Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

12.2 Statlig sektor


Staten v/statlige virksomheter

Tjenestemannsgruppen for statsansatte fysioterapeuter i NFF fikk forhandlingsrett etter tjenestemannsloven 13. november 1959, og første tariffavtale med Lønns- og prisdepartementet forelå i mai 1960. Mange kommunale sykehus fulgte lønns- og arbeidsvilkår på statens sykehus da tariffavtale kom først i 1971–72 for kommunale institusjoner. Ut fra hevd var arbeidstiden 36 timer per uke siden de statsansatte fysioterapeutene på trygdekasseinstituttene hadde hatt denne arbeidstiden siden 1911. Lønnsnivået lå også et trinn høyere for de statsansatte fysioterapeutene enn for andre kommunale stillinger – for både ordinære og ledende stillinger i årene som fulgte – et argument som NFF brukte flittig i sine lønnsforhandlinger med NKS/KS.

I dag har NFF på dette tariffområdet ca 230 medlemmer.

Spekter, tidligere NAVO

I 1993 ble NAVO, arbeidsgiverforening for virksomheter som hadde offentlig tilknytning, etablert. I 2002 ble en statlig helseforetaksmodell opprettet for landets sykehus, og NAVO ble valgt som arbeidsgiverorganisasjon for sykehusene. De fylkeskommunalt ansatte fysioterapeutene på landets sykehus ble flyttet over til staten. Senere ble NAVO endret til Spekter som er arbeidsgiverforening for blant annet sykehus/helseforetak, NSB m.fl. Spekter er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur.

På dette tariffområdet har NFF ca 1600 medlemmer i 2016.

Undervisningsplikt

I lov av 19.juni 1969 om sykehus mv var undervisningsplikt fastsatt i § 8: Sykehus eller annen helseinstitusjon skal etter bestemmelse av Kongen delta i undervisning og praktisk opplæring av medisinsk og annet personell ved helseinstitusjon. I rundskriv fra Norges By- og Herredsforbund til landets sykehuseiere ble det med henvisning til Helsedirektoratets rundskriv nr 5/ 1970 av 23. mai 1970 tatt opp at undervisning og praktisk instruksjon av elever fra Statens fysioterapiskole er å betrakte som del av den enkelte fysioterapeut yrkesplikt, og således ikke gir grunnlag for særskilt godtgjøring. Denne klausulen skulle settes inn ved utlysning av alle ledige stillinger for fysioterapeuter. NFF vurderte å boikotte undervisningsplikten, men intet skjedde før i 1977.

Sjefsfysioterapeutene på sykehusene krevde etter hvert kompensasjon for den arbeidskraft som ble brukt på undervisningsoppgaver på bekostning av behandlingsoppgaver, og avlønning for undervisningsarbeid. NFF i samarbeid med fysioterapiskolene i Oslo og Bergen foreslo følgende norm for beregning av tid og kostnader som praksisundervisningen medførte: Instruksjonsfysioterapeut med en student beregnes å ha 9 timer veiledning per uke, dvs 4 studenter utgjør 36 timers uke. Ut fra dette vil SFSO med 100 studenter trenge 8 stillinger og SFSB med 50 studenter vil trenge 4 stillinger for instruksjonsfysioterapeuter. Kostnadene ble beregnet ut fra lønnstrinn 18 tilsvarende lønnsnivået til avdelingsleder på sykehus. Etter flere møter høsten 1977 med Sosialdepartementet ble det ikke oppnådd enighet. NFF og SFSO varslet at praksisundervisningen ville opphøre 9. januar 1978 ved skolestart. På et allmøte samme dag med berørte fysioterapeuter, studenter, lærere, rektor og NFF ble prinsippet om å opprette egne undervisningsstillinger godtatt av Sosialdepartementet. Beregningsnøkkelen med krav om 8+4 stillinger til praksisstedene i Oslo og Bergen og tittel instruksjonsfysioterapeut i lønnstrinn 18 ble imøtekommet. Fysioterapiskolene skulle fordele stillingshjemlene på sine respektive praksissteder, og praksisundervisningen startet opp umiddelbart.

Ordningen med fast ansatte instruksjonsfysioterapeuter er i dag opphørt, men ikke sykehusenes plikt til å ta imot studenter i praksisundervisning.

Lærerlønn ved fysioterapiskolen – tariffoppgjøret 1971–1973

Da Statens fysioterapiskole ble opprettet i 1967, ble lærerne plassert i lønnsstige 13-16 som lærere i grunnskolen. Lærerne krevde lønnsstige 15-19 som lærere i skoler med postgymnasial undervisning som for eksempel statens lærerskoler. Lærerne var statsansatte og tok saken opp med Tjenestemannsgruppen i NFF i 1968. Krav om forhandlinger med Lønns- og prisdepartementet ble fremmet. Departementet hevdet at prinsippet bygget på en lærers utdanningskompetanse, og ikke hvilket nivå undervisningen drives på. NFF ble bedt om å utarbeide forslag til lønnsplassering ut fra lærernes etter- og videreutdanning. NFF foreslo en utregningsnøkkel for etter- og videreutdanningskurs slik at ett utdanningsår på 9 måneder ville omfatte 36 kursuker a 30 timer lik 1080 kurstimer. Dette skulle gi ett utdanningsopprykk med utgangspunkt i lønnsstigen ved lærerskolene. Saken ble henvist til tariffoppgjøret 1971, og der henvist videre til justeringsoppgjøret året etter. Det ble brudd i forhandlingene, og saken ble brakt inn for Statens lønnsutvalg til voldgiftsavgjørelse. I kjennelsen av 1972 fikk staten medhold i grunnplassering av lærerne på lønnsstige 13-16. Da det ikke fantes noen ensartet videreutdanning for lærere i fysioterapi, skulle imidlertid vurderingen av kompetansegivende utdanning være liberal. (Sitat slutt). Departementet mente at kursene måtte være av 2 måneders varighet hvilket knapt fantes den gang. NFF sendte saken på nytt til Statens lønnsutvalg i 1973. Striden sto om skolens status og lærernes kompetanse.

Statens lønnsutvalg godtok den foreslåtte omregningsnøkkelen. Kurstimer settes sammen til ukeskurs som igjen utgjør kursenhet på 1 måned innen samme fagområde. Kursenheter av 1 måned settes sammen til årsenhet på 9 måneder, som tilsvarer ett skoleår. En årsenhet skulle gi ett utdanningsopprykk til adjunktavlønning, to utdanningsopprykk til lektoravlønning. Blant annet skulle mobiliseringseksamen i manuell terapi gi ett utdanningsopprykk og manuell terapieksamen to utdanningsopprykk. Statens gymnastikkskole skulle gi ett utdanningsopprykk, likeledes grunnfag fra universitetene. Denne lønnskompensasjonen skulle ha tilbakevirkende kraft til tariffperiodens start 1. mai 1971

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser