Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Tilleggstjenester og forbruksmateriell

Fysioterapeuter som jobber med driftstilskudd, må forholde seg til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi (stønadsforskriften) og tilhørende rundskriv til folketrygdloven § 5-8.


I forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi kapittel 3 står følgende:

Det framgår av takstene i kapittel II hva pasienten kan avkreves i egenandel. Regler om fritak for egenandel er gitt i § 5.

Pasienten kan avkreves betaling etter fysioterapeutens kostnad for forbruksmateriell og tilleggstjenester som er nødvendig for å oppnå faglig forsvarlig fysioterapi og som ikke er dekket av takstene i kapittel II. Det skal være opp til pasienten å velge om han/hun vil motta tilleggstjenester eller ikke. Fysioterapeuten plikter å ha oppslag som viser gjeldende egenandeler, hvilke tilleggstjenester og forbruksmateriell som ytes ved instituttet og prisen på dette. Prisen på forbruksmateriell og tilleggstjenester fastsettes av fysioterapeuten selv og skal være spesifisert på pasientens kvittering. Det kan for eksempel være tape, innleggssåler, støttebandasjer/strømper, utstyr for hjemmetrening.

For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, kan pasienten avkreves inntil honorartakst for undersøkelse eller behandling.

Dersom pasienten ber om at fysioterapeuten sender henvisning, rekvisisjon eller lignende i stedet for at pasienten henter dette hos fysioterapeuten, kan pasienten avkreves et ekspedisjonsgebyr etter takst 8 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.

Fysioterapeuten kan ikke kreve egenandeler og/eller pasientbetaling ut over det som fremgår av denne forskriften.

Betaling for forbruksmateriell, tilleggstjenester, uteblivelse fra time og ekspedisjonsgebyr dekkes ikke av folketrygden og anses ikke som godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5-3.

Det er presisert i forskriften kapittel III femte ledd at fysioterapeuten ikke kan kreve egenandeler og/eller pasientbetaling ut over det som fremgår av stønadsforskriften.

Det framgår også av forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale § 7 annet ledd at «Fysioterapeuten kan ikke ta høyere egenandel eller pasientbetaling enn det som fremgår av forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi.»

Fysioterapeuter som har anskaffet bankkortterminal, kan ikke kreve et gebyr av pasienter som betaler med bankkort for å finansiere administrasjonskostnadene, da forskriften ikke åpner for å kreve kortgebyr.

Det framgår av forskrift om pasientjournal § 11 at innsyn i journal skal være gratis. Det framgår videre at det kan kreves «et rimelig gebyr» basert på administrasjonskostnadene dersom pasienten ber om flere kopier, jf. personvernforordningen (GDPR) art 15 nr. 3.

Ved brudd på bestemmelsene om egenandeler og pasientbetaling, skal Helfo rapportere til kommunen.

Behandling hos fysioterapeut med kommunal driftsavtale inngår i frikortordningen egenandelstak 2, jf. folketrygdloven § 5-3 og forskrift om egenandelstak 2.

Kommuner/ansatte fysioterapeuter kan kreve samme egenandeler som avtalefysioterapeuter. For pasienter med frikort egenandelstak 2 kan kommuner kreve egenandelene fra Helfo.

Hva er en tilleggstjeneste?
En tilleggstjeneste er en tjeneste som inngår i faglig forsvarlig tilbud pasienten kan få hos fysioterapeut. All faglig forsvarlig fysioterapi dekkes av undersøkelses- og tidstakstene. Fysioterapeuter har etter helsepersonelloven § 4 en plikt til faglig forsvarlighet. Hva som ligger i dette, er nærmere utdypet i utfyllende merknader til helsepersonelloven: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/krav-til-helsepersonells-yrkesutovelse. Her framgår det at forsvarlighet som utgangspunkt forutsetter at helsepersonellet holder seg til anerkjente og utprøvde metoder for helsehjelp.

 I prisen til en tilleggstjeneste ligger alle kostnader fysioterapeuten har.

 I tidligere rundskriv til folketrygdloven § 5-8 fremgikk følgende:

Ordinære driftskostnader som selvstendig næringsdrivende ved et fysioterapiinstitutt har som utgifter til leie av lokaler, strøm, forsikringer, renhold, telefon m.v. er ordinære driftskostnader og ikke å anse som en tilleggstjeneste.

Fysioterapeuten kan heller ikke kreve et generelt gebyr av alle pasienter for eksempel for slitasje på apparater, ved elektronisk betaling og lignende.

Krav som må være oppfylt
For at fysioterapeuten skal ta seg betalt for en tilleggstjeneste, mener Norsk Fysioterapeutforbund at følgende krav må være oppfylt:  

  1. Pasienten er informert om frivillighet ved en tilleggstjeneste. Pasienten må være opplyst om hvorfor det er viktig med en tilleggstjeneste, og ha mulighet til å samtykke eller avvise.
  2. Pasienten er informert om at en tilleggstjeneste ikke kan godskrives egenandelstak 2. Fysioterapeuten må informere pasienten hvilke tilleggstjenester som finnes ved instituttet ved hjelp av et oppslag. Informasjonen skal inneholde en oversikt over hvilke tilleggstjenester instituttet gir, og hva de koster. Pasienten skal informeres om hvilken del av behandlingen som er refusjonsberettiget og kan godskrives egenandelstak 2, og hvilken del som ikke er det. Prisen for tilleggstjenesten skal være spesifisert på pasientens kvittering.

Fysioterapeuten må informere pasienten hvilke tilleggstjenester som finnes ved instituttet ved hjelp av et oppslag. Informasjonen skal inneholde en oversikt over hvilke tilleggstjenester instituttet gir, og hva de koster. Pasienten skal informeres om hvilken del av behandlingen som er refusjonsberettiget og kan godskrives egenandelstak 2, og hvilken del som ikke er det. Prisen for tilleggstjenesten skal være spesifisert på pasientens kvittering.

Eksempler på tilleggstjenester

  • tilbud om bruk av kommersielt treningsstudio
  • fysioterapirapport til forsikringsselskap, barneverntjeneste, NAV m.m.

Eksempler på forbruksmateriell

  • tape
  • støttebandasjer/strømper
  • innleggssåler
  • utstyr for hjemmetrening

Laken
Utgifter til engangs papirlaken faller innenfor ordinære driftskostnader som selvstendig næringsdrivende må betale. Når det gjelder laken som kan benyttes flere ganger, må pasienten få anledning til å velge om den vil ha med privat laken/håndkle eller å ta i bruk laken fysioterapeuten har. Dersom pasienten vil bruke fysioterapeutens laken, kan fysioterapeuten ta seg betalt for dette.

Tilleggstjenester som er prisregulert:

  • Utskrift/kopiering av pasientjournal

Det er ikke lenger mulig å ta betalt av pasienten for utskrift av journalen, med mindre pasienten ber om flere eksemplarer, jf. artikkel 15 i GDPR. Dersom pasienten ønsker flere kopier, er det fortsatt lov å ta et rimelig gebyr basert på administrasjonskostnader.

  • Ekspedisjonsgebyr

Dersom pasienten ber om at fysioterapeuten sender henvisning, rekvisisjon eller lignende i stedet for at pasienten henter dette hos fysioterapeuten, kan pasienten avkreves et ekspedisjonsgebyr. Taksten kan justeres årlig per 1. juli, se takstinformasjon under "Relaterte dokumenter" på Norsk Fysioterapeutforbunds nettside om takstoppgjør.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner