Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Permittering av ansatte som følge av koronaviruset

Oppdatert med endringer fattet av Stortinget 20. mars 2020.


Innledning
Permittering er en ordning der arbeidstaker midlertidig blir fritatt for arbeidsplikten og arbeidsgiver samtidig blir fritatt for lønnsplikten. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Så fort behovet for permitteringen opphører, har arbeidstaker plikt til å møte på jobb igjen og arbeidsgiver til å utbetale lønn.

Permittering er i svært liten grad lovregulert, med unntak av lov om lønnsplikt under permittering. Det er likevel klart at reglene i tariffavtalene, herunder Hovedavtalen mellom LO og NHO, gjelder på ulovfestet grunnlag.

Vilkår for permittering
For det første så kreves det saklig grunn for permittering. Eksempler kan være ordremangler, ulykker, eller andre årsaker som ligger utenfor arbeidsgivers kontroll og som fører til at arbeidstaker ikke kan sysselsettes lenger. Koronautbruddet, eller frykt fr smitte, er i seg selv ikke saklig grunn til permittering. Men dersom virusutbruddet fører til følger som gjør at arbeidsgiver ikke klarer å sysselsette arbeideren kan det være saklig grunn til permittering. Arbeidsgiver plikter å forsøke andre muligheter å unngå permittering på, før permittering kan vurderes.

Forholdene må knyttes til bedriften og ikke den ansatte.

Det er deretter en forutsetning at bortfallet for arbeidskraft må være midlertidig. Dersom det allerede ved permitteringens start er klart eller overveiende sannsynlig at det ikke vil være mulig å sette arbeiderne i gang igjen er det antakelig ikke adgang til å bruke permittering, I slike tilfeller risikerer de permitterte at de ikke får dagpenger fra NAV på grunn av at vilkåret om midlertidig arbeidsbortfall ikke er oppfylt. Ved varig bortfall av arbeidskraft vil oppsigelse kunne vurderes.

For det tredje stilles det krav til saksbehandlingen før permittering kan iverksettes.

Hovedregelen er 14 dager varslingsfrist før permittering.

En mulig bruk av permittering skal drøftes med de tillitsvalgte, og det skal som hovedregel gis 14 dagers varsel før permittering kan iverksettes. Det skal settes opp protokoll fra drøftingene med tillitsvalgt. Ved uforutsette hendelser som ligger utenfor arbeidsgivers kontroll kan det unntaksvis permitteres med kun 2 dagers varsel, jf. hovedavtalenes bestemmelser om permittering som viser til arbeidsmiljøloven § 15-3 (10). Varselfristens lengde er i utgangspunktet noe som avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett, og det må derfor vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle, avdeling og arbeidsgiver om det foreligger grunnlag for kortere varselfrist enn hovedregelen på 14 dager. Årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

Endringer i permitteringslønnsloven per 20.03.2020
I varslingsperioden skal man arbeide og følgelig motta lønn som vanlig. Varslingsperioden etterfølges av en lønnspliktperiode. Som følge av koronaepidemien har Stortinget vedtatt en ny krisepakke med tilhørende endringer i permitteringsreglene. Permitterte skal nå sikres full lønn (inntil 6 G) til og med dag 20. Arbeidsgivers plikt til å betale lønn ved permittering reduseres fra 15 til to dager. Staten overtar ansvaret for å betale arbeidstaker lønn de siste 18 dagene.

Dagpengene skal utgjøre 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G. Bestemmelsen om 3 dagers ventetid før utbetaling av dagpenger oppheves. Det betyr at permitterte ikke skal gå uten inntekt i perioden mellom lønn og dagpenger. Til slutt endres kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger fra minimum 50 % til minimum 40 %.

Endringene trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Dagpenger under permittering
For å få rett på dagpenger må den som blir permittert melde seg som arbeidssøker hos NAV. Man vil ikke motta dagpenger automatisk og det er viktig å melde seg hos NAV med en gang man er blitt permittert. Dette for å motta dagpenger raskest mulig.

Etter arbeidsgiverperioden med lønnsplikt vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV. Etter endringene vedtatt av Stortinget 20.03.2020 skal arbeidstaker sikres inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3 G og opp til 6 G etter dag 20 i permitteringstiden. I tillegg reduseres inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger til 0,75 G.

For å ha rett til dagpenger når man er permittert må følgende punkter være oppfylt: Man må være permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke, arbeidsgiveren må ha gjort det som forventes for å unngå permittering og situasjonen som har ført til at permittering må være midlertidig.

Det er kun ansatte som mottar lønn som er omfattet av permitteringsregelverket, og ikke selvstendig næringsdrivende. Dersom man derimot er ansatt i eget aksjeselskap kan man ha rett til dagpenger under permittering på visse vilkår. I alle tilfeller må den ansatte ta kontakt med NAV. Dersom man for eksempel er eneste ansatte i et AS man er eier i så kan maksimalt permittere seg selv 80%. Dersom man permitterer seg selv mer enn 80% vil søknad om dagpenger bli avslått på grunn av at ingen i selskapet arbeider for at virksomheten skal få nye oppdrag. Vilkåret om midlertidighet vil i så fall ikke være oppfylt. Selvstendig næringsdrivende som har organisert selve driften av fysioterapeutvirksomheten i enkeltpersonselskap (ENK) og personlig driftsavtale med kommunen, men som avtaler husleie og fakturering gjennom et selskap (AS, DA, BA m.v.) anses ikke som ansatt i AS.

Arbeidstakere som skulle bli permittert står fritt til å ta annet lønnet arbeid i perioden man er permittert. I så fall må man melde dette til NAV. Dersom arbeidsgiver varsler at permitteringen opphører eller varsler at det er midlertidig behov for arbeidskraften igjen plikter arbeidstaker å møte på jobb.

Oppsigelse i permitteringsperioden
Dersom man blir sagt opp i permitteringsperioden regnes permitteringen som opphørt fra oppsigelsestidspunktet. Man vil da i stedet få krav på på alminnelig lønn i oppsigelsestiden. Arbeidsgiver kan ikke fri seg fra lønnsplikten ved å permittere i oppsigelsesperioden.

Dersom arbeidstaker selv sier opp i permitteringsperioden, vil man vanligvis ikke ha rett til lønn i oppsigelsestiden. Annet kan følge av tariffavtale, og må derfor vurderes konkret i den enkelte sak. Dersom man har krav på lønn i oppsigelsestiden, har man ikke krav på dagpenger.

Sier arbeidstaker opp stillingen selv, regnes permitteringen som opphørt fra dagen man sier opp. Dersom man sier opp uten rimelig grunn, vil man miste retten til dagpenger i et begrenset tidsrom, vanligvis i 12 uker. Permittering er i seg selv ingen rimelig grunn til å si opp en arbeidsavtale.

Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 (9) kan en arbeidstaker som er permittert uten lønn si opp med en frist på 14 dager, uansett hvilken oppsigelsesfrist som ellers følger av lov eller avtale. Hvis man er permittert utover tre måneder og sier opp for å gå over i annet arbeid, kan man etter Hovedavtalen mellom LO og NHO, slutte på dagen.

Arbeidstaker må umiddelbart melde ifra til NAV dersom man mottar en oppsigelse, eller selv sier opp under permitteringen. Dette må gjøres slik at NAV kan stanse vedtaket om dagpenger under permittering.

Permittering av sykemeldte
Også sykmeldte arbeidstakere kan permitteres. Men sykmelding påvirker både hvem som skal betale sykepenger, og hva arbeidstakeren skal motta.

Hvorvidt arbeidstaker har krav på sykepenger fra NAV eller arbeidsgiver, og hvordan sykepengene skal beregnes vil bero på tidspunktet arbeidstaker blir sykmeldt.

Arbeidstaker som blir sykmeldt i varslingsperioden vil som utgangspunkt motta sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Retten til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden vil opphøre fra den dagen permitteringen blir iverksatt. Etter at arbeidsgivers sykepengeansvar utløper, overtar NAV ansvaret for utbetaling av sykepenger. Dette følger av folketrygdloven § 8-17 bokstav b og § 8-18 (4) sammenholdt med permitteringslønnsloven. Arbeidsgiver vil ikke ha lønnsplikt etter permitteringslønnsloven, dersom arbeidstaker forblir sykemeldt i hele permitteringsperioden. Dersom arbeidstaker blir friskmeldt i løpet av permitteringsperioden, vil arbeidstaker ha krav på lønn fra arbeidsgiver etter permitteringslønnsloven.

Dersom arbeidstaker blir sykmeldt i arbeidsgiverperioden, dvs. etter at permitteringsperioden har startet, vil ikke arbeidsgiver være forpliktet til å yte sykepenger. Arbeidstaker vil i slike tilfeller ha rett på sykepenger fra NAV. Sykepengene vil imidlertid beregnes etter dagpengesats og utbetalingen vil derfor være noe lavere.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner