1.1 Landsmøter, landsstyremøter og landsmøter igjen – øverste myndighetsorgan

Oversikt over landsmøtene med viktige beslutninger og vedtak.


  • KONSTITUERENDE LANDSMØTE 28.–29. AUGUST 1936 på Dr. Arbos Institutt, Oslo

Oslo Sykegymnasters Forening – stiftet 1895 – hadde tatt initiativ til å etablere et landsforbund da det i 1936 fantes fire lokalforeninger rundt i landet. Formannen Inga Hustad åpnet møtet og ønsket 116 deltakere velkommen. Utkast til lover sto på dagsorden og ble gjennomgått paragraf for paragraf. Lover for Norske Sykegymnasters Landsforbund (NSL) ble vedtatt.

Formål: Forbundet er upolitisk. Forbundets formål er å samle Norges autoriserte sykegymnaster for i fellesskap å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Forbundet bør søke samarbeid med andre lands organisasjoner med samme formål (§ 1).  

Forbundets ledelse består av sentralstyre, landsstyre og landsmøte (§ 4). Landsmøtet velger sentralstyret, landsstyret, redaktør, redaksjonskomite og revisor. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet, sammenkalles hvert tredje år og er åpent for alle medlemmer.

Landsstyret består av 11 medlemmer. Formann, sekretær, lokalforeningenes formenn er selvskrevne. De øvrige representantene velges fra landsdeler som ikke har lokalforening.

Tidsskriftet Sygegymnasten redigeres av en redaktør som har ved sin side en medarbeidende og en censurerende komite bestående av 3 medlemmer. Redaktøren har møteplikt på sentralstyrets møter (§ 10). (På neste landsmøte i 1939 ble ordet censurerende strøket). Årskontingenten ble fastsatt til kr 10, sekretærens honorar kr 300 årlig, og redaktørens honorar kr 300 årlig. Formannsvervet var ulønnet.

Formann ble valgt: Reidun Barth-Heyerdahl. Forbundssekretær ble valgt: Fredrikke Nørbech. Redaktør ble valgt: Ragnar Nyhus.

Faksimile Første side i møteprotokollen fra 1936.

Lucy Lyche (1856-1941) var en av initiativtakerne til Christiania Sykegymnasters Forening.

Inga Hustad var formann i Oslo Sykegymnasters Forening og tok initiativ til at landsforbundet ble opprettet.

Reidun Barth-Heyerdahl Landsforbundets første formann.

  • NSLs første ORDINÆRE LANDSMØTE eller 2. LANDSMØTE 24.–26. AUGUST 1939, Oslo lærerskoles festsal

Landsmøtet ble åpnet med Sykegymnastenes festmarsj komponert for anledningen av T. Borg. Landsmøtet er åpent for alle medlemmer som betaler deltakeravgift for å komme inn.

Forbundets medlemstall ble oppgitt til 365. Rapportering fra sentralstyret ble gjort muntlig, regnskapet gjennomgått og bruken av overskuddet diskutert. Opprettelse av utdanningskomite ble vedtatt. Oppdraget var å følge med på hvilke utdanningsinstitusjoner som kunne godkjennes, samt arbeide for statlig overtakelse av skolen. Kursstipend ble opprettet, og spesialistdebatt var også blant diskusjonstemaene. Sentralstyret hadde utarbeidet forslag til Kollegiale bestemmelser som ble vedtatt.

Formann Reidun Barth-Heyerdahl gjenvalgt. Forbundssekretær Fredrikke Nørbech gjenvalgt. Redaktør Sigrid Schreiner ble valgt.

Forbundskontoret var stengt under Den annen verdenskrig 1940–1945, og virksomheten lå så godt som nede.

  • NSLs 3. LANDSMØTE 29.–31. AUGUST 1946, Oslo lærerskoles festsal

Det som kjennetegner landsmøtene helt fra starten i 1936, er de faglige programmene som går over 6–7 dager. Forbundssakene eller de indre anliggender som disse programpostene blir kalt, er noen timer på en dag eller to i løpet av landsmøtet.

Formannen fremla sentralstyrets beretning muntlig. Lovendringsforslag ble behandlet. Forslag om å ansette sekretæren i lønnet stilling ble vedtatt på grunn av stor arbeidsmengde. Autorisasjonssaken ble drøftet, videre godkjenning av utenlandske utdanninger, få bort massør og massøsebegrepene, skille badebehandling fra sykegymnastikk og massasje av sykelig tilstander, innføre elektroterapi i utdanningen, og få et sentralt autorisasjonskontor for likebehandling i stedet for gjeldende ordning med godkjenning av sykegymnaster fra Helserådet i kommunen.

Formann ble valgt: Gunvor Drake. Forbundssekretær Fredrikke Nørbech ble ansatt. Lønn kr 150,- per måned, månedlig husleiegodtgjøring og halvparten av årlig telefonavgift, samt refusjon av samtaleavgifter. Sekretariatet er i hennes hjem Camilla Collets vei 16, Oslo. Redaktør Sigrid Schreiner gjenvalgt.

1949 NSLs landsmøte 24. juni-2. juli 1949 utenfor Universitetet i Oslo, Gamle festsal.

  • NSLs 4. LANDSMØTE 24. JUNI–2. JULI 1949, Universitets gamle festsal, OSLO

Landsmøtet hadde faglig program over 8 dager hvor det var avsatt en halv dag til forbundets indre anliggender. Det ble utstedt kursbevis til deltakerne, og alle faglige foredrag ble utgitt i bokform.

På dette landsmøtet foreligger sentralstyrets treårige årsberetning skriftlig. Sentralstyret har arbeidet for å få opprettet flere lokalforeninger og å utvide tidsskriftet. Det er første gang lønnsforhold ble viet stor plass. Lik lønn for kvinner og menn, forhøyet lønn for ansatte på trygdekasser og sykehus, reisegodtgjørelser fra Rikstrygdeverket (RTV) og forhøyete takster hos Prisdirektoratet ble drøftet. Problemer med autorisasjon av personer som ikke har fornøden utdannelse etter forskriften hadde blitt tatt opp med Helsedirektoratet.

Det engelske sykegymnastforbundet arbeider med å opprette en internasjonal føderasjon, og NSL har uttalt at den kun må omfatte organisasjoner som har autoriserte sykegymnaster som medlemmer. Regnskapet ble fremlagt muntlig av sekretæren. Kontingenten er kr 15,- per år. Medlemstallet i 1948 er 677. De største utgifter er dessværre sekretær (sitat), men det er et driftsoverskudd på kr 5 700,-

For første gang er det også en skriftlig saksliste som følges. Sykegymnaster som har vært borte fra yrket i mer enn tre år, skal ta hospitanttjeneste i tre måneder før de kan begynne å praktisere på nytt. Videre ble definisjon på fysikalsk institutt drøftet, passivt medlemskap innført og spesialiseringskomite nedsatt. 

Det er stor lønnsforskjell mellom Oslo og provinsen, derfor nødvendig med sentrale avtaler. Oslo trygdekasse har kr 700,- høyere lønn enn de andre trygdekassene. Samtidig har de regulert 6 timers arbeidsdag, kan gå på faglige forelesninger i arbeidstiden og kan behandle privatpasienter i fritiden. Takstene for fysikalsk behandling i privat praksis var i 1939 kr 1,- per behandling, i 1949 kr 1,50 per behandling, men kvinnelige sykegymnaster hadde lavere takster enn mannlige. Likelønnen ble gjennomført av RTV ved at menns takster gikk ned. Det er ingen lønnsavtale for sykegymnastene på sykehus. Landsmøtet forlanger lik lønn, like takster, lik arbeidstid og like arbeidsvilkår etter arbeidstid for alle sykegymnaster i hele landet.

Formann Gunvor Drake gjenvalgt. Redaktør Sigrid Schreiner gjenvalgt. Fredrikke Nørbech fortsatt ansatt som forbundssekretær.

  • NSLs 5. LANDSMØTE 18.–23. AUGUST 1952 på Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo

Landsmøtet ble avholdt over 6 dager med faglig program hvor foredrag om nevrologiske lidelser og poliomyelitt er sentrale temaer. Det er stor mangel på sykegymnaster i de poliomyelittrammete distrikter, og sykegymnaster er utkommandert og forflyttet til blant annet Drammen sykehus og Østfold fylkessykehus. Sentralstyret oppfordrer lokalforeningene til å få medlemmene til å melde seg til ekstraarbeid for poliomyelittpasientene innen sitt distrikt.

Forbundets indre anliggender er kun berammet til en morgen fra kl 9.00 til kl 11.45. Sakslisten er regnskap, forbundets kursstipend på kr 500, som ble vedtatt på landsmøte i 1949, økes til kr 1000, utlendinger gis adgang til å bli medlemmer av NSL, og lovendringsforslag om å frata helserådene autorisasjonen og legge autorisasjonen av sykegymnaster til Helsedirektoratet for hele landet ble referert. Helserådene i kommunene skal imidlertid fortsatt registrere alle sykegymnasters virksomhet. Bedriftssykegymnastene har tatt opp fastsettelse av felles takster med Prisdirektoratet. Direktoratet har svart at bedriftssykegymnastene kan fastsette sine priser selv når de holder seg etterrettelig etter alminnelige prisforskrifter. Forbundet har jobbet mye med takst- og lønnsforhold, og fremsatt krav om at det bør være ens takster for sykegymnaster på trygdekassenes fysikalske institutter og private institutter, og lik egenandel for pasientene. Forbundet har også arbeidet for at det må opprettes flere faste stillinger for sykegymnaster på sykehusene.

Inga Hustad ble utnevnt som æresmedlem for sin innsats med autorisasjonssaken. Som formann i Oslo Sykegymnast Forening hadde hun også tatt initiativ til å stifte landsforbundet.

Formann Gunvor Drake gjenvalgt. Kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste til formannen vedtatt. Fredrikke Nørbeck fortsatt forbundssekretær, og Sigrid Schreiner redaktør.

  • NSLs 6. LANDSMØTE 12.–20. AUGUST 1955, Universitets gamle festsal, Oslo

Faglig program gikk over 7 dager i Rikshospitalets store auditorium og forbundets indre anliggender kun noen timer 16.–17. august. De faglige foredragene utgis i bokform.

Forslag om å forandre benevnelsen sykegymnast til fysioterapeut ble drøftet. Forslag fra komite som utredet sykegymnastenes utdanning ble gjennomgått før oversendelse til departementet.

Forslag om å opprette reservefond og hjelpekasse ble drøftet. Perioden er preget av lønns- og takstforhandlinger og andre lønns- og arbeidsvilkår. I 1952 begynte mangelen på sykegymnaster å bli merkbart på grunn av poliomyelittepidemiene.

Bedriftssykegymnastenes gruppe arrangerte første kurs i ergonomi i august 1954. Retten til å gi elektroterapi forbeholdes sykegymnaster og sykepleiere i røntgenforskriftskomiteens innstilling av 5. oktober 1954, og undervisning i elektroterapi er innført ved OOI. Forbundet ønsker tilleggskurs i elektroterapi ved OOI for de som er utdannet tidligere. Elevene ved OOI har fått anledning til å oppta studielån i Statens lånekasse for studerende ungdom.

Ragnar Nyhus valgt til ny formann. Forbundssekretær Fredrikke Nørbech fortsatt ansatt, og redaktør Sigrid Schreiner gjenvalgt.

Faksimile Pressemeldingen om navnebytte fra Norske Sykegymnasters
Landsforbund til Norske Fysioterapeuters Forbund i 1957.

  • NFFs 7. LANDSMØTE 11.–16. AUGUST 1958 på Rikshospitalet, Det store auditorium, Oslo

Faglig program  gikk over 6 dager og forbundets indre anliggender et par ettermiddagstimer. Fortsatt var det deltakeravgift, men for medlemmer som ikke kunne delta på hele landsmøtet, var det anledning til å følge enkelte forelesninger mot en inngangsbillett på kr 7,- per forelesning. De faglige foredragene utgis i bokform.

Etter uravstemning blant forbundets medlemmer var det bestemt at yrkesbetegnelsen sykegymnast skulle erstattes med betegnelsen fysioterapeut fra 1. januar 1958. Norske Sykegymnasters Landsforbund (NSL) byttet navn til Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF). Sosialdepartementet ble anmodet om å endre yrkestittelen i loven. Forbundet har 936 medlemmer per 1. januar 1958 og 13 lokalforeninger. Forslag om å sløyfe ordet ”spesial” i navnet på faggruppene i forbundets lover, ble vedtatt. De to faglige og de tre økonomiske gruppene som fremla årsberetninger for landsmøtet for første gang, var:

  • Spesialgruppen for medisinsk manipulasjon, opprettet 1956, endret til Manipulasjonsgruppen av landsmøtet 1958
  • Bedriftssykegymnastene gruppe, opprettet 1949 (senere nedlagt)
  • Privatpraktiserende fysioterapeuters gruppe (PFG), opprettet 1957
  • Tjenestemannsgruppen for statsansatte fysioterapeuter, opprettet 1957
  • Trygdekasseansatte sykegymnasters forening opprettet 1912, inn i Tjenestemannsgruppen i 1959.

Forbundet har forhandlet med Prisdirektoratet om honorartakster for fysikalsk behandling, og gjennomført flere lønnsforhandlinger for offentlig ansatte på sykehus og med private helseinstitusjoner. Det er utarbeidet reglement for fysioterapeuter som har vært utenfor yrket i mer enn tre år. De må ta tre måneders ulønnet hospitanttjeneste før de igjen tar opp sin praksis.

Fra landsmøtereferatet går det frem at elever ved offentlig godkjente skoler kunne opptas som B-medlemmer. Rapport fra spesialiseringskomiteen med strenge krav til spesialisering ble drøftet, likeså spørsmål om takstene for traksjonsbehandling bare skulle utføres av spesielt kvalifiserte fysioterapeuter. Fra 1957 kunne vanlig behandlingstakst benyttes ved traksjonsbehandling.

Reglement for NFFs reservefond på kr 5000,- ble vedtatt til nødvendig støtte når situasjonen krever det. (Sitat). Årsregnskap for 1958 viste et underskudd på kr 17 874,- for tidsskriftet Fysioterapeuten. Dette ble dekket over NFFs regnskap som etter dette har en egenkapital på kr 47 763,-.

Formann Ragnar Nyhus gjenvalgt. Ny forbundssekretær er Ulla-Britt Skarbo. Redaktør Sigrid Schreiner gjenvalgt.

1961 Sentralstyremøte på NFFs kontor. Karen Hansteen (i stipete kjole) overtok formannsvervet etter Ragnar Nyhus og satt frem til 1968.

 

  • NFFs 8. LANDSMØTE OG 25 ÅRS JUBILEUM 21.–26. AUGUST 1961, Ingeniørenes hus, Oslo

De indre anliggender fikk mer plass på programmet enn på tidligere landsmøter med saksliste og forslag på kandidater som stiller til valg. Både Tjenestemannsgruppen (for statsansatte fysioterapeuter) og Privatpraktiserende fysioterapeuters gruppe (PFG) hadde egne gruppemøter med årsberetning, lovforslag, lønns- og arbeidsvilkår og valg på kveldsmøter. Det faglige programmet gikk over 6 dager, og foredragene ble utgitt i bokform. Sentralstyret hadde lagt opp til feiring av forbundets 25 års jubileum med jubileumslunsj på KNA-hotellet i Parkveien på landsmøtets første dag.

Forbundets medlemstall per 1. januar 1961 er 1 109.

Budsjettet for 1961 ble gjenstand for stor diskusjon. Budsjettkomiteen argumenterte med at forbundet er inne i en sterk ekspansjon, og uttalte: Det er videre et uomtvistelig faktum at forbundet i dag er hemmet i sin evne til å løse de påtrengende oppgaver på grunn av svak økonomi. Forbundets inntektsside består vesentlig kun av medlemskontingenter, og så lenge vi her viser fortsatt påholdenhet, hemmer vi selv forbundets virksomhet. Den kritikk vi i dag er fristet til å rette mot svakheten i forbundets virksomhet, er i virkeligheten en kritikk mot hver eneste av oss selv. Det er vi som byr vårt forbund arbeidsmulighetene.

Forslag til forhøyet kontingent vakte høylytte protester, men kr 100 per år for aktive medlemmer og kr 35 for passive medlemmer ble vedtatt. Tidsskriftet Fysioterapeutens regnskap inngår i forbundets regnskap, og forbundets egenkapital 1960 er kr 53 560,-.

Spesialiseringskomiteen fremla to alternativer til videre arbeid; en om felles regler for alle fagdisipliner i regi av NFF eller en i samarbeid med Den norske lægeforening om en videreutdanning for å bli diplomfysioterapeuter. Intet forslag ble vedtatt.

Forslag fra pensjonskomiteen om å arbeide videre med en pensjonsordning for alle fysioterapeuter som i dag står utenfor de offentlige pensjonskasser, ble overført til landsstyret som senere overførte saken til PFG.

Kommunalt ansatte Fysioterapeuters Gruppe (KFG) ble opprettet på landsmøtet 1961 for å arbeide for lønns- og arbeidsvilkår for medlemmer som arbeider i kommunal, interkommunal eller fylkeskommunal tjeneste. I lovforslagene for samtlige tre økonomiske interessegrupper ble det stadfestet at gruppene representeres utad av NFF, men kan opptre selvstendig i saker om lønns- og arbeidsvilkår etter at enighet er oppnådd med NFFs sentralstyre.

PFG har sammen med Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket engasjert Industrikonsulent a/s for utarbeidelse av en Analyse av utgiftsgrunnlaget for beregning av selvkostpriser for fysikalske behandlinger. Et slikt grunnlag for takstrevisjonene har ikke foreligget tidligere.

For første gang kom det inn forslag fra lokalforeningene om distriktsvis representasjon på landsmøtene, som hittil har vært åpne for alle medlemmer. Lovforslaget ble oversendt til lovkomiteen som skulle gjennomgå NFFs lover og foreslå revisjon av språkdrakt og innhold til landsmøte 1964.

Karen Hansteen ble valgt til ny formann. Ulla-Britt Skarbo fortsatt ansatt forbundssekretær, og redaktør Sigrid Schreiner gjenvalgt.

  • NFFs 9. LANDSMØTE 3.–8. AUGUST 1964, Auditoriet MFH-bygget, Haukeland sykehus, Bergen

Det faglige programmet gikk over alle 6 dagene med indre anliggender en formiddag, valg og gruppemøter en ettermiddag. Alle foredragene er utgitt i bokform. Sakslisten for indre anliggender er beretninger, årsregnskap og budsjettforslag, diett- og reisegodtgjørelser, opprettelse av disposisjonsfond, lovkomiteens forslag til reviderte lover for NFF og faggruppekomiteens innstilling.

Forslag til felles mønster for vedtekter til lokalforeningene, til økonomiske interessegrupper og til faggrupper, samt utkast til revisjon av NFFs lover var behandlet av landsstyret før disse ble fremlagt for landsmøtet.  I de nye lovene ble landsstyret avløst av representantskap som forbundets høyeste myndighet når landsmøtet ikke var samlet. Representantskapet skal bestå av lokalforeningenes formenn med deres viseformenn som varamedlemmer og sentralstyrets medlemmer. Ny paragraf ble inntatt om forbundets sekretariat som skal ledes av en ansatt forbundssekretær. NFF skal utgi tidsskriftet Fysioterapeuten som skal redigeres av en redaktør etter instruks fra sentralstyret. Redaktøren skal ikke lenger velges, men ansettes i stillingen. Redaksjonskomiteen skal bestå av 3 medlemmer som oppnevnes av sentralstyret.

I samtlige mønstervedtekter fremgår det at lokalforeningene, faggruppene og interessegruppene skal være en integrerende del av NFF, underlagt forbundets lover og vanlige organer, og representeres utad av NFF med mindre ikke annet er bestemt. Medlemmer av NFF skal være medlemmer av lokalforeningen i fylkene. Lokalforeningen skal selv fastsette sin kontingent og innkreve denne. NFFs reviderte lover ble vedtatt.

I årsregnskapet for 1963 fremgikk det at overføringer til tidsskriftet Fysioterapeuten ikke lenger skal betegnes som underskudd, men tilskudd fra NFF. Videre fremgikk utgifter til flytting og etablering av forbundskontoret i Tordenskioldsgt 6, Oslo. Forbundet hadde siden 1958 holdt til i Bygdøy alle 37. Innflyttingen var september 1964.

NFFs kollegiale bestemmelser ble oppdatert. Det ble vedtatt at disposisjonsfondet skulle opprettes ved at det gamle forsikringsfondet og hjelpefondet gikk inn i dette. Regler for fondet ble vedtatt. Fondet skal disponeres av sentralstyret til følgende formål:

  • Stønad til NFFs medlemmer som er i økonomisk nød pga sykdom
  • Økonomisk støtte til medlemmer i arbeidskamp
  • Andre spesielle nødsituasjoner blant medlemmene.

Fondets midler kan ikke benyttes til:

  • Finansiering av kursvirksomhet
  • Utdeling av stipend
  • Fester, bevertning eller lignende unyttige formål
  • Økonomisk støtte til styremedlemmer.

Skolekomiteen nedsatt av Helsedirektoratet med prof. dr. med. Ivar Alvik som formann, hadde mandat til å utarbeide en plan for en statens fysioterapiskole, og behandle forbundets innstilling om videreutdanning, herunder godkjenning av manipulasjonsbehandling.

Formann Karen Hansteen ble gjenvalgt. Redaktør Sigrid Schreiner fortsetter, men ansettes i fast stilling. Ny forbundssekretær Beryl Nygren ansatt fra 1. januar 1962. Advokat Bjørn Eggen ble engasjert som juridisk konsulent. Statsautorisert revisor Aage Bye ble engasjert for revisjon av forbundets regnskaper.

NFFs 10. LANDSMØTE 11.–14. AUGUST 1966, Rikshospitalets store auditorium, Oslo

Landsmøtet ble arrangert over kun 4 dager, og arrangementet er lagt til en helg. Det er satt av mer tid til indre anliggender og til gruppemøter om ettermiddagene etter det faglige programmet. Alle de faglige foredragene ble utgitt i heftet bokform.

I forbindelse med den reviderte forbundsloven av 1964, godkjent på landsmøtet i Bergen, ble det innført toårige landsmøteperioder mot treårige tidligere. Det ble tatt inn i loven at tariff-forslag bortsett fra justeringer og normeringer, skulle forelegges de medlemmer tariff-forslaget gjelder, som regel ved uravstemning. Det ble vedtatt å avsette 5 % av medlemskontingenten til disposisjonsfondet. Videre ble det vedtatt pensjonsordning for redaktøren som går av ved nådd pensjonsalder 1. januar 1967.

Representantmøtet har nå avløst landsstyret, har årlige møter, forbereder saker til landsmøtet og innstiller forslag til vedtak. Representantskapet består av sentralstyret, formennene i lokalforeningene og interessegruppene, forbundets advokat og revisor. På sakslisten til landsmøtet står godkjenning av sentralstyrets årsberetning 1964-1966, gruppenes årsberetninger, NFFs årsregnskap og budsjett, lovendringer, faggruppekomiteens innstilling og valg. For første gang er det delt ut talenummer til alle landsmøtedeltakerne, i alt 180 medlemmer.

Representantskapet hadde forslått å oppnevne et profylakseutvalg. Fysioterapeuter burde være i første rekke på dette feltet. For første gang ble det også foreslått å avsette midler til PR-virksomhet da fysioterapeuter var altfor tilbakeholdne og anonyme i det offentlige rom.

Faggruppekomiteen foreslo at NFF kan ha fagtekniske grupper som skal godkjennes av sentralstyret. Disse gruppene kan arrangere kurs og søke økonomisk støtte. Kursplanen må være godkjent av sentralstyret. Det bør oppnevnes et konsultativt råd til hjelp for sentralstyrets vurdering av opprettelse av nye fagtekniske grupper. Enhver dannelse av faglige grupper og utforming av regler for samme må underordnes det hovedhensyn at forbundet skal være en enhet og at ikke noe må gjøres som kan føre til splittelse. Kryssende hensyn må underordnes dette hovedprinsipp, ble presisert. Faggruppekomiteens innstilling ble vedtatt. I perioden var Bindevevsmassasjegruppen blitt godkjent som fagteknisk gruppe i NFF.

Formann Karen Hansteen ble gjenvalgt. Forbundssekretær Beryl Nygren og redaktør Sigrid Schreiner fortsatt ansatt.

  • NFFs 11. LANDSMØTE 22.–24. AUGUST 1968, Rikshospitalets store auditorium, Oslo

Varigheten av landsmøtene var kuttet ned, nå til tre dager. Indre anliggender, gruppemøter og valg har fått større plass på programmet selv om landsmøtet er kortere. 185 medlemmer er til stede på landsmøtet. Det faglige programmet er rygg og traksjonsbehandling. De faglige foredragene er utgitt i et eget hefte.

På sakslisten står beretninger fra sentralstyret og gruppene, regnskap for NFF og for disposisjonsfondet, valg og forslag til endring i regler og takster for fysikalsk behandling. I forbindelse med landsmøtet er det også innkalt til generalforsamling i de tre økonomiske interessegruppene PFG, KFG og Tjenestemannsgruppen, samt i de tre fagtekniske gruppene Bindevevsmassasjegruppen, Svangerskapsgruppen og Faggruppen for manuell terapi, tidligere Manipulasjonsgruppen.

Sentralstyret har utdelt 4 kursstipend i 1967. NFFs rådgivende utvalg har utarbeidet regler for fysikalske institutter. Krav til areal, utstyr, lederkvalifikasjoner mv ble foreslått og vedtatt. Det er arbeidet med gruppeliv- og ulykkeforsikringsordninger og pensjonsordning.

Kommunaltansatte Fysioterapeuters Gruppe omtalte at Oslo kommune har foreslått forhandlinger om tariffavtale. Tjenestemannsgruppen, som oppnådde egen tariffavtale i mai 1960, har gjennomført tariff-forhandlinger og normerings- og justeringsforhandlinger med staten. Instruksjonsfysioterapeutene som underviser studentene i deres praksistjeneste ved sykehusene i Oslo, har fått kr 250,- per måned i godtgjørelse. PFG har ført drøftinger med RTV om nye takster fra 1. juli 1967.

Oslo ortopediske institutt (OOI) ble nedlagt desember 1966. Statens fysioterapiskole startet opp januar 1967 og overtok kullet som var under utdanning. Eli Kierschow Andersen ble valgt inn som 2. visepresident i WCPTs Executive Commitee på WCPT-kongressen i Australia. Første nordiske formannsmøte mellom de fem nordiske fysioterapeutforbundene ble arrangert av Legitimerade Sjukgymnasters Riksforbund i Stockholm mai 1968. NFF har arbeidet med Sosialdepartementet om inkorporering av lov om syketrygd i folketrygdloven, blant annet forslag om hjemmel for fonds til sykehjelp, pensjonsordning, og etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

Mette Sveram valgt til ny formann. Helene Wessel Bolin ansatt som redaktør fra 1. januar 1967. Sigrid Schreiner gikk av med pensjon. Forbundssekretær fortsatt Beryl Nygren.

  • NFFs 12. LANDSMØTE 18.–20. JUNI 1970, Rikshospitalets store auditorium, Oslo

Landsmøtet ble arrangert over tre dager hvorav tid avsatt til indre anliggender var en ettermiddag etter lunsj, en ettermiddag til møter i de økonomiske interessegruppene og i faggruppene, og til valg siste dag. Fagprogrammet er tilvarende redusert. Hovedtema er ultralyd og elektroterapi, og foredragene er utgitt i eget hefte. Det er 125 påmeldte deltakere. NFF har 1700 medlemmer i 1970.

Fire medlemmer har fått kursstipend både i 1968 og i 1969. Nordisk formannsmøte er arrangert i Oslo i 1969 og i Amsterdam i dansk regi i 1970. På WCPTs generalforsamling 1970 i Amsterdam ble Eli Kierschow Andersen gjenvalgt som 2. visepresident i Executive Commitee.

NFF har siden forrige landsmøte arbeidet for å fjerne legers rett til å utøve fysioterapi i loven om sykegymnaster og massører av 1956. Dette forslaget førte ikke frem da lovendringene ble vedtatt av Stortinget i 1969. Loven innførte nå betegnelsen fysioterapeut og mensendieck-sykegymnast, fjernet betegnelsen sykegymnast og massør, innførte lovbestemt turnustjeneste og lovhjemmel for å oppfylle bestemmelsene om felles nordisk arbeidsmarked for fysioterapeuter. Se kap 11.1 om Lover og forskrifter for fysioterapeuter og fysioterapitjenesten.

Fysioterapeuter i Oslo kommune gikk til streik 14. april 1969 i forbindelse med forhandlinger om å få en tariffavtale med kommunen. Streiken varte til 5. juli 1969 da den ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd. Resultatet ble at NFF fikk en tariffavtale med Oslo kommune, lønnsopprykk for alle ledende stillinger og stadfestelse av 36 timers arbeidsuke i kjennelsen av november 1969 fra Rikslønnsnemnda.

Reidun Barth-Heyerdahl ble utnevnt til æresmedlem. Hun var landsforbundets første formann i 1936-1946. Hun loset organisasjonen gjennom alle begynnervanskeligheter og hegnet om dens integritet gjennom okkupasjonsårene 1940-45. Hun var hovedlærer i massasje ved Oslo Ortopediske Institutt fra 1940 til 1966, deretter ved Statens fysioterapiskole til 1970. Hun fikk innført og underviste i elektroterapi som fag ved skolen.

Mette Sveram gjenvalgt som formann. Anne Brit Brodal ansatt som ny redaktør. Beryl Nygren fortsatt forbundssekretær.

Æresmedlem 1970: Reidun Barth-Heyerdahl, første formann i 1936, får utmerkelsen av formann Mette Sveram. Arkivfoto

  • NFFs 13. LANDSMØTE 15.–17. JUNI 1972 på Danvik Folkehøgskole, Drammen

Landsmøtet gikk over tre dager og dreidde seg i hovedsak om fagpolitiske saker. Faglige foredrag med hjerteinfarkt som hovedtema, var kun satt opp et par timer 2. dag. NFF har 2263 medlemmer, og ca 100 deltar på landsmøtet.

Hovedsaken er omorganisering av forbundet, samt flere sentrale temaer som krav til fysikalske institutter, utdanning av hjelpepersonell, samordning av Mensendieck- og fysioterapeututdanningene, forslag til uttalelse om norsk medlemskap i EEC, samt årsregnskap og årsberetninger fra sentralstyret, fra gruppene, og valg. De tre økonomiske gruppene og faggruppene hadde generalforsamlinger om kvelden 2. dag.

Forslag til omorganisering av NFF var sendt alle lokalforeninger på høring og trykket i Fysioterapeuten før forslaget ble forelagt representantskapsmøtet. Deretter ble forslaget bearbeidet på nytt og sendt ut som særtrykk vedlagt Fysioterapeuten til alle medlemmer. Forslaget gikk ut på å velge delegater etter lokalforeningenes medlemstall til et landsstyre som skulle møtes hvert år, og være forbundets øverste myndighet. Landsstyre skulle velge sentralstyre. Sentralstyre skulle ansette generalsekretær og redaktør, og oppnevne redaksjonskomite. Forslaget ble vedtatt ved at landsmøtet stemte over paragraf for paragraf.

RTV hadde utarbeidet en mønsteravtale om direkte oppgjør for fysikalsk behandling som var sendt alle trygdekontorer til bruk for trygdeoppgjør med privatpraktiserende fysioterapeuter. Lokalforeningene skulle inngå avtalene om direkte oppgjør med de lokale trygdekontorene på vegne av fysioterapeutene i sine fylker. Lokalforeningenes formenn ble pålagt å følge opp saken lokalt.

Problemer med undervisningsplikt og godtgjørelser til instruksjonsfysioterapeuter på sykehus var uavklart, og NFF truet med arbeidsnedleggelse. Sosialdepartementet gikk med på at det skal betales lønn for undervisningen, men antallet instruksjonsfysioterapeuter skulle ikke overskride 30. I perioden hadde Kommunalt ansatte Fysioterapeuters Gruppe forhandlet frem ny tariffavtale med Norges By- og Herredsforbund, (i dag Kommunenes Sentralforbund), herunder krav om kriterier for opprettelse av overordnete stillinger som ledende fysioterapeut, avdelingsledende fysioterapeut og sjefsfysioterapeut. Disse kriteriene ble gjort gjeldende fra 1. mai 1971.

Norsk Mensendieckforbund ønsket samordning av mensendieck-utdanning og fysioterapeututdanning. Det var nedsatt en komite som foreslo felles statseksamen, felles opptaksbestemmelser, like lang skoletid, likeverdig undervisningsplan, likeverdig turnustjeneste og likelydende eksamensvitnesbyrd. Det ble vedtatt å ta kontakt med Sosialdepartementet for å arbeide videre med planene. Videre ønsket Mensendieckforbundet en tilleggsutdanning for allerede utdannete Mensendieck-sykegymnaster som kunne føre frem til godkjenning som fysioterapeut..

Forslag om uttalelse fra landsmøtet mot norsk medlemskap i EEC fra studenter ved Statens fysioterapiskole fremmet av Oslo Fysioterapeuters Forening ble ikke støttet av sentralstyret. Motforslag fra sentralstyret om at representantskapsmøtet og landsmøtet ikke skulle diskutere EEC, ble vedtatt. Formannen Mette Sveram hadde deltatt på Nordisk formannsmøte i Helsinki hvor blant annet forslag fra Nordisk Råd om pedagogisk lærerutdanning for fysioterapeuter var drøftet og høringsuttalelse avgitt. Oppland FF hadde arbeidet med fysioterapeutenes plass i fylkenes og kommunenes helseplaner, og sentralstyret hadde nedsatt en komite for å utrede forslag om fylkes- og distriktsfysioterapeut-stillinger.

Ove Jordahl ble valgt til ny formann. Liv Sanner ansatt som ny redaktør. Tore Benjaminsen ansatt som første generalsekretær.

  • NFFs 1. LANDSSTYREMØTE 30. MAI–1. JUNI 1973 på Sole Turisthotell, Noresund

Dette var første landsstyremøte etter omorganiseringen av forbundet 1972. Landsstyrets delegater var valgt av lokalforeningene ut fra medlemstall. Det var 42 stemmeberettigete delegater. Sentralstyrets medlemmer, representanter fra de økonomiske interessegruppene og faglig utvalg, generalsekretær og redaktør var deltakere med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

Landsstyremøtet hadde ikke faglig program, og skilte seg vesentlig fra tidligere landsmøter ved at hele dagsorden var fagpolitiske saker. I forbundets lov er formålsparagrafen forandret fra at NFF er et upolitisk forbund til et partipolitisk uavhengig forbund.

Faggruppene var representert på landsstyremøtet ved leder av det nye faglige utvalg, - et utvalg der alle faggrupper er med. Årsberetninger fra faggruppene og fra PR-utvalget ble behandlet og godkjent. Felles kontingent for alle lokalforeninger som skal innkreves sentralt og fordeles til lokalforeningene etter medlemstall, ble vedtatt.

Årsregnskap for NFF og for disposisjonsfondet, budsjettforslag og lovendringer ble behandlet og vedtatt. Ny generalsekretær Lisbeth Hårstad og redaktør Liv Sanner som hadde vært konstituert i stillingene, ble ansatt av landsstyret.

Utdanningssaker hadde stor plass på agendaen. Rapport fra NFFs komite om samordning av skolepensa ved Mensendieck-sykegymnastutdanningen og fysioterapeututdanningen ble referert. Etter- og videreutdanningskomiteen foreslo å få NFFs kursvirksomhet inn i faste former. Det var ønskelig med geografisk spredning og faglig bredde i kurstilbudet. Faggruppene skulle legge opp kursenes innhold og kvalifisere kursledere og kursinstruktører, lokalforeningene skulle ordne det praktiske arrangementet lokalt, og faglig utvalg skulle administrere kursvirksomheten sentralt. Komiteen anbefalte videre at stilling for utdanningssekretær burde opprettes for å arbeide videre med saken i samarbeid med faglig utvalg. Selvstudium i lokale grupper og dekning av reiseutgifter ut fra medlemmenes bosetting i landet ble også drøftet. Landsstyret ga faglig utvalg fullmakt til å arbeide videre med etter- og videreutdanning og inndeling av fagområdene i fagområdegrupper.

NFFs lønnskomite hadde arbeidet med å fremskaffe grunnlagsmateriale for argumentasjon om høyere offentlig lønnsplassering og for å sammenligne fysioterapeuters lønnsnivå med andre yrkesgrupper utenfor helsesektoren. Landsstyret godkjente at lønnskomiteen skulle arbeide videre med grunnlagsmateriale om lønnsforhold også for privatansatte ved fysikalske institutter og andre private arbeidsforhold.

Rapport fra NFFs komite for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten ble fremlagt, og møte med Stortingets sosialkomite ble referert.  I Sosialkomiteens innstilling ble det henstilt til departementet å arbeide videre med opprettelse av offentlige fysioterapeutstillinger i distriktene og i fylkene, og å øke utdanningskapasiteten av fysioterapeuter. Det ble foreslått at NFF skulle utarbeide stillingsinstruks og lønnsplassering for denne type stillinger, det samme for skolefysioterapeutstillinger, samt utarbeide etterutdanningstilbud i ergonomi og pedagogikk. Tromsø kommune var blitt prøveregion for helse- og sosialsentra med blant annet fastlønnete stillinger for leger og fysioterapeuter. Fysioterapeutene der har utvidete oppgaver innen forebygging, habilitering og rehabilitering særlig av barn og i hjemmetjenesten for eldre. Stillingene betegnes som distriktsfysioterapeut-stillinger, og lønnsnivået ble drøftet. Sentralstyret fikk fullmakt til å følge opp saken.    

Syketrygdloven ble innlemmet i den nye folketrygdloven i 1971. Det ble innført hjemmel for å opprette fond til fellesformål for blant annet fysioterapeuter. Fond ville kunne få overført tilskudd i forbindelse med takstrevisjonene. Vedtekter for fondet skal godkjennes av Sosialdepartementet i henhold til folketrygdloven. Sentralstyret hadde bedt landsstyret om å ta prinsipiell stilling til om NFF skulle gå inn for å opprette pensjonsfond og/eller etter- og videreutdanningsfond. Landsstyret vedtok å gi sentralstyret fullmakt til å arbeide videre med saken.

Landsstyret diskuterte også inndeling av de økonomiske interessegruppene. Forslag fra Oslo FF om å opprette en interessegruppe for privatansatte fysioterapeuter ble vedtatt. Privatpraktiserende Fysioterapeuters gruppe (PFG) består av selvstendig næringsdrivende, både eiere og leiere, men ikke fysioterapeuter i private ansettelsesforhold på institutter, rekonvalesenthjem, i bedrifter og private helseinstitusjoner.

Studentrepresentanten fra Statens fysioterapiskole Oslo ba om NFFs støtte til at studentene skulle lønnes i lkl 7 mot tidligere kr 400 for fire ukers pålagt sommertjeneste ved sykehus. Sosialdepartementet hadde avvist forslaget da sommertjenesten var en del av utdanningstiden. Landsstyret vedtok å henstille til departementet å ta saken opp til ny vurdering da sommertjenesten er obligatorisk, men utføres i sommerferien utenom den ordinære skoletiden. Videre ble det vedtatt at sentralstyret skulle sende brev til alle landets sykehus om å avlønne studentene i lkl 7 i det offentlige lønnsregulativ for sommertjenesten allerede i inneværende år. De fleste sykehus fulgte opp denne henstillingen fra NFF.

Ove Jordahl fortsatt formann. Liv Sanner fortsatt ansatt som redaktør, Lisbeth Hårstad som generalsekretær.

  • NFFs 2. LANDSSTYREMØTE 5.–7. juni 1974 på Hotell Prinsen, Trondheim

Lokalforeningenes 44 delegater var stemmeberettiget, de øvrige deltakerne hadde tale- og forslagsrett, i alt 58 deltakere.

Årsregnskap for NFF og for disposisjonsfondet ble godkjent, men sentralstyret fikk i oppdrag å vurdere disposisjonsfondets fremtid da fondet ikke er stort nok til bruk ved arbeidskamp. Budsjettforslaget ble godkjent, inkludert lønn til å ansette en utdanningssekretær.

Det nye lønnsutvalget etter omorganiseringen 1972 redegjorde for sin årsberetning, blant annet at høyere avlønning av de to distriktsfysioterapeutstillingene i Tromsø kommune var avslått av Norske kommuners sentralforbund (NKS), og saken var oversendt til voldgiftsavgjørelse. Resultatet var lønnsplassering som ledende fysioterapeuter.

Innstillinger fra komiteene om skolefysioterapeut-, distriktsfysioterapeut- og fylkesfysioterapeutstillinger ble grundig drøftet. Disse nye stillingstypene vil gjøre det mulig å utvide tilbudet til pasienter og befolkningen innen forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering i kommunene. Det er ikke et enten/eller mellom fastlønnstillinger i kommunene og private fysioterapipraksiser, men et både/og. Stillingsinstruks for skolefysioterapeuter ble vedtatt. Ny komite for å arbeide videre med stillingsinstrukser og lønnsforhold for distriktsfysioterapeut- og fylkesfysioterapeutstillinger ble vedtatt.

NFFs to arbeidsgrupper for pensjonsfond, henholdsvis etter- og videreutdanningsfond fremla utkast til vedtekter for begge typer fond. Utkast til vedtekter for Sykehjelps- og pensjonsfond for fysioterapeuter var utarbeidet i samarbeid med Norsk Kollektiv Pensjonskasse (NKP), og intensjonen var en førtidspensjonering fra 62 år. NKP hadde foreslått 65 år, en amputering av ordningen som gjorde at saken måtte vurderes på nytt.

Utkast til vedtekter for fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter ble godkjent av landsstyret, og deretter oversendt Sosialdepartementet til godkjenning. Fond til fellesformål for fysioterapeuter vil kunne opprettes allerede ved takstrevisjonen høsten 1974.

Landsstyret fattet følgende prinsippvedtak om fysioterapeutenes plass i sykehusorganisasjonen: NFFs prinsipielle syn på fysioterapeutenes plass i sykehusorganisasjonen er at de gjennom sin øverste leder står direkte ansvarlig under sykehusets administrative toppleder.

Avtaler om poliklinikk i arbeidstiden ved sykehus ble drøftet. NFFs standpunkt var at avtaler bør inngås lokalt ut fra pasientgrunnlaget, antall ansatte fysioterapeuter, eksisterende tilbud eksternt og ikke gå på bekostning av inneliggende pasienter.

Hensikten med å innføre tillitsmannsordning i NFF var å styrke kontakten med arbeidsplassene, både for forbundets sentrale organer og for lokalforeningene. Bergen FF kunne ikke se behov for denne ordningen, men måtte innrømme at staben ved Haukeland sykehus hadde gitt uttrykk for motsatt syn. For øvrig støttet alle lokalforeninger å innføre en tillitsmannsordning for å styrke kommunikasjonsnettet mellom medlemmene, aktivisere og skolere flere medlemmer, spre oppgaver på flere og ivareta medlemmenes interesser. Ved avstemmingen stemte 41 av 44 delegater for ordningen. Bergen FF trakk sitt utsettelsesforslag, men de tre Bergens-delegatene stemte imot ordningen.

Den norske lægeforening og NFF hadde oppnevnt hver sin komite for å utrede rekvisisjonsordningen og ansvarfordelingen lege/fysioterapeut. Deretter skulle de to komiteene drøfte seg frem til et felles standpunkt. Oslo FF ønsket at NFF skulle henvende seg til Sosialdepartementet for å foreslå at § 1 i fysioterapeutloven av 1956 forandres slik at leger ikke har rett til å utøve fysioterapi. Landsstyret ble anmodet om å vedta at det offentlige regelverket må bringes i samsvar med den reelle praksisen når det gjelder arbeids- og ansvarsfordeling mellom lege og fysioterapeut. Konklusjonen etter stor debatt ble at komiteen fikk fullmakt til å vurdere nødvendige fremstøt og fullføre arbeidet i samarbeid med sentralstyret. Se kap 11.4 om fysioterapeuters autonomi.

Arbeids- og ansvarsfordelingen mellom fysioterapeut og idrettsutdannete helsesportspedagoger ble grundig behandlet. Følgende resolusjon fra NFFs landsstyre ble enstemmig vedtatt og oversendt Lærerutdanningsrådet i Kirke- og undervisningsdepartementet:

NFFs landsstyre ser med bekymring at yrkesgrupper uten medisinske kvalifikasjoner får ansvar for helsetiltak for funksjonshemmete. Med helsetiltak i denne sammenheng menes fysiske aktiviteter med et terapeutisk siktemål. Landsstyret føler ansvar for at befolkningen sikres faglig forsvarlig helsetilbud på forebyggende, kurative og rehabiliterende felter. Dette sikres kun ved at ansvar for valg og tilpasning av aktivitetene tillegges medisinsk-faglig personell slik at aktivitetene tilpasses den enkeltes funksjonstilstand og behov. Dette krever solid medisinsk innsikt og forståelse, klinisk vurderingsevne og kunnskaper om aktivitetene og bruken av disse. Utdanningens målsetting viser at helsesportspedagoger er tiltenkt oppgaver av terapeutisk karakter. Landsstyret mener at utdanningen ikke gir kompetanse til slike oppgaver. Klinisk vurderingsevne kan kun tilegnes når medisinske fag inngår som en integrert del av yrkesutdanningen.

To komiteer arbeidet med samordning av henholdsvis skolepensa ved Statens Fysioterapiskole og Norsk Mensendieckskole A/S, og samordning av de to yrkesgruppene og forbundene. Bakgrunnen var ønske fra Mensendieck-sykegymnastene om å få en utdanning som ga godkjenning som fysioterapeut, mulig medlemskap i NFF, internasjonal anerkjennelse og jobbmuligheter i utlandet.

Skolekomiteen hadde arbeidet med felles opptakskrav, like lang skoletid og turnustjeneste, likeverdig eksamensopplegg og bedømmelse, samme nivå på basisfagene så vel som på metodefagene, innføring av massasje og elektroterapi som fag. Det gjensto å utarbeide forslag til innstilling som skal sendes de to forbund til godkjenning og deretter til Sosialdepartementet. Når dette arbeidet er avsluttet, kan den andre samordningskomiteen starte opp arbeidet med samordning av yrkesgruppene og forbundene.

Instruks for hjelpepersonell for fysioterapeuter på sykehus og på fysikalske institutt ble fremlagt. Det ble presisert at opplæringen skal skje på arbeidsplassen, og at instruksopplegget dreier seg om opptrening av medhjelpere for rutinepregete arbeidsoppgaver. NFF går ikke inn for egen assistentutdanning av hjelpepersonell som lett kan bli halvkvalifiserte fysioterapiassistenter.

Etter landsstyrevedtak 1973 hadde etisk utvalg utarbeidet forslag til nye etiske vedtekter som skulle erstatte NFFs kollegiale bestemmelser av 1964. Etter lang debatt om behovet for denne type vedtekter ble konklusjonen at WCPTs etiske regler gjelder som NFFs etiske regler. De kollegiale bestemmelser av 1964 ble opphevet.

Årsberetninger fra faggruppene og fra faglig utvalg ble behandlet. I den forbindelse sluttet NFF seg til definisjonen på etter- og videreutdanning i Stortingsmelding nr 66 (1972-73) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning. Definisjonen lyder:

Etterutdanning brukes stort sett om oppfriskning og ajourføring av kunnskaper hos dem som har gjennomgått tilsvarende utdanning før, mens videreutdanning brukes om utdanning som oftest kompetansegivende på et annet eller høgre nivå enn tidligere.

Ut fra landsstyrevedtak 1973 hadde faglig utvalg fremmet forslag til nye fagområdegrupper og utkast til retningslinjer for NFFs kursvirksomhet. Etter heftig debatt fikk faglig utvalg i oppdrag å omarbeide NFFs lovmønster for fagtekniske grupper til mønstervedtekter for fagområdegrupper som forelegges sentralstyret til godkjenning.

Kursvirksomheten må inn i ordnete forhold med fremleggelse av budsjett og dokumentert regnskap, felles honorarsatser for kursledere, kursinstruktører og foredragsholdere for alle kurs. Honorarene må overholdes, arbeidsgiveransvar med innberetning av lønns- og skatteoppgaver må følges opp, støtteordninger til kurs for å redusere kursavgiften må kartlegges, administrative utgifter som faller på NFFs sekretariat må innarbeides i kursavgiften. I forslag til retningslinjer gjøres forbundet faglig ansvarlig for kursvirksomheten, og lokalforeningene gjøres administrativt og økonomisk ansvarlig. Retningslinjene for NFFs kursvirksomhet ble deretter vedtatt og kunngjort i kurskatalogen.

I NFFs lover fra 1972 var det fastsatt at fagkongresser skulle arrangeres annet hvert år for å kompensere for bortfall av det faglige programmet på tidligere landsmøter. NFFs første fagkongress 8.–10. juni 1974 ble arrangert på Hotell Prinsen, Trondheim etter at landsstyremøtet var avsluttet.

På WCPTs generalforsamling 1974 i Montreal, Canada ble Eli Kierschow Andersen valgt inn i WCPTs Executive Commitee for tredje gang, nå som 1. visepresident.

Jann Nordahl valgt til ny formann. Lisbeth Hårstad fortsatt generalsekretær, og Liv Sanner redaktør.

  • NFFs 3. LANDSSTYREMØTE 8.–10. JUNI 1975 på Voksenåsen, Oslo

Lokalforeningenes 48 delegater var landsstyrets stemmeberettigete medlemmer. De øvrige deltakerne fikk talerett, men ikke stemmerett, i alt 65 deltakere. NFF har 2694 medlemmer.

Årsregnskap, disposisjonsfondets fremtid, budsjettforslag og diverse lovforslag ble behandlet. Lønnet arbeid kontra frivillig innsats i forbundet ble prinsipielt diskutert. Hittil har forbundets virksomhet vært basert på frivillig innsats i tillitsverv i forbundets organer, i lønns- og forhandlingsarbeid, i takstrevisjoner og faglig utredningsarbeid mv. Rekruttering til krevende frivillig arbeid er blitt vanskeligere, kravene til kompetanse i forhandlings- og utredningsarbeid øker, og det er ikke selvsagt at frivillige kan erverve seg nødvendig innsikt og bruke sin fritid på forbundets arbeid. Spesielt var forslag om lønnet formannsverv omdiskutert. Det ble vedtatt å sende saken på høring til lokalforeningene, og deretter realitetsbehandle saken på neste landsstyremøte.

Innstillingen om instruks og arbeidsoppgaver for distrikts- og fylkesfysioterapeutstillinger ble drøftet og supplert slik at NFFs komite kunne utdype innstillingen ut fra landsstyrets kommentarer. Innstillingen skulle fremlegges som et offentlig dokument til bruk i den videre debatt om lovregulering av helsetjenesten utenfor sykehus, – en debatt som var på gang i politiske miljøer.

Årsberetninger fra faggruppene og faglig utvalg ble godkjent, men flere av de fem faggruppene skulle omarbeide sine vedtekter fra fagtekniske grupper til fagområdegrupper overensstemmende med mønstervedtektene etter omorganiseringen 1973. Noen faggrupper har undergrupper rundt i landet, og etter forslag fra Sørlandets FF ble det vedtatt at sentralstyret skulle ta stilling til om det bør utarbeides retningslinjer for disse.

I St meld.nr.13 (1974–75) 0m den fremtidige organisering av utdanning av sosial- og helse-personell var prinsippet om felles tverrfaglig grunnutdanning av alt helse- og sosialpersonell lagt til grunn i tråd med Bjørnsons-komiteens innstilling. En arbeidsgruppe med sju fagorganisasjoner for helsepersonell og sosialpersonell hadde samarbeidet i flere år for å motarbeide Bjørnsons-komiteens forslag som nå var fremlagt for Stortinget. Fysioterapistudentene hadde også dannet en tilsvarende arbeidsgruppe med student- og elevlag fra de andre helsepersonell- og sosialpersonell-utdanningene. Landsstyret i NFF presiserte i resolusjon til Stortinget sin støtte til et flertall i Kirke- og undervisningskomiteen som hadde uttalt blant annet: Det må legges stor vekt på å sikre utdanningenes integritet og styrke deres faglige nivå, og et hovedmønster må være å legge utdanning av helsepersonell og sosialpersonell til egne faghøgskoler. Landsstyret forutsatte at ovennevnte uttalelser ble tatt til følge slik at fremtidig utdanning av helsepersonell og sosialpersonell ikke ville være tverrfaglige grunnutdanninger, men egne faghøgskoler som ville sikre grunnutdanning av faglig kvalifiserte yrkesutøvere. 

Skolestart ved den nye fysioterapiskolen i Bergen vakte også stor debatt da det var foreslått fra Oslo-skolen at oppstart burde skje med et preklinisk semester som ville utvide skoletiden med et halvt år, men også avhjelpe situasjonen med å skaffe nok lærerkrefter til Bergen-skolen. Sosialdepartementet hadde avslått forslaget. Landsstyret støttet derfor de to skolenes ledelser om å utsette skolestart til januar 1976.

Flere utdanningsaker sto på agendaen; videreutdanning i ortopedisk fysioterapi, spesialistordning, pedagogisk videreutdanning og skolefysioterapi som alle skulle utredes videre da videreutdanningsmodell for fysioterapeuter var under arbeid.

Arbeidsdirektoratet hadde sagt seg villig til å finansiere reaktiveringskurs for fysioterapeuter som hadde vært lenge borte fra praksis. NFF i samarbeid med Statens fysioterapiskole, Oslo sluttet opp om initiativet og hadde utarbeidet et undervisningsopplegg. Samtidig skulle krav til hospiteringssteder vurderes. Kursstønad etter satser for voksenopplæring ville bli utbetalt til kursdeltakerne som fikk gratis reaktiviseringskurs.

Rekvisisjonsordning og ansvarsfordeling lege – fysioterapeut var utredet av en felleskomite mellom Den norske lægeforening og NFF. Innstillingen ble utdelt til landsstyredeltakerne som ble oppfordret til å behandle forslagene lokalt. På grunnlag av lokalforeningens uttalelser fikk sentralstyret fullmakt til å følge opp innstillingens forslag. Se kap 11.4 om fysioterapeuters autonomi.

Fra Samordningskomiteen NMF-NFF ble det fremlagt forslag om videreutdanningskurs i elektroterapi og massasje for Mensendieck-sykegymnaster. En rundspørring hadde vist at det var stor interesse for disse tilleggskursene som kunne starte opp på nyåret 1976. Landsstyret godkjente opplegget for tilleggskursene som skulle oversendes til godkjenning av Sosialdepartementet etter at Statens fysioterapiskole, Oslo hadde avgitt uttalelse.

Jann Nordahl fortsatt formann, Lisbeth Hårstad fortsatt generalsekretær og Liv Sanner redaktør.

  • NFFs 4. LANDSSTYREMØTE 29.–31. MAI 1976 på Voksenåsen, Oslo og NFFs 40 års jubileum

I 1976 hadde NFF 40 årsjubileum, medlemstallet passerte 3000 og budsjettet passerte 1 mill kr. Medlemskontingenten var kr 400 per år. Utdanningstiden ved Statens fysioterapiskoler i Oslo og Bergen ble utvidet til 2 ½ år, og 1 års turnustjeneste ble beholdt. NFFs prinsipielle syn var imidlertid at utdanningstiden burde være tre år.

På landsstyremøtet var det 67 deltakere hvorav 50 stemmeberettigede delegater fra lokalforeningene. De øvrige fikk tale- og forslagsrett. Oppbygging av NFFs sekretariat sto på dagsorden. De seks ansatte på forbundskontoret i 1976 fulgte fellesbestemmelsene for statsansatte fysioterapeuter og deres lønnsregulativ, men hadde ingen pensjonsordning. Diskusjonen omhandlet fortsatt frivillig medlemsaktivitet fra lokalforeninger, faggrupper og tillitsmannsordningen, men også styrking av sekretariatet sentralt da forbundets organer etterspurte flere tjenester. Det ble konkludert at sentrale organer burde styrkes både kvalitativt og kvantitativt for å møte datidens krav, samtidig som frivillig medlemsinnsats måtte opprettholdes for å gi tyngde internt bak forbundets arbeid. Også denne gangen ble forslag om lønnet formannsverv heftig debattert etter at forslaget hadde vært sendt ut på høring til lokalforeningene. Landsstyret vedtok at formannen skulle honoreres tilsvarende ½ stilling som høyest lønnet offentlig fysioterapeut (sjefsfysioterapeut).

Årsregnskap, budsjettforslag, kontingentforhøyelse til kr 480 per år fra 1977, og diverse lovendringsforslag ble vedtatt. Sentralstyret ønsket debatt om hvordan lønns- og forhandlingsapparatet burde fungere. Styrene i de økonomiske interessegruppene som velges ved uravstemning, oppnevner representant til lønnsutvalget som igjen innstiller medlemmer til forhandlingsutvalget. Sentralstyret oppnevner forhandlingsutvalg ut fra hver aktuell forhandlingssituasjon. Også NFFs forhold til en eventuell hovedsammenslutning ble drøftet, men intet vedtak fattet.

Normalinstrukser for ordinære og overordnete fysioterapeutstillinger på sykehus ble vedtatt, likeså normalinstruks for fysioterapeuter på alders- og sykehjem. Det var også flere andre saker vedrørende kompetanseforhold, blant annet undervisning av sykepleierstudenter, rekvisisjonsordningen lege – fysioterapeut, undervisningsplanen ved Statens fysioterapiskole, Bergen, godkjenning av årsberetninger fra fagområdegruppene, faglig utvalg, fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, etisk utvalg, PR-utvalget og rapport fra etter- og videreutdanningskomiteen.

Oppgjørsordninger for kursvirksomheten ble drøftet. I 1974 var det administrative og økonomiske ansvaret for kursvirksomhet lagt til lokalforeningene, og det faglige ansvaret for kursene på faggruppene. Dette betydde en stor ekstrabelastning på enkelte lokalforeninger som arrangerte et stort antall kurs. Landsstyret vedtok at kursoppgjør skulle utbetales av NFF sentralt som skulle være oppgavepliktig, foreta skattetrekk og innbetale arbeidsgiveravgift. Samtidig ble det vedtatt at sekretariatet skulle utrede alternative løsninger for administrering av kursene til neste landsstyremøte. Opptaksregler for kursvirksomheten skulle utredes av faglig utvalg.

Landsstyret vedtok å opprette lokalforening i Finnmark som hadde 20 medlemmer i 1976.

NFFs 2. fagkongress ble arrangert etter landsstyremøtet på Skinnsentret i Oslo. NFFs 40 årsjubileum ble markert med stor festmiddag på SAS-hotellet, Oslo om kvelden på fagkongressens 2. dag. Festmiddagen var åpen for alle medlemmer som meldte seg på. Under middagen ble Ruth Høegh Kielland utnevnt til æresmedlem for sin innsats i flere verv fra 1938 til 1972, blant annet bidro hun til å samle tidligere Trygdekasseansattes Sykegymnasters Forening og statsansatte fysioterapeuter til Tjenestemannsgruppen i NFF 1954, oppnåelse av tariffavtale for statsansatte i 1960, og deltakelse i forhandlingsarbeidet frem til 1972.

Berit Risebro ble valgt til ny formann. Lisbeth Hårstad fortsatt generalsekretær. Liv Sanner og Line Hauger delte stillingen som redaktør fra august 1976.

  • NFFs 5. LANDSSTYREMØTE 10.–12. JUNI 1977 på Sundvollen Hotell, Krokkleiva

Antall stemmeberettigede delegater var steget til 53 med de to fra nystartete Finnmark FF. I alt var 75 deltakere på landsstyremøtet.

Økte oppgaver på lokalforeningene som kursvirksomhet, tillitsmannsopplæring og innkreving av kontingent gjorde at det ble foreslått å kreve inn lokalforeningskontingenten sentralt og fordele den ut til alle lokalforeningene ut fra medlemstall, geografiske forhold mv. Fra Riksskattestyret var det i 1977 også foreslått fradragsrett for fagforeningskontingent på skatteseddelen. Fradragsretten krevde attestasjon fra fagorganisasjonene. Ved sentral innkreving av både forbunds- og lokalforeningskontingent ville lokalforeningene slippe denne oppgaven. Landsstyret vedtok å utrede saken til neste landsstyremøte.

Som vanlig ble årsregnskap, budsjett, årsberetninger fra sentralstyret, faste utvalg og fondet gjennomgått og godkjent. På nytt ble organisering av lønnsarbeidet, eventuelle lønnsutvalg i lokalforeningene, og tilknytning til en hovedsammenslutning drøftet uten at noe nytt vedtak ble fattet. Variasjon i lønns- og arbeidsvilkår for bedriftsfysioterapeuter var grunnlag for at Privatansatte fysioterapeuters gruppe i samarbeid med Ergonomigruppen hadde utarbeidet mønsteravtale for ansettelse av fysioterapeuter i bedrift og forslag til normalinstruks for fysioterapeutstillinger ved bedrift. Forslaget var for detaljert og ble sendt tilbake til forenkling og deretter godkjenning av sentralstyret.

Under yrkesetiske forhold hadde flere lokalforeninger fremmet saker om å drøfte kvalifikasjoner for å drive fysikalske institutter, krav til arealer og utstyr, kjennskap til administrasjon og regelverk, og eventuelt krav til etablering av nye private praksiser ut fra lokale behov. Etisk utvalg gikk så langt at utvalget forslo å opprette et etableringsråd i NFF. Betenkeligheter og innvendinger om at NFF ikke hadde myndighet til å regulere fysikalske institutter, dominerte debatten. Det ble vist til at sykehusloven hadde hjemmel til å gi bestemmelser om drift av fysikalske institutter, som var definert som helseinstitusjon i lovens forstand. Troms FF henviste til at det er primærhelsetjenesten som er dårlig organisert, og som bidro til at fysioterapitjenesten er skjevt geografisk fordelt. Derfor er det viktig å arbeide videre med distrikts- og fylkesfysioterapeutstillinger i primærhelsetjenesten. Landsstyret vedtok imidlertid å nedsette en komite som skulle vurdere eventuelle krav til opprettelse og drift av fysikalske institutter. Landsstyret gikk imot forslag om etableringsråd, men påla komiteen også å vurdere behov for etableringsveiledning.

Etter- og videreutdanning krevde også grundig debatt om målsetting, organisering, faginndeling, behov for basisdel før spesifisering i flere ulike faglige retninger, benytte eksisterende tilbud som for eksempel grunnfag eller kun bygge opp egne videreutdanninger mv. Pedagogisk videreutdanning var nå gjennomført i Oslo, Bergen, Fredrikstad, og Stavanger sto for tur. Klinisk fysioterapi var også kommet i gang som en basisdel. Den sittende komiteen ble bedt om å arbeide videre med en fremtidig modell for etter- og videreutdanning til neste landsstyremøte.

Kursvirksomheten var også utredet for å få ordnete forhold til kursarrangørene i NFFs regi. I 1976 hadde NFF inngått en samarbeidsavtale som en prøveordning med Folkeuniversitetet (FU). Ifølge lov om voksenopplæring ville etterutdanning falle inn under reglene for statstilskott, og kontingenten til FU ville være 4 % av tildelt tilskott. Flere delegater var positive til å fortsette prøveordningen, men intet vedtak ble fattet.

Derimot ble det vedtatt nye retningslinjer for kursvirksomheten, blant annet at NFFs sekretariat skulle formidle kontakt mellom lokalforeninger og faggrupper/kursledere, utarbeide budsjett og føre regnskap, annonsere kursene i Fysioterapeuten og i kurskatalogen, gjennomgå deltakerlisten og utstede kursbevis, foreta utbetaling av honorar og skattetrekk, og innbetale arbeidsgiveravgift. Forbundets lover § 20 om kursvirksomheten ble endret tilsvarende.

Sentralstyret fremmet forslag om å arbeide for opprettelse av Fysioterapiens hus – et etter- og videreutdanningssenter. Synspunktene var sprikende og innvendingene store, både ut fra feil prioritering av begrensede ressurser og sentralisering av kursvirksomheten i stedet for desentralisering. Vestfold FF fremmet utsettelsesforslag som ble vedtatt.

En komite for utredning av fysioterapeuters kompetanse og ansvar i forhold til samarbeidende yrkesgrupper hadde fullført sitt arbeid med rammeplan for undervisning av sykepleierelever ved landets sykepleieskoler. Denne ble vedtatt med noen endringer. En annen komite hadde utredet rammeplan for undervisningsopplegg i fysioterapi for medisinerstudenter. Denne ble også godkjent med mindre endringer.

Berit Risebro fortsatt formann, Lisbeth Hårstad fortsatt generalsekretær, Liv Sanner og Line Hauger i delt redaktørstilling.

  • NFFs 6. LANDSSTYREMØTE 14.–16. JUNI 1978, Terminus Hall, Bergen

Det var 55 stemmeberettigede delegater, sentralstyrets medlemmer og flere gjester. Årsberetninger fra sentralstyret, lønnsutvalget, faglig utvalg, etisk utvalg, informasjonsutvalget, (tidligere PR-utvalg) og alle fem faggruppene, samt årsregnskap og budsjett ble godkjent.  Fondets årsberetning og årsregnskap ble også forelagt landsstyremøtet til godkjenning, og som året før ble det en prinsippdebatt om størrelsen på bruk av fondets midler kontra oppbygging av fondskapital for å få større avkastning til bruk senere. Intet prinsippvedtak ble fattet.

Ny generalsekretær Inga Bilberg ble ansatt på åremål for seks år, og stilling for lønnssekretær ble opprettet. Kursstipend som var opprettet i 1939 og utdelt årlig, ble avviklet da det var blitt flere støtteordninger som kunne søkes, blant annet samarbeidsavtalen med Folkeuniversitetet, OU-fond til tillitsvalgtkurs, Sosialdepartementets stipendmidler til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter – opprettet på statsbudsjettet 1978, samt Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

Sentralstyret la stor vekt på at NFF var mer og mer blitt en aktiv medspiller i samfunnsdebatten. Flere saker ble forelagt NFF som høringsinstans, og flere representasjonsoppgaver skulle følges opp. Særlig i forbindelse med ny arbeidsmiljølov av 1978 og bedriftshelsetjenesteloven ble stillinger for fysioterapeuter opprettet i Arbeidstilsynet og dets distriktskontorer foruten et økende antall bedriftsfysioterapeuter ute i ulike virksomheter. Kompetanseoppbygging innen profylaktisk arbeid ble sentralt, likeså NFFs arbeid for å påvirke utviklingen av primærhelsetjenesten som var på gang. Tydeligere kan det ikke vises at det som skjer i samfunnet, har stor innvirkning på forbundets arbeid. Men vi ønsker også å påvirke samfunnsutviklingen, uttalte formannen i sin åpningstale.

Sentral innkreving av lokalforeningskontingenten sammen med forbundskontingenten ble vedtatt. Denne ordningen innbefattet også medlemmenes automatiske tilslutning til en lokalforening. Samtidig ble det vedtatt kontingentheving med kr 100. Medlemskontingenten til NFF fra 1979 ble kr 660 per år for yrkesaktive medlemmer. Videre ble det vedtatt å endre formannstittelen til forbundsleder og nestformann til nestleder.

Andre organisatoriske saker som ble vedtatt var deling av Sørlandets FF til Aust-Agder FF og Vest-Agder FF. Lønnsutvalget sentralt ble erstattet av lønnskontaker i hver lokalforening som skulle stå i direkte kontakt med forhandlingsutvalget. Videre skulle komiteen for utredning av tilknytningsformer mellom NFF og Norsk Mensendieck-forbund fortsette sitt arbeid. De som nå utdannes fra Norsk Mensendieck-skole A/S ble godkjent som fysioterapeuter fra 1974, og kunne søke medlemskap i NFF. Mange Mensendieck-utdannete fra tidligere år deltok også på møter og kurs i lokalforeningene, og innehadde fysioterapeutstillinger på arbeidsplassene. En samordning av de to forbundene virket naturlig.

En komite oppnevnt etter debatten i 1977 hadde utredet krav til opprettelse og drift av fysikalske institutt, samt etaleringsveiledning. Diskusjonen om faglige krav tok nok en gang utgangspunkt i sykehusloven av 1969 og krav til faglig leder av fysikalsk institutt. Landsstyredelegatene ønsket forskrifter om dette. Videre ble det vedtatt at forskrifter også burde inneholde bestemmelser om at en fysioterapeut ikke kunne eie hvor mange institutter som helst. Sentralstyret fikk i oppgave å sette i gang å utrede retningslinjer for drift av fysikalske institutt. Opprettelse av et eventuelt etableringsråd fikk ikke tilslutning, men det ble påpekt at kommunale og fylkeskommunale planer burde ha oversikt over behovet for helsetjenester, også behovet for fysikalske institutt.

Landsstyremøtets store sak var fremtidig etter- og videreutdanning for fysioterapeuter. Hovedmodellen var en grunnleggende basisdel og fordypningsstudier. Komiteen hadde foreslått et faglig råd som overordnet styrende organ for etter- og videreutdanningen med en videreutdanningssektor i NFFs sekretariat. Ved oppstarten burde det imidlertid opprettes et interimsråd som skulle utarbeide styringsformer og vedtekter for rådet. Interimsrådet skulle ha medlemmer fra fysioterapiskolene, NFF og Norsk Mensendieck-forbund. Dette ble vedtatt.   

Østfold FF foreslo at ideen om Fysioterapiens hus skulle tas opp igjen til nærmere utredning. Dette ble avvist for annet år på rad.

Landsstyret vedtok to resolusjoner i løpende viktige saker. Den ene omhandlet situasjonen for distriktsfysioterapeutene i Tromsø som var forsøkskommune for fastlønnete leger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Ifølge Troms FF var distriktsfysioterapeutstillingene der i en usikker posisjon:

Helsedirektoratet arbeider med et lovutkast om distriktshelsetjenesten… NFF har lenge gått inn for å opprette stillinger for distrikts- og fylkesfysioterapeuter som et nødvendig tillegg til de eksisterende fysioterapitilbud i landet. …Et enstemmig landssstyremøte i NFF understreker at fysioterapitjenesten må bli tatt med i den planlagte lov om helsetjenesten utenfor institusjon på linje med de øvrige helsetjenester på distrikts- og fylkesplan. Dette mener vi er av stor viktighet hvis intensjonene i den offentlige helsepolitiske målsetting skal kunne gjennomføres.

Følgende resolusjon ble enstemmig vedtatt om skjevheter i ansvarfordelingen lege – fysioterapeut i gjeldende rekvisisjonsordning:

Leger har ikke kvalifikasjoner i fysioterapi, men tillegges ifølge et foreldet lov- og regelverk kompetanse innen dette faget. Leger bestemmer, dermed på vegne av fysioterapeuter, bruken av fysioterapi selv om de ikke har utdanning i faget. Fysioterapeuter har i mange år arbeidet for en endring av dagens lov- og regelverk slik at fysioterapi kan utøves i samsvar med befolkningens behov og overensstemmende med de kvalifikasjoner leger og fysioterapeuter har. Den norske lægeforening har imidlertid motsatt seg slike endringer, og dermed hindres et best mulig fysioterapitilbud.

NFFs 3. fagkongress ble arrangert på Terminus Hall, Bergen etter landsstyremøtet.

Berit Risebro fortsatte med tittelen forbundsleder. Inga Bilberg ansatt som ny generalsekretær. Liv Sanner og Line Hauger fortsatt i delt redaktørstilling.

  • NFFs 7. LANDSSTYREMØTE 14.–16. JUNI 1979, Lysebu, Oslo

Forbundskontoret hadde flyttet inn i større lokaler i Øvre Slottsgt 27, og fått ansatt en ny kontorsekretær slik at sekretariatet hadde nå sju medarbeidere. NFF hadde blitt medlem av Folkeuniversitetet og fått tildelt statlige kurstilskott. Nordisk formannsmøte, nå omdøpt til Nordisk samarbeidsmøte hadde funnet sted på Voksenåsen, hvor blant annet forslag om Nordisk Fagkongress på Lillehammer 1980 ble drøftet.

Landsstyremøtet hadde 58 stemmeberettigede delegater, sentralstyret og gjester. Faste saker som årsregnskap, budsjett og årsberetninger fra sentralstyret, faste utvalg og fondet ble gjennomgått og godkjent. Det ble vedtatt å flytte tidspunktet for landsstyremøtene fra juni til november med virkning fra 1981. Nødvendige lovendringsforslag i den forbindelse ble vedtatt, samt ny formålsparagraf:

Norske Fysioterapeuters Forbund er en frittstående organisasjon som samler offentlig godkjente fysioterapeuter i Norge i et partipolitisk uavhengig forbund. NFFs formål er

  • å arbeide for å utvikle og opprettholde en høy standard i utdannelsen av fysioterapeuter og utøvelsen av fysioterapi,
  • å arbeide for medlemmenes økonomiske forhold, arbeidsforhold og sosiale interesser,
  • å være med på å forme samfunnets helsepolitikk,
  • å arbeide for faglig samarbeid og forståelse med helseorganisasjoner i inn- og utland.

Landsstyret vedtok å opprette lokalforening i Sogn og Fjordane. Fysioterapeuter i dette fylket hadde tidligere forholdt seg til Sunnmøre FF. Tilknytnings- og samarbeidsformer mellom FYSIO – fysioterapistudentenes interesseorganisasjon og NFF ble vedtatt. Forslag om integrering av Norsk Mensendieck-forbund i NFF med èn bloc innmelding av NMFs medlemmer og sammenslåing av tidsskriftene ble vedtatt.

Poliklinikk utenfor arbeidstid på sykehus var drøftet tidligere og var et kontroversielt tema både for private tilbud i distriktene, for inneliggende pasienter med for tidlig utskrivning, og for avlønning av fysioterapeutene på sykehus. NFFs prinsipielle vedtak ble fattet:

NFF etablerer avtale med NKS om fysioterapeuters polikliniske virksomhet utenfor arbeidstid (på sykehus), og stadfester at slik virksomhet skjer på frivillig basis i fysioterapeutenes fritid, med fysioterapeuten som selvstendig næringsdrivende.

Interimsrådet for etter- og videreutdanning hadde lagt frem sin innstilling om at videreutdanninger organiseres som et samarbeid mellom fysioterapiskolene og forbundet. Interimsrådet skulle bli faglig råd direkte under landsstyret og med eget sekretariat, og skulle overta de funksjoner som faglig utvalg hadde hatt. Organiseringen vakte stor debatt, og landsstyret vedtok å stille forslag til lovendringer i bero, samt at interimsordningen skulle fortsette. Interimsrådet skulle prioritere utarbeidelse av konkrete videreutdanningsplaner.

Forslag om å utarbeide retningslinjer for drift av fysikalske institutter ble trukket fra dagsorden, og i stedet ble det vedtatt å se dette forslaget i sammenheng med rekvisisjonskomiteens arbeid og eventuelt nytt lovverk om primærhelsetjenesten. Ny resolusjon om rekvisisjonsordningen ble vedtatt også på dette landsstyret og sendt til Sosialdepartementet:

Fysioterapeuter har i mange år arbeidet for en endring av dagens lov- og regelverk slik at bruken av fysioterapi skal bli i samsvar med befolkningens behov og overensstemmende med de kvalifikasjoner leger og fysioterapeuter har. Slik rekvisisjonsordningen er i dag, bestemmer leger valget av behandlingsformer selv om de ikke har utdannelse i faget. NFFs landsstyre anmoder Sosialdepartementet om at innstillingen fra felleskomiteen mellom Den norske lægeforening og NFF av 1975 om rekvisisjonsordningen må tas opp til behandling slik at saken kan finne sin avklaring.

Fra Troms FF ble det fremmet forslag om at sentralstyret skulle ta skritt overfor departementet om å få fortgang med å opprette fysioterapeututdanning i Nord-Norge. Følgende resolusjon ble enstemmig vedtatt:

Landsstyret konstaterer at det er stor mangel på fysioterapeuter i Nord-Norge. Som et praktisk virkemiddel for en økt rekruttering av fysioterapeuter til landsdelen forutsetter landsstyret 1979 at det snarest opprettes en fysioterapiskole i Nord-Norge.

Tove Hegna ble valgt til ny forbundsleder. Inga Bilberg fortsatt generalsekretær. Line Hauger ansatt i heltidsstilling som redaktør.

  • NFFs 8. LANDSSTYREMØTE 8.–10. JUNI 1980 på Vettre konferansesenter, Asker

Forbundsleder skulle fra nå av være i lønnet heltidsstilling, og ikke ha annet inntektsgivende arbeid ved siden av. Når landsstyremøtet legges til november i 1981, skulle ny forbundsleder og sentralstyrets funksjonstid starte påfølgende januar. Sekretariatets arbeidsmengde økte i takt med økt medlemsantall og økt kursvirksomhet mv, og sekretariatets hadde nå ansatt medarbeidere i åtte og en halv stilling Det var innført pensjonsordning for de ansatte. Medlemskontingenten økte til kr 740 fra 1981.

Etter at fordelingsnøkkelen for representasjon fra lokalforeningene var lagt om for at landsstyret ikke skulle bli for stort, var stemmeberettigete delegater redusert til 46. Årsberetninger, årsregnskap og budsjett ble godkjent som vanlig. Tidsskriftets budsjett var fortsatt en del av NFFs budsjett.

Samarbeidsavtale mellom NMF og NFF ble fremlagt til godkjenning. Ekstraordinært årsmøte i NMF hadde allerede godkjent avtalen som åpnet adgang for Mensendieck-sykegymnaster til å bli medlemmer av NFF. NFFs lover fikk følgende tilføyelse: Forbundet har fra 1. juli 1980 opptatt Norsk Mensendieck-forbund. Faggruppen for mensendieck-gymnastikk i NFF ble senere konstituert på Vettre i Asker 23. august 1980.

Fra forhandlingsutvalget var det forslag om å styrke tillitsvalgtordningen med økt kursopplæring, Distriktsrepresentanten ble omdøpt til hovedtillitsvalgt. Utvalgets forslag om oppretting av et streikefond ble imidlertid nedstemt, og sentralstyrets forslag ble vedtatt: Landsstyret gir sentralstyret og forhandlingsutvalget i samarbeid fullmakt til å beregne og skrive ut ekstrakontingent dersom det blir nødvendig å dekke økonomisk tap for medlemmer som NFF tar ut i streik.

Det kunne virke som de økonomiske interessegruppene hadde mindre medlemsaktiviteter etter omorganisering av NFFs lønns- og forhandlingssektor selv om forhandlingsutvalget besto av representanter fra interessegruppene. Styrking av sekretariatets lønnsarbeid hadde også avlastet interessegruppene. Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) hadde imidlertid fremmet forslag til nye vedtekter som ble godkjent, og styrket sine medlemsaktiviteter med vinterseminar, kurs og medlemsmøter. Også når det gjaldt kursvirksomheten og interimrådets arbeid med videreutdanning var det mye debatt.

All helsepersonellutdanning, herunder fysioterapeututdanningen skulle overføres fra Sosialdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1. januar 1981. I St.meld.nr. 13 (1976-77) Om den fremtidige organisering av sosial- og helsepersonellutdanning var det foreslått ett felles fagråd for høgre utdanning av sosial- og helsepersonell. Det ble videre foreslått et overordnet råd for all høgre utdanning i landet. De samarbeidende yrkesorganisasjonene innen helse- og sosialsektoren hadde gått inn for egne faghøgskoler og egne fagråd. Resultatet for fysioterapeutenes vedkommende var at det skulle opprettes et felles fagråd for ergoterapeuter og fysioterapeuter med sekretariat i Fredrikstad. Saken som var på høring, ble forelagt landsstyret. Fysioterapiskolene og NFF støttet ordningen.

Følgende resolusjon ble enstemmig vedtatt og sendt Sosialdepartementet: NFFs landsmøte 1980 går inn for at det blir opprettet distriktfysioterapeutstillinger i kommunene i tilknytning til den øvrige distrikthelsetjenesten. Oppretting av distriktfysioterapeutstillinger er i tråd med helsepolitiske målsettinger om en jevnere fordeling av ressurser i helsevesenet økonomisk og geografisk, og styrking av helsetjenesten utenfor institusjon.

NFFs 4. fagkongress var utvidet til Nordisk fagkongress om forskning og fysioterapi 11.–13. juni 1980 på Lillehammer.

Tove Hegna fortsatt forbundsleder. Alf Stokke ansatt som ny generalsekretær med åremål på seks år. Line Hauger fortsatt redaktør.

  • NFFs 9. LANDSSTYREMØTE 9.–11. NOVEMBER 1981 på Vettre konferansesenter, Asker

Hovedsakene var: Forslag til NFFs første handlingsprogram 1981–83 ble fremlagt av sentralstyret. Handlingsprogrammet skulle vise langsiktige mål, men også gi uttrykk for prioritering av forbundets oppgaver. Utviklingstendenser av helseproblemer i samfunnet, alderssammensetning i befolkningen og prioritering av primærhelsetjenesten, samt NFFs formålsparagraf var handlingsprogrammets utgangspunkt. Grunnutdanning, etter- og videreutdanning må legges til rette slik at flest mulig fysioterapeuter skulle kvalifisere seg nærmest mulig god faglig klinisk utøvelse. Høy faglig standard i utførelse av fysioterapi innenfor institusjonshelsetjenesten skulle utvikles og opprettholdes både på sykehus med egne fagsjefer, på syke- og aldershjem med styrket kompetanse i geriatri, i psykiatriske institusjoner med opprettelse av flere stillinger, likeså i helsevern for psykisk utviklingshemmede med fysioterapeut tilknyttet hvert fylkesteam.

Arbeidsområdene for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten er på fysikalske institutter, i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, i hjemmesykepleien og i bedriftshelsetjenesten mv. Forholdene må legges til rette slik at arbeidet innen disse virksomhetsområdene kan skje gjennom kommunale distriktfysioterapeutstillinger og ved den private fysioterapivirksomheten. NFF ville ved utarbeidelse av ny lov om helsetjenesten i kommunene trygge arbeidsplassene for de privatpraktiserende fysioterapeutene gjennom å utarbeide konkrete forslag til avtaler mellom kommunene og fysioterapeutene, samt opplyse og støtte fysioterapeutene i privat virksomhet mv. Arbeidet med rekvisisjonsordningen må intensiveres slik at grundig og helhetlig fagutøvelse ble mulig å gjennomføre i arbeidet ved fysikalske institutter. Arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten burde inngå som en del av distriktfysioterapeutens oppgaver. NFF støttet forslaget i NOU 1979:53 Skolehelsetjenesten om at fysioterapeuter ansettes i kommunenes helseseksjon og inngår som del av skolehelsetjenesten. Videre skulle arbeidet med å prioritere flere fysioterapeutstillinger i hjemmesykepleien og i bedriftshelsetjenesten fortsette.

Prioriteringer under organisatoriske forhold, faglige forhold og økonomiske forhold var ivaretatt i handlingsprogrammet. Lønnsheving av alle fysioterapeutstillinger, økonomiske ordninger for oppdrag, opplæring av tillitsvalgte, utarbeidelse av ulike avtaler for fysikalske institutter, avtalefestet 36 timers arbeidsuke for alle fysioterapeuter og pensjonsalder på 65 år mv var saker under økonomiske forhold.

Handlingsprogrammet var langt og grundig, og er trykket i sin helhet i Fysioterapeuten nr 10/1981. Rapporten fra distrikthelsetjenestekomiteen var også trykket i samme nr av Fysioterapeuten, og konkluderte med prioriterte oppgaver for NFF;

  • utarbeide forslag til forskrifter til lov om helsetjenesten i kommunene når lovteksten er vedtatt,
  • arbeide med forslag til avtaler mellom fysioterapeuter og kommuner,
  • arbeide for opprettelse av flere offentlige stillinger for fysioterapeuter.

Tove Hegna fortsatt forbundsleder. Alf Stokke fortsatt generalsekretær, og Line Hauger redaktør.

  • NFFs 10. LANDSSTYREMØTE 3.–5. NOVEMBER 1982 på Vettre konferansesenter, Asker

Sakslisten hadde som tidligere år funnet sin form i organisasjonsforhold, faglige forhold, lønns- og arbeidsforhold, yrkesetiske forhold, årsberetninger og valg. Ved ansettelse av ny generalsekretær var krav til åremålsansettelse på 6 år opphevet.

Hovedsaker på dagsorden var rapport fra distrikthelsetjenestekomiteen og innstilling fra komite om utarbeidelse av Fysioterapi – ansvars- og arbeidsområder. Sistnevnte komite, kalt grenseoppgangkomiteen, ble nedsatt høsten 1980 og leverte innstilling om definisjon av fysioterapi, forholdet kurativ og profylaktisk virksomhet, undersøkelser og spesielle behandlingsformer, manuelle behandlingsformer, øvelser, bevegelser, aktiviteter, dosering og progresjon, syn på kroppen, formelle rammer – lov og regelverk mv. Fysioterapeuters arbeidsoppgaver og grenseoppgang til andre yrkesgrupper som ergoterapeuter m fl innenfor ulike deler av helsetjenesten ble beskrevet. En grundig faglig innstilling som var ment å være et viktig arbeids- og diskusjonsdokument for fysioterapeuter til bruk i ulike samarbeidssituasjoner.

Rapport om distrikthelsetjenesten omhandlet forslag til ny lov om helsetjenesten i kommunene. NFF uttalelse til Odelstingsproposisjon nr 66 (1981-82) Om helsetjenesten i kommunene redegjorde for fysioterapivirksomheten i dag, særlig privat praksis som utgjorde ca 40 % av medlemsmassen i NFF. I og med at lovforslaget som skulle behandles i Stortinget var en fullmaktslov, mente NFF at de løsningsforslag som foreligger for innpassing av fysioterapitjenesten, ville kunne bli problematiske. Som berørt organisasjon må NFF få delta i arbeidet med forskrifter, retningslinjer og avtaler. Dette blir et omfattende arbeid som NFF vil gi høy prioritet, hadde NFF uttalt. Loven ble vedtatt 19. november 1982, altså to uker etter landsstyremøtets avslutning.

Eva Revlem ble valgt til ny forbundsleder. Børge Rostvåg ansatt som ny generalsekretær. Line Hauger fortsatt redaktør.

  • NFFs 11. LANDSSTYREMØTE 9.–11. NOVEMBER 1983 på Vettre konferansesenter, Asker

Faste saker på sakslisten som årsberetninger, regnskap og budsjett ble godkjent som vanlig, og Oslo FF ble delt slik at Akershus FF ble godkjent som egen lokalforening fra 1984. Fra da av var det lokalforening i samtlige fylker.

Hovedsak på dagsorden var den nye loven om kommunehelsetjenesten hvor fysioterapitjenesten var blitt en lovpålagt deltjeneste. Kommunene hadde fått ansvar for å tilby helsetjenester til alle som bor eller oppholder seg i kommunen, herunder tilbud om fysioterapitjeneste. De lovpålagte oppgavene omfattet helsestasjons- og skolehelsetjeneste, opplysningsvirksomhet, diagnostisering og behandling av sykdommer og skader, medisinsk rehabilitering og habilitering, pleie og omsorg utenfor institusjon, sykehjemmene og miljørettet helsevern. Fysioterapitilbud var ikke nytt i kommunene, men hadde i tilnærmet 100 år vært drevet uten organisatorisk tilknytning til offentlig distriktshelsetjeneste. Kun privat fysioterapivirksomhet hadde forankring i trygdelovgivningen med regler og takster for trygderefusjon.

Sosialminister Leif-Arne Heløe holdt åpningsforedraget og orienterte om bakgrunn og målsetting med lov om helsetjenesten i kommunene. Loven var vedtatt av Stortinget 19. november 1982. Det var uro blant privatpraktiserende fysioterapeuter over de nye finansieringsordningene, og sentralstyret fikk kritikk for ikke å ha informert medlemmene godt nok om kommunehelsereformen.

Fysioterapeutenes plass i en fremtidig distrikthelsetjeneste hadde vært sak på samtlige landsstyremøter siden 1973. Distriktshelsetjenestekomite hadde vært i arbeid siden den gang, og lagt frem rapporter til landsstyremøtene hvert år, holdt kurs for medlemmene om gjennomføring av loven, deltatt i samarbeid med sentralstyret om utarbeidelse av forskrifter for innpassing av privat virksomhet, instrukser for fastlønnsstillinger mv. Sentralstyret hadde forhandlet frem to overenskomster med Norske Kommuners Sentralforbund (NKS) og Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) som var sendt alle medlemmer i oktober 1973:

1. Overenskomst om fysioterapeuters avtale med kommunene om drift av privat praksis etter lov om helsetjenesten i kommunene.

2. Overenskomst om lønns- og arbeidsvilkår for fastlønnete fysioterapeuter i kommunene.

Delegatene fra Buskerud FF var særlig aktive i kritikken og fant det sterkt klanderverdig at det ikke ble kommunisert med medlemmene underveis under forhandlingene. Flere forslag tilnærmet mistillit ble nedstemt. Forslag fra Sunnmøre FF om at sentralstyret har landsstyremøtets tillit ble vedtatt. Buskerud FF fremla også et resolusjonsforslag om å be regjeringen forandre forskriftene til loven, og be NKS ta opp nye forhandlinger om avtale for privatpraktiserende fysioterapeuter. Forslaget møtte stor motstand og ble ikke vedtatt.

Finansieringsordningen med kommunale driftstilskudd og reduserte refusjonstakster fra trygden for leger og fysioterapeuter i privat praksis var fremmet av Willoch-regjeringen og vedtatt av Stortinget. Den norske lægeforening hadde ingen innsigelser. Ut fra disse premissene var NFFs oppgave å forhandle frem best mulige overenskomster om lønns-, takst- og arbeidsvilkår for fysioterapeuter både i privat og offentlig sektor. Noen medlemmer i Buskerud FF satte imidlertid i gang en aksjon for utmelding av NFF etter landsstyremøtet.

På dette landsstyremøtet ble også forslag om å ta felles nordisk initiativ for å ekskludere Sør-Afrika fra WCPT vedtatt. Apartheid-politikken var ikke overensstemmende med WCPTs etiske grunnregler om at fysioterapeuters tjenester ikke skal nektes noen ut fra nasjonalitet, rase, avstamning, hudfarge, politisk eller sosial status.

Eva Revlem fortsatt forbundsleder, Børge Rostvåg generalsekretær, og Line Hauger redaktør.

  • NFFs 12. LANDSSTYREMØTE 21.–23. NOVEMBER 1984 på Vettre konferansesenter, Asker

Medlemstallet i NFF hadde en nedgang på 263 medlemmer fra april 1983 til mai 1984. Nedgangen skyldtes i hovedsak utbrytergruppen av privatpraktiserende fysioterapeuter som var misfornøyd med den nye finansieringsordningen for privat praksis i forbindelse med kommunehelsetjenesteloven, og NFFs informasjon om denne. Utbrytergruppen etablerte Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF).

Landsstyremøtet foregikk rolig med vanlige organisasjonssaker som ble godkjent. Sentralstyrets forslag om å nedlegge distriktshelsetjenestekomiteen fordi jobben var gjort, ble imidlertid møtt med motstand. I stedet ble det vedtatt at komiteen skulle opprettholdes som et saksforberedende organ for sentralstyret, reorganiseres med utvidet mandat og med representasjon fra ulike medlemsgrupper, fra ulike geografiske områder og med ulik arbeidstilknytning.

Landsstyret godkjente også forslag til stillingsbeskrivelser for kommunefysioterapeuter, ledende kommunefysioterapeut og sjefsfysioterapeut i kommunen. Forslag til normalinstrukser for fysioterapeuter og ledende fysioterapeuter i psykiatriske institusjoner ble vedtatt. Normalinstruks for fysioterapeuter i HVPU- institusjoner (Helsevern for psykisk utviklingshemmede) ble også vedtatt.

Forhandlingsutvalget hadde fremmet forslag om å opprette fond til bruk ved konflikter eller streik ved å oppløse NFFs disposisjonsfond. Dette var en gammel sak idet disposisjonsfondet i 1964 ble slått sammen av to tidligere fond og testamentariske gaver, og disposisjonsfondet var bundet til klausuler i disse testamentene. Fondet kunne disponeres av sentralstyret til følgende formål:

  • Stønad til NFFs medlemmer som er i økonomisk nød pga sykdom
  • Økonomisk støtte til medlemmer i arbeidskamp
  • Andre spesielle nødsituasjoner blant medlemmene.

Etter å ha rådført seg med forbundets advokat og revisor fant man ikke noe hinder for at disposisjonsfondet kunne nedlegges, og midlene overføres til et eget fond til bruk under konflikter. NFFs konfliktfond var dermed opprettet fra 1. januar 1985.

Oslo FF fremmet forslag til resolusjon til Kultur- og vitenskapsdepartementet om behovet for nye lokaler til Statens fysioterapiskole, Oslo. Resolusjonen ble supplert med støtte til forslaget fra Nasjonalt fagråd for ergoterapeut- og fysioterapeututdanning om å forlenge utdanningstiden til 4 år. Fagrådet hadde foreslått denne forlengelsen ved utarbeiding av ny rammeplan for utdanningene. NFF landsstyremøtet ba Kultur- og vitenskapsdepartementet om å realitetsbehandle forslagene. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt.

Forbundsleder Eva Revlem som stilte til gjenvalg, ble ikke valgt. Inger Marie Veening ble valgt etter benkeforslag til ny forbundsleder. Børge Rostvåg fortsatt generalsekretær og Line Hauger redaktør.

NFFs 5. fagkongress var arrangert på Geilo 23.-25. mai 1984 med 650 deltakere.

  • NFFs 13. LANDSSTYREMØTE 13.–16. NOVEMBER 1985 på Sundvolden Hotell, Krokkleiva

Landsstyremøtet var preget av organisasjonssaker. Ved gjennomgang av forbundets lover ble lokalforeningene omdøpt til lokalavdelinger, og landsstyremøteperioden ble endret fra årlig til annen hvert år. Forslag til prinsipp-program og til handlingsprogram 1986–1987 ble ikke vedtatt og sendt tilbake til komiteen for revidering. Utkastene til programmene skulle deretter sendes på høring til lokalavdelingene, organisasjonsmessig behandles og fremlegges på neste landsstyremøte. Det ble vedtatt at NFF skulle søke medlemskap i Akademikernes fellesorganisasjon – AF fra 1. januar 1986. Kontingentheving ble vedtatt av den grunn.  Videre ble det vedtatt sentral innkreving av kontingentene til faggruppene og til økonomiske interessegrupper, lønnet nestlederverv og dekning av tapt arbeidsinntekt for tillitsvalgte i NFF. Landsstyret påla også sentralstyret å arbeide for ett forbund for fysioterapeuter i Norge ved å søke kontakt med PFF og forene yrkesgruppens krefter.

Følgende vedtak ble fattet om Sør-Afrika: Sentralstyret pålegges å arbeide videre for en eksklusjon av Sør-Afrika fra WCPT. Dersom slik eksklusjon ikke skjer innen WCPTs møte i Sydney 1987, skal NFF ikke være representert ved møtet. Landsstyret 1985 er av den mening at NFF ikke skal delta i internasjonale møter hvor Sør-Afrika er representert.

En hovedsak var utredningen om fysioterapi-faglig ansvar sett i forhold til medisinsk-faglig ansvar. I lov om helsetjenesten i kommunene av 1982 var legene tillagt medisinsk-faglig ansvar for helsetjenesten. Et utvalg i NFF hadde utredet ulike ansvarsforhold for fysioterapeuter i samarbeid med prof.dr.jur. Asbjørn Kjønstad. Utvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt og inneholdt blant annet følgende prinsipper: Fysioterapeuter skal fortsatt være egne fagsjefer ved institusjoner, også ha det fysioterapifaglige ansvar ved fysikalske avdelinger på sykehus som ledes av overleger. Tilsvarende skal fysioterapeut stå direkte under kommunehelsetjenestens administrative leder, og legehenvisning til fysioterapi bør være tilstrekkelig etter trygdeforskriften og ikke spesifiseres slik som forskriften legger opp til.

Landsstyret vedtok tre resolusjoner; en om styrking av bemanningssituasjonen for fysioterapeuter på sykehjem i Oslo, en om krav til Kultur- og vitenskapsdepartementet om straks å realitetsbehandle forslag til ny rammeplan om treårig utdanning av fysioterapeuter, og en til landets kommuner om styrking av fysioterapitjenesten utenfor institusjon generelt og privat fysioterapivirksomhet spesielt ved oppfølging av lov om helsetjenesten i kommunene.

Det ble under behandlingen av budsjettet for 1986 satt av midler til feiring av NFFs 50 årsjubileum. Jubileet ble arrangert som fagkongress i Oslo Konserthus og med mottakelse i Oslo Rådhus juni 1986. Landsstyret godkjente også at tre æresmedlemmer skulle bli tildelt denne hederen i Oslo Rådhus: Anne Amdam, Lisbeth Bugge, Freddy Kaltenborn.  

NFF 50 år NFFs 50-årsjublieum ble arrangert som fagkongress i Oslo Konserthus og med mottakelse i Oslo Rådhus i juni 1986. Landsstyret godkjente utnevnelse av tre æresmedlemmer som ble tildelt denne hederen i Oslo Rådhus: Anne Amdam (t.v.), Lisbeth Bugge (t.h.) og Freddy Kaltenborn.

  • NFFs 14. LANDSSTYREMØTE 1.–4. NOVEMBER 1987 på Soria Moria konferansesenter, Oslo

Sakslisten er preget av interne organisatoriske saker som nye mønstervedtekter for lokalforeninger og faggrupper, samarbeidsavtale mellom NFF og FYSIO-fysioterapistudentenes interesseorganisasjon, årsberetninger, forslag til yrkesetiske retningslinjer og lovendringsforslag mv.

Utkast til Prinsipp- og handlingsprogram 1987-89 for NFF var landsstyremøtets store sak, og ble gjennomgått punkt for punkt. Det første handlingsprogrammet for NFF var vedtatt for perioden 1981-83 og prolongert til 1985. Nå ble nytt program fremlagt og vedtatt med blant annet følgende hovedpunkter:

Generelle utviklingstrekk i helsetjenesten og helsepolitikk, herunder arbeide for bedre geografisk spredning av fysioterapitjenesten på landsbasis mv.

Utdanning, herunder arbeide for offentlig godkjenning av videreutdanning på høgskole- og universitetsnivå, øke utdanningskapasiteten av fysioterapeuter og omstrukturere grunnutdanningen til 4 år mv.

Fagutøvelse, herunder opprettholde høy faglig standard og yrkesetisk bevissthet hos fysioterapeuter, arbeide for forenkling av rekvisisjonsordningen til fysioterapi, og utarbeide tidsmessig kortfattet definisjon av fysioterapi mv.

Arbeidsforhold, herunder kreve gjennom forhandlinger at prinsippet om egne fagsjefer gjennomføres, arbeide for videre oppbygging av fysioterapitjenesten i kommunene og arbeide for opprettelse av stillinger for fylkesfysioterapeuter ved samtlige fylkeslegekontor mv.

Økonomiske forhold, herunder arbeide for at det generelle lønnsnivået heves og for bedre inntektsutvikling i privat fysioterapivirksomhet, hjelpe medlemmer med behov for bistand etter innføring av lov om helsetjenesten i kommunene, arbeide for lønns- og inntektskompensasjon for godkjent videreutdanning, og at skolefysioterapeuter skal følge skolens ferier mv.

Sosial forhold, herunder arbeide for full sysselsetting av fysioterapeuter, og at deltidsansatte skal ha samme rettigheter som heltidsansatte, stille krav om ett års lønnet svangerskapspermisjon, arbeide for gode pensjonsordninger og for 5 ukers ferie for alle mv.

Organisasjon, herunder arbeide for å samle alle fysioterapeuter i ett forbund, styrke forhandlingssektoren i NFF, videreutvikle tillitsmannsopplæringen og skolere organisasjonen i konfliktforberedelse og styrke mv.

Faglig og fagpolitisk samarbeid, herunder ha kontakt med andre fagorganisasjoner, frivillige organisasjoner, politiske myndigheter, delta aktivt i AF, samarbeide med nordiske og internasjonale helseorganisasjoner og arbeide for eksklusjon av det sør-afrikanske fysioterapeutforbund fra WCPT.

Inger Marie Veening ble gjenvalgt som leder. Generalsekretærstillingen omgjort til kontorleder for Ole Kristian Johansen. Gerd Vidje konstituert som redaktør.

  • NFFs 15. LANDSSTYREMØTE 3.–5. NOVEMBER 1989, Trondheim

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag Paul Hellandsvik holdt åpningsforedrag: Fysioterapeuter i 90-åras helsetjeneste.

Lovendringsforslagene ville ingen ende ta. Landsstyremøtene endrer forbundslovene frem og tilbake på hvert møte. Nytt var det at § 20.4 om fagkongress ble endret til at NFF arrangerer fagkongress minst hvert 4. år mot tidligere annet hvert år.

Landsstyremøtet gikk inn for etablering av NFFs kompetansesenter i fysioterapi som en prøveordning for perioden 1989-93, og godkjente forslaget til vedtekter.

Etter mange år med drøftinger om spesialistordning i fysioterapi ble det nå vedtatt å opprette en spesialistkomite og et spesialistråd for å utrede ordningen, samt ta nødvendige kontakter med departementet slik at ordningen kunne gjennomføres. Oppbygging av den faglige aktiviteten i NFF for å innføre og administrere en spesialistordning skulle utredes, og utdanningsseksjonen i sekretariatet utvides med en halv stilling.

Nytt utkast til prinsipp- og handlingsprogram for perioden 1990-92 ble vedtatt punkt for punkt. Hovedinnholdet tilsvarte forrige program i store trekk, men nytt var det at landsstyret foretok prioriteringer blant tiltakene. Noen av prioriteringene var å fremme NFFs synspunkter i media, arbeide for offentlig godkjenning av spesialister og administrering av ordningen, få gjennom krav om lønnskompetanse for videreutdanning, tilrettelegge for lønnet tillitsvalgte lokalt og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen.

Landsstyremøtet vedtok en resolusjon om å ivareta eksisterende kompetanse hos fysioterapeuter ved avvikling av HVPU-institusjonene, og sette kommunene i stand til å gi et forsvarlig fysioterapitilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming når kommunene overtar ansvaret for denne omsorgen. 

Toril Bergerud Buene ble valgt til ny forbundsleder. Bjørn Bråthen var generalsekretær, og Gerd Vidje redaktør. Landsstyret hadde valgt revisjonsfirmaet Ole Kjelstrup A/S som ny revisor, og takket av statsautorisert revisor Aage Bye etter mange års innsats for NFF.

  • NFFs 16. LANDSSTYREMØTE 24.–27. NOVEMBER 1991, Haugesund

Prinsipp- og handlingsprogram ble avløst av måldokument for NFFs virksomhet 1992–1995 med hovedmål og resultatmål for virksomhetsområdene organisasjon, helsepolitikk, inntekts- og arbeidsvilkår og kompetanse. Lovendringsforslagene var mange, blant annet ble landsstyremøtet endret til landsmøte igjen. Ny forbundslogo ble vedtatt fra 19992. Alle verv skulle starte fra nyåret og løpe ut ved årsskiftet etter landsmøtene. Utvalgsstrukturen ble endret ved at institusjonsutvalget og kommunehelsetjenesteutvalget ble nedlagt. Forslag om å opprette internasjonalt utvalg og EDB-utvalg ble ikke vedtatt. Dette arbeidet skulle følges opp av forbundsledelsen og sekretariatet. Faglig utvalg derimot ble opprettholdt med ansvar for etterutdanningsvirksomheten. Videre ble det vedtatt å opprette NFFs fond for faglig utviklingsarbeid for blant annet å fremme forskning i fysioterapi. Ordningen skulle være midlertidig frem til landsmøtet 1993, og forutsatte samarbeid med NFFs kompetansesenter i fysioterapi. Det ble avsatt kr 300 000,- som grunnkapital til fondet. Av årets overskudd i regnskapet ble også kr 100 000,- overført til NFFs konfliktfond, tidligere disposisjonsfondet.

Landsstyremøtet vedtok fire resolusjoner; om styrking av rehabilitering på alle nivå i helsetjenesten, mot nedskjæringer i sykehussektoren, om innføring av tverrfaglige team i skolehelsetjenesten, samt økt innsats for fleksibilitet i arbeidssituasjonen for gravide kvinner for å hindre belastningslidelser.

Toril Bergerud Buene gjenvalgt som forbundsleder, Kari Haug tilsatt som ny generalsekretær, og Nina Husom redaktør fra 1992.

Ny logo ble vedtatt på landsstyremøtet i 1991.

1895–1935

1936–1968

1969–1991

1992–forts.

  • NFFs 17. LANDSMØTE 22.–25. NOVEMBER 1993, Geilo

Antall deltakere på landsmøtene øker. Lokalavdelingene har 84 delegater, Fysioterapistudentenes interesseorganisasjon FYSIO har to stemmeberettigede delegater, tilsammen 86 delegater. Med deltakere fra sentralstyret, utvalg, utdanningsinstitusjonene, Fondet, Kompetansesentret, redaksjonen, sekretariatet og gjester er det til sammen over 130 til stede på landsmøtet.

Måldokumentet 1994–95 ble revidert med oppdaterte resultatmål. Under faglig forhold ble innstilling om fremtidig spesialistordning og forslag til forskningspolitisk program vedtatt. Særlig ble forskningsområdet supplert med å formalisere erfaringskunnskap, få frem effekt av klinisk forskning, etablere vitenskapelige stillinger i fysioterapiforskning som egen akademisk fagdisiplin, samt formidle forskningsresultater og kunnskap fra praksisfeltet i tidsskriftet Fysioterapeuten.

Organisering av NFFs forhandlingsvirksomhet var en hovedsak på dagsorden. Det ble vedtatt å nedsette en prosjektgruppe for å utrede NFFs forhandlingsstruktur til neste landsmøte. Også et organisasjonsutvalg ble nedsatt for å foreta en analyse av forbundets organisasjonsstruktur og foreslå endringer med tanke på en effektiv og fremtidsrettet organisasjon. Etter bred høring i organisasjonen skal innstillingen fremlegges for landsmøtet 1995.

Sentralstyret ble pålagt å formalisere ordning med kontaktperson i hver kommune for de privatpraktiserende fysioterapeutene i henhold til overenskomsten mellom Kommunenes Sentralforbund (KS), staten og NFF. I oktober 1992 hadde Stortinget vedtatt en lovendring som medførte at kun fysioterapeuter med kommunale avtaler om driftstilskudd kunne heve trygderefusjon. Landsmøtet vedtok å arbeide for å oppheve denne begrensningen for avtaleløse fysioterapeuter i privat praksis.

Toril Bergerud Buene gjenvalgt som forbundsleder, Kari Haug generalsekretær og Nina Husom redaktør. Fra 1994 ble Karin Helene Haugen tilsatt som redaktør.

  • NFFs 18. LANDSMØTE 12.–15. NOVEMBER 1995, Hotell Royal Christiania, Oslo

Organisasjonsutvalgets innstillingen av juni 1995 ble grundig debattert. Konklusjonene var blant annet at landsmøtet skulle holdes i november hvert 3. år mot nåværende hvert 2. år. Representantskapsmøter innføres igjen og holdes hvert år i mellomperioden, og består av sentralstyret, avdelingsledere, utvalgs- og rådsledere, faggruppeledere og leder av FYSIO, (ikke delegatene). Delegatene fra lokalavdelingene til landsmøtet velges for tre år.

Størst endringer var omorganiseringen av forbundets økonomiske sektor. De fire økonomiske interessegruppene hadde hittil ivaretatt medlemmenes arbeids- og inntektsforhold, og innstilt medlemmer til forhandlingsutvalg som forberedte og gjennomførte lønns- og takstforhandlinger. Forhandlingsutvalgene var sammensatt av privat sektor eller offentlig sektor ut fra den forhandlingssituasjon som var aktuell. Nå foreslo organisasjonsutvalget fire utvalg med tre medlemmer i hvert utvalg valgt av landsmøtet;

  • Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår, statsansatte
  • Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår, kommunalt/fylkeskommunalt ansatte

Disse innstiller til Tariffråd hvis leder skal være medlem av sentralstyret.

  • Utvalg for driftstilskudd og takster
  • Utvalg for privatansattes arbeidsvilkår

Disse innstiller til Næringspolitisk råd hvis leder skal være medlem av sentralstyret.

I tillegg ble det foreslått et Fagråd som skulle bestå av rådsleder fra en faggruppe, ledere i faggruppene, representant fra faglig utvalg og forbundsleder. Rådsleder skulle være medlem av sentralstyret. Landsmøtet vedtok disse organisasjonsendringene, og forbundslovene og mønstervedtektene ble forandret tilsvarende. Gjennom disse endringene ble Tjenestemannsgruppen i NFF fra 1957, Kommunalt ansatte Fysioterapeuters Gruppe (KFG) fra 1961 og Privatansatte Fysioterapeuters Gruppe fra 1974 nedlagt. Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) fra 1957 fortsatte som økonomisk interessegruppe, og var i full aktivitet.

Måldokumentet var omgjort til Strategidokument og inneholdt mål og verdigrunnlag for NFFs virksomhet. Målområdene ble videreført for perioden 1996-98, men med tydeligere mål om forankring av fysioterapiforskning i programmer og satsinger i Norges Forskningsråd. For første gang fremla også sentralstyret forslag til tre års rammebudsjett (1996-97-98) som ble godkjent av landsmøtet.

Landsmøtet vedtok en resolusjon om timeplanfestet tre timers kroppsøving i hver uke gjennom hele det 10 årige skoleforløpet for elvene. På denne måten kan barn og unges behov for bevegelse, styrking av selvbilde og forebygging av belastningslidelser tilfredsstilles, ble det uttalt.

På landsmøtet ble to æresmedlemmer utnevnt: Aadel Bulow-Hansen og Birger Tvedt. Fagkongressen var holdt i april 1995 som en jubileumkonferanse 100 år med fysioterapi i Norge 1895–1995 og med mottakelse i Oslo Rådhus.

Anne Lexow ble valgt til ny forbundsleder fra januar 1996, Kari Haug fortsatt generalsekretær og Karin Helene Haugen redaktør.

  • NFFs 19. LANDSMØTE 16.–18. NOVEMBER 1998, Bergen Kongress-senter

Lovendringer sto igjen høyt på dagsorden, og utvalgene fra forrige periode fikk på nytt endrete betegnelser: Næringspolitisk råd endres til Privat råd og Tariffråd endres til Offentlig råd. Utvalg for statsansatte endres til Statsutvalget, Utvalg for kommunalt-/fylkeskommunalt ansatte endres til KS-utvalget, og Utvalg for privatansattes arbeidsvilkår endres til Utvalg privat ansatte.

Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) fikk møterett i Næringsutvalget som var under Privat råd. Utvalg privat ansatte fikk nytt mandat: Utvalget skal ivareta arbeidsvilkår for privat ansatte medlemmer som ikke er omfattet av generelt avtaleverk, ha oversikt over den medlemsmassen det representerer og ha ansvar for at nødvendig informasjon tilflyter privat ansatte… Utvalget rapporterer til Privat råd.

NFFs yrkesetiske retningslinjer ble også endret og redigert i faglig forsvarlighet, forhold til pasienten, forhold til kolleger og samarbeidspartnere, fagutvikling og forskning, informasjon og fysioterapeuters forhold til markedsføring. Videre ble saksbehandlingsregler for etisk utvalg vedtatt.

Dokumentet Verdigrunnlag og hovedmål for NFF 1999–2001 var betydelig forkortet, og omfattet kun hovedmål om kompetanse og kvalitet, inntekts- og arbeidsvilkår, helsepolitikk og samfunnskontakt, organisasjon nasjonalt og internasjonalt. Særlig kompetanse- og kvalitetsutvikling skulle videreføres av en egen prosjektgruppe med mandat å utvikle, revidere og implementere faglige standarder og retningslinjer i fysioterapi, være oppdatert på nasjonale og internasjonale tiltak for utvikling av faglige standarder og innstille til godkjenning av Fagrådet. Forslag om å oppløse NFFs kompetansesenter i fysioterapi ble vedtatt etter evaluering av virksomheten fra Norges Forskningsråd (NFR). NFR anbefalte at videreføring av fysioterapiforskning burde inngå i universitetenes og universitetssykehusenes forskningsvirksomhet hvor vekstmulighetene kunne være større og forskningsmiljøene bredere. Datateknologien presset seg på, og det ble enstemmig vedtatt at IT-kompetansen i sekretariatet skulle styrkes og budsjettmidler avsettes til dette. Rammebudsjett i balanse for kommende treårs periode 1999–2001 ble også vedtatt.

Anne L. Lexow gjenvalgt forbundsleder. Kari Haug var generalsekretær, Karin Helen Haugen redaktør. Fra 1999 ble Lene Rønning-Arnesen tilsatt som generalsekretær. Kari Haug gikk av med pensjon.

  • NFFs 20. LANDSMØTE 16.–18. NOVEMBER 2001, Sundvolden Hotell, Krokkleiva

Landsmøtet vedtok å endre forbundets navn fra Norske Fysioterapeuters Forbund til Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Full kontingent for yrkesaktive medlemmer i 2002 skulle være kr 3 500. Det ble vedtatt at kontingenten fremover skulle økes tilsvarende prisveksten basert på SSBs indeks. Måldokumentet om verdigrunnlag og hovedmål 2002–2004 ble vedtatt med noen suppleringer, blant annet at NFF skulle arbeide for økt anerkjennelse og offentlig godkjenning av spesialister i fysioterapi.

Sentralstyrets forslag om å bygge opp et rettshjelpfond for medlemmer i NFF i kommende landsmøteperiode ble vedtatt. Fra tidligere hadde NFF opprettet et konfliktfond og et fond for faglig utviklingsarbeid. Rammebudsjett for perioden 2002, 2003 og 2004 ble vedtatt.

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF– var oppløst da akademikergruppene gikk ut av AF og etablerte hovedorganisasjonen Akademikerne hvor høgskoleutdannete yrkesgrupper ikke var ønsket. Landsmøtet ga representantskapsmøtet fullmakt til å søke medlemskap i en hovedorganisasjon i løpet av landsmøteperioden. (I desember 2001 vedtok ekstraordinært representantskapsmøte å melde NFF inn i UHO-Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, endret til UNIO).

Forslag om at tidsskriftet Fysioterapeuten skulle skilles ut som egen budsjett- og regnskapsenhet i NFF forutsatte at tidsskriftet etablerte et bladstyre og et økonomireglement. Senere ble det avklart at tidsskriftet da ville bli momsbelagt, – noe man unngikk når tidsskriftet var en del av fagorganisasjonen og ble sendt ut til forbundets medlemmer. Bladstyre ble vedtatt opprettet, men tidsskriftet ble ikke skilt ut som en egen budsjett- og regnskapsenhet. Se kap 10 om tidsskriftet og redaksjonen.

Anne L. Lexow gjenvalgt som forbundsleder, Lene Rønning-Arnesen generalsekretær, og Espen Mathiesen tilsatt som ny redaktør fra 2000.

  • NFFs 21. LANDSMØTE 3.–5. DESEMBER 2004, Lillehammer

Måldokumentet Verdigrunnlag og hovedmål 2005-2007 ble inndelt i mer offensive og detaljerte satsningsområder og tiltak. Blant annet gikk NFF inn for at grunnutdanningen for fysioterapeuter skal videreutvikles til fem årig masterutdanning. Nytt satsningsområde var etikk med oppfølging av lov om helsepersonells bestemmelser om faglig forsvarlighet, pasientinformasjon og medbestemmelse. Forhandlingsarbeidet skulle styrkes gjennom medlemskap i UHO – Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, senere navnendring til UNIO, og intensivere arbeid for økt antall driftsavtaler og faste stillinger. Under satsningsområdet helsepolitikk skulle NFF aktivt påvirke politiske beslutninger, motivere befolkningen til fysisk aktivitet, og være et offensivt og synlig fagforbund. NFF skal videreføre internasjonale forpliktelser gjennom WCPT, WCPT-Europa, og samarbeide med fysioterapeutorganisasjoner internasjonalt.

Ny økonomisk interessegruppe – Unge Fysioterapeuters felleskap (UFF) – var opprettet med representant på landsmøtet for første gang. Bakgrunnen for interessegruppen var at arbeidsmarkedet for fysioterapeuter hadde strammet seg til, rammet særlig de nyutdannete som hadde vanskeligheter med å finne jobb. Ifølge A-etat april 2004 var 41 fysioterapeuter registrert arbeidsledige, men UFF mente at mange nyutdannete studerte videre for å unngå arbeidsledighet. Landsmøtet vedtok å innarbeide resultatmål og tiltak i måldokumentet om rådgivning til nyutdannete. NFF skulle også arbeide for å få oversikt over problemet.

I 2000 ble Seniorforum opprettet i NFF. Forumet ønsket representasjon på landsmøtene. Landsmøtet vedtok at Seniorforum kunne delta med en representant med tale- og forslagsrett i saker som angår Seniorforums interesseområder. NFFs faggruppe for terapiridning som hittil hadde vært et fagforum, ble godkjent som faggruppe.

NFFs økonomi hadde vært sunn og nøktern opp gjennom alle år. Økonomien i NFF hadde nå strammet seg til, og mange forslag om økt kompensasjon for tillitsverv i NFF, økt tilskudd til faggrupper mv ble nedstemt eller ikke behandlet. For første gang i forbundets historie viste årsregnskapene for 2002 og 2003 et underskudd som ble dekket av NFFs egenkapital. Det var ikke rom for økt aktivitetsnivå. I 2004 hadde sekretariatet 6,4 årsverk i fagseksjonen, 5,3 årsverk i forhandlingsseksjonen, 6,6 årsverk i administrativ/økonomisk seksjon og 4,5 årsverk i forbundsledelsen med stab, til sammen 23 årsverk, redaksjonen ikke medregnet. Forbundsleder var i heltidsstilling, nestleder i halv stilling, og informasjonsleder var ubesatt. Medlemskontingenten var nå indeksregulert med 6 % økning i 2005, og skulle i tillegg økes med kr 200. På dette grunnlag ble rammebudsjettet 2005, 2006 og 2007 vedtatt.

Rettshjelpfondet som var opprettet av landsmøtet 2001, kunne ikke disponeres før landsmøtet 2004 hadde vedtatt kriterier for ordningen. Det hadde vært en klar økning i etterspørselen etter juridiske tjenester relatert til problemer i inntektsforhold for fysioterapeuter. Etterspørselen hadde blitt imøtekommet ved å ansette jurister og advokater i NFFs forhandlingsseksjon, og i tillegg kjøpt advokatbistand i enkelte saker. Forslag til kriterier for økonomisk støtte til juridisk bistand fra Rettshjelpsfondet ble vedtatt, herunder andel av den totale kontingentinntekten som hvert år skulle tilføres fondet.

Fra januar 2005 var Eilin Ekeland ny forbundsleder. Lene Rønning-Arnesen var generalsekretær ut 2005, og Tor Tvethaug tilsatt som ny generalsekretær fra 2006. Espen Mathiesen redaktør ut 2003, og Dagrun Lindvåg tilsatt som ny redaktør. På NFFs fagdager på Lillehammer 2004 ble to æresmedlemmer utnevnt: Mette Sveram og Elisabeth Ljunggren.

  • NFFs 22. LANDSMØTE 22.–24. NOVEMBER 2007, Lillestrøm

Også i 2004 hadde NFF et betydelig underskudd som ble dekket av egenkapitalen. Sentralstyret hadde derfor i landsmøteperioden 2005-2006 fulgt opp med tiltak for bedring av forbundets økonomistyring og styrking av egenkapitalen. Fond til faglig utviklingsarbeid inngikk i NFFs regnskap og ble slettet som eget fond. Konfliktfondet gikk med underskudd som ble dekket av overføringer fra overskudd i 2005-2006. Lovutvalget hadde gjennomgått forbundets lover og vedtekter, og foretatt opprydding og oppdateringer med flere endringsforslag. Kontingentreglene var oppdatert, og ny kontingentheving ble vedtatt. Regnskap for lokalavdelingene, faggruppene og interessegruppene skulle føres sentralt, men regnskapene skulle godkjennes av gruppenes årsmøter og deretter sendes tilbake til NFFs sekretariat. Nytt rammebudsjett for årene 2008, 2009 og 2010 ble vedtatt.

Måldokumentet med verdigrunnlag og hovedmål 2008-2010 var supplert med visjon: NFF – en slagkraftig organisasjon for alle fysioterapeuter. Satsingsområdene var mange, blant annet å etablere offentlig spesialistordning for fysioterapeuter, etablere system for faglig ajourføring i klinisk praksis, argumentere for 5 årig masterutdanning, videreutvikle primærkontaktrollen, sikre rammevilkår og god inntektsutvikling for fysioterapeuter i privat praksis, lønnsøkning i offentlig sektor og økonomisk uttelling for fysioterapeuter med spesialkompetanse. Under helsepolitikk var satsingsområdene å ha god kontakt med beslutningstakere og media, anvende i større grad fysioterapeuters kompetanse innen psykisk helse, rehabilitering og fysisk aktivitet, opprettholde fysioterapitjeneste som et lovpålagt tilbud i kommunehelsetjenesten og synligjøre behovet utenfor spesialisthelsetjenesten mv.

Som oppfølging av landsmøtevedtak 2004 fremla en arbeidsgruppe rapport om muligheten for at trygderefusjon for pasientbehandling kunne utløses uavhengig av om fysioterapeuten hadde driftstilskuddsavtale eller ikke. Se kap 11.5 om kommunehelsetjenestereformen og fysioterapitjenesten – jakten på alternative finansieringsordninger.

Parallelt hadde flere offentlige utredninger pågått, blant annet gjennomgang av utgiftsveksten i stønad til fysioterapi over folketrygden, utarbeiding av egenbetaling og skjermingsordninger innen fysioterapi, dvs bortfall av diagnoselisten, og utredning av ulike modeller for økt finansieringsansvar til kommunene. NFF hadde vært representert i alle disse gruppene oppnevnt av departementer og KS. Foreløpig i 2007 var ingen beslutninger tatt. (Helse- og omsorgsdepartementet har i statsbudsjettet 2017 foreslått bortfall av diagnoselisten. Skjerming av storforbrukere og barn skal ivaretas ved å senke beløpet for frikort i egenandelstak 2, samt innføre fri behandling for barn under 16 år i motsetning til tidligere 12 år).

Følgende forslag til resolusjon om fysioterapitjenesten i kommunene ble vedtatt:

Fysioterapi er sentralt innen forebyggende og helsefremmende arbeid, behandling og rehabilitering. Stortinget må sikre befolkningen god tilgang til fysioterapi. NFF krever derfor:

  • Ikke rør fysioterapi som lovpålagt tjeneste.
  • Normtall for fysioterapi innen helsestasjon, skolehelsetjeneste og omsorgstjeneste.
  • Flere fysioterapeutstillinger og avtalehjemler i kommunene.

Eilin Ekeland gjenvalgt som forbundsleder, Tor Tvethaug generalsekretær og Dagrun Lindvåg redaktør. På NFFs fagdager i Oslo 2007 ble Jorunn Nerby Vannes utnevnt til æresmedlem.

  • NFFs 23. LANDSMØTE 29. NOVEMBER–1. DESEMBER 2010, Hotell Nidelven, Trondheim

Visjonen NFF-en slagkraftig organisasjon ble opprettholdt, men debatten satte spørsmåltegn ved om så var tilfelle. I 2010 var det 47 styrer, råd og utvalg med om lag 250 tillitsvalgte i ulike ledd av organisasjonen. I tillegg kom NFFs tillitsvalgte på de ulike arbeidsplassene og kontaktpersoner for privat praksis i kommunene. Noen tillitsvalgte var frikjøpt i hel stilling, halv stilling eller mindre deltidsstilling, og noen fikk dekket tapt arbeidsfortjeneste. Størsteparten brukte likevel et betydelig antall timer av sin fritid for å skjøtte sine verv. Noen kunne hevde at dette viste en godt utbygd, desentralisert og demokratisk organisasjon med mye medlemsaktivitet, – andre kunne hevde at dette var en unødvendig byråkratisk og tungdrevet organisasjon. Konklusjonen ble et vedtak om å foreta en total gjennomgang av NFFs organisasjonsstruktur, og fremlegge resultatene til drøfting fortløpende på NFFs representantskapsmøter i perioden. Forslag til fremtidig organisering av forbundet skulle fremlegges på landsmøtet 2013 med henblikk på iverksetting påfølgende år.

Samtidig var det fremlagt en lang rekke endringsforslag av lover og vedtekter også på dette landsmøtet, noen ble vedtatt, mange ble trukket eller nedstemt. Frem- og tilbake- holdninger kjennetegner disse prosessene. Revidert spesialistordning ble vedtatt, yrkesetiske retningslinjer ble endret og vedtatt, regnskap for forrige treårsperiode og rammebudsjett for neste treårs periode ble vedtatt, beregning og regler for medlemskontingenter ble vedtatt, forslag til vedtekter for NFFs Konfliktfond og for NFFs Rettshjelpfond ble vedtatt mv. Forbundets økonomi var nå god.

Hovedmålene i måldokumentet 2011–2013 viste prioriterte områder og fremhevet noen satsingsområder med sentrale utfordringer. Verdigrunnlaget var fjernet, noen områder var videreføringer fra forrige periode og noen var nye, blant annet: Kurstilbudet tilpasset revidert spesialistordning, økt antall forsker- og fagutviklingstillinger og økt økonomisk uttelling for fysioterapeuter med spesialistkompetanse, markant aktør i samhandlingsreformen og i folkehelsearbeid, godt skolerte kontaktpersoner og samarbeidsutvalg for privat praksis i alle kommuner, og flere spesialistgrupper av fysioterapeuter med henvisnings- og sykmeldingsrett. Landsmøtet vedtok en resolusjon om ingen tilknytning til Norsk Helsenett for fysioterapeuter uten på økonomiske og arbeidsmessige vilkår.

Årsberetninger, årsregnskap og forslag til strategisk plan for Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter har helt siden fondets opprettelse i 1975 vært forelagt landsstyremøter/landsmøter til godkjenning i henhold til fondets vedtekter. De første årene var det debatt om bruken av midlene kontra oppbygging av fondets kapital og forvaltningen av fondsmidlene. Etter hvert som fondet økte sin kapitalbeholdning og renteavkastningen var god, har tildelingene også økt i størrelse. Beretninger, regnskap og strategiske planer har blitt godkjent uten unntak, også nå i 2010.

Eilin Ekeland gjenvalgt som forbundsleder, Tor Tvethaug generalsekretær og Dagrun Lindvåg redaktør. På landsmøtet 2010 ble to æresmedlemmer utnevnt: Lisbeth Hårstad og Inga Bilberg.

NFFs 75 års jubileum ble markert på NFFs fagdager på Domus Athletica, juni 2011 i Oslo.

  • NFFs 24. LANDSMØTE 27.–29. NOVEMBER 2013, Scandic Hotell, Hamar

Visjonen hadde blitt forandret til NFF-sterk, stolt og synlig, og måldokumentet hadde blitt omredigert til et ordrikt og omfattende dokument. Befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og helsepolitiske føringer var lagt til grunn for innsatsområde styrket fysioterapitjeneste. De øvrige innsatsområdene var fysioterapeutenes samfunnsmandat, fagutvikling, selvstendig næringsdrivende og lønns- og arbeidsforhold for ansatte.

Hovedsaken på landsmøtet var omorganisering etter vedtak på landsmøtet 2010 om å gjennomføre en organisasjonsgjennomgang av NFF. Forslag til nye lover og vedtekter for en ny organisasjonsmodell ble vedtatt. Lokalavdelingene ble nedlagt fra 1. juli 2014. NFF ble inndelt i 5 regioner med valgte regionstyrer og valgte regionledere i heltidsstillinger. Sentralstyre ble endret til forbundsstyre med 11 medlemmer; forbundsleder i heltidsstilling, to styremedlemmer, de 5 regionlederne, ledere av Næringspolitisk råd, Tariffpolitisk utvalg og Fag- og utdanningspolitisk råd. FYSIO skulle ha to observatører i forbundsstyret, og en tillitsvalgt fra de ansatte i sekretariatet som observatør. Hovedlandsmøtet, avholdes vært 3. år, og mindre landsmøter hvert år i mellom.

I vedtektene fastsettes det at regionene er forbundets lokale ledd, og kan opprette lokale grupper. Regionstyret skal ivareta medlemmenes interesser gjennom politisk påvirkningsarbeid, tilrettelegge for faglige og helsepolitiske møteplasser og etablere dialog med og mellom tillitsvalgte og kontaktpersoner. Høsten 2016 har NFFs sekretariat 30,6 årsverk, inkludert redaksjonen og forbundsleder, – en stor utfordring er kommunikasjon utad og innad. NFFs nettsider er et utmerket virkemiddel i dette arbeidet.

Fred Hatlebrekke ble valgt til ny forbundsleder. Tor Tvethaug var generalsekretær og Dagrun Lindvåg redaktør. Arild Stange var tilsatt som generalsekretær fra juni 2015 til april 2016.

Forbundsstyret 2014–2016Fra venstre: Nina Theodorsen, Per Olav Peersen,  Aslaug Kleiveland, Karianne Brun Haugen, Lisette Engh (for Bas van den Beld), Hege Munthe, Katarina Schiller Langaard, Fred Hatlebrekke, Hans Leo Dagsvik, Ann-Elin Myklebust og Eirik Helgesen. Foto: Vidar Rekve

  • NFFs 25. LANDSMØTE 23.–25. NOVEMBER 2016, Clarion Hotel & Congress, Gardemoen

Landsmøtet ble omdøpt til hovedlandsmøtet siden de årlige møtene i mellomperioden også kalles landsmøter etter omorganiseringen 2013. Forbundsleder Fred Hatlebrekke ble gjenvalgt, Elin Robøle Bjor generalsekretær, og Dagrun Lindvåg fortsatt redaktør.

Eline Thornquist ble utnevnt til æresmedlem for utmerket faglig innsats for fysioterapifaget.

NFFs 80 årsjubileum ble markert med overrekkelse av jubileumsheftet STERK – STOLT – SYNLIG Norsk Fysioterapeutforbunds første 80 år - Historiske fakta 1936-2016, og åpningsforedrag om utvikling av fysioterapeuters autonomi Langsom ble faget vårt eget av Lisbeth Hårstad.

Etterord:

Regioninndeling av Norsk Fysioterapeutforbund er en utfordring. De fylkesvise lokalavdelingene var organisasjonens nettverk, holdt kontakt med medlemmene gjennom sin kursvirksomhet, gjennom hovedutvalg og lokale tillitsvalgte i lønns- og forhandlingsarbeidet og med kontaktpersonene for privat praktiserende fysioterapeuter i kommunene. Gjennom årsmøter, medlemsmøter og kursarrangement var lokalavdelingene et sosialt møtested for fysioterapeutene i fylkene.

Kun fremtiden kan vise om de fem regionstyrene og regionlederne kan makte å følge opp det lokale nettverket som NFF hadde bygget opp gjennom 80 år. Kursvirksomheten og lønns-/takstforhandlingene om arbeids- og inntektsvilkår er sentralisert til sekretariatet, likeså kontakten med tillitsvalgtordningen og tillitsvalgtopplæringen. Forbundsstyrets og regionledelsens utfordring blir å utvikle og opprettholde et nettverk med medlemmene til tross for at de tidligere samarbeidsområdene til lokalavdelingene er sentralisert. Faggruppene, interessegruppene, tillitsvalgtordningen og NFFs nettsider er nå regionenes og forbundsledelsens ytre ledd til medlemmene.