Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

12.3 Kommunal sektor


Norges By- og Herredsforbund – Norske Kommuners sentralforbund (NKS) – Kommunenes sentralforbund (KS)

NFF v/Kommunalt ansatte Fysioterapeuters Gruppe (KFG) fremmet i 1961 krav om overenskomst for å få felles lønns- og arbeidsvilkår for fysioterapeuter ved landets kommunale og fylkeskommunale sykehus, sykehjem og helseinstitusjoner. NFF foreslo å tiltre gjeldende bestemmelser i hovedavtalen, men fremmet krav om 36 timers arbeidsuke, lønnsstige med start i lønnsklasse 13, to års mellomrom per opprykk til topplønn etter 12 år, ledende fysioterapeut for hver 4. tilsatte fysioterapeut og avdelingsleder for hver 9. tilsatte fysioterapeut.

Norges By- og Herredsforbund godtok ikke NFFs krav, og det ble brudd i oktober 1962. By- og Herredsforbundet opplyste at NFF fikk ingen tariffavtale, men en avtale om klasseplassering av fysioterapeuter på lønnsstigen. KFG forhandlet deretter direkte med sykehuseierne siden sentral avtale ikke førte frem. Styremedlemmene i KFG hadde en stor arbeidsmengde med enkeltsaker fra fysioterapeuter ved kommunale og fylkeskommunale institusjoner fra hele landet. Med støtte fra NFFs juridiske konsulent Bjørn Eggen ble et stort frivillig arbeid utført fra styret i KFG i årene som fulgte.

Oslo kommune, Bærum kommune og Lørenskog kommune var ikke medlemmer av Norges By- og Herredsforbund. NFF v/KFG forhandlet derfor direkte med disse kommunene. Oslo kommune inntok samme standpunkt som By- og Herredsforbundet, og KFG forhandlet da direkte med Ullevål sykehus og Aker sykehus m.fl. Bærum kommune inngikk imidlertid en lønnsavtale med NFF i juni 1961 for fysioterapeuter ved «Bærum sykehus og Bærum kontorer». Tilsvarende lønnsavtale med Lørenskog kommune kom først i havn i oktober 1984.

I 1962 sendte NFF fortsatt lønnskrav både til sykehuseierne direkte og til By- og Herredsforbundet med krav om opprykk for alle stillingstyper. Begrunnelse i et memorandum om fysioterapeuters utdanning, ansvarsforhold og arbeidsoppgaver fulgte lønnskravene. Sykehusene lønnet fysioterapeuter meget forskjellig. NFF krevde et felles utgangspunkt for klasseplasseringer, en plattform i lønnsklasse 13. By- og Herredsforbundet kunne heller ikke i 1962 gå inn for noen av kravene, og fant ikke grunnlag for flere møter. KFG fortsatte å forhandle med hvert enkelt sykehus. De sykehus som ikke fulgte statens lønnsavtale, lå vanligvis under i lønn.

I KFGs årsberetning til landsmøtet 1970 var det slått fast at forhandlinger med Norges By- og Herredsforbund om en tariffavtale var gruppens viktigste oppgave. For tariffperioden 1971–1972 krevde NFF i tillegg til lønnskrav også retningslinjer for opprettelse av lederstillinger for fysioterapeuter på sykehus.

For tariffperioden 1971–1972 fikk NFF sin første tariffavtale med Norske Kommuners Sentralforbund (NKS), nytt navn på Norges By- og Herredsforbund. I overenskomsten var lønnskrav på lønnsstigen lkl 13-15 innfridd, og følgende kriterier for opprettelse av overordnete stillinger avtalt mellom partene:

  • Ledende fysioterapeut lkl 16 ved somatisk institusjon med 150-300 senger og inntil 5 ansatte fysioterapeuter, ved psykiatrisk institusjon med minst 2 fysioterapeutstillinger eller minst 150 senger, leder av fysikalsk-medisinsk enhet med inntil 5 ansatte fysioterapeuter eller ved sykehusavdelinger som inngår i en større fysioterapienhet ved sykehuset med 3 eller flere fysioterapeuter.
  • Avdelingsleder lkl 17 ved somatiske sykehus med 301-500 senger eller leder av fysikalsk-medisinsk enhet med 6-12 ansatte fysioterapeuter eller assistent for sjefsfysioterapeut.
  • Sjefsfysioterapeut lkl 18/19 ved somatiske sykehus med 501 senger eller mer, eller ved institusjoner med 13 eller flere fysioterapeuter eller ved universitetsklinikk.

Hovedoverenskomsten mellom NKS og hovedsammenslutningene lå til grunn hva gjaldt overtid og fellesbestemmelser. Arbeidsuke på 36 timer ble ikke akseptert. Arbeidsuken for kommunale arbeidstakere var 42 timers uke på den tiden.

For tariffperioden 1987–1988 – 15 år senere – var lønnsklasser (lkl) erstattes av lønnstrinn (ltr). Lønnsstigen for ordinære fysioterapeutstillinger var økt fra lkl 13-15 til ltr 16-20, ltr 22 for ledende fysioterapeut, ltr 24 for avdelingsleder og sjefsfysioterapeut i egen kode. Fysioterapeutstillinger utenfor institusjon var plassert som kommunefysioterapeut i ltr 22 tilsvarende ledende fysioterapeut, og sjefsfysioterapeut i egen kode. Fysioterapeuter med utdanning i manuell terapi eller i psykomotorisk fysioterapi hadde fått ett lønnstrinn ekstra i tillegg til sin lønn både i og utenfor institusjon. Arbeidsuke på 36 timer ble fortsatt ikke akseptert.

På kommunalt tariffområde inkludert Oslo kommune har NFF ca 2.300 medlemmer i 2016.

Faksimile (Aftenposten) Ved lønnsoppgjøret med Oslo kommune i 1968 stemte et flertall av NFFs medlemmer nei til forhandlingsresultatet. 15. april 1969 gikk de til streik.

Oslo kommune 1968–1969 – Tvist om inngåelse av tariffavtale

Ved lønnsoppgjøret 1968 for ansatte fysioterapeuter ved sykehus i Oslo kommune stemte over 2/3 av de stemmeberettigete fysioterapeutene i NFF nei til forhandlingsresultatet. Etter et fornyet forsøk for å oppnå enighet var det like stort flertall som stemte nei ved neste uravstemning.

NFF varslet plassoppsigelser, og gikk til streik 15. april 1969. Arbeidskonflikten ble avgjort ved tvungen lønnsnemnd 4. juli 1969, og streiken avblåst. Kjennelsen fra Rikslønnsnemnda 29. november 1969 gjorde at NFF fikk egen organisasjonsrett eller eget partsforhold til kommunen, og rett til tariffavtale. Arbeidsuken ble stadfestet til 36 timer, og ledende fysioterapeuter, avdelingsledere, instruksjonsfysioterapeuter og sjefsfysioterapeuter fikk hvert sitt lønnsopprykk. Fysioterapeuter i ordinære stillinger fikk ikke lønnsopprykk. Bortsett fra sistnevnte var NFFs forhandlere fornøyd med resultatet.

Kjennelse 29. april 1992 fra Arbeidsretten om arbeidstiden

NFF arbeidet i mange år med å få avtalefestet 36 timers uke for kommunal sektor. I november 1991 reiste Kommunenes Sentralforbund (KS) og Borre kommune søksmål mot Norsk Fysioterapeutforbund til Arbeidsretten vedrørende arbeidstid for fysioterapeuter. I statlige institusjoner hadde arbeidstiden vært 36 timer per uke siden stillinger for de trygdekasseansatte fysioterapeutene ble opprettet tidlig på 1900-tallet. På trygdekassenes fysikalske institutter arbeidet fysioterapeutene skift fra kl 8 til kl 14 og kl 14 til kl 20 annen hver dag seks dager i uken. Det var ikke lørdagsfri. Denne arbeidstiden ble hevd og innført også på statlige sykehus i tariffavtalen 1960. I Oslo kommune ble arbeidstiden fastsatt til 36 timers uke i tariffavtalen etter streiken i 1969. I KS-området var 36 timers uke innført i mange institusjoner, men ikke tariffestet med KS.

Arbeidsretten avga sin kjennelse i rettsforlik 29. april 1992 og gjorde oppmerksom på at rettsforlik hadde samme virkning som dom. Under henvisning til forliket ble partene enige om: Hovedavtalens pkt 7.4.2.1 er å forstå slik at arbeidstiden for fysioterapeuter som er eller blir tilsatt i kommuner og fylkeskommuner skal være 36 timer pr uke. Kommunenes Sentralforbund forplikter seg til å meddele sine medlemmer forlikets pkt 1 og 4 ved rundskriv. Partene er enige om at dette forlikets pkt 1 inntas i den gjeldende hovedtariffavtale som protokolltilførsel til pkt 7.4.2.1. Endelig var fysioterapeuters arbeidstid fastsatt til 36 timers uke på alle tariffområder.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser