtet vedtok å opprette to økonomiske råd, og to utvalg under hvert råd. Næringspolitisk råd besto av fem medlemmer som representerte utvalgene under rådet, forbundsleder og et medlem av sentralstyret med forankring i privat praksis som rådsleder. Utvalgene under Næringspolitisk råd var:

  1. Næringspolitisk utvalg med fem medlemmer fra privat praksis skulle utvikle medlemstjenester. 
  2. Utvalg for inntekts- og arbeidsvilkår var todelt; ett for driftstilskudd og takster, og ett for privatansattes arbeidsvilkår. 

Utvalgene knyttet til Næringspolitisk råd forberedte og gjennomførte sentrale forhandlinger om takstrevisjoner med Administrasjonsdepartementet (AD) og Sosial- og helsedepartementet, og avtaler om driftstilskudd med Kommunenes Sentralforbund (KS). Tilsvarende forhandlinger ble ført direkte med Oslo kommune om overenskomst om drift av privat praksis.

Det andre rådet var Offentlig driftsråd. Dette rådet skulle foreta samordning av krav til tariffoppgjør i statlig og kommunal sektor, innstille til krav, innstille til forslag om avtaler skulle vedtas, sendes til uravstemning eller forkastes. Rådet besto av fem medlemmer og forbundsleder. Rådsleder skulle ha forankring i offentlig sektor og være medlem av sentralstyret. Utvalgene under Offentlig driftsråd var:

  1. Offentlig utvalg som skulle utvikle medlemstjenester innen forvaltning, drift og ledelse.
  2. Utvalg for inntekts- og arbeidsvilkår i offentlig sektor var todelt: Ett for avtaleverk knyttet til statlig sektor, og ett for avtaleverk knyttet til kommunal/fylkeskommunal sektor.

Utvalgene knyttet til Offentlig driftsråd forberedte og gjennomførte alle sentrale tarifforhandlinger gjennom AFs forhandlingsorganer. Fysioterapeutenes Tjenestemannsgruppe og Kommunalt/fylkeskommunalt ansatte Fysioterapeuters Gruppe (KFG) opphører, og arbeidet er integrert i Offentlig driftsråd og i AF. Privatansatte Fysioterapeuters Gruppe inngår i utvalget under Næringspolitisk råd. Kun PFG fortsetter sin virksomhet.

1999–2013

De økonomiske rådene og utvalgene under disse ble ytterligere detaljert etter landsmøtevedtak 1998. Næringspolitisk råd forandret navn til Privat råd, - fortsatt med underutvalg. Offentlig driftsråd var forandret til Offentlig råd fortsatt med underutvalg. Oppgavene som skulle ivaretas, var i hovedsak som tidligere. Kun etter to år forenklet landsmøtet 2001 rådsstrukturen betraktelig, og det ble vedtatt to faste råd: Privat råd og Ansatt råd som begge hadde ansvar for inntektspolitiske saker i henholdsvis privat sektor og offentlig sektor. Rådene ble oppnevnt av sentralstyret, ikke valgt av landsmøtene som tidligere. Privat råd besto av sju medlemmer hvorav en fra PFG og en fra sentralstyret. Ansatt råd besto av ni medlemmer hvorav en fra sentralstyret. AF ble nedlagt i 2000, og NFF søkte ny samarbeidspartner i UNIO (tidligere UHO), vedtatt i desember 2001.

Landsmøtet 2007 gjorde en opprydding i NFFs lover etter innstilling fra lovutvalget. De to rådene – Privat råd og Ansatt råd – fortsetter med saker innen sine ansvarsområder.

Alle medlemmer i Privat råd må drive privat fysioterapipraksis, og leder av PFG er automatisk medlem av Privat råd. Rådet skal avgi innstilling til sentralstyret om inntektspolitiske retningslinjer, driftstilskott og takstrevisjoner, avtaler og overenskomster, og yte medlemstjenester innen næringsdrift og ledelse.

Alle medlemmer i Ansatt råd må være i et ansettelsesforhold. Rådet skal avgi innstilling til sentralstyret om inntektspolitiske retningslinjer, om hovedavtaler og tariffavtaler skal vedtas eller forkastes, og om lønns- og arbeidsvilkår for privat ansatte som ikke omfattes av generelt avtaleverk.

Mønstervedtekter for interessegrupper i NFF er gjeninnført, og organisatorisk plassering er tydeliggjort i § 2: Interessegruppen er et av forbundets ledd og er underlagt forbundets lover og retningslinjer samt gyldige vedtak fattet av sentrale organer. Interessegruppen er ikke en selvstendig juridisk enhet. I 2010 ble det vedtatt krav om minst 200 medlemmer for å danne en interessegruppe.

2013–2016

Landsmøtet 2013 vedtok omorganisering av NFF. De fylkesvise lokalavdelingene ble nedlagt og fem regioner ble opprettet som forbundets lokale ledd. Nye lover for forbundet, vedtekter for regionene og nye vedtekter for faggrupper og interessegrupper ble vedtatt. Ledere av interessegruppene har møterett som delegater til landsmøtet. Det er fortsatt krav om 200 medlemmer for å danne interessegruppe, men landsmøtet kan gjøre unntak. I de nye lovene ble Privat råd og Ansatt råd omdøpt til henholdsvis Næringspolitisk råd og Tariffpolitisk utvalg. Ledere av Næringspolitisk råd og Tariffpolitisk utvalg inngår som styremedlemmer i forbundsstyret, en ny betegnelse på sentralstyret.

Oppgavene til Næringspolitisk råd og Tariffpolitisk utvalg er de samme som tidligere, men antall medlemmer er redusert til fem. Alle må være selvstendig næringsdrivende i Næringspolitisk råd. Privatpraktiserende Fysioterapeuters gruppe (PFG) er omdøpt til Næringsdrivende Fysioterapeuters Gruppe (NFG), og leder i NFG er automatisk medlem av rådet. I Tariffpolitisk utvalg må alle medlemmer være i et ansettelsesforhold. Alle tariffområder skal søkes representert i utvalget.

NFF sentralt følger opp de oppgavene som var forankret i lokalavdelingene, og har direkte kontakt med de tillitsvalgte på arbeidsstedene og med kontaktpersonene i kommunene. De nye regionene har ingen oppgaver knyttet til lønns- og forhandlingsvirksomhet. Regionstyrene skal imidlertid ivareta medlemmenes interesser gjennom politisk påvirkningsarbeid, tilrettelegge for møteplasser og dialog med og mellom tillitsvalgte og kontaktpersonene og forbundets organer.