Kapittel 14

Etterutdanning og kursvirksomhet. 


Systematisk etterutdanning i form av kursvirksomhet var relativt begrenset i de første 25 årene av forbundets historie. Samlinger og møtevirksomhet som skulle sikre at medlemmene fikk faglig påfyll og oppdatering har alltid vært viktig. Fra etableringen av NSL var det landsmøter hvert 3. år, og fagtemaene på disse var også forbundets viktigste fagarena. Faglige foredrag og demonstrasjoner tok mesteparten av den uka landsmøtene varte. Det var avsatt en ettermiddag eller to til ”indre anliggende,” som var forbundssaker.

Fra 1964 ble det to-årige landsmøteperioder og tiden ble kuttet til tre–fire dager, men fortsatt var det faglige tema som dominerte. Først fra 1973 ble det et skille mellom fag og fagpolitiske landsmøter.

I alle lokalforeninger ble det gjennomført medlemsmøter med som oftest foredrag av leger og med demonstrasjoner og praksiserfaringer av sykegymnastene. I de største lokalavdelingene var det opptil 10 møter i året. Fra Sykegymnastens spalter kan vi lese at flere sykegymnaster reiste utenlands for å arbeide, hospitere eller delta i fagkongresser, og de bruker tidsskriftet til å formidle sine erfaringer.

Lokalforeningen i Oslo og Bergen, samt Oslo Ortopediske Institutt (OOI) arrangerte repetisjonskurser. Fram til midt på 1960-tallet, var det lokalforeningene som var kursarrangører. Det var vanlig å dele sine erfaringer i Sykegymnastens spalter eller på medlemsmøtene.

I 1937 utlyses et demonstrasjonskurs i etterbehandling av poliomyelitt i Oslo. I 1939 er det et ti dagers kurs om kroppsholdninger. Under krigen er det lite aktivitet. Fra 1947 trykker Oslo-foreningen årlige møte- og kursprogram. Det første tematiske NSL kurs, er trolig et poliomyelittkurs i 1949.

I 1949 kommer det første kullet sykegymnaster med toårig utdanning. Samme år nedsetter Oslo-foreningen sin første spesialiseringskomite. Sykegymnastene ønsket å få uttelling når de skaffet seg ny eller mer kunnskap. Noen reklamerte med at de var spesialister selv om slik utdanning ikke fantes. Dette ble påtalt av foreningen.

Kurs- og møtetemaer på 1940-tallet

Kurstema som er omtalt eller annonsert i Sykegymnasten:

  • Anatomi og sykdomslære
  • Nevroanatomi
  • Massasje
  • Bisgaards behandlingsmetode (trykkbandasjer, massasje, øvelser)
  • Holdningsgymnastikk
  • Heckscherøvelser
  • Elektroterapi
  • Yrkesmyalgier
  • Arbeidsteknikk
  • Muskeltesting
  • Polio-etterbehandling
  • Avspenningsøvelser, respirasjonsøvelser
  • Kabatøvelser

I 1946 var det 120 deltagere på repetisjonskurset i Oslo, i 1947 var det 80 deltagere. (Oversikten er hovedsakelig fra Sykegymnasten og Oslo-foreningens kurs- og møteprogram).

Elektroterapi Reidun Barth-Heyerdahl (i midten) fikk sin utdanning ved Christiania Orthopædiske og Medico-Mekaniske Institut i 1918. I 1940 begynte hun som lærer samme sted, i starten uten lønn. "Pasienten" er Anne Britt Brodal, senere redaktør for Fysioterapeuten og sentralstyremedlem i NFF. Arkivfoto.

Faglitteratur

På slutten av 1930-tallet var det behov for fagbøker. Det ble opprettet lesesirkler, og bøker ble samlet inn til de lokale kontorene slik at medlemmene kunne låne faglitteratur. Fra 1934 kommer Sykegymnasten med faglige artikler. Tidsskriftet utkommer også ut under krigen. Fra 1950 kan fysioterapeuter låne utenlandske fagtidsskrifter på forbundskontoret.

Fagstipend

Allerede i 1949 innførte landsmøtet et fagstipend på kr 500 som skulle deles ut hvert år til videreutdanning for medlemmene innen- eller utenlands. I starten var dette midler som kom fra et grunnstipend på kr 3000 fra 25 % av det årlige overskuddet fra repetisjonskursene. En egen stipendkomite foretok utvelgelsen.  Reiser til faginstitusjoner utenlands ser ut til å ha vært populært. I 1973 var dette stipendiet økt til kr 10 000,- per år og ble kunngjort i Fysioterapeuten. Stipendiet ble videreført frem til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter startet utbetalinger av stipendier på 1980-tallet.

Rammene for kursvirksomheten på 1950 tallet

Kurs arrangeres av lokalforeningene og Oslo Ortopediske Institutt (OOI).

Pasientforeninger og andre arrangerer også kurs for å øke fysioterapeutenes kompetanse. På begynnelsen av 1950-tallet var det foreninger som bekjempet polio, og helsemyndighetene som inviterte fysioterapeutene til kurs. Det var også en rekke stipendier å søke på for fysioterapeuter som ville dyktiggjøre seg i behandling av poliomyelitt. Helsedirektoratet stilte kr 30 000 til rådighet for sykegymnaster som ville lære mer om poliobehandling. Samtidig startet foreldreforeningen for CP opp kurs for å få fysioterapeuter til behandling av barn med CP. Foreningen for Central barneparese stiller kr 8500 til disposisjon for sju fagstipender for fysioterapeuter.

Landsmøtene – den faglige nasjonale møtearenaen

Landsstyremøtet 1957 vedtar å arrangere årlige suppleringskurs med ulike tema uavhengig av landsmøtene. På landsmøtet i 1958 er det utstilling av elektromedisinske apparater, litteratur og bandasjer. Der demonstrete også Aadel Bûlow-Hansen nevrosebehandling. Hun har i flere år holdt foredrag om avspenningsbehandling.

De første faglige gruppene

Bedriftssykegymnastene dannet en egen gruppe i 1949, men ble aldri tatt opp som faggruppe i NSL. Spesialgruppen for medisinsk manipulasjon ble etablert i 1954, og tatt opp som den første faggruppen i NSL i 1956.

Bindevevsgruppen ble etablert som en studiegruppe midt på 50-tallet og ble faggruppe i NSL i 1963.

Møte- og kurstemaer på 1950-tallet

På repetisjonskurset i1951 (36 timer) er de faglige temaene: Fysiologi, sykdomslære, klinikk, kasusdiskusjoner, demonstrasjoner, samt kortbølge, massasje og sykegymnastikk. Øvrige temaer var:

  • Anatomi
  • Nevroanatomi
  • Røntgendiagnostikk
  • Poliomyelitt etterbehandling
  • CP behandling (bl.a 2 dagers kurs med ekteparet Bobath i 1954)
  • PNF i 1957 ad mod. Kabat
  • Sentrale og perifere lammelser
  • Respirasjonsøvelser og avspenningsbehandling
  • Elektroterapi, kortbølge og ultralyd
  • Bedriftsgymnastikk og arbeidsfysiologi for leger og sykegymnaster i 1954 Yrkesmyalgier, arbeidsteknikk og forebyggende arbeid i bedrifter
  • Spedbarnsgymnastikk
  • Barsel- og Svangerskapsgymnastikk
  • Nevrosebehandling
  • Bindevevsmassasje
  • Innføring i manipulasjonsbehandling (1957 i Oslo og i Bergen 1959)
  • Behandling av rygglidelser og traksjon

(Ref. Sykegymnasten/Fysioterapeuten og Oslo-foreningens kurs- og møteprogram).

Rammene for kursvirksomheten på 1960-tallet

Kurs arrangeres av lokalforeningene, Oslo Ortopediske Institutt og andre foreninger. Suppleringskursene videreføres av NFF. Oslo-foreningen har i 1961 12 medlemsmøter og fire kurs, Bergen-foreningen har to kurs. Medlemsmøtene er fortsatt en viktig arena for fagformidling og har god oppslutning. Ifølge årsmeldingene er det både kaffe, kringle, smørbrød og snitter på medlemsmøtene, og i noen små lokallag er det ”hjemme-hos” møter. Mange utviser stor gjestfrihet til fysioterapeuter som må reise langt eller overnatte for å delta i faglige møter. Det er fortsatt vanlig med utlodning for å samle penger til gode formål.

Den først statlige skolen som ble etablert i 1967, har til forbundets skuffelse ikke kapasitet til etterutdanning. NFF ble etter hvert i dette tiåret også kursformidler og arrangør. I 1963 setter NFF av kr 6000 til kursvirksomhet. Lokalforeningene kan søke midler til å holde kurs. NFFs Stipend er nå på kr 5000 per år.

Landsmøtet 1964 gjorde følgende vedtak:

”§ 21 NFF arrangerer kurs for medlemmene. I forbindelse med landsmøtet holdes det kursvirksomhet.” Landsmøtet 1966 vedtok at kurs bare kan arrangeres i samarbeid med og med godkjenning av sentralstyret eller lokalforening. Kursplaner skal godkjennes av sentralstyret. Sentralstyret kan yte økonomisk støtte.

Kurs varer vanligvis fra 3-5 dager, og koster mellom 250 og 400 kr. Bare medlemmer kan delta. Formannen sier i sin tale til landsmøtet 1966 at NFF formidler kurs til lokalt plan, og nevner spesielt kurs i bindevevsmassasje, frigjøring av ekstremitetsledd, PNF og behandling av hjerneskadde. I nyttårshilsen 1967 uttaler formannen at ”kursvirksomheten blomstrer omkring i alle lokalforeninger, alle vil gjerne lære mer! ”

Faggruppene på 1960-tallet

Disse fire godkjente faggruppene i NFF utvikler kurs for fysioterapeuter:

  • Bindevevsgruppen fra 1963
  • Manipulasjonsgruppen fra 1956
  • Svangerskapsgruppa, senere obstetrisk fysioterapi fra 1968
  • Ergonomigruppa fra 1969

60-tallet Karen Margrethe Sødring demonstrerer et nytt apparat, knestrekkeren. Hun var i mange år en populær kursleder i NFF, blant annet innen Bobathmetoden. Arkivfoto.

Kurstema på 1960-tallet

  • Nevroanatomi
  • Røntgendiagnostikk
  • Ultralyd
  • CP behandling
  • PNF
  • Sirkulasjonsbefordrende behandling ad mod.Olesen
  • Obstruktive lungelidelser
  • Thoraxbehandling / leiedrenasje
  • Belastningssykdommer
  • Undersøkelsesteknikk og arbeidsanalyse
  • Muskeltesting og muskeltrening.
  • Nevrologiske lidelser
  • Obstetrisk fysioterapi
  • Behandling av hjerneskader
  • Hemiplegi ad mod. Bobath
  • Autogen trening
  • Psykomotorisk avspenningsmetode
  • Bindevevsmassasje
  • Frigjøring av ekstremitetsledd E1 og E2
  • Undersøkelse og behandling av columna R1 og R2
  • Administrasjon av fysikalske institutt og fysikalske avdelinger. I sykehusloven av 1969 er fysikalske institutter tatt inn som helseinstitusjon. Det ble deretter en stor debatt om hva et institutt er.
  • Bobath treatment of adult hemiplegia, med ekteparet Bobath 1967.

Et populært utdanningstilbud ble etablert gjennom kursrekker av Norsk Spesialgruppe for manuell terapi. Gjennom kurs og hospiteringsavtaler med fysioterapeuter som er godkjent av Spesialgruppen som lærere i manuell terapi, kan fysioterapeuter ta mobiliseringseksamen etter 1,5 år og full manuell terapieksamen etter tre år. NFF ble garantist overfor trygden for kompetansen til utøverne, og forhandlet frem egen MT-takst i 1968. Det er også utvikling av kurs innen psykomotorisk fysioterapi.

Rammene for kursvirksomheten på 1970 tallet – NFFs kursvirksomhet vokser og formaliseres

I 1971 arrangerte NFF 6 kurs, og det kom retningslinjer for årlige kursoversikter. For 1972 gjennomførte NFF 9 kurs og 7 kurs i 1973. I Fysioterapeuten nr 6/71 sier redaktøren:

”Karakteristisk for våre kurs er at de er selvfinansierte, for en stor del foregår de i fritiden og gir ikke kompetanse i form av lønnsøkning…det er svært få kurs med trinnvis oppbygging, og kurstilbudet mangler helhet og målsetting”.

Landsmøtet 1972 vedtok nye lover, og i § 20 sies det at NFF organiserer kurs for medlemmene. NFF har ikke økonomisk eller administrativt ansvar. Faglig utvalg skulle være koordinerende og samlende ledd mellom faggruppene og forbund, og planlegge kursvirksomheten. NFF skal arrangere fagkongresser hvert annet år.

Kursene ble lagt rundt om i landet i samråd med lokalforeningene som sto for det praktiske arrangementet. Her legges rammene for NFFs kursvirksomhet for tiårene fremover.

På landsstyremøtet 1975 ble § 20 endret til: NFF har faglig, økonomisk og administrativt ansvar for kurs i NFFs regi. Det innebar at NFF fikk arbeidsgiveransvar for kurslederne og kursinstruktører. Sentralstyret skal godkjenne det faglige opplegget for all NFF kurs. Samme år utlyste og tilsatte NFF en stilling som utdanningssekretær.

NFF har en stor og stabil gruppe fysioterapeuter som er kursledere gjennom mange år. I 1976-77 er det en konflikt om honorarsatser for undervisning og regelverk for utbetaling av honorarer med noen av faggruppene etter at NFF pådro seg arbeidsgiveransvar for kursvirksomheten.

I 1976 inngår NFF samarbeidsavtale med Folkeuniversitetet og ble tilskudds berettiget medlemsorganisasjon fra 1978. Den første offentlige videreutdanningen for fysioterapeuter, ½ årig pedagogisk videreutdanning startet i 1975 som et samarbeid mellom NFF og Statens fysioterapiskole, Oslo. NFF stipendiet er nå på årlig kr.10 000, og fordeles til tre fysioterapeuter etter søknad.

Definisjon av etter- og videreutdanning

Landsstyremøtet 1974 vedtok å slutte seg til definisjonen for etter- og videreutdanning som er lansert i St. meld. nr. 66 (1972-74) Om høgre utdanning:

Etterutdanning brukes stort sett om oppfrisking og ajourføring av kunnskapene hos dem som har gjennomgått tilsvarende utdanning før. Videreutdanning brukes om utdanning, som oftest kompetansegivende, på et annet fagområde eller høgre nivå enn tidligere.

Faggrupper på 1970-tallet

Det er fem faggrupper som etter de nye lovene av 1972 skal godkjennes som fagområdegrupper. Bindevevsmassasjegruppen utvides til den nyetablerte faggruppe for nevrologisk fysioterapi i 1976. Spesialgruppen for medisinsk manipulasjon skiftet navn til NFFs faggruppe for Manuell Terapi og Svangerskapsgruppen til NFFs faggruppe for obstetrisk fysioterapi. NFFs faggruppe for psykiatrisk/ psykosomatisk fysioterapi ble godkjent i 1973. I 1974 fremforhandlet NFF egen takst for psykomotorisk fysioterapi basert på kursrekker, egenbehandling og veiledet praksis med eksamen. NFF er garantist for kompetansen hos utøverne overfor trygden.

NFFs faggruppe for ergonomi fortsatte som før.

Fagkongresser på 1970-tallet

Den første nasjonale fagkongressen ble arrangert i Trondheim 1974, deretter Oslo i 1976 og Bergen i 1978.

Kurstema på 1970-tallet – kurskatalogen kommer

Fra 1974 utgir NFF en årlig kurskatalog der alle faggruppenes tilbud og årets øvrige kurs presenteres. I 1974 tilbys 39 kurs. Antall kurs økte for hvert år, og i 1979 ble det gjennomført 60 NFF kurs.

1974 Kurstilbudet er basert på følgende kurs fra de fem faggruppene:

Etterutdanningsopplegget i bindevevsmassasje (BMV)

  • Bindevevsmassasje 1, 42 timer
  • Bindevevsmassasje 2, 30 timer

Etterutdanningsopplegg i ergonomi

  • Grunnkurs i ergonomi, 36 timer
  • Ergometri,12 timer innføringskurs
  • Ergometri, fortsettelse
  • Kondisjonstrening,12 timer
  • Kondisjonstesting,12 timer
  • Muskelstyrke test,12 timer
  • Muskelstyrke, supplering 12 timer
  • 100 tester og vurdering
  • Kurs i trening av muskelstyrke

Etterutdanningsopplegg i obstetrisk fysioterapi

  • Obstetrisk fysioterapi, 24 t
  • Hospitering og eksamen

Etterutdanningsopplegg i Manuell Terapi

  • E1-Ekstremitetskurs, 30 timer undersøkelse
  • E2 Ekstremitetskurs, 42 timer behandling
  • R1 Ryggkurs, 30 timer undersøkelse av collumnas ledd
  • R2 Ryggkurs, 42 timer behandling av collumnas ledd
  • Hospitering og eksamen for de som vil ha full kompetanse i Manuell Terapi.

Etterutdanning i psykomotorisk fysioterapi (PMF)

  • Grunnkurs 1, 36 timer innføring i muskeltensjonsundersøkelse
  • Grunnkurs 2, 36 timer utdyping av funksjonsdiagnostikken
  • Grunnkurs 3, 36 timer seminarer
  • Psykomotorisk behandling kurs 1, 36 timer
  • Psykomotorisk behandling kurs 2, videreføring.
  • Egenbehandling, supervisjon og eksamener for de som vil ha full kompetanse i psykomotorisk fysioterapi.

Ut over disse er det såkalte frie kurs utenom faggruppene. Eksempel; elektroterapi, taping, nevrofysiologi, behandling av hemiplegi, PNF og medisinsk treningsterapi. Enkelte lokalforeninger arrangerte også egne kurs, eksempelvis terapiridning og forebyggende helsearbeid i skolen.

Det er lokalavdelingene som er praktisk kursarrangører, og kunne ønske seg kurs som så faglig utvalg fordelte basert på tilgjengelige kursledere.

I 1977 kom det en oversikt over nye kurs/ forsøkskurs. Dette året er disse behandling av idrettsskader, fysioterapi for eldre, fysioterapi ved obstruktive lungelidelser, motorisk utvikling 0-7 år, rehabilitering av hjertepasienter, røntgendiagnostikk og PNF begynnerkurs. I kurstilbudet for 1978 var de mest populære kursene bindevevsmassasje, obstetrikk, psykiatrisk orientert fysioterapi, psykosomatisk fysioterapi, medisinsk treningsterapi og motorisk utvikling1 og 2. Det ble gjennomført 50 kurs med 1250 deltagere.

Andre kurs dette tiåret er: Skoleergonomi, belysningslære, rehabilitering av hjertepasienter, bevegelseslære, lungefysioterapi, anatomi/ biomekanikk, terapiridning, tverrfaglig seminar i fødselsforberedelse, reaktiviseringskurs for fysioterapeuter og mensendieck-sykegymnaster og instruktørkurs i ergonomi.

Rammene for kursvirksomheten på 1980-tallet

For 1982 mottok NFF midler fra Sosialdepartementet på kr 21 390,-til kursstøtte og kr 65 908, til kurskontaktseminar. Kursaktiviteten var omfattende, og organiseringen fungerte godt i dette tiåret. Lokalavdelingene ønsker kurs, faggruppene utvikler kurs, avdelingen med kurskontaktene arrangerer kurs med NFF som faglig og økonomisk ansvarlig. Faglig utvalg koordinerer og godkjenner kurs, stimulerer nyutvikling, arrangerer prøvekurs, kurskontaktseminarer og samlinger for kursledere. Utdanningsseksjonen i NFF er det utøvende ledd for kursplanlegging og koordinering. Fondsmidler til etterutdanningsvirksomheten økte utover tiåret da NFF søkte om tilskudd til enkeltkurs.

Kursomfang

For 1980 planlegges det 74 kurs med plass til 1922 deltagere, 63 ble gjennomført, 20 av kursene var innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. I 1983 planlegges det med 54 kurs for ca 1300 deltagere, for 1984 gjennomføres 49 kurs og i 1986 49 kurs med totalt 1248 kurstimer og 1345 deltagere. I 1989 gjennomføres det 43 kurs.

Lov om helsetjeneste i kommunen ble vedtatt i 1982, men det tok tid før denne omveltningen påvirket kursinnholdet. Det ble utviklet en kurspakke på åtte kurs for kommunehelsetjenesten etter hvert. Samarbeidet med Folkeuniversitetet videreføres.

I Fysioterapeuten er det et økende antall annonser for alternative kurs, kurs fra private tilbydere og institusjoner, samt tverrfaglige kurs. Etter Helsedirektørens pressekonferanse i 1983 pekte redaktøren av Fysioterapeuten på fire områder av stor relevans for fysioterapeuter:

  • tilgang og etterspørsel etter fysioterapeuter
  • formidling av tekniske hjelpemidler (fylkesvise hjelpemiddelsentraler åpnet)
  • kontroll av medisinsk teknisk utstyr
  • alternativ medisin.

Nye faggrupper på 1980-tallet økte kursaktivitetene

  • Faggruppen for barnefysioterapi (godkjent 1980)
  • Faggruppen for Mensendieck-gymnastikk (godkjent 1980)
  • Faggruppe for geriatrisk fysioterapi og gerontologi (godkjent 1984)
  • Interessegruppe for idrettsfysioterapi
  • Interessegruppe for ortopedi
  • Interessegruppe for revmatologi
  • Interessegruppe for lungefysioterapi (faggruppe godkjent1989)
  • Interessegruppen for skolefysioterapi
  • Interessegruppe for terapiridning (1988)
  • Landsgruppa for fysioterapeuter med Vojtautdanning.
  • Fysioterapeuter innen Helsevern for psykisk utviklingshemmede – HVPU danner en arbeidsgruppe og arrangerer landskonferanser gjennom hele tiåret.

1988 Er året da Interessegruppen for terapiridning ble dannet. I 2010 endret de navn til Faggruppe for ridefysioterapi. Arkivfoto.

Kurskatalogen

Fra 1987 kom kurskatalogen annen hvert år. Den siste kurskatalogen kom i 1989. Kursene for kommende år skal nå annonseres i Fysioterapeuten nr 12. Det utvikles en kurshåndbok for arrangørene, og det blir lik kursavgift med fast timepris per deltager.

Fagkongresser på 1980-tallet

  • 1980 Den 4. fagkongressen er utvidet til en nordisk kongress på Lillehammer.
  • 1982 Ingen nasjonal kongress, men WCPT kongress i Stockholm.
  • 1984 Den 5. fagkongressen holdes på Geilo.
  • 1986 NFFs 50 årsjubileum feires med konferanse i Oslo Konserthus.
  • 1988 Den 7. fagkongressen holdes i Tromsø

5. fagkongress på Geilo, 23.-25. mai 1984. Tema "Føtter. Hvor står vi – hvor går vi?" For første gang var det også en stor utstillingsdel med litteratur og utstyr som var relevant i fysioterapipraksis. Arkivfoto.

Kurstema på 1980-tallet

Mange kurs fra slutten av 1970-tallet videreføres og nye kommer til. Summarisk oversikt over tilbudene:

  • Bindevevsterapi, PNF, terapiridning nyutvikles, obstetrisk fysioterapi går videre og det blir fysioterapi ved tverrfaglige fødselsforberedende kurs.
  • Tilbud rettet mot barn vokser; basiskurs i motorisk utvikling, premature barn, tidlig motorisk stimulering juvenil reumatoid artritt, muskelsykdommer hos barn, ortopediske tilstander, skolefysioterapi, CP, MCC. Vojtabehandling av barn er populært, Bobath barn over 8 uker.
  • Undervisning i arbeidsteknikk, grunnkurs i ergonomi og forflytningsteknikk gjennomføres. Fysioterapi i kommunehelsetjenesten utvikles. Mensendieck-gymnastikk. Manuell terapi utvikler differensialdiagnostikk og behandling med basis i manuell terapi 1 og 2, - det blir svært populære kurs. Lymfedrenasje, idrettsskader, svømming for funksjonshemmede, taping.
  • Flere tilbud innen nevrologi og en omfattende kursportefølje innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi: Grunnkursene videreføres, global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, psykiatrisk orientert fysioterapi, Laban, Feldenkraismetoden, kroppsorientert fysioterapi og psykosomatisk fysioterapi for kommunehelsetjenesten. Krok 1 og 2. Obstruktive lungelidelser og post-operativ fysioterapi gjennomføres.
  • Bechterew, revmatoid artritt, treningslære. Nytt tema fra 1986 er innføringskurs i forskning.

Rammene for kursvirksomheten på 1990-tallet

Mange muligheter for faglig påfyll!

I Fysioterapeuten nr 15/1992 spør Oslo-avdelingen: Hvor ble medlemsmøtene av?

Avdelingen hadde ikke arrangert medlemsmøter på ett år, og etterlyste medlemmer som ville sitte i en medlemsmøtekomite. Medlemsmøtene som engang var selve hjertet og limet i avdelingenes arbeid har mistet appell. Det meste dreier seg om kurs, seminarer, prosjekter og kongresser.

De fleste faggruppene har årlige seminarer og konferanser, NFFs Kompetansesenter har etablert forskningskurs. I prosjektet Kvalitet i fysioterapi fra 1992 deltok mer enn 20 fysioterapeuter i hovedprosjektet, og egne prosjekter med flere deltagere i hver var iverksatt. Kollegabasert veiledningssystem kom i gang fra 1997 etter prøveprosjekt med ni grupper fra 1994. De store institusjonene hadde egne tverrfaglige fagdager, og NFF sine to-årige fagkongresser. Men kurs er fortsatt populært.

Kurskatalogen er historie, og kursvirksomheten presenteres som midtbilag i Fysioterapeuten. På slutten av tiåret skal kursene annonseres på forbundets nettsider. I 1996 vedtok representantskapet at NFF skal bruke internett i sitt informasjonsarbeid og kommunisere med tillitsvalgte via e-post. Alle fagartikler skal finnes på hjemmesidene. For 1990 annonseres ikke kursene under faggruppenes overskrift, men ble delt inn tematisert:

  • Undersøkelse og behandling med 28 ulike kurstilbud
  • Habilitering og rehabilitering med 22 ulike kurstilbud
  • Helse- og miljøarbeid med fem ulike kurstilbud
  • Andre med 11 ulike kurstilbud

Det er godkjent 14 nye kurs og tre kurs er under utvikling.

Modulbasert kurssystem

Økt tilbud om videreutdanning og spesialistordningen fra 1989 stiller nye krav til kursvirksomheten. Dette skal løses gjennom nyutvikling av et modulbasert kurssystem som presenteres i 1994. Ett kurs tilsvarer en modul. Kurs settes sammen til modulrekker. En modulrekke kan ha både obligatoriske og valgfrie kurs. Det enkelte kurs benevnes med modulpoeng. Ett poeng skal tilsvare ett vekttall i høgskolesystemet. En modulrekke skal utgjøre 10 modulpoeng. Det planlegges 40 enkeltmoduler. Hensikten er å oppnå at modulkursenes vekttall kan bli godkjent i høgskolesystemet som formell kompetanse. Systemet er også viktig for å strukturere og dokumentere kompetansekrav i NFFs egen spesialistgodkjenning.

Modulkurs og modulrekker

Høsten 1994 presenteres det 25 kurs i 4 modulrekker. Modulrekkene er:

  • Barnefysioterapi/ habilitering
  • Helse- og miljøarbeid
  • Psykiatrisk/ Psykosomatisk fysioterapi
  • Rehabilitering med 5 ulike retninger som er geronto-geriatri, hjerte-lunge, nevrologi, obstetrikk-gynekologi-føde, ortopedi-reumatologi.

Innledningsvis er det stort sett ”gamle” kurs som revideres, men det er også noen nye.

Per 1998 er det utviklet modulkurs innen fem modulrekker:

  • Barnefysioterapi/habilitering, 9 modulkurs
  • Helse- og miljøarbeid, 2 modulkurs
  • Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, 12 modulkurs
  • Manuell terapi, 4 modulkurs
  • Rehabilitering, 20 modulkurs

De fleste kursene ble integrert i det modulbaserte kurssystemet. Hver modulrekke besto av obligatoriske og valgfrie kurs. i 1998 var bare 10% av kursene utenfor modulsystemet. I 1998 ble evaluering av det modulbaserte systemet iverksatt.

Kursomfang

I 1990 arrangeres 48 kurs, 53 kurs i 1991 og 55 kurs i 1992. Aktiviteten holder seg jevnt høy i hele tiåret med ca 50 kurs med 20 deltagere pr kurs årlig. I 1990 er det kurskontaktseminar og pedagogikkseminar for kursledere. Kurslederhonoraret er i 1992 kr 360 pr time. Det tilsvarer lektorlønn i høgskolesystemet. Uten fysioterapeuter med kunnskap, entusiasme, og vilje til å dele kunnskap, kunne ikke NFF ha hatt en så omfattende kursvirksomhet. Kurslederopplæringen omfatter et system der en er aspirant/ observatør før en blir kursleder.

I 1996 avvikles det 53 kurs med 1139 deltagere og 2049 kurstimer. Som den største tilbyder av etterutdanningskurs for fysioterapeuter, bidro Fondet fra 1995 med rammetilskudd til NFFs kursvirksomhet. Fondet bidrar med kr 1 760 000 til etterutdanning i 1996. I 1999 bidrar Fondet med kr 2 570 000. Kursavgiften var kr 2800 for fem dagers kurs. I 1999 har NFF 110 registrerte kursledere.

Nye faggrupper på 1990-tallet

  • Faggruppe for nevrologi, ortopedi og revmatologi ( NOR) i 1993
  • Faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi i 1998
  • Faggruppe for onkologi og lymfologi i 1999

Fagkongresser på 1990-tallet

  • 1990 Den 8. fagkongressen i Stavanger
  • 1992 Nordisk forskningssymposium, Solstrand, Bergen
  • 1994 Den 9. fagkongressen på Lillehammer
  • 1995 Den 10. fagkongressen er jubileumskonferanse «100 år med fysioterapi», Oslo
  • 1999 Den 11. fagkongressen i Oslo

Kurstema på 1990-tallet

NFFs kompetansesenter utvikler nye forskningskurs; statistikk, kvalitative og kvantitative metoder og kontrollerte kliniske forsøk. Landsmøtet 1998 vedtok å nedlegge NFFs kompetansesenter fra 1999, og virksomheten ble overtatt av universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kursene revideres og det utvikles nye kurs. MT gruppa reviderer sine kurs med basis i MT. De tre kursene heter nå; Undersøkelse og behandling av ekstremiteter, us og beh. av cervical, kjeve, thoracal og skulder og us og beh. av lumbal, bekken og hofter. Kurs for behandling ved nevrologiske lidelser, Bechterew, hjerneslag 1 og 2, obstetriske lungelidelser og intensiv lungefysioterapi, PNF, TNS, lymfødembehandling og bindevevsterapi videreføres, likedan terapiridning.  Det kommer nye kurs i gynekologisk fysioterapi ved bekkenrelaterte smerter, inkontinens, og et kurs i bevegelse og fysioterapi.

Fysioterapi for det nyfødte barn, fysioterapi for psykisk utviklingshemmede, basiskurs i bevegelsesutvikling for barn 1 og 2, og behandling av barn med CP og mmc, samt Bobath barnebehandling fortsatte. Det er også rehabilitering av pasienter med hjertesykdom, samt voksne slagpasienter etter Bobath konseptet.

Grunnkurs i ergonomi/bedriftsfysioterapi videreføres, likeså fysioterapi i kommunehelsetjenesten, individ- og miljørettet helsevern og gymnastikk i tiden. Også kurs i regnskapsføring og skattregler tilbys. Psykiatrisk/ psykosomatisk fysioterapi videreføres og Basal kroppskjennedom i tre ulike kursvarianter.

Normal aldring, aldersdemens, eldres helsetilbud og hjelpemiddelformidling finnes også i kurspakka.

På slutten av tiåret er det en oversikt over nyutviklet kurs. For behandling av barn: Fysioterapi for barn 0-6, ortopedi for barn 0-18, fysioterapi for barn- og unge med nevrologiske lidelser, barn med hjerte- og lungesykdommer og kurs i barne- og ungdomspsykiatri.

For voksne: Fysioterapi ved revmatiske sykdommer, ved kroniske smertetilstander, traumatologisk ortopedi, fordypning i manuell terapi.

Det er også kurs om ideologi, rammer og organisering i rehabilitering, kommunikasjon og bevegelse, arbeidsplassvurdering og basiskurs i forebyggende og helsefremmende tiltak i kommunene. HVPU reformen initierer nye kursbehov.

I 1997 vedtok sentralstyret at etterutdanningsvirksomheten skal evalueres. Arbeidet startet i 1998.

Begrepsavklaring vedrørende utdanning

Landsmøtesak 2.1.1993 omhandlet begrepsavklaringer vedrørende utdanning.

Kompetanse

  • Man skiller vanligvis mellom formell og reell kompetanse. NOU 1986: 23 Livslang læring: Formell kompetanse er dokumenterte kvalifikasjoner ut fra bestemte kriterier. Reell kompetanse er de faktiske kunnskaper og ferdigheter man har.

Vekttall

  • Når man snakker om formell kompetansegivende utdanninger er det vanligvis knyttet til vekttallsystemet i høgskole eller universitet. Systemet går i korthet ut på at det gis et visst antall vekttall for fullført utdanning og bestått eksamen. Utdanning som gir uttelling i form av godkjente vekttall tilfredsstiller gitte rammer og krav innenfor høgskole eller universitetssystemet.

Etterutdanning

  • Etterutdanning defineres som vedlikehold og oppdatering (ajourføring) av tidligere utdanning for å opprettholde og bedre den reelle kompetansen.

Videreutdanning

  • Videreutdanning betegnes som påbygning av tidligere utdanning av minst ½ års varighet, og som vanligvis gir formell kompetanse.

Modulbasert utdanning for fysioterapeuter

  • Modulbasert utdanning er systematisk oppbygget utdanning bestående av enkeltmoduler sammensatt til modulrekker. Med modul menes at et kurstilbud inngår i en studieplan eller en videre studiesammenheng.

Rammene for kursvirksomheten på 2000-tallet

Kursvirksomheten er fortsatt omfattende. Kurssystemet og rammene opprettholdes. For år 2000 planlegges 62 kurs. I 2001 deltok 1055 fysioterapeuter på de 55 NFF kurs som ble arrangert. Ett 40 timers kurs koster kr 3050. Fondet tildelte en rammebevilgning på 3.5 mill til etterutdanningsvirksomheten.

For 2007 planlegges 45 kurs. NFF tildeles nærmere 5 millioner fra Fondet til kollegaveiledning, utviklingsprosjekter, etterutdanningsvirksomheten og drift av fagseksjonen. Spesialistordningen inneholder 13 spesialiteter og 660 fysioterapeuter er godkjente spesialister. Bevegelsesvitenskap var det store faglige mantra på 1990tallet, nå er kunnskapsbasert praksis i fokus.

Spesialistrådet og faglig utvalg i NFF nedlegges, og det etableres et Fag- og spesialistråd.

Faggrupper på 2000-tallet

  • Ny godkjent Faggruppe for idrettsfysioterapi fra 2004 (tidligere interessegruppe).

Modulsystemet avvikles

Rammeplanene for de 51 modellbaserte kursene er omarbeidet til studieplaner tilpasset høgskolesystemet. I årsmeldingen 2001 sies det at NFF ønsket mer samarbeid med høgskolene om etter- og videreutdanning. Modulsystemet er spesielt tilpasset spesialistordningen. Kollegabasert veiledning er obligatorisk for spesialister. Det er 36 godkjente veiledere i det kollegabaserte systemet. Ett modulkurs er fastlagt til 80 timer organisert som 40 timers kurs og en oppgave tilsvarende 40 timer. 150–200 sider litteratur. Dette gir uttelling som 40 timer i spesialistordningen

  • Barnefysioterapi/ habilitering har tre obligatoriske og åtte valgfrie kurs.
  • Helse- og miljøarbeid har tre obligatoriske kurs for bedriftsfysioterapeuter, tre for tiltak i kommunene og fem valgfrie kurs.
  • Psykiatrisk/ psykosomatisk fysioterapi har fire obligatoriske og 11 valgfrie kurs.
  • Onkologisk fysioterapi har fem kurs.
  • Manuell terapi har tre obligatoriske og 12 valgfrie kurs. Rehabilitering har tre obligatoriske kurs og valgfrie kurs tilpasset hvert underområde.

I desember 2002 vedtok sentralstyret at det modulbaserte kurssystemet skulle avvikles. Det viste seg at det ikke var mulig å få uttelling for NFFs modulpoeng i høgskolesystemet. Alle kurs gir imidlertid uttelling i NFFs spesialistoppbygging.

Fagkongresser ble erstattet av fag-/temadager

  • 2004 De første fagdagene på Lillehammer.
  • Fagdager/temadager: 2006, 2007, 2008, 2009.

For øvrig holder faggruppene årlige seminarer. Annonser i Fysioterapeuten viste at mange konkurrerer om å få fysioterapeuter til å delta på seminarer, kurs og andre faglige arrangementer. Enkelte høgskoler arrangerer tverrfaglig etterutdanning, som gir deltagerne vekttall.

Faglig ajourføring

Representantskapet i NFF vedtar å innføre første fase i et faglig ajourføringsprogram. Faglig ajourføring betyr å systematisk opprettholde kompetanse ved å jobbe med varierte læringsformer som dokumenteres i et register. I 2010 vedtas at rammen er 200 timer med minst tre ulike aktiviteter over 7 år.

Kurs på 2000-tallet

I 2003 kommer kurspakka ”Fysioterapeuter i bevegelse”. Kurspakka er grunnlaget for kampanjen Beveg deg som går over flere år. Kursene arrangeres rundt om i landet og samler 251 deltagere i 2004. En oversikt over hvilke kurs NFF arrangerte i 2005:

Diverse temaer

  • Søk, finn og les- et innføringskurs i evidensbasert praksis.
  • Terapiridning, trinn 3
  • Treningslære
  • Biomekanikk
  • Balanse og gangfunksjon
  • Veiledning og kommunikasjon trinn 1 og 2
  • Fordypning i mensendieck-gymnastikk
  • Gammel og god

Barnefysioterapi

  • Bevegelsesutvikling del 1 og 2
  • Fysioterapi for barn 0-6 år
  • Fysioterapi i skolehelsetjenesten

Helse- og miljø

  • Helse- og miljøarbeid for bedriftsfysioterapeuter 1 og 2
  • Helsefremmende og forebyggende arbeid.

Manuell terapi

  • Undersøkelse og behandling av cervical, thoracal, kjeve, skulder
  • Basiskurs undersøkelse og behandling av lumbalcollumna, bekken og hofte.

Medisinsk treningsterapi

  • Medisinsk treningsterapi, MTT

Onkologi

  • Introduksjon kreftrelatert lymfødem
  • Traumatologisk ortopedi
  • Kreft og fysioterapi 1, 2 og 3

Psykiatrisk/ psykosomatisk fysioterapi

  • Basal kroppskjennskap 1
  • Basiskurs i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi
  • Psykomotorisk fysioterapi behandlingskurs
  • Kroppsorientert psykologi
  • Sporene i kroppen etter sjokk og traumer

Rehabilitering

  • Fysioterapi til intensivpasienter
  • Kurs i elektiv ortopedi
  • Fordypningskurs i ortopedi - tema skulder
  • Fysioterapi i svangerskap og barseltid
  • Undersøkelse og behandling av voksen hemiplegi Bobath konseptet
  • Bekkenrelaterte smerter 1 og 2
  • Fysioterapi ved langvarige smertetilstander
  • Nevrofysiologi i teori og klinisk anvendelse
  • Revmatologiske inflammatoriske sykdommer 1 og 2

Beveg deg

  • Trening til musikk
  • Trening til musikk trinn 2
  • Fysioterapi og tilpasset fysisk aktivitet
  • Aktiv rehabilitering
  • Bevegelse, avspenning og mestring

NFFs kurs i Helse- og miljøarbeid arrangeres nå i samarbeid med Høgskolen i Vestfold og gir dermed studiepoeng. Det gjennomføres 32 kollegabaserte veiledningsgrupper i 2007.

Evaluering av kursvirksomheten

I 2006–2007 gjennomførte Pedagogisk forskningsinstitutt en evaluering av kursvirksomheten. Hovedfokus var kursenes relevans for praksis. Hovedfunnet er at flertallet av deltagerne er godt fornøyd med læringsutbytte fra kursene. Hele 80% er fornøyd med det faglige utbytte. 87% svarte at det var god balanse mellom teoretiske og praktiske elementer. 90% gir uttrykk for at kursledernes formidlingsevne oppleves som god eller utmerket. Men det finnes også forbedringspunkter. Enkelte mente at noen forelesere var ustrukturerte og dårlig forberedt og at det faglige nivå var lavere enn en kunne forvente. F.eks ønskes mer praktiske øvelser og eksempler fra praksis, erfaringsutveksling, og bedre utnyttelse av distribusjon av kursmateriell.

For de som ikke deltar i NFFs kurs er et hovedargument at de prioriterer utdanning som gir studiepoeng.

Akupunktur

NFFs holdning hadde vært at akupunktur ikke var fysioterapi, men en metode fysioterapeuter kunne benytte seg av om de hadde tilstrekkelig kompetanse. I 2009 vedtok sentralstyret at nålebehandling, ikke akupunktur, er en del av fysioterapifaget. Helsedirektoratet endret i 2012 sitt syn på nålebehandling og fysioterapi, og har godtatt at nåler kan brukes som et hjelpemiddel eller verktøy innen enkelte godkjente behandlingsformer av fysioterapi dersom fysioterapeuten har tilstrekkelig kompetanse.

Rammene for kursvirksomheten på 2010-tallet

I 2011 annonseres en ny strategi for fagkurs. Målet er å fastsette klare og begrunnede prioriteringer i de årlige kursplanene. Et hovedmål er at tilbudet skal bidra til god og forsvarlig fysioterapitjeneste for fysioterapeuter med ulik kompetanse og ulike arbeidsfelt. Kurstilbudet skal stimulere til kunnskapsbasert praksis og styrke fysioterapeutenes kompetanse i kommunikasjon og i skriftlig dokumentasjon og formidling. Alle fagområder skal dekkes over en treårs periode. Det skal lages en treårsplan som inkluderer revidering, nyutvikling og andre utviklingsprosjekter tilknyttet kursvirksomheten.

For perioden 2012–2014 (tre år) tildeles kursvirksomheten kr 20 000 000,- fra Fondet. I tillegg tildeles kr 500 000 til å holde kursavgiften på et så lavt nivå som mulig.

I 2010 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene vedrørende kursvirksomheten. Undersøkelsen viste at 90% er generelt fornøyd med kursene. Kursene hadde godt faglig nivå, hadde gode og inspirerende ledere, ga praktisk nytte og førte til mer refleksjon over egen praksis. Halvparten oppga at kurset inngår i spesialistutdanningen, og 12% av deltagerne har master eller PHD-grad. 30% arbeidet i kommunehelsetjenesten og 36% i privat praksis

Kursomfang

Det gjennomføres 37 kurs og en fagdag med totalt 1 111 deltagere i 2010. En temadag om balanse, testing og trening har 109 deltagere. I 2011 gjennomføres 40 kurs. Nytt kurs er onkologi-kreft og fysisk aktivitet. I 2013 gjennomføres 41 kurs med 912 deltagere, og i 2014 gjennomføres 43 kurs med 952 deltagere. I 2015 er det gjennomført 32 kurs med totalt 688 deltagere, samt en temadag om Parkinson.

Nye faggrupper på 2010-tallet

  • Faggruppe for ridefysioterapi  2010 (tidligere interessegruppe for terapiridning)
  • Faggruppe for nålebehandling i fysioterapi 2014 ( tidligere fagforum for akupunktur).

Fagdagene fortsetter og fagkongress er tilbake

  • Det er fagdager i 2010, 2011, 2012 og 2013
  • 2015 Fysioterapikongress 4.–6. mars på Lillestrøm

Kurs på 2010-tallet

En oversikt for 2012 viste 37 kurs innen områdene:

  • Barne- og ungdomsfysioterapi, 4 kurs
  • Helse og miljø, 3 kurs
  • Fysisk aktivitet, 6 kurs
  • Onkologi, 5 kurs
  • Ortopedi, 3 kurs
  • Geriatri, 2 kurs
  • Kvinnehelse, 2 kurs
  • Manuell terapi, 1 kurs
  • Nevrologi, 1 kurs
  • Hjerte- og lungefysioterapi, 1 kurs
  • Psykomotorisk fysioterapi, 6 kurs.

Nye kurs: alderspsykiatri, forebygging av funksjonssvikt og fall, ortogeriatri, osteoporose, fysioterapi og traumer, grunnkurs i fysioterapi og psykisk helse, og fysioterapi for voksne med nevrologiske lidelser.

Nye kurstema som planlegges: Smerte, nålebehandling, elektroterapi, nevrologi og primærkontaktrollen, bare nevrologi ble gjennomført før 2015. Det pågår et arbeid med kursutvikling innen barnefysioterapi og psykomotorisk fysioterapi. Utenfor NFFs kurs annonseres grunnkurs i bindevevsmassasje.

 

Kildehenvisninger:

Tidsskriftet Sykegymnasten fra 1936 og Fysioterapeuten til utgangen av 2015.

Kurs og møteoversikt fra Oslo sykegymnasters forening, senere NFF Avdeling Oslo, fra 1947–2014.

Riksarkivet: Oslo Fysioterapeuters Forening, boks 149.

Kurskatalogene fra 1974 til 1989, deretter kurssidene i Fysioterapeuten.