Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

12.4 Norsk Fysioterapeutforbund – medlem av hovedsammenslutning AF – Unio


Midt på 1970-tallet ble det nødvendig å slutte seg til en hovedoverenskomst mellom partene i arbeidslivet for å oppnå tariffavtale og særoverenskomster. Tilstramming for frittstående organisasjoner som NFF ble særlig merkbart etter innstilling fra Statens lønnskomite om nytt lønnssystem i 1975. NFF hadde ingen innflytelse i de store tariffoppgjørene med hovedsammenslutningene, men sluttet seg til hovedavtalen som fastsatte fellesbestemmelsene. I mellomperioden var det mulighet for justerings- og normeringsoppgjør, hvor NFF fremforhandlet særoverenskomster for fysioterapeuter i offentlig sektor forutsatt at NFF hadde sluttet seg til hovedavtalen.

På NFFs landsstyremøter 1976 og 1977 startet interne drøftinger om eventuell tilknytning til en av hovedsammenslutningene. Det ble foreslått å se på muligheten for å etablere en fremtidig hovedsammenslutning av organisasjonene i helse- og sosialsektoren, men det var ingen grobunn for dette initiativet. Det var Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) som organiserte de fleste fagforbund på helsesiden, og som var mest nærliggende samarbeidspartner for NFF.

For å opprettholde forhandlingsretten for offentlig sektor ble det innført en forutsetning om at frittstående fagorganisasjoner måtte slutte seg til en hovedsammenslutning. Dette var bakgrunnen for at NFF meldte seg inn i AF fra 1. januar 1986. Akademikernes fellesorganisasjon-AF organiserte de fleste yrkesgrupper med utdanning på universitets- og høgskolenivå eller med tilsvarende kvalifikasjoner. I 1986 organiserte AF 42 fagforeninger med ca 195 000 medlemmer. Medlemsforeningenes selvstendighet var et bærende prinsipp i AF. Det var egne seksjoner for statsansatte, kommunalt og fylkeskommunalt ansatte, privatansatte og frie yrker.

AF ble splittet og nedlagt i 2000. Akademikerne var navnet på den nye hovedorganisasjonen. Fagorganisasjoner med høgskoleutdannete yrkesgrupper var ikke ønsket i Akademikerne, og NFF måtte søke andre alternativ. Unio ble stiftet i desember 2001, først kalt Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon – UHO. Etter vedtak på ekstraordinært representantskapsmøte i desember 2001 meldte NFF seg inn i Unio. Unio har ti medlemsforbund med nærmere 300 000 medlemmer, og er landets nest største hovedorganisasjon i 2016.

Bergen Unio har streikemarkering i Bergen 30. mai 2012 i forbindelse med streiken i stat og kommune. Det var da 28 år siden forrige gang det var streik i staten, og per 4. juni var 271 fysioterapeuter i streik. Foto: Fysioterapeuten nr. 6-2012.

Forhandlingsarbeid er krevende og intenst, og med så mange forhandlingsmotparter som NFF har hatt og har, foregår det forhandlinger året rundt. Noen ganger kommer lønnsoppgjørene i havn, noen ganger går oppgjøret til mekling og av og til blir det brudd, plassoppsigelser, streik og lønnsnemnd. I 1994 var AF/NFF i streik om likelønn som endte i frivillig lønnsnemnd.

Siden 2002 har NFF deltatt i tariffoppgjørene i samarbeid med forhandlingsutvalget i Unio. Utfordringene har vært likelønn for kvinnedominerte yrker med sammenlignbare mannsdominerte yrker, lønnsløft for høgskoleutdannete grupper, lønnsuttelling for utdanning og kompetanse, omlegging av tjenestepensjon og tilsvarende lønnsutvikling som i privat sektor. Streikeviljen har vært høy med streiker i 2008 og 2012 i både stat og kommune. Streikene endte i tvungne lønnsnemnder, og lønnsmessig sett uteble de store resultater begge gangene. Streikeledelser var imidlertid fornøyd med innsatsen, ifølge reportasjer i tidsskriftet Fysioterapeuten.

Mekling Fra venstre: NFFs forhandlingssjef Sonja Billington, advokat Regine Ramm Bjerke, forbundsleder Inger Marie Veening og riksmeklingsmann Reidar Webster. Fra KS, Kari Haug, senere generalsekretær i NFF. Arkivfoto.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser