2.2 Kronologisk oversikt over etablering av lokalforeninger – den første i 1895, den siste i 1984


1895 
Christiania Sykegymnasters Forening

«Gymnasternes forening» ble startet i Christiania (Oslo) 27. april 1895. Den var da åpen for sykegymnaster fra hele landet. Sykegymnastene måtte dokumentere at de var utdannet ved en godkjent skole for å bli medlem. Det var foreningen selv som bestemte hvilke skoler som var godkjente.           

De fleste som meldte seg som medlemmer var utdannet i Sverige. I 1897 hadde 13 menn (alle offiserer) og 14 kvinner tatt den fullstendige utdanningen ved Kungliga Gymnastiska Centralinstitutet (GCI) i Stockholm. Den aller første som ble utdannet fra Norge, var løytnant N. Bolling i 1841, og de første norske kvinnene Elisabeth Lampe og Agnethe Falje fikk sine eksamensbevis i 1879.

Initiativtakere: Louise (Lucy) Lyche, utdannet ved GCI i 1883, sammen med lege Per Egeberg Gjertsen, rittmester Wettre og Elisabeth Lampe inviterte til et møte i Lucy Lyches gymnastikksal for å konstituere en forening for sykegymnaster.

Formålet for foreningen skulle være: «å arbeide for sygegymnastikkens fremme ved at skaffe dens utøvere en legitimasjon, samt ved at utbrede kundskap om rationell gymnastikk, fornemmelig blant medlemmerne ved foredrag og diskussionsmøder». 

Første formann ble dr. Per Egeberg Gjertsen med Lucy Lyche som sekretær i styret. En liten skrivebok er foreningens protokoll fra årene 1895–1910, der er det omtale av møter fra disse årene. Allerede på andre møte, oktober 1895, er de i full gang, med 28 damer og herrer til stede, og alle tegner seg som medlemmer, som dermed er oppe i 31, og betaler årskontingenten kr 2.

Møtene hadde alltid en faglig del, foredrag av en lege, og det forelå tidlig et vedtak om at man «om muligt skal samles til sôuper efter endte forhandlinger».

Lucy Lyche (1856–1941) fikk eksamensbevis fra GCI i 1883 og fikk tittelen «gymnastikdirektør». Hun opparbeidet seg en praksis av god størrelse i Christiania. Lucy Lyche var opptatt av at det måtte være samhold i gruppen for å bedre arbeidsvilkår og fagets anerkjennelse, og dermed situasjonen for sykegymnastene. Det var flest medlemmer fra Østlandet, som naturlig soknet til Oslo.

Arbeidet med å skaffe sykegymnastene en offentlig legitimering startet tidlig. Allerede i foreningens første og andre leveår ble denne problemstillingen omtalt. Det ble skrevet brev etter brev til departementet om saken, også med Legeforeningen som støttespiller. Foreningen mente at en offentlig godkjenning ville markere et tydelig skille mellom seriøse sykegymnasters virksomhet som medisinsk personell, og den til dels svært lyssky virksomheten som ble drevet under annonsering av massasje.

Departementet ville imidlertid ikke uten videre «blandes inn i saken», og mente at dette fikk Legeforeningen i samarbeide med sykegymnastene ta seg av. Resultatet ble at i 1915 ble legeforeningens massasjeråd opprettet. Se kap 11.1 Autorisasjon.

1916 ansettes Oslo-foreningens første lønnete sekretær. Foreningen utviklet seg etter hvert til å ta opp medlemmer i hele Oslo-/Akershus-distriktet, sannsynligvis hadde den også enkeltmedlemmer over hele sentrale østlandsområde, i alle fall helt til Drammen og omegn sykegymnastforening ble etablert.

1899
Bergens Gymnastforening

Allerede i 1899 ble det dannet en tilsvarende forening i Bergen, ved navnet Bergens Gymnastforening. Det var seks medlemmer ved starten. For å bli medlem måtte man ha sykegymnastisk utdannelse, og her er det ingen automatikk i å ha leger som medlemmer.

Første formann ble Inga Henrichsen, og sekretær var Ragna Angell.  Foreningen i Bergen hadde fra starten en sterkere vekt på fagpolitiske spørsmål og intern lojalitet Allerede i lovene ble det f.eks. slått fast at ethvert medlem var forpliktet til å holde de priser for pasientbehandling som foreningen bestemte.

I 1911 ble foreningens navn endret til «Bergens Sykegymnastforening». Aktiviteten i foreningen stopper helt opp i 1919. Grunnen kan ha vært at medlemmene var uenige om hvordan de skulle forholde seg til trygdekassen. Imidlertid ble foreningen gjenopplivet i 1925, også da med Inga Henrichsen som formann.

Foreningen hadde navnet Bergen Fysioterapeutforening til 1980 da den ble omdøpt til Hordaland Fysioterapeuters Forening.

Lenge var det kun foreninger i Oslo og Bergen i hele Norge, selv om det nok etter hvert fantes en god del personer med utdanning i sykegymnastikk og massasje rundt i landet.

1931
Trondhjems Sykegymnasters Forening

Først i 1931 ble Trondhjems Sykegymnasters Forening stiftet med Anna Bjerve som formann. Sitat fra protokoll fra stiftelsesmøte:

«Til tirsdag 5.mai 1931 kl.8 ½ eftermiddag var der berammet et møte av samtlige byens autoriserte sykegymnaster. Hensikten var i henhold til det gamle ord som sier at enighet gjør sterk å søke dannet en forening hvor man fremtidig kunne gå sammen og løfte i flok for sine interesser. Veirgudene var den omtalte dag serdeles nådig, så de for så vidt kunde by attraksjoner av annen art, men ikke desto mindre blev fremmøtet meget lovende. Møtet holdtes i lokalet med det lokalpatriotiske navn «Trønderheimen», og var berammet ved på forhånd utsendte cirkulærer. Til det bestemte klokkeslett strømmet deltakerne inn i salen og inntok sine plasse. Det viste sig snart, hvad man på forhånd kunde vite at de kvinnelige gymnaster var i stort flertall, idet der av mannlige møtte kun to, mens det samlede antall blev 23.»

I løpet av møtet ble statuttene for foreningen diskutert. Oslo sykegymnasters forenings lover ble lest opp, likeledes lovene for Trondhjems tidligere sykegymnasters forening. Dette tyder på at det har kunnet vært en tidligere forening, men ikke funnet dette dokumentert noe sted.

Foreningen hadde 17 medlemmer fra starten. Foreningen hadde først medlemmer fra Trondheim og nærmeste områder i Sør-Trøndelag. Etter hvert utviklet dette seg, og etter krigen hadde foreningen medlemmer fra begge fylkene i Trøndelag

1936
Nord-Norges sykegymnastforbund

Stiftelsesmøte ble holdt 27. juni 1936 på Hotell Lofoten, Svolvær. Sofie Bugge fra Bodø var initiativtaker til etableringen av foreningen. Tilstede var Dina Dahlquist, Tromsø, frk. Lagaard-Eriksen, Svolvær, Sigrid Holst, Harstad, Frank Rønning, Narvik og Sofie Bugge, Bodø. Alle var autoriserte av Den Norske Lægeforenings Massageråd. Alle byene i Nordland og Troms var representert, Bodø, Narvik, Svolvær, Harstad og Tromsø.

Bortsett fra selve stiftelsen av foreningen var den viktigste saken, reisestøtte til dem som ville reise til Oslo og delta ved etableringen av et landsforbund for sykegymnaster. En henstilling ble vedtatt om at det nyetablerte Landsforbundet skulle vedta en reisefordeling, «da dette er av vital betydning for de sykegymnastene som bor lengst vekk fra sentrum (Oslo)».

Foreningen var åpen for å samle samtlige sykegymnaster i «det Nordenfjeldske», selv om avstandene var uoverstigelige, og det fantes svært få med adekvat utdanning og autorisasjon.

1936
Drammen og omegn sykegymnasters forening

Stiftelsesmøtet var 7. september 1936 med 7 autoriserte sykegymnaster til stede.

Bergliot Skramstad tok initiativet til dannelsen av foreningen. Hun var blitt oppfordret til dette på konstituerende landsmøte for sykegymnaster 28. – 29. august 1936. Frøken Skramstad ble valgt som suppleant i landsrådet for sykegymnaster.

Bergliot Skramstad ble valgt til foreningens første formann, Åse Johansen, senere Ellingsen, valgt til viseformann, Ellen Rosslund valgt til kasserer og Astrid Hægstad, senere Elvestad, til sekretær.

Under krigen fortsatte foreningsarbeidet på tross av tyskernes forbud mot all møtevirksomhet. Etter frigjøringen ble det igjen stor fart i foreningen med mange oppgaver å ta fatt på. Åse Ellingsen nevnes som en mangeårig og dyktig formann.

1936
Telemark Sykegymnastforening

Telemark Sykegymnastforening stiftet 21. november 1936 med 11 medlemmer til stede. Første formann var Sally Dannevig fra 1936 – 1947, en usedvanlig ressurssterk og aktiv person. Telemark-foreningen var tidlig engasjert i arbeidet med poliopasienter, og i ti års perioden etter krigen preges hele fylket av arbeidet med Telemark Poliomyelittinstitutt. Instituttet ble landets første spesialinstitutt for behandling av poliomyelittpasienter, og gitt som gave til Landsforeningen for poliomyelitt. Institusjonen ble senere innlemmet i Telemark senralsykehus.

Foreningens formann 1947 – 1956 Vidar Kranstad var meget aktiv i poliosaken, og mottok Kongens fortjenestemedalje for sin innsats med etablering og finansiering av polioinstituttet i Telemark.

1939
Sørlandet Sykegymnastforening, senere Vest-Agder FF og Aust-Agder fra 1978

Stiftet 19.oktober 1939 med tilstede 9 sykegymnaster i Håndverkeren, Kristiansand. Foreningen ble etablert som Sørlandet Sykegymnastforening, og omfattet begge Agder-fylkene. Olav Holteberg var første formann.

I Kristiansand ble Lysbadklinikken åpnet som fysikalsk institutt så tidlig som i 1913, med Selma Jacob som driver. I Vest Agder var det også stort engasjement for å få etablert en spesialavdeling for behandling av poliomyelitt. I 1957 ble det åpnet en spesialavdeling ved Kongsgårdsheimen Vanføreheim med 28 plasser til behandling av poliomyelittpasienter.

1939
Opplandene Sykegymnastforening

Sykegymnaster fra Hedmark og Oppland fylker startet opp foreningen i 1939 med 11 medlemmer. Første formann var Egil Lanes.

Opplandene Sykegymnastforening ble skilt i to fylkesforeninger Hedmark FF og Oppland FF i 1966 da medlemmene bodde spredt og driften ble komplisert.

Okkupasjonstiden
Deretter fulgte en lang periode uten nye avdelinger. Aktiviteten i Landsforbundet og dets lokalforeninger var stort sett nedlagt under krigen 1940–1945. På tross av et generelt forbud om enhver møtevirksomhet under okkupasjonen, rapporteres det om enkelte foreninger som holdt noe aktivitet, særlig møter med fagteknisk innhold.

1946
Rogaland Sykegymnastforening, senere Sør-Rogaland FF og Nord-Rogaland FF fra 1959

Etter oppfordring fra Landsforbundets formann Gunvor Drake ble Ester Nærum bedt om å være pådriver for etablering av en lokalavdeling i Rogaland. Foreningen ble etablert i Stavanger 26. oktober 1946, og tilsluttet NSL januar 1947. Antall medlemmer var da 19. Ester Nærum ble første formann.

Foreningen ble delt i Nord-Rogaland FF og Sør- Rogaland FF i 1959 av geografiske og kommunikasjonsmessige forhold, men fortsatte å ha årlige fellesmøter.

1947
Møre og Romsdal Sykegymnastforening, fra 1963 Sunnmøre FF og Nordmøre og Romsdal FF

Foreningen var i utgangspunktet ment å være samlende for hele fylket Møre og Romsdal, og ble stiftet 2. november 1947. Første formann var Signe Walderhaug Paulsen fra Ålesund som samlet hele fylket med 17 medlemmer. Signe Heggem var sekretær.

Fylket hadde en avdeling, men var oppdelt i tre geografiske undergrupper, til den ble delt i 1963. Hovedbegrunnelsen var store geografiske avstander og vanskelige kommunikasjons forhold i fylket. Fylket Møre og Romsdal hadde to selvstendige foreninger fram til etablering av regioner i NFF 2014.

1948
Østfold Sykegymnastforening

Foreningen ble stiftet 8. april 1948 med 13 medlemmer ved start. Første formann var Per Landem, og resten av styret var Gunvor Bjørø, nestformann, Signe Tveterås, sekretær og kasserer,

1952
Vestfold Sykegymnastforening

Foreningen ble stiftet 25. januar 1952 med 11 medlemmer til stede. Første formann var Jens Heftøy. Medlemstallet økte til 20, men i 1961 hadde foreningen kun 19 medlemmer. Daværende formann Olaf Amundsen skriver til NSLs 25 års jubileum: Tidligere var våre kolleger i Vestfold lite eller ikke kjent med hverandre. Hver på sin plass sto de uten å kjenne sin kollega i nærmeste by. Takket være vår lokalforening er vi nå sveiset sammen i en god kollegial ånd som gir trygghet og støtte for det enkelte medlem.

1957
Troms og Tromsø Sykegymnasters Forening

Lokalforeningen i Tromsø ble stiftet i 1957, men hadde deltatt aktivt i Nord-Norges Sykegymnastforbund som ble etablert allerede i juni 1936. Første formann i fylkesforeningen var Gunhild Walnum.

Fra foreningens korrespondanse tyder det på at foreningen har arbeidet mye med å få til oppbemanning av fysioterapeuter på syke- og aldersinstitusjonene i fylket. Mye om kurs og om lønnsplasseringer og andre arbeidsvilkår viste stor lokal aktivitet. Videre finnes rapport om distriktsfysioterapeuter i Tromsø kommune og finansiering av disse stillingstypene fra stadslegen i Tromsø 1978.

1958
Nord Trøndelag Fysioterapeuters Forening

Konstituerende møte ble holdt 13. juni 1958 med ni personer til stede, ytterligere seks personer hadde meldt sin interesse. De ni tilstedeværende besluttet å stifte Nord-Trøndelag Fysioterapeuters Forening med fremtidig møtefordeling i fylket (Namsos, Steinkjer, og Levanger) etter tur, samt antall møter per år. Det skulle holdes seks møter per år. Kontingenten ble satt til kr 10 per år, og samlet kontingent til NFF sentralt og lokalforening ble da kr 70 per år.

Kristian Wærås ble valgt til foreningens første formann, og styret besto av 5 medlemmer og to suppleanter.

1959
Nordland Fysioterapeuters Forening

Som fylkesforening ble den stiftet 28. august 1959 med 20 medlemmer. Første formann var Eva Høeg Jakhelln, Bodø. Foreningen var en direkte fortsettelse av Nord-Norges Sykegymnastforbund stiftet i 1936, som var lokalisert i Nordland fylke.

1959
Nord-Rogaland Fysioterapeuters Forening

Av geografiske grunner delte Rogaland FF – stiftet 1946 – seg i to, og Nord-Rogaland ble stiftet 15. mai 1959. 14 fysioterapeuter var til stede, og første formann var Odd Mæland. Resten av styret var i 1959: Elsa Baste Osmundsen, viseformann, Signy Johannessen, sekretær, og Lillemor Skarvøy, kasserer. Lokalforeningskontingenten ble fastsatt til kr 20.

Sør-Rogaland fortsatte som tidligere.

1963
Nordmøre og Romsdal Fysioterapeuters Forening og Sunnmøre Fysioterapeuters Forening

Møre og Romsdal Sykegymnastforening ble stiftet i 1947. Medlemmer i starten var 17, delt i undergrupper Ålesundgruppen, Moldegruppen og Kristiansundgruppen. Formannsvervet alternerte mellom Ålesund og Molde de første årene.

I 1963 ble foreningen delt i Nordmøre og Romsdal FF og Sunnmøre FF. I møteprotokoll fra årsmøtet mars 1963 står det: Etter avstemming i full forståelse og i beste mening ble foreningen delt etter 16 års beståen.

Formann i Nordmøre og Romsdal FF ble Solveig Christophersen, og i Sunnmøre FF Martha Hansen.

1966
Oppland Fysioterapeuters Forening

Oppland-foreningen ble stiftet i 1966 som egen fylkesforening skilt fra Opplandene Sykegymnastforening opprinnelig stiftet i 1939. Medlemstall ved starten ca. 60. Formann i Oppland FF ble Tore Wig. Hovedårsak til delingen var avstander i de to fylkene, og medlemmene bodde spredt.

1966
Hedmark Fysioterapeuters Forening

Tidligere var Hedmark FF en del av Opplandenes Sykegymnastforening stiftet i 1939. Årsaken til skilsmissen fra Oppland var først og fremst store geografiske avstander. Fylkesforeningen Hedmark Fysioterapeuters Forening ble stiftet 25. mai 1966 med 40 medlemmer.

Den første formannen i Hedmark var Dagfinn Holter Christensen, og Anna Akre var sekretær. De sørget for at foreningen fikk en aktiv profil med ca. 10 møter i året, faglig program og kursvirksomhet.

1976
Finnmark Fysioterapeuters Forening

Finnmark Fysioterapeuters Forening ble stiftet 2. september 1976 i Hammerfest. Medlemmer av NFF som arbeidet og bodde i Finnmark, hadde inntil da tilhørt Troms FF.

15 fysioterapeuter var til stede i Hammerfest. Disse var samtlige fysioterapeuter som arbeidet i Finnmark. I tillegg var det 5 Mensendieck-sykegymnaster i fylket, men de var ikke medlemmer i NFF.

Styret i den nye foreningen skulle vekselvis legges til Øst-Finnmark og Vest-Finnmark, med bytte av sted etter årsmøtet og valget av styre. Første leder av foreningen var Ruth Stabell. Til tross for relativt sett få medlemmer var det et sterkt engasjement og stor aktivitet i foreningen.

1978
Sogn og Fjordane Fysioterapeuters Forening

Etter initiativ fra Margareta Veiberg ble det holdt et interims møte 10. juni 1978 med 19 personer til stede. Oppretting av egen lokalforening ble godkjent av landsstyremøtet juni 1979. Fysioterapeuter i fylket hadde inntil da tilhørt Sunnmøre FF. Konstituerende møte ble holdt 15. september 1979 med forbundsleder Tove Hegna til stede.

Første formann var Hanne M. Bjørgo.

1978
Aust-Agder Fysioterapeuters Forening

Fysioterapeutene i Agder-fylkene var samlet i Sørlandet Sykegymnastforening som ble etablert i Kristiansand i 1939. Da Sørlands-foreningen ble skilt etter fylkesgrensen, ble Aust-Agder FF stiftet 26. september 1978. Tilstede var 22 medlemmer, alle stemmeberettigede, og det ble avholdt valg av nytt styre. Randi Brautaset ble valgt til ny formann.

Sørlandet FF fortsatte som før, men som Vest Agder FF.

1984
Akershus Fysioterapeuters Forening

Etter vedtak på landsstyremøtet 1983 ble Oslo Fysioterapeuters Forening som også omfattet Akershus fylke, delt i to fylkesforeninger. Akershus Fysioterapeuters Forening ble offisielt stiftet 16. februar 1984, og ble allerede fra starten av landets nest største avdeling med 600 medlemmer.

Da Akershus FF ble skilt ut fra Oslo FF ble det oppnevnt et interimsstyre med Aase Rudi Tronstad som kontaktperson frem til første årsmøte. På årsmøtet 1985 ble det valgt et arbeidsstyre som fordelte oppgavene seg i mellom, og med Aase Rudi Tronstad fortsatt som kontaktperson.

2014
Lokalavdelingene nedlegges

Det tok nesten 90 år før alle fylker hadde hver sine lokalavdelinger i 1984. NFF var inndelt i fylkesvise lokalavdelinger helt frem til 1. juni 2014. Landsmøtet 2013 hadde vedtatt en større omorganisering av NFF. Da ble lokalavdelingene nedlagt. NFF ble fra nå av inndelt i fem regioner.