Tidsskriftet Sygegymnasten 1934–1958 og Tidsskriftet Fysioterapeuten 1958–2016


Tidsskriftet Sygegymnasten ble opprettet 1934 av Oslo Sygegymnasters Forening, altså to år tidligere enn opprettelsen av Norske Sykegymnasters Landsforbund (NSL). Redaktørstillingen i disse to årene var delt mellom Ragnar Nyhus og Otto Harsem. Formålet var å utgi et tidsskrift for å utveksle ideer, kunnskaper og erfaringer, bedre arbeidsvilkårene, fremme felles interesser og fysioterapifaget til beste for pasientene.

Fra 1936 overtok Landsforbundet utgivelsen av tidsskriftet. Redaktørene ble fra 1936 til 1964 valgt på landsmøtene som ble holdt hvert 3. år. I 1964 vedtok landsmøtet at redaktøren skulle ansettes i stillingen etter utlysning i Fysioterapeuten.

1936

I lovene som ble vedtatt da Norske Sykegymnasters Landsforbund (NSL) ble stiftet i 1936, fremgikk følgende bestemmelse om tidsskriftet: Forbundet utgir tidsskriftet Sygegymnasten som utgis hver måned unntatt juli og august. Tidsskriftet redigeres av en komite som velges på landsmøtet bestående av en redaktør (formann), en medredaktør (viseformann) og som har ved sin side en medarbeidende og censurerende komite på 3 medlemmer. Redaktør og medredaktør velges særskilt. Samtidig velges 3 suppleanter. Valgene gjelder for tre år. Minst en av redaktørene er møtepliktig på centralstyrets møter.

På neste landsmøte i 1939 ble ordet censurerende strøket. I årene som fulgte, viste NSLs regnskap at tidsskriftet gikk med underskudd. Underskuddet ble dekket over NSLs budsjett frem til 1961. Da vedtok landsmøtet at tidsskriftets regnskap skulle inngå i forbundets regnskap og ikke defineres som underskudd.

Sygegymnasten Tidsskriftet ble opprettet
allerede i 1934 av Oslo Sygegymnasters
Forening.

1964

De neste store endringene av forbundets lover ble vedtatt av landsmøtet 1964 i Bergen. Nå har tidsskrift og redaktør fått hver sin paragraf:

NFF utgir et tidsskrift som for den faglige dels vedkommende redigeres av en redaktør etter instruks fastsatt av sentralstyret. Redaktøren har til hjelp en redaksjonskomite bestående av 3 medlemmer som velges av sentralstyret. Den forbundsmessige del redigeres av sekretariatet etter instruks gitt av sentralstyret. Det budsjetteres årlig med et bestemt beløp til driften av tidsskriftet. Tidsskriftet utkommer med 10 hefter i året. Abonnementsprisen fastsettes av representantskapet. Nekter redaktøren å ta inn en artikkel, kan nektelsen ankes inn for sentralstyret.

Om redaktøren: Redaktøren ansettes av representantskapet etter avertissement. Oppsigelse av redaktøren skjer etter beslutning av representantskapet. Sentralstyret kan suspendere redaktøren inntil lovlig representantskap kan innkalles. Inntrer ledighet, kan sentralstyret konstituere en i stillingen.

1972

Neste store lovrevisjon var i 1972, og de to paragrafene vedtatt av landsmøtet i Drammen, var:

NFF utgir et tidsskrift som redigeres av en ansatt redaktør etter instruks fastsatt av sentralstyret. Redaktøren har til hjelp en redaksjonskomite hvis medlemmer utpekes av redaktøren og godkjennes av sentralstyret. Videre velges en informativ komite bestående av generalsekretæren, en representant fra faglig utvalg og en representant fra lønnsutvalget. Denne komite skal ha møte minst en gang i måneden.

Om redaktøren: Sentralstyret averterer ledig redaktørstilling og avgir innstilling om denne for landsstyret som ansetter redaktøren. Oppsigelse av redaktøren skjer etter beslutning av landsstyret. Sentralstyret kan suspendere redaktøren inntil neste landsstyremøte. Inntrer ledighet kan sentralstyret konstituere en redaktør til neste landsstyremøte.

1980

Fra 1. juli 1980 ble Norsk Mensendieckforbund (NMF) oppløst, og NMFs medlemmer ble tatt opp i NFF etter samme rettigheter og plikter som andre fysioterapeuter. Fra august nummeret 1980 av Fysioterapeuten er det derfor gjort følgende tilføyelse under logoen Fysioterapeuten – Tidsskrift for norske fysioterapeuter – hvor i opptatt Norsk Mensendieckforbunds medlemsblad.

Samme år behandlet landsstyremøtet forslag til prinsipiell målsetting for tidsskriftet og ut fra dette stillingsinstruks for redaktør og retningslinjer for redaksjonen. NFF vedtok også i 1980 at Fysioterapeuten skulle være medlem av Den Norske Fagpresses Forening, som krevde at medlemstidskriftet følger Redaktørplakaten. Det innebærer at redaktøren har det fulle ansvar for bladets innhold.

Landsstyremøtet 1980 vedtok enstemmig følgende målsetting for tidsskriftet:

Tidsskriftet Fysioterapeuten skal fremme faglig utvikling og faglig debatt. Det skal ta opp og belyse aktuelle faglige og fagpolitiske spørsmål og på den måten være et forum for NFFs medlemmer og andre interesserte. Det skal redigeres i overensstemmelse med NFFs formål slik disse er formulert i forbundets lover.

Denne målsettingen gjengis fortløpende i hvert nummer i årene som fulgte. Tidsskriftet har forandret format og design flere ganger, men utkom i alle år med 11 numre i året da juli og august nummeret ble slått sammen til ett. I 1983 var opplaget på 6300.

1983

På landsstyremøtet 1983 ble organiseringen av tidsskriftets økonomi diskutert, men noe klart vedtak ble ikke fattet. I praksis endte det likevel med at tidsskriftets budsjett og regnskap ble skilt ut og behandlet for seg i årene som fulgte. Tidsskriftet fikk en overføring fra NFF som ble kalt dekningsbidrag, men det var ingen regler for hvordan et eventuelt overskudd skulle håndteres. Praksis med egne budsjetter for tidsskriftet opphørte i 1990.

1985

Landsstyret vedtok nå at det er sentralstyrets oppgave å ansette redaktør:

NFF utgir tidsskriftet Fysioterapeuten. Tidsskriftet redigeres av en redaktør i samråd med en redaksjonskomite. Redaksjonskomiteen oppnevnes av sentralstyret etter forslag fra redaktøren og den sittende redaksjonskomiteen. Redaktøren med redaksjonskomite skal bidra til å ivareta fysioterapiinteresser i tråd med NFFs lover og retningslinjer.

Om redaktøren: Redaktøren ansettes av sentralstyret. Sentralstyret utarbeider i samråd med redaktøren instruks for stillingen.

Forbundsleder forfattet flere av tidsskriftets ledere opp gjennom 1980-tallet, noe som tidligere var mer sjelden. Tidsskriftet inneholdt mye fagforeningsstoff på 1970 og 1980 tallet sammenlignet med tidsskriftets første desennier der fagartikler dominerte stoffmengden. På grunn av god annonsetilgang gikk tidsskriftet med stort overskudd på den tiden, og redaksjonen fikk rosende omtale for sin drift av tidsskriftet av landsstyret.

1987–1989 ble det utgitt 21 numre i året, en utgave hver tredje uke. Fra 1990 utkom bladet med 16 numre i året frem til 1994. Fra 1995 utkom tidsskriftet med 14 numre i året. Opplaget var 7000. Redaksjonen tok i bruk ny teknologi, såkalt «desktop publishing», for å kunne produsere bladet selv.

1995

I 1995 ble redaksjonskomiteen omdøpt til redaksjonsutvalg i NFFs lover, og dets rolle utdypet:

Redaksjonsutvalget er rådgivende organ for redaktøren i alle overordnete spørsmål av faglig og fagpolitisk betydning. Det skal sammen med redaktøren trekke opp retningslinjer for tidsskriftets virksomhet og være sentralstyrets rådgivende organ i spørsmål som angår tidsskriftet. Redaksjonsutvalget oppnevnes av sentralstyret etter forslag fra redaktøren og det sittende redaksjonsutvalg for tre år av gangen. Utvalget består av fire medlemmer som til sammen skal representere stor faglig bredde.

Bestemmelsen om tidsskriftet og redaktøren for øvrig er uforandret i forhold til 1985. Det er imidlertid en mer fristilt redaksjon i forhold til forbundets ledelse. Selv om Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF) var og er utgiver og eier av tidsskriftet, skal tidsskriftet også kunne være kritiske til NFFs virksomhet.

I 1973 og frem til 1990-tallet hadde NFF faste informasjonsspalter, blant annet OBS! Fra forbundet og fra 1988 Lateralt og medialt. I 1993 fikk NFF egne forbundssider som ble markert som de gule sidene og kalt Nytt fra forbundet. I 1998 ble forbundets egne sider lyseblå. Vanligvis var forbundsleder eller nestleder forfatter av lederspalten her, mens tidsskriftets redaktør var forfatter av Fysioterapeutens leder.  Markeringen av forbundets egne sider kan tolkes som et uttrykk for at tidsskriftets redaksjon skulle stå fritt til å omtale forbundets virksomhet.

Etter at ordningen med egne budsjetter for tidsskriftet opphørte i 1990, var Fysioterapeutens budsjettområde og regnskap integrert i NFFs øvrige budsjett frem til 2001.

2001

Diskusjonen om å skille ut Fysioterapeuten som egen budsjett- og regnskapsenhet i NFF fortsatte, men redaksjonen skulle forbli samlokalisert med NFFs sekretariat. Hensikten var å synliggjøre at fagbladet skulle ha en selvstendig funksjon sett ut fra en redaksjonell synsvinkel. Sentralstyret fremla derfor saken for landsmøte 2001. Det var en forutsetning at tidsskriftet hadde eget bladstyre dersom tidsskriftet skulle skilles ut som egen budsjett- og regnskapsenhet.

Landsmøtet 2001 vedtok å opprette et bladstyre for Fysioterapeuten. Bladstyret skulle være besluttende myndighet i tidsskriftet når det gjaldt økonomiske og administrative saker. Sentralstyrets medlemmer dannet bladstyret med forbundsleder som styreleder, i tillegg til en representant for de ansatte i redaksjonen.

Nytt formål for tidsskriftet i forbundets lover § 17 ble også vedtatt: Fysioterapeuten skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag-, organisasjons-, utdannings- og helse- og sosialpolitiske forhold.

Formålet er i påfølgende år tatt inn på redaksjonssiden av tidsskriftet, som nå utkom med 14 numre per år. I 2002 fikk tidsskriftet ny design. Opplaget var 8200.

I oppfølgingen av bladstyrets oppgaver med budsjett og regnskap ble det innhentet sakkyndig bistand fra statsautorisert revisor. I revisors uttalelse fra februar 2002 ble det anbefalt å gjøre minst mulige endringer i den tidligere organiseringen av bladets økonomi. Konklusjonen var at bladet ikke burde organiseres som en egen juridisk enhet på grunn av de avgiftsmessige konsekvensene dette ville få. Bakgrunnen for å få trykkerikostnader uten merverdiavgift er at bladet blir definert som fagblad for foreningsmedlemmer mv, står det i deres uttalelse. Videre kan det oppstå merverdiavgiftsplikt på faktureringen av felleskostnader som forbundet kan belaste bladet med, og i tillegg kan det vurderes skatteplikt hvis bladet driver selvstendig næringsvirksomhet… Den økonomiske styringen av regnskapet bør være en integrert del av forbundets økonomi… Med en slik modell opprettholdes den nåværende merverdiavgiftsmessige behandlingen…Bladets drift og økonomiske resultat kan vises som en del av forbundets regnskap, heter det i uttalelsen.

2007

Tidsskriftet ble altså ikke skilt ut som egen budsjett- og regnskapsenhet i 2002. Fra 2005 ble Fysioterapeuten også anerkjent som et meritterende forskningstidsskrift, og antall godtatte forskningsartikler har økt raskt i årene som fulgte.

I 2007 gjøres en gjennomgripende redigering av forbundets lover, og nye punkter for tidsskrift og redaktør ble vedtatt av landsmøtet som punkt 32. NFF eier og utgir tidsskriftet, og formålet er opprettholdt fra 2001. Bladstyrets oppgaver er:

Bladstyret skal lede Fysioterapeutens virksomhet i samsvar med de grenser som gjelder for forholdet mellom redaktør og utgiver, herunder

  1. holde seg orientert om Fysioterapeutens økonomiske stilling og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll
  2. vedta budsjett for Fysioterapeuten, inkludert stillingsramme i redaksjonen, utgivelsesplan, antall sider,  priser på abonnement, annonser osv.
  3. fastsette redaktørens økonomiske fullmakter
  4. behandle kvartalsvise regnskapsrapporter
  5. foreta nødvendige budsjettjusteringer i løpet av året
  6. fastsette Fysioterapeutens reviderte årsregnskap
  7. påse at vedtak i bladstyret blir iverksatt
  8. behandle saker av større økonomisk betydning
  9. vurdere tidsskriftets formålsparagraf og eventuelt fremme forslag om endringer.

Om redaktør: Tidsskriftet redigeres av en redaktør i samsvar med Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Redaktøren ansetter redaksjonelle medarbeidere i samråd med generalsekretæren.

Om redaksjonsutvalget: Redaksjonsutvalget er rådgivende organ for redaktøren i alle overordnete spørsmål av faglig og fagpolitisk betydning. Utvalget er rådgivende organ for sentralstyret i spørsmål som angår tidsskriftet. Redaksjonsutvalget består av fire medlemmer som til sammen skal representere stor faglig bredde. Utvalget oppnevnes av sentralstyret for tre år av gangen.

Fysioterapeuten Nr. 5 fra 2008.

2013

Norsk Fysioterapeutforbund ble omorganisert i 2013. Sentralstyre har forandret navn til forbundsstyre. Bladstyret til tidsskriftet Fysioterapeuten har fått ytterligere detaljerte bestemmelser, særlig i forhold til økonomi og landsmøte. Redaksjonsutvalget er nedlagt. De viktigste endringene omhandler Bladstyrets myndighet, pkt 28.3:

Overordnede økonomiske rammer for tidsskriftet Fysioterapeuten vedtas av NFFs landsmøte gjennom rammebudsjettet og av NFFs landsmøte gjennom justering av rammebudsjettet. Innenfor disse rammer innstiller Bladstyret til Forbundsstyret når det gjelder økonomiske og administrative saker for tidsskriftet.

Under Bladstyrets oppgaver er forholdet til landsmøtet utdypet, blant annet supplert med

…forberede og gjennom Forbundsstyret fremme saker som skal behandles av landsmøtet, …forberede og gjennom Forbundsstyret fremme forslag til Fysioterapeutens rammebudsjett for landsmøtet, samt revidert årsregnskap, og forslag til justert budsjett for landsmøtet, …innenfor gitte økonomiske rammer fastsette internt budsjett for Fysioterapeuten….

Videre er det inntatt en rekke saksbehandlingsregler.

Fysioterapeuten Nr. 6 fra 2016.

I 2015 ble utgivelsen av tidsskriftet redusert til 10 numre. Stillingsannonsene ble lagt ut på Fysioterapeutens hjemmeside på internett og trykkes ikke lenger i papirutgaven av Fysioterapeuten. Fra 2016 er åtte utgivelser av Fysioterapeuten på papir, og to er digitale utgivelser. Opplaget er 9340 i 2016.

Redaksjonen 2016 Fra venstre journalist Kai Hovden, fagredaktør John Henry Strupstad, redaktør Dagrun Lindvåg og redaksjonell medarbeider Kirsten Stiansen. Foto: Tone Elise Eng Galåen.