Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Tilbakemelding etter spørreundersøkelse om skolehelsetjenesten

Vinteren 2018/19 sendte styret i BUF ut en spørreundersøkelse til våre medlemmer. Målet var å få et inntrykk av hva som var status ved helsestasjonene og i skolehelsetjenestene rundt om i landet, og få vite mer om intensjonene og føringene i den nasjonalfaglige retningslinjen fra januar 2017, var oppfylt. 


Helsedirektoratet utga i 2010 IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Offentlige utredninger i forkant av utviklingsstrategien pekte på en rekke svakheter og mangler ved skolehelsetjenesten, noe som ble svart opp med IS-1798. I etterkant av de offentlige utredningene kom helsedirektoratets forslag til nasjonal bemanningsnorm, behovet for en ny nasjonalfaglig retningslinje og behovet for flere stillinger i skolehelsetjenesten for at oppgavene skulle kunne løses. Det siste førte til betydelige rammeoverføringer fra staten til kommunene, hvor en del var øremerket stillinger i skolehelsetjenesten, noe kom som prosjektmidler og stimuleringsmidler, og noe kom som utviklingsmidler til kommunene. 1. januar 2017 kom det en ny nasjonal faglig retningslinje som blant annet omhandlet helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. 

Vinteren 2018/19 sendte styret i BUF ut en spørreundersøkelse til våre medlemmer. Målet var å få et inntrykk av hva som var status ved helsestasjonene og i skolehelsetjenestene rundt om i landet, og få vite mer om intensjonene og føringene i den nasjonalfaglige retningslinjen fra januar 2017, var oppfylt. Det hadde også vært en viss økning i antallet innrapporterte årsverk knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid (HEFFA) fra 2016 til 2018, og vi var nysgjerrige på å se om dette var friske midler og nye stillinger, eller om det var prosjektstillinger og omdisponering av allerede eksisterende ressurser. 

Av faggruppens 690 medlemmer var det 312 som svarte på undersøkelsen, som tilsvarer en svarprosent på 45,2. Av respondentene jobbet 84% med barn i alderen 0-18 år, mens 16 % jobbet fra 0-6 år eller 6-16. Det var 71% av respondentene som gjorde HEFFA-oppgaver i sin arbeidshverdag. Blant den andelen som ikke har oppgaver knyttet til HEFFA i kommunen, oppgir over halvparten at HEFFA ikke er en prioritert oppgave i deres kommune. Det er en svakhet i spørreundersøkelsen at det ikke også har vært fokus på rene helsefremmende tiltak. I innledningen i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er det vektlagt at helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten skal være tverrfaglig sammensatt. Tidligere har helsesykepleiere identifisert barn med behov for en vurdering eller oppfølging, og henvist barnet til fysioterapeuten. Vi var derfor nysgjerrig på om fysioterapeutene opplevde at de var en integrert del av skolehelsetjenesten. I besvarelsen oppga 47% av de spurte at de opplevde at de var en del av tjenesten, mens 53% ikke hadde den opplevelsen. Dette indikerer at det i mange kommuner fortsatt kan være en vei å gå knyttet til å få en integrert, tverrfaglig tjeneste, og ikke bare flerfaglig innfallsvinkel. 

I undersøkelsen oppga 90% av de spurte at en del av oppgavene deres var knyttet til tertiærforebygging, mens kun 36% oppgir at de jobber primærforebyggende. Skolehelsetjenestens intensjon er å være en helsefremmende og forebyggende tjeneste, ha tilbud som treffer alle barn, og være tverrfaglig. 

Dersom det er behov for oppfølging over tid, mener vi at det må henvises ut av skolehelsetjenesten og til fysioterapitjenesten. Selv om det i små kommuner ofte vil være snakk om samme person, skaper dette er tydeligere rolleavklaring, og bidrar til å skape en bevissthet rundt hva fysioterapeutens bidrag i skolehelsetjenesten skal være. 

Ut fra definisjonen er tertiærforebyggende tiltak sidestilt med habilitering. I spørreundersøkelsen fremgår det ikke alltid spesifikt hva oppgavene knyttet til tertiærforebyggende arbeid består i. Flere beskriver imidlertid HEFFA i skolen som oppfølging av enkeltindivid med skolen som arena, eksempelvis med tilpasning av hjelpemidler, øvelsesbehandling og koordinatorarbeid. Dette anses som individuell oppfølging og ikke som en del av det systematiske HEFFA i skolehelsetjenesten.  

Tabellen under viser en nasjonal oversikt over antall årsverk fysioterapeuter som jobber helsefremmende og forebyggende. Kommunene skal innrapportere i KOSTRA i januar hvert år, og tallene for 2018 er dermed de tallene som ble registrert inn etterjulsvinteren 2019. Styret i faggruppen har også tidligere stilt spørsmål ved og satt fokus på betydningen av å kode riktig ved KOSTRA-registrering. Vi har vært usikre på om det har blitt rapportert på tid brukt på en arena, altså den tiden en fysioterapeut befinner seg på for eksempel en skole, og ikke tid brukt på HEFFA eller pasientoppfølging/utredning. Vår undersøkelse klargjør ikke dette, selv om vi ser at mange av tiltakene som blir eksemplifisert knyttet til skolehelsetjenesten faller inn under kategorien “pasientoppfølging”.   Vi i styret lurte også på om økningen av rapporterte stillinger i skolehelsetjenesten var knyttet til opprettelse av nye stillinger, eller kom som en følge av omdisponering av midler. Svarene fra våre medlemmer tyder på at det har vært en økning knyttet til prosjektstillinger og nyopprettede stillinger, men også en utstrakt omdisponering av allerede eksisterende stillinger. 

I tabellen under er det ikke differensiert mellom stillinger i helsestasjonen, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom. Tabellen sier dermed ingenting om hvordan det ligger an i de ulike aldersgruppene, men er kun en oversikt over bemanning i kommunene som helhet, knyttet til helsestasjon og skolehelsetjenesten, rapportert i KOSTRA. 

Normtall

Antall

Burde vært #FT

Finnes i dag

Mangler

Helsestasjon

5% stilling pr 100 fødsler

55 120 levendefødt

x5

137,8

Grunnskole

7% stilling pr 100 fødsler

636 350 elever

445,4

Videregående

7% stilling pr 100 fødsler

245 620 elever

171,9

Tilsammen

755,1

258,3

496,8

Normtallene tar utgangspunkt i hvilken bemanningsnorm helsedirektoratet anbefaler i skolehelsetjenesten. Denne er ikke lovpålagt, men er retningsgivende og normerende. Dette betyr at ved et eventuelt tilsyn, skal kommunen ha gode argument for hvorfor de har fraveket den anbefalte normen. Nok en gang er det viktig å vektlegge at skolehelsetjenesten skal være en tverrfaglig tjeneste med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og innsats på system, gruppe- og individnivå. Bemanningsnormen for fysioterapiårsverk ved helsestasjon og skolehelsetjenesten er hhv 0,05 og 0,07%. 

Blant andelen fysioterapeuter som sier at de jobber innenfor skolehelsetjenesten, er det 90% av utvalget som oppgir at de jobber med tertiærforebyggende oppgaver i skolehelsetjenesten. Som tidligere nevnt var det 30% av de spurte som oppga at HEFFA ikke er en prioritert oppgave i deres kommune. Styret undrer seg over at mange kommuner ikke har fysioterapeuter i skolehelsetjenesten, når fysioterapi er både en skal-tjeneste i kommunene, det er trukket frem at fysioterapeuter bør være en del av grunnbemanningen i skolehelsetjenesten, og at skolehelsetjenesten skal være tverrfaglig sammensatt. Styret er unisont når vi sier at fysioterapeuter må være fysisk tilstede der helsefremmende og/eller forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten skal skje, enten om det jobbes på system eller gruppenivå. 

Det er flere svakheter i denne undersøkelsen, både metodiske og knyttet til de teknologiske løsningene. Spørreundersøkelsen var ment som en temperaturmåling for å forsøke å få et statusbilde på hvordan situasjonen er rundt om i landet etter flere år med satsing på skolehelsetjenesten. Styrets inntrykk er at det fortsatt er mye som mangler før vi er i mål, og at det er store forskjeller fra kommune til kommune. I undersøkelsen spør vi blant annet om konkrete innspill på hva som blir gjort av fysioterapeuter som angir at de jobber i skolehelsetjenesten. Svarene indikerer at det fortsatt er et behov for å en økt bevisstgjøring knyttet til fysioterapeutens rolle i skolehelsetjenesten. Styret ser, og har sett i flere år, behovet for en overordnet felles plan for fysioterapi i skolehelsetjenesten. En utfordring er at Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom i liten grad beskriver spesifikt fysioterapeutens oppgave i skolehelsetjenesten. Retningslinjen er ute på høring i forbindelse med en revidering i disse dager, og vi vil komme med våre innspill. 

Det gjøres mye bra rundt om i kommunene, men på landsbasis er det store forskjeller når det gjelder ressursbruk og innhold i tjenesten. Det finnes heller ingen nasjonal oversikt over hvilke oppgaver fysioterapeuter utfører i skolehelsetjenesten. NFFs kurs i Fysioterapi i skolehelsetjenesten fokuserer på at skolehelsetjenesten skal være tverrfaglig og gir noen innspill på hva fysioterapi i skolehelsetjenesten kan innebære. Kurset legger også til rette for erfaringsutveksling. 

Styret har i møte med Helsedirektoratet argumentert for at den anbefalte bemanningsnormen må gjøres lovpålagt. Nasjonalt er det for store forskjeller i tilbudet som blir gitt. Det er et mål at alle barn og unge skal ha likhet i tjenestetilbudet uavhengig av hvor de bor. Det betyr nødvendigvis ikke at tiltakene skal være like, da det kan være ulike utfordringer fra kommune til kommune. Det er imidlertid behov for en ytterligere tydeliggjøring av fysioterapeutens rolle og oppgaver i skolehelsetjenesten. Faggruppen fortsetter sammen med resten av organisasjonen å sette fokus på dette, både i egne rekker og inn mot besltningstakere og direktorat. 

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner