Om spesialisering

Om juridiske spørsmål
Om FYSIO
Om Fysioterapeuten
Om spesialisering
Om videreutdanning
Om kurs
Om faggrupper
Om juridiske spørsmål
Om næringsdrivende
Om arbeidsvilkår og lønn
Om "Min side" og nettsidene
Om forsikringer
Om kontingent
Om medlemskap
Hva skal til for å bli spesialist i fysioterapi?

NFF har en forbundsintern spesialistordning som omfatter 13 spesialiteter. Det kreves nå at man har en masterutdanning i fysioterapi eller en tverrfaglig master, samt veiledet praksis i 1–2 år etter fullført master, og et 24 timers veiledningskurs fra NFF. Dette skal hjelpe den kommende spesialist til å nå kompetansemålene for den enkelte spesialitet (se under hver enkelt spesialitet/Overgangsordning). Når man søker om å bli spesialist, må man forholde seg til kompetansemålene for den aktuelle spesialitet, og forklare hvordan man mener disse er nådd. Fram til 31. desember 2015 var det også mulig å bygge opp spesialistkompetanse via kurs, kortere videreutdanninger og minimum tre års praksis innen spesialistfeltet.

Hva forstås som "fysioterapispesifikk master", og hva forstås som "helsefaglig master"?

I den nye spesialistordningen er det krav om masterutdanning, enten fysioterapispesifikk eller helsefaglig. Det utvikles stadig flere mastertilbud ved landets høgskoler og universiteter, og NFF har ikke oversikt over hvilke tilbud som finnes til enhver tid. De fysioterapispesifikke mastertilbudene er de som er forbeholdt fysioterapeuter.

Helsefaglige mastere er de mastere som er rettet mot dem som har en helsefaglig bachelorgrad, og/eller slike som er innrettet mot økt kompetanse innen bevegelse og aktivitet. Eksempler er master i aktivitet og bevegelse ved HiB, master i bevegelsesvitenskap og master i idrettsvitenskap ved NTNU, master i kunnskapsbasert praksis ved HiB, master i psykisk helse (flere høgskoler/universitet), og master i rehabilitering og habilitering ved HiOA.

Er det andre mastere enn helsefaglige/fysioterapispesifikke som gir uttelling i spesialistordningen?

Nei, etter ny spesialistordning er det kun fysioterapispesifikke/helsefaglige mastere som gir uttelling, jf. definisjonen av disse.

Er det krav om spesifikke kurs i ny spesialistordning?

For å bli spesialist i idrettsfysioterapi og spesialist i manuellterapi er det krav om henholdsvis dopingkurs og kurs i trygdefaglige emner, se de enkelte spesialitetene.

For øvrig er det ikke krav om spesifikke kurs for de andre spesialitetene, men det kan være svært aktuelt også for andre spesialiteter med spesifikke kurs for å godtgjøre at kompetansemålene for den aktuelle spesialitet er nådd. Anbefaling om aktuelle kurs er beskrevet under den enkelte spesialitet.

Kan videreutdanninger i fysioterapi brukes for å oppnå spesialistkompetanse?

Ja, det kan de. Etter ny spesialistordning må du ha en master, men mange høgskoler/universitet vil kunne gi innpass for videreutdanning i en masterutdanning, slik at man får avkortning på masterstudiet. Man må søke individuelt om dette på det enkelte studiested som tilbyr fysioterapifaglige/helsefaglige masterstudier. Fram til 31. desember 2015 vil videreutdanninger i fysioterapi kunne inngå i spesialistoppbygningen etter tidligere spesialistordning, jf. overgangsordning for hver av spesialitetene.

Generelt ligger de fysioterapispesifikke mastertilbudene, dvs. de som er forbeholdt fysioterapeuter i byene som har bachelorutdanning: Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Blant de fysioterapispesifikke masterstudiene finnes både studier som inkluderer ferdighetstrening og praksisstudier, og studier som er mer teoretisk rettet. 

Utfyllende informasjon om studietilbudet finnes på det enkelte studiesteds nettsider.

Aktuelle lenker: www.uit.nowww.ntnu.nowww.hib.now.uib.no, , www.nih.no, , www.uib.nowww.hioa.no

Se også hos høgskoler og universitet i andre byer/tettsteder.

Full oversikt over tilbudet av aktuelle helsefaglige videreutdanninger og masterprogram får du på nettsidene til den enkelte høgskole eller universitet.

Hvor finner jeg aktuelle veiledere for å skaffe meg veiledet spesialistpraksis innen et fagområde?

NFF har oversikt over hvem som er godkjente spesialister innen hvert spesialistområde, og som kan være aktuelle veiledere. Samtlige spesialister er forespurt om de kan tenke seg å være veileder, men manglende tilbakemelding gjør at vi foreløpig ikke har full oversikt over hvem som ønsker å påta seg veilederoppgaver. NFF vil være behjelpelig med å forespørre spesialister i konkrete tilfeller. Fysioterapeuter som ønsker veileder, kan også foreslå veileder selv. Det er en fordel, men ikke et absolutt krav at veileder har formal- og/eller realkompetanse innen veiledning. Se i veiledningsheftet, punkt 5.

Hva må jeg betale veileder i veiledet spesialistpraksis?

Det vil alltid være ekstraarbeid forbundet med å være veileder, og det er ikke rimelig å forvente at veiledningen skal være gratis. Av hensyn til regler vi er bundet av fra Konkurransetilsynet, kan NFF ikke anbefale en bestemt sats for veiledning. Å være veileder kan ses som et ledd i faglig oppdatering, og NFF mener at det er viktig å argumentere overfor arbeidsgiver med at veiledning kan inngå i ordinær arbeidstid. For veiledere med driftstilskudd er det åpning for at veiledning kan inngå i driftstilskuddstiden. NFF arbeider med å få til bedre retningslinjer når det gjelder godtgjøring til veileder, men foreløpig er det helt opp til den enkelte veileder og spesialistkandidat å inngå en avtale om eventuelt honorar og størrelsen på dette. Se mer i Veiledningshefte, side 7.

Hvordan gjør jeg det når veileder bor langt unna?

I veiledningsheftet, punkt 8, er det gitt eksempler på gjennomføring av veiledning.

Veiledningen skal i hovedregel skje i tilknytning til egen praksis, og når det blir for dyrt/tungvint å reise til veileder, eller betale for at veileder skal komme til deg, er det et godt alternativ å filme en situasjon av deg selv i samhandling med pasient. (Husk å innhente skriftlig informert samtykke fra pasienten!) Filmen sendes elektronisk eller per brev til veileder, avhengig av hva som er praktisk, sammen med dine spørsmål (veiledningsgrunnlag). I etterkant diskuteres filmen via telefon, skype, videokonferanse eller lignende.  Som et alternativ kan det også brukes skriftlige refleksjonsnotat som utgangspunkt for diskusjon med veileder. Her beskriver du hva som skjedde i situasjonen, hvilke refleksjoner du gjorde deg og hvilke spørsmål du har. Dette bør kun brukes i begrenset omfang, da fortellinger om praksis ikke fanger opp hva som faktisk skjer i praksis.

Hva betyr det at veiledningen skal skje i tilknytning til egen praksis?

Det betyr at det er din egen praksisutøvelse som skal være gjenstand for veiledning. Det er en samspillssituasjon med pasient, pårørende, samarbeidspartnere osv. der DU inngår som et fokus i veiledning. Å være sammen med veileder og se og diskutere hvordan denne utøver sin praksis, er ikke å oppfatte som veiledning, men som hospitering, og inngår ikke som krav i spesialistordningen.

Må jeg ta kollegaveiledning for å bli spesialist?

Fra 1. januar 2016 kan du bare bli spesialist i den nye ordningen, som krever at du har en fysioterapispesifikk eller helsefaglig mastergrad og 3 (4) års praksis (avhengig av type mastergrad). Videre er det krav om et 24 timer nettbasert veiledningskurs. Kurset vil bli tilgjengelig november 2016. Frem til da erstatter deltakelse i NFFs kollegaveiledningsgrupper dette kurset.

Hvordan kan jeg delta i kollegaveiledningsgruppe?

NFFs kollegaveiledningsgrupper utlyses to ganger i året og starter opp høst og vår. De fleste gruppene vil gå over 6–8 ganger på ettermiddagstid, fordelt over 4–8 måneder. Det arrangeres også grupper som komprimeres som to samlinger, hver på 1 ½ dag. Dersom de utlyste gruppene ikke passer dine behov, og du klarer å samle minst fire andre interesserte kolleger, kan NFF få veileder til å reise til dere og gjennomføre veiledningen som samlinger, slik det er skissert over.