1936–1979 Organiseringen av økonomisk sektor i NFF

I lover for Norske Sykegymnasters Landsforbund (NSL) vedtatt på stiftelsesmøtet 28. august 1936 ble økonomiske interessegrupper ikke nevnt. Formålsparagrafen fastsatte imidlertid at medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser skulle ivaretas.


Først på landsmøtet i 1955 ble det vedtatt at økonomiske og faglige undergrupper kunne opprettes. Bestemmelser om økonomiske og faglige grupper var tatt inn i loven § 23:

Representantskapet kan opprette og oppløse økonomiske og faglige grupper og fastsetter vedtekter for slike. Gruppene skal være integrerende del av forbundet, underlagt forbundets vanlige organer og representeres utad av disse, med mindre vedkommende organ i den enkelte sak bestemmer at en gruppe skal opptre utad.

Landsmøtet 1964 vedtok mønstervedtekter for gruppene, kalt standardvedtekter som skulle tilpasses hver av gruppene og godkjennes av representantskapet. Disse vedtektene inneholdt bestemmelser om generalforsamling som skulle holdes i forbindelse med landsmøtene, valg av styre, fastsettelse av kontingent til gruppen mv.

I 1964 var det opprettet tre økonomiske interessegrupper: Tjenestemannsgruppen for statsansatte fysioterapeuter i 1957, Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) i 1957 og Kommunalt ansatte Fysioterapeuters gruppe (KFG) i 1961. Privatansatte Fysioterapeuters Gruppe ble opprettet i 1974 etter omorganiseringen i 1972.

Ved lovgjennomgangen i 1972 fikk de økonomiske interessegruppene mer detaljerte bestemmelser. Nå er det landsstyret – forbundets høyeste myndighet – som kan opprette økonomiske interessegrupper. Valg av styre, kalt arbeidsutvalg skal foregår ved uravstemning blant interessegruppens medlemmer og velges for to år ad gangen. En representant fra hver av de økonomiske interessegruppene skal utgjøre lønnsutvalget sammen med en representant fra sentralstyret og generalsekretær, og oppnevnes av sentralstyret. Forhandlingsutvalget skal utpekes av sentralstyret etter innstilling fra lønnsutvalget.

Interessegruppenes arbeidsutvalg på tre medlemmer bisto lønnsutvalg og forhandlingsutvalg med å forberede forbundets forhandlinger og takstrevisjoner. Lønnsutvalget rapporterte gjennom sin årsberetning til landsstyret. De økonomiske interessegruppene hadde ikke lenger egne vedtekter da interessegruppenes virksomhet var tatt inn i forbundets lover. Arbeidsutvalgene behandlet store mengder enkeltsaker for forbundets medlemmer, og gjorde en betydelig frivillig innsats for sine kolleger. Også forhandlingsarbeidet var basert på frivillig innsats.

Landsstyremøtet 1974 hadde godkjent mønsteravtale til bruk ved utleie/leie av privat praksis ved fysikalsk institutt, og mønsteravtale til bruk ved ansettelse av fysioterapeuter ved fysikalsk institutt. Opp til 1960–70 tallet var det vanlig at fysioterapeuter var i ansettelsesforhold ved instituttene, og institutteier hadde arbeidsgiveransvar. Etter hvert var leieforhold blitt mer vanlig, og begge parter – eier og leier – var da selvstendig næringsdrivende med de skatteforpliktelser som dette innebar.