Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser

11.6 Kiropraktorsakene og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi


Autorisasjon av kiropraktorer

I 1970 hadde seks stortingsrepresentanter fremmet et privat lovforslag (Dokument 11) om kiropraktors rettigheter og plikter, herunder forslag om autorisasjon av kiropraktorer og forslag om refusjonsrett for manipulasjonsbehandling hos kiropraktor etter lov om syketrygd av 1956. I brev av 28. oktober 1971 fra Sosialdepartementet mottok NFF dette Dokument 11-forslaget på høring.

En fire siders høringsuttalelse av 26. november 1971 ble utarbeidet av NFFs faggruppe for manuell terapi. Med faglige innvendinger om at kun håndgrepsbehandling av ryggsøylen var for snevert behandlingsgrunnlag til å møte muskel- og skjelettplager, gikk NFF imot forslagene i Dokument 11. NFF foreslo i stedet at med en tilleggsutdanning kunne kiropraktorene heller søke å bli godkjent som fysioterapeuter.

Resultatet etter Stortingsbehandlingen av Dokument 11 var at kiropraktorbehandling fikk en refusjonsordning fra syketrygden i 1975 når behandlingen var rekvirert av lege, men ingen autorisasjonsordning.

I 1975 kom medlemsforslag A 467/S fra Nordisk Råd om autorisasjon av kiropraktorer som også ble sendt på høring. I en ny fire siders høringsuttalelse av 3. desember 1975 til Nordisk Råd v/ Den norske delegasjonen uttalte NFF at kiropraktikk er en av mange teknikker for å mobilisere ryggens ledd, og må brukes i sammenheng med flere teknikker ut fra pasientens problem. Begrepet manuell terapi som utføres av fysioterapeuter omfatter flere undersøkelsesmetoder og flere behandlingsteknikker. Spesifikke håndgrep bør ikke utøves isolert fra andre terapeutiske virkemidler, uttalte NFF som på nytt gikk imot forslaget om autorisasjon av kiropraktorer. Også denne uttalelsen var utarbeidet av NFFs faggruppe for manuell terapi.

I 1979 besluttet Sosialdepartementet å nedsette et utvalg som skulle utrede spørsmålet om autorisasjon av kiropraktorer. Leder av utvalget var høyesterettsdommer Egil Endresen. Tre medlemmer fra Norsk kiropraktorforening, to leger fra Den norske lægeforening og en   representant fra Rikstrygdeverket var medlemmer av utvalget, men Norske Fysioterapeuters Forbund ble ikke med i utvalget fordi Norsk Kiropraktor Forening motsatte seg representasjon fra NFF meget sterkt, står det i NOUen. Flertallet i utvalget fremmet et utkast til lov om godkjenningsordning for kiropraktorer i NOU 1985:10.

I St.meld.nr. 70 (1986-87) Om autorisasjon av kiropraktorer fremmet av Willoch II-regjeringen, ble det foreslått å autorisere tittelen kiropraktor, men ikke å monopolisere virksomheten – da manipulasjonsbehandling også utføres av fysioterapeuter med utdanning i manuell terapi og av leger med slik utdanning. (Sitat).

Forslaget ble imøtegått fra flere legekretser, blant annet Den norske lægeforening, Det medisinske fakultetet ved UiO, de fleste fylkeslegene og Helsedirektøren. De hevdet at nyttevirkninger av kiropraktordiagnostikk og -terapi ikke var vitenskapelig bevist, og det foreligger ingen dokumentasjon på effekt av kiropraktorbehandling. (Sitat). Saken ble imidlertid fremmet som melding til Stortinget da mange pasienter uttalte seg positivt.

I 1988 ble lov om autorisasjon av kiropraktorer vedtatt av Stortinget og innført fra 1. januar 1989. Denne loven ble opphevet samtidig med de øvrige profesjonslovene ved ikrafttreden av lov om helsepersonell i 1999. Kiropraktorer er i loven 1 av 29 helsepersonellgrupper som har autorisasjon.

Etter oppdrag fra Sosialdepartementet nedsatte Helsedirektoratet en arbeidsgruppe i oktober 1986 for faglig vurdering av manipulasjonsbehandling/-håndgrep utført av leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Arbeidsgruppens formann var overlege Henrik Weber og to leger til fra Dnlf. Fysioterapeut Sonja Billington deltok fra NFF. En kiropraktor som var oppnevnt, avslo å delta i arbeidsgruppen. Norsk Kiropraktorforening ønsket ikke å være representert og viste til NOU 1985:10. Arbeidsgruppens mandat var å klarlegge indikasjoner og kontraindikasjoner, særlig hos barn, for å komme frem til en samlet faglig vurdering om bruk av manipulasjonsbehandling og manipulasjonsgrep av columna, særlig cervicalcolumna.

Arbeidsgruppen la frem sin innstilling i september 1988 i Helsedirektoratets utredningsserie nr 4/88. Sonja Billington avga en mindretalls dissens som i korthet gikk ut på at manipulasjonsbehandling har nytteeffekt ut fra erfarings basert kunnskap. Legene i arbeidsgruppen viste fortsatt stor skepsis til manipulasjonsbehandling så vel som til manipulasjonsgrep inntil mer forskning kunne dokumentere effekten både på kort og lang sikt. Noen faglig konsensus var ikke resultatet, kun enighet om behov for mer forskning.

Primærkontakt for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi – forsøksordning – permanent ordning

Ved Stortingets behandling av Dokument 8:34 (1998–1999) Om forslag om at henvisningskravet fra lege til kiropraktor skulle falle bort, ble det vedtatt å iverksette en forsøksordning om direkte tilgang til kiropraktorbehandling. Etter påtrykk fra NFF ble også fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi tatt med i forsøksordningen. Henvisningsforsøket skulle gi pasientene direkte adgang til manipulasjonsbehandling uten henvisning fra lege.

Et toårig forsøksprosjekt ble ledet fra Rikstrygdeverket som hadde ansvar for å planlegge og legge til rette for innføring av henvisningsordningen i tre fylker. Forsøket startet opp 1. september 2001 i fylkene Vestfold, Hordaland og Nordland, og omfattet til sammen 70-90 kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi.

Egne forskrifter om forsøksordningen gjorde følgende endringer i regelverket:

  • Kravet om at pasienten må være henvist fra lege for å få trygderefusjon faller bort. Det vil si at kiropraktorer og manuellterapeuter kan motta pasienter direkte uten å miste trygderefusjonen, dvs være primærkontakter.
  • Kiropraktorer og manuellterapeuter får anledning til å sykmelde pasienter for inntil 8 uker, og til å henvise pasienter til legespesialist og til radiologisk undersøkelse.
  • Kiropraktorer og manuellterapeuter får anledning til å rekvirere fysikalsk behandling.

I referansegruppen for forsøksordningen var Norsk Kiropraktorforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Pasientforening og Kommunenes Sentralforbund representert. Forsøksordningen ble evaluert av Sintef Unimed.

Etter at forslag om en landsomfattende og permanent ordning hadde vært på høring i 2005, ble Ot.prp.nr. 28 (2005–2006) om lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven fremmet for Stortinget.  Både Norsk Kiropraktorforening og Norsk Fysioterapeutforbund støttet ordningen. Den norske lægeforening var imidlertid blant de få høringsinstansene som hadde innvendinger, blant annet at fastlegens koordinerende ansvar for behandling av den enkelte pasient ble redusert.

Nødvendige reguleringer for en landsomfattende ordning ble vedtatt ved lov om endringer i folketrygdloven og i pasientrettighetsloven og ved utarbeidelse av nye forskrifter. Disse endringene var for fysioterapeuter med manuell terapi-utdanning følgende:

Vilkår om at behandlingen skal utføres av autorisert fysioterapeut med godkjent videreutdanning i manuell terapi, heretter kalt manuellterapeut, opprettholdes for rett til takst A 8 manuell terapi. Legehenvisning imidlertid faller bort. Videre er det et vilkår at manuellterapeuten har gjennomgått fastsatt opplæring i trygdefaglige emner, og har dokumentert kompetanse i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og i radiologi.

Kiropraktorer og manuellterapeuter ble også gitt adgang i forskrift til å sykemelde pasienter i inntil 8 uker, (senere utvidet til 12. uker), hvoretter fastlegen må overta ansvaret for fortsatt dokumentasjon av arbeidsuførhet. Videre ble normaltariffen og poliklinikkforskriften endret slik at legespesialist får utløst takster når pasienten er henvist fra kiropraktor og manuellterapeut på samme måte som når pasienten er henvist fra lege.

Henvisningsordningen til fysioterapi i folketrygdloven § 5-8 tredje ledd gjaldt kun legehenvisning, men ble endret til å gjelde også henvisning fra kiropraktor eller manuellterapeut. 

Kiropraktorer hadde i henhold til folketrygdloven § 5-5 rett til å rekvirere radiologiske undersøkelser på lik linje med lege og tannlege. I forsøksordningen ble dekning av utgifter til radiologiske undersøkelser utvidet til også å omfatte rekvisisjon fra manuellterapeut. Denne rettigheten ble fulgt opp i den permanente ordningen.

Både i forsøksordningen fra 2001 og i den permanente landsomfattende ordningen fra 2006 er det stilt krav om dokumentert kunnskap i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser, radiologi og opplæring i trygdefaglige emner for både kiropraktorer og manuellterapeuter. NFFs faggruppe i manuell terapi søkte Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter om midler til å sette i gang etterutdanningskurs innen disse forskriftsfestede temaene for fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi. Det ble tildelt 1 mill kr til formålet fra Fondet til NFF som i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) utarbeidet tilleggskurs og veiledet praksis i emnene.

I januar 2001 ble videreutdanningen i manuell terapi videreført ved Universitetet i Bergen. Videreutdanningen ble omgjort til klinisk masterstudium fra 2004, og tok opp i seg samtlige fag som ble krevet for å kvalifisere manuellterapeuter til ordningen som primærkontakt. Tidligere utdannete fysioterapeuter med takstkompetanse i manuell terapi fikk mulighet til å gjennomføre tilleggskursene ved UiB, en overgangsordning som løper ut 2017. 

Fysioterapeuter utdannet med likeverdig mastergrad i manuell terapi fra utlandet kan få tilbud om veiledet praksis hos godkjent veileder, på godkjent veiledningssted og om kurs som nevnt over. Disse fysioterapeutene må selv finansiere tilleggskursene, men kan søke Fondet om stipend til dekning av utgifter til reiser og opphold.

Fra januar 2016 meldte Universitetet i Bergen inn til Helsedirektoratet hvilke fysioterapeuter som har fullført masterutdanning i manuell terapi og fysioterapeuter med manuell terapi-utdanning fra tidligere år med fullførte tilleggskurs. NFF har i over 50 år ivaretatt denne oppgaven som Helsedirektoratet nå overtok slik at fysioterapeuters tilleggskompetanse kan bli registrert i Helsepersonellregistret (HPR), og rett til å heve takst A 8 kan dokumenteres i Helfo.

Forslag om autorisasjon for manuellterapeuter

I 2006 ble NFFs faggruppe i manuell terapi splittet. En utbrytergruppe stiftet sin egen forening kalt Norsk Manuellterapeutforening (NMF). Denne foreningen meldte seg inn i LO. En kampsak for NMF er ønsket om en egen autorisasjonsordning for manuellterapeuter, mens NFF i flere år har arbeidet for en offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter med videreutdanning/masterutdanning med hjemmel i lov om helsepersonell § 51.

Etter politisk press sendte Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2013 ut et høringsforslag til forskrift om en autorisasjonsordning for manuellterapeuter. Forslaget vakte sterk motstand hos et flertall av høringsinstansene da manuellterapeutene allerede har autorisasjon som fysioterapeuter. Dobbeltautorisasjon ansees for å være unødvendig. Flere høringsinstanser la til grunn at manuellterapi er å anse som en videreutdanning i fysioterapi og ikke en selvstendig autorisasjonsgivende grunnutdanning. Som autoriserte fysioterapeuter er også pasientsikkerheten fullt ut ivaretatt.

Etter høringsrunden i januar 2014 slo Helse- og omsorgsdepartementet fast at det ikke var grunnlag for egen autorisasjon av manuellterapeuter. 12 andre grupper hadde også fått avslag om egen autorisasjonsordning, blant annet naprapater. Likebehandlingshensyn ville også senere gjøre det vanskelig å avslå forslag om dobbeltautorisasjon fra sykepleiere og andre fysioterapeuter med annen videreutdanning. Dette ville kunne åpne for en lite ønskelig og byråkratisk utvikling med stadig dobbelt-autoriserte personellgrupper.

Likevel fremmet seks stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet et Dokument 8-forslag om å autorisere manuellterapeuter i henhold til helsepersonelloven § 48, jf. Representantforslag 44 S (2014–2015). Forslagstillerne uttalte i dokumentet at de var skeptiske til ytterligere autorisasjoner innen helsefeltet fordi det ikke er ønskelig med flere oppdelinger enn strengt påkrevet. Imidlertid mente forslagsstillerne at manuellterapeuter var i en særstilling som primærkontakter.

I Innst. 193 S (2014–2015) til Dokument 8: 44 S gikk flertallet i Stortinget imot forslaget om å autorisere manuellterapeuter. I mars 2015 vedtok Stortingsflertallet å henlegge saken. I stedet mente flertallet at den beste løsningen vil være at en grunnutdanning kan gi autorisasjon og at en videreutdanning kan gi en spesialistgodkjenning. Flertallet mente det burde vurderes om manuellterapeuter kunne bli omfattet av en eventuell ordning med spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven § 51.

I Meld.St.nr. 26 (2014–2015) Om fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet er det foreslått å innføre direkte tilgang til alle avtalefysioterapeuter uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans. Videre er det foreslått å utrede om spesialistgodkjenning av sykepleiere med mastergradsutdanninger og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi kan inkluderes gjennom en forskrift om spesialistordning med hjemmel i helsepersonelloven § 51.

Kildehenvisninger:

Riksarkivet privat arkiv nr 736 NFF, 1004.2 Manuell terapi, boks 95 1960–1979, boks 71 1955–1979.

NFFs høringsuttalelse av 26. november 1971 til Sosialdepartementet om Dokument 11-forslag om kiropraktorers rettigheter og plikter.

NFFs høringsuttalelse av 3. desember 1975 til Nordisk Råds medlemsforslag A 467/S om autorisasjon av kiropraktorer.

NOU 1985:10 Autorisasjon av kiropraktorer og St. meld. nr. 70 (1986-87) Om autorisasjon av kiropraktorer.

Helsedirektoratets utredning nr 4/88 om manipulasjonsbehandling /-håndgrep utført av leger, fysioterapeuter og kiropraktorer – faglig vurdering.

NFFs søknad til Fysiofondet desember 2000, og tildelingsbrev m/ rammeavtale fra Fysiofondet om henvisningsforsøket 2001. Oppfølgingsavtale mellom NFF og UiB 2001.

Ot.prp.nr. 28 (2005–2006) Om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut).

Dokument 8: 44 S (2014–2015) om forslag om å autorisere manuellterapeuter i henhold til helsepersonelloven.

Innst. 193 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen om Dokument 8:44 S om forslag om å autorisere manuellterapeuter.

Brev av 11. januar 2016 fra Helse og omsorgsdepartementet til Universitetet i Bergen og brev av 28. januar 2016 fra Helsedirektoratet til Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk manuellterapeut forening, Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund og Helfo.

Meld.St.nr. 26 (2014–2015) Om fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

Finn en fysioterapeut

Gå til søkeside

Pasientbrosjyrer


Tips og øvelser