Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Inhabilitet

Når er man egentlig inhabil? Habilitetsreglene skal sikre at forvaltningen treffer beslutninger i en sak uten å bli påvirket av egeninteressen til saksbehandlere og andre involverte.


Forvaltningsloven § 6 er den sentrale bestemmelsen når det gjelder habilitet. Den sier at en offentlig tjenestemann (for eksempel en ansatt i en kommune) ikke kan være med å «tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse» eller «treffe en avgjørelse» når man har en nærmere definert tilknytning til saken.

Formålet er å sikre kvalitet over avgjørelsene, men også at saksbehandlerne skal slippe å behandle saker som de opplever som ubehagelige på grunn av nær tilknytning. Det er også viktig for tilliten til forvaltningen at folk flest kan være trygge på at saksbehandlerne er upartiske. For fysioterapeuter vil inhabilitetsreglene gjerne få praktisk betydning når kommunen skal avgjøre spørsmål om tildeling av driftsavtale. Kontaktpersoner og instituttets representant må også være habile.

Familie og styrende organ
Ofte er det slik at kommunale saksbehandlere kjenner minst én av sakens parter. Det ser man ikke minst på fysioterapiområdet, hvor kommunale ledere for fysioterapi gjerne selv er fysioterapeut og kjenner de fast ansatte og avtalefysioterapeuter fra studiemiljø, som tidligere kollegaer på klinikk eller ellers fra felles omgangskrets. Det er viktig at inhabilitetsreglene ikke praktiseres så strengt at den som er best kvalifisert til å forvalte saksområdet må gi fra seg oppgaven til en kollega som er mindre egnet. Av hensyn til forvaltningens funksjonsevne har lovgiver derfor trukket ganske snevre grenser for hvem som regnes som inhabile.

Loven har en liste over tilknytninger som gjør saksbehandleren automatisk inhabil:

  • Når man selv er part i saken.
  • Når man er i familie med en part i opp- eller nedstigende linje (barn/foreldre/fosterfamilie) eller søsken med en part i saken. Ekteskap, forlovelse eller tidligere ekteskap med part omfattes også.
  • Når man er verge eller fullmektig for en part i saken.
  • Når man er i ledelsen eller styret for et foretak/selskap som er part i saken.

Nærmere avgrensninger fremgår av lovens § 6 første ledd. Hvis man er i en slik tilknytning til for eksempel en søker i en driftstilskuddssak, skal man fratre fra å behandle saken. Saken skal da behandles av overordnet eller en annen kollega i virksomheten. Det er ikke adgang til å overlate saken til en direkte underordnet kollega. En inhabil avdelingsleder kan altså ikke be sin medarbeider på avdelingen om å behandle saken.

Vennskap og kjennskap
I tillegg til de opplistede tilfellene kan man også bli regnet som inhabil dersom «andre særegne forhold» foreligger, som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Mens listen ovenfor som regel er lett å håndheve, krever denne bestemmelsen noe mer skjønnsmessige vurderinger. Det er ment å fange opp tilfeller hvor kommunens folk ikke selv er part/familie til part/i ledelsen for selskap som er part, men likevel har en tilknytning til saken som gjør det problematisk å delta i behandlingen av saken. Vurderingstemaet er om tilknytningen som foreligger er egnet til å svekke tilliten til at avgjørelsen blir riktig.

Det kan for eksempel være at et kommunestyremedlem som behandler klage over tildeling på driftstilskudd, er god venn med en av søkerne. Det må i så fall være en nær relasjon – bekjentskap er ikke tilstrekkelig til å bli inhabil. Man må vurdere om allmennheten vil kunne stille spørsmålstegn ved at man behandler saken selv om man har en personlig relasjon til parten. Denne vurderingen gjør man i utgangspunktet selv, men det er selvsagt lov å be andre om råd og synspunkter på egen habilitet.

Dersom en av partene i saken, for eksempel en av søkerne, fremmer innvending om at saksbehandleren er inhabil, så skal dette i seg selv legges vekt på. Det kan tyde på at man bør overlate behandlingen av saken til en vararepresentant eller side-/overordnet kollega. Habilitetsreglene skal som sagt ivareta tilliten til at forvaltningen opptrer korrekt, selv om man som enkeltperson er helt trygg på at man klarer å skille personlige interesser og relasjoner fra saken.

Kommunens klagebehandling
Når vedtaket først er gjort, kommer det ofte en klage på vedtaket fra andre søkere. Da skal kommunens «første instans» først gjennomgå klagen og vurdere om de opprettholder vedtaket eller omgjør vedtaket i klagers favør. Dersom de opprettholder vedtaket, skal det sendes til kommunens «andre instans», dvs. et klageutvalg som skal ta en fullstendig ny behandling av saken. Etter loven skal de kommunalt ansatte som har behandlet saken i første omgang, regnes som inhabile til å forberede saken for kommunens klageutvalg, jf. kommuneloven § 40 tredje ledd bokstav c. Det er altså greit at saksbehandleren vurderer klagens innhold og mulighet for omgjøring, men vedkommende skal ikke utforme innstilling til kommunens klageutvalg. Klageutvalget må selv ha uavhengige sekretærer som forbereder deres saksbehandling. Dersom kommunen bryter de habilitetsregler som gjelder, kan vedtaket bli kjent ugyldig, og saken må behandles på nytt.

Kontaktperson og gjenværende fysioterapeuter
I ASA 4313 pkt. 6.2 er det slik at gjenværende fysioterapeuter på instituttet, samt avtalefysioterapeutenes kontaktperson, skal inviteres til å delta ved kommunens intervju med mindre de er inhabile. Det innebærer at representant for instituttet og kontaktpersonen må vurderes etter samme regler som gjelder for kommuneansatte. Med mindre man er i nær familie eller ellers har en nær personlig relasjon til en av søkerne, bør man gå ut fra at man er habil til å delta ved intervju og gi en uttalelse til kommunen. Det kan være mer tvilsomt dersom man er kollega ved samme institutt som en av søkerne.

Medlemmer som har spørsmål til dette, eller er i tvil, er velkomne til å ta kontakt via vårt kontaktskjema.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner