Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

Sammendrag

En oppsummering av de ulike spesialistmodellene som har vært behandlet i NFFs høyeste organ landsmøter – landsstyremøter.


1. Forslag om spesialisering fra 1951 vedtatt av landsstyremøtet 1952.

Denne ordningen er basert på 5 spesialiseringsområder: Nevrologi, psykiske lidelser, etterbehandling av kirurgiske tilfeller, bedriftsgymnastikk, svangerskaps- og barselgymnastikk. Ordningen som forutsatte 2 års generell praksis og deretter 4 års spesialpraksis, ble oversendt Helsedirektoratet. Dette forslaget ble aldri realisert som en spesialistordning.

2. Forslag om spesialisering fra 1959 vedtatt på landsstyremøtet 1959.

Denne ordningen bygget på 6 spesialområder innen medisinske disipliner: Medisinske lidelser, nevrologiske lidelser, ortopediske lidelser, psykiatriske lidelser, gynekologi og yrkesmedisin. Ordningen forutsatte 2 års generell praksis og deretter 4 års spesialpraksis. Ett skriftlig arbeid med selvvalgt emne og praktisk demonstrasjon for et sensorråd var eksamen. Det ble i 1960 godkjent 6 spesialister, men disse ble i ettertid bedt om å fraskrive seg spesialisttittelen pga innvendinger fra Den norske lægeforeningen (Dnlf). Legeforeningen ønsket ikke at fysioterapeutene skulle spesialisere seg innenfor områder som var medisinske spesialiteter. Denne ordningen ble derfor ikke videreført.

3. Forslag om spesialisering 1962

NFF tok Dnlfs innvendinger til etterretning og innledet et samarbeid med Legeforeningen. Det endte opp med et omforent forslag mellom NFF og Den norske lægeforening om en diplomutdanning for fysioterapeuter.

Det ble foreslått 6 diplomområder: Sykdommer i respirasjonsorganene, revmatiske lidelser, CP, paraplegi, amputasjoner, reversible funksjonsmekaniske lidelser, fysisk attføring. Ordningen bygget på 2 års grunnleggende praksis, 4 års spesialpraksis, herav 1 ½ år på hospital og 1 år på annet godkjent sted. Spesialitetene var grunnlagt på en bred videreutdanning og et innlevert skriftlig arbeid, samt eksamen for en godkjenningsnemd. Forslaget ble oversendt Helsedirektoratet i 1962. Denne spesialistordningen ble heller ikke realisert.

4. Forslag er en videreutdanning i ortopedisk fysioterapi som ledet frem til tittel spesialfysioterapeut, ble fremmet for landsstyremøtet 1975. Dette forslaget bygget på en blanding av kurs, hospitering og undervisning i noen basisfag. Fysioterapeuten kunne velge fagretning ortopedi eller manuell terapi. Dette forslaget ble ikke vedtatt av landsstyremøtet 1975, men saken førte til et vedtak om å oppnevne en videreutdanningskomite som skal arbeide videre med saken. Fokus ble nå flyttet fra spesialisering til videreutdanning for det kommende tiåret.

Ingen av arbeidene så langt har altså ført til en spesialistordning for fysioterapeuter. Men en har to fagretninger som har greid å markere seg med spesiell kompetanse på bakgrunn av egne opplæringsprogrammer og eksamener. Det er manuell terapi og psykomotorisk fysioterapi som fikk takstkompetanse med refusjonstakster fra trygden, henholdsvis fra 1968 og fra 1974. (Manipulasjonsbehandling ble refundert som vanlig behandling – takst 1c fra 1957).

5. NFFs landsstyremøte 1987 vedtok å opprette en spesialistordning

Denne gangen ble forslaget til en spesialistordning i fysioterapi realisert fra 1991. Landsstyremøtet vedtok i 1989 en ordning med 6 spesialistområder: Forebyggende fysioterapi, fysioterapi for barn og unge, manuell terapi, rehabilitering av eldre, psykiatrisk/ psykosomatisk fysioterapi og generell fysioterapi. Grunnlaget skulle være generell videreutdanning, fagspesifikk videreutdanning, forskningsmetodikk og vitenskapsteori, to årsverk i praksis. Ordningen var basert på en vekttallsberegning slik at en kunne sammenligne denne med kravene i et universitet- og høgskolesystem. I en 5-årsperiode var det en overgangsordning med 2 ulike alternativer. Alternativ 2 er beregnet på fysioterapeuter som har vært studieledere eller har vært med å utvikle de første videreutdanningene.

I 1991 godkjennes de 13 første spesialistene

Det første spesialistrådet fungerte fra 1.1.1992 til 1.12.1995. I denne perioden ble det godkjent 303 spesialister. 22 etter alternativ 2. Overgangsordningen opphører 31.12.1995. Ordningen skulle evalueres. For å imøtekomme kritikken om at det var lagt for liten vekt på praksis, vedtok landsmøtet 1995 å utvide praksiskravet fra 2 til 3 år, og stilte krav om veiledet praksis med virkning fra 1996. I krav til ajourføring kom det inn et nytt punkt om to kollegabaserte veiledningssamlinger per år av minimum en dags varighet. I 1998 er det 13 godkjente spesialistområder, og det er godkjent 587 spesialister pr. 1. juli 1998.

NFFs representantskap vedtok ytterligere krav til spesialiteten manuellterapi i 2003 som følge av at manuellteraputene nå er primærkontakter, dvs behandler pasienter uten legehenvisning. I 2008 ble det endring i kravet til spesialiteten psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. For å kunne heve takst A9 psykomotorisk fysioterapi (PMF) må videreutdanningen tilsvare 120 studiepoeng. Kravet er en følge av at en må ha en mastergrad for å heve takst A8 manuellterapi (MT), og NFFs sentralstyre ønsket å ha takstene for MT og PMF på samme nivå.

Det er foretatt endringer av krav og justeringer i ordningen. Størst endring kom i 2010 da NFF vedtok at fysioterapeuter må ha mastergrad for å bli spesialist.

6. Dagens ordning

I 2016 har NFF 14 spesialistområder, som betegnes med spesialist i:

  • allmennfysioterapi
  • barne- og ungdomsfysioterapi
  • folkehelse
  • fysioterapi for eldre
  • helse/miljø og ergonomi
  • hjerte- og lungefysioterapi
  • idrettsfysioterapi
  • kvinnehelse
  • manuellterapi
  • nevrologisk fysioterapi
  • onkologisk fysioterapi
  • ortopedisk fysioterapi
  • psykomotorisk fysioterapi
  • revmatologisk fysioterapi

Full tittel er for eksempel: Fysioterapeut NN spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF.

Om offentlig godkjenning

NFF har helt siden de første spesialistene ble oppnevnt i 1991, arbeidet for å få ordningen offentlig godkjent av helse- og utdanningsmyndigheter. Det er per 2016 fortsatt ikke en offentlig godkjent spesialistordning for fysioterapeuter. NFF har per 15.07.2016 godkjent totalt 1423 fysioterapeuter med en spesialistkompetanse. Ordningen har dermed stor tilslutning blant fysioterapeutene.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser