Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

20.3 Nordisk samarbeid


Nordisk samarbeid mellom fysioterapeutorganisasjonene har ikke vært grunnlagt på avtaler eller traktater, men på gjensidig tillit og behov for faglig utveksling. De første norske fysioterapeutene hadde sin utdanning fra Sverige, og det var naturlig å søke over grensen for faglig oppdatering.

Fra Sykegymnastens spalter kan vi se at mange norske fysioterapeuter reiste til andre land for å arbeide, hospitere og delta på fagkongresser, flest dro nok til Sverige både før og etter siste verdenskrig. De årlige Fortbildningskursene som ble arrangert av Foreningen av Gymnastikdirektører utdannet ved det Kungliga Gymnastiska Centralinstitutet i Stockholm varte i 14 dager. I 1937 var 32 av de 400 deltagere norske. I 1947 var det bare 20 norske fysioterapeuter som fikk lov til å reise, fordi det fortsatt var valuta- og reiserestriksjoner. Etter krigen ble det fart i det nordiske samarbeidet og det slo også ut på faglig utveksling mellom de nordiske fysioterapeutorganisasjonene.

I 1952 ble fysioterapeututdanningen ved Skodsborg Bad og Sanatorium i Danmark likestilt med norsk utdanning, og fysioterapeuter derfra kunne søke norsk autorisasjon. Mange norske fysioterapeuter har sin utdanning fra Skodsborg.

De første konferansene og kursutveksling

1950. Den første nordiske kongressen ble arrangert i København 26. juni–2. juli med 60 norske deltagere. Det var tradisjonen tro foredrag av leger og demonstrasjoner av fysioterapeuter. Det var også lagt inn sykehusbesøk.

I 1951 arrangeres nordisk konferanse i Finland 4.–9.juni. Alle de nordiske formenn var samlet og var enige om å videreføre dette tiltaket.

Det planlegges konferanse i Sverige i 1952. Den ble ikke noe av, og det ser ut til at ideen med nordiske kongresser ble lagt på is inntil videre. Alle de nordiske forbundene i Norge, Sverige, Danmark og Finland var imidlertid aktive med etableringen av WCPT både under forberedende møte i 1950, ved stiftelsesmøtet i 1951 og ved verdenskongressen og den andre generalforsamlingen i 1953.

Gjennom 1960-tallet annonseres det i Fysioterapeuten om årlige suppleringskurs og kurs i fysisk oppdragelse, såkalt Helle Godtvedt-kurs i Danmark og Fortbildningskurs i Sverige. Det er satt av noen plasser på disse kursene til fysioterapeuter fra de andre nordiske land som er medlemmer av eget forbund. På slutten av tiåret er det tilbud om kurs i administrasjon, pedagogikk og ergonomi i Sverige. Ulike faggrupper etablerte etter hvert nordiske arrangementer. Manuell terapigruppen hadde mange kurs med nordiske deltagere. Den første nordiske konferansen i psykiatrisk/psykosomatisk fysioterapi ble arrangert i Oslo, mars 1998.

1975. Danske fysioterapeuter i samarbeid med øvrige nordiske forbund arrangerte Nordisk Sommerkonferanse i Glostrup, 11.–13. august. Tema er Bevegelseshemmet i Norden.

1991. Norske fysioterapeuter som arbeider med psykisk utviklingshemmede, utvidet sin årlige konferanse til Nordisk konferanse i Kristiansund.

NUF – Pedagogisk kompetanse i Norden

I hele Norden var det behov for bedre utdanning av instruktører og lærere ved fysioterapeututdanningene. Dette ledet til etableringen av Nordens undervisningsfysioterapeuters forum, NUF i 1960.

Det konstituerende møte var i København 18.–19. april 1960 med 14 deltagere fra åtte nordiske skoler. Disse greide å etablere en ukes sommerkurs for lærere og instruktører for en periode på 5 år (1961–1965). Første samling var i Århus 1961, deretter gikk runden i Norden. Det lyktes deretter gruppen å etablere et tilbud om tre dagers kurs i praktisk pedagogikk som gjorde at NUF ble videreført som et årlig forum for undervisningspersonell. I 1993 utvidet de sitt arbeid ved å etablere 10 nettverksgrupper med ulike fagtema for perioden 1993–1995. Dette skulle være en mulighet til å dele kunnskap og erfaring. (Ref. Fysioterapeuten 10/94.)

I 1972 er det en nordisk arbeidsgruppe for spesialutdannelse av fysioterapeuter som legger fram et forslag til videreutdanning med vekt på lærerkvalifisering. Forslaget var basert på en seks mnd bred basisutdanning og deretter 1,5 år med ulike faglige fordypningsalternativer. Dette forslaget ble aldri realisert.

I St.prp 1 (1973–1974) gis det stipend for lærere ved Fysioterapiskolen til fire mndr kurs i pedagogikk som norske fysioterapeuter kan ta i Sverige.

En innstilling om Nordisk pedagogisk spesialutdanning for fysioterapeuter ble fremlagt av Nordisk råd i 1974 og sendt på høring. Forslaget ble behandlet av sentralstyret i NFF 14.–15. mars 1974, og kommentert positivt av alle de nordiske fysioterapeutforbundene. Dette forslaget til pedagogisk utdanning ble ikke realisert.

Nordiske formannsmøter fra 1968

I et sentralstyrereferat fra 1955 står det: Det er et ønske om å stimulere til økt nordisk samarbeid.

I 1961 ble det tatt initiativ til et fellesråd for nordisk samarbeid mellom fysioterapeuter. Fra 1965 er planen å ha felles nordiske møter hvert år på omgang mellom de fire nordiske land, men først i 1968 arrangerte Legitimerade Sjukgymnasters Riksforbund det første nordiske formannsmøtet i Stockholm. NFF var arrangør for det andre formannsmøtet i Oslo 1969. Danske Fysioterapeuters benyttet anledningen i Amsterdam der WCPT hadde verdenskongress, til å samle de nordiske forbundslederne til samarbeidsmøtet i 1970. Det finske fysioterapeutforbundet arrangerte neste formannsmøte i Helsinki 1971, og deretter fortsatte de nordiske formannsmøtene for forbundsledelsene i de nordiske fysioterapeutforbundene hvert år fremover. Disse uformelle møtene pågår fortsatt på omgang mellom organisasjonene.

I 1976 var det islandske fysioterapeutforbundet for første gang vertskap for formannsmøtet i Reykjavik. Samme år startet Island opp egen 4-årige fysioterapeututdanning ved Universitetet i Reykjavik på bachelorgrads nivå. Før dette hadde islandske fysioterapeuter i hovedsak blitt utdannet ved fysioterapeututdanningene i de andre nordiske landene.

De årlige møtene er uformelle fora, men en viktig arena for utveksling av ideer om aktuelle fagpolitiske spørsmål, arbeidsmarked og internasjonalt engasjement. Man drøftet etter- og videreutdanning, fagutvikling og forskning. Det ble etter hvert vanlig at de nordiske landene samarbeidet om WCPT innspill og planlegging av deltagelse ved verdenskongressene og drøfting av saker til generalforsamlingene. Felles nordisk stand og felles tidsskrift ved flere verdenskongresser er konkrete eksempler på samarbeid. Tidsskriftredaksjonene har også årlige møter, og utdanningsseksjonene i de respektive forbundene tilrettelegger kurs og konferanser med deltakere fra øvrige nordiske land.

Til 25-årsjubileet for de nordiske samarbeidsmøtene i 1993 skrev forbundsformannen i Danske Fysioterapeuter Inger Brønstedt i tidsskriftet Danske Fysioterapeuter:

Af faste dagsordenspunkter er der hele utdannelsesområdet, både grunn-, efter- og videreutdannelse. Vi orienter hinanden om hvad der er sket, og hvilke planer vi i de enkelte lande har. Derved får vi ny viten og ny inspirasjon at arbejde med forskning, kvalitetssikring og specialisering er andre store emner, vi beskæftiger os med, og her har bl.a Norge mange erfaringer, som vi andre så nyder godt af. WCPT er også et fast punkt på dagsorden. Vi har erfaringer for, hvor viktig det er, at når WCPT holder kongress, ja så har vi i Norden drøftet dagsorden nøje og kan i viktige spørsmål ved at stå sammen være med til at påvirke utviklingen på verdensplan. De nordiske lande nyter således stor respekt i vores verdensorganisasjon. Møderne på nordisk plan er et viktigt og værdifuldt forum at drøfte faglige og fagpolitiske emner i. I disse EF tider er det af stor betydning, at vores fælles nordiske kultur og vores sociale og sunnhetsmæssige niveau fastholdes. Og Danske Fysioterapeuter vil fortsatt prioritere det nordiske samarbejde højt.

Nordisk formannsmøte i 1992 Utflukt til Stalheim utstyrt med NFFs første ryggsekk. Foran Toril Bergerud Buene, Åsa Holmstrad (Sverige), Hulda Olafsdottir (Island) og Sinikka Westermark (Finland). Bak Elisabeth Haase, generalsekretær (Danmark). Foto: privat.

Nordiske forskningskonferanser

1989  NFF inviterer til Nordisk Forskningskonferanse i Oslo, 22.–24. mai

  • Tema: Fysioterapi og forebyggelse. Hva betyr ”well-being år 2000” for fysioterapeuter.
  • Fysioterapeuter oppfordres til å sende inn prosjekter som er ferdige eller under arbeid til NFF slik at en kan lage en oversikt over hva som foregår i fagmiljøet.

1990  1. Nordisk Forskningssymposium, Helsingør, Danmark

  • Danske fysioterapeuter i samarbeid med alle de nordiske forbund er arrangører.
  • Tema: Fysioterapi – Forskning – Fremtid.

1992  2. Nordisk Forskningssymposium, Solstrand ved Bergen 11.–13. juni

  • Arrangør var NFF i samarbeid med de øvrige nordiske forbund.
  • Tema: Prosess, handling, effekt. Hensikten er å skape interesse for forskning og vise resultater av fysioterapiforskning, høyne det faglige nivået og fremme forskningssamarbeid i Norden.
  • 160 deltagere fra alle de nordiske land.

1994  3. Nordisk forskningssymposium, Helsinki i Finland 29. september–1. oktober

  • Tema: Måling av funksjon og bevegelse.

1997  4. Nordisk Forskningssymposium, Stockholm, Sverige 12.–14. juni

  • Tema: Fysioterapi for helsa - ”e-motion is life”. Det er 70 foredrag og 15 posters, herav 17 norske bidrag. Sverige har 70 fysioterapeuter med doktorgrads kompetanse, Norge har tre i 1997.

2000  5. Nordisk Forskningssymposium, Reykjavik, Island 22.–24. juni

  • Dette symposiet var på engelsk og samlet 300 deltagere. Heretter holdes samtlige symposium på engelsk.
  • Tema: Evidencebased Physiotherapy, Bridging research and clinical practice.

2005  6. Nordic Physiotherapy Congress, Helsingør, Danmark. 1.–3. juni

  • Tema: From Research to Clinical Iimprovement – Physical activity as intervention for health and wellness. Det er 20 norske presentasjoner.

2009  7. Nordic Physiotherapy Congress, Oslo, Norge 23.–25. september

  • Tema: Movement towards better health. 140 deltagere fra 15 land. Det var 100 presentasjoner.

 

Foto: Fra Nordisk formannsmøte på Flåm 1992 med bl a Toril B.B. Se heftet side 63.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser