Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Direkte tilgang

Direkte tilgang til fysioterapi med rett til å få behandlingen dekket av folketrygden trådte i kraft 1. januar 2018. I den forbindelse redegjør vi her for lovendringen, og omtaler vurderinger knyttet til faglig forsvarlighet.


Norsk Fysioterapeutforbund registrerer at det fortsatt knyttes usikkerhet til hva direkte tilgang til fysioterapi er, og hvilken betydning direkte tilgang vil kunne ha for fysioterapeuter. Her redegjør vi derfor for lovendringen, og omtaler vurderinger knyttet til faglig forsvarlighet.

Direkte tilgang til fysioterapi brukes som benevnelse på pasientens rettighet til å oppsøke fysioterapeut direkte, uten å måtte gå om fastlegen for å få henvisning. Pasienten slipper dermed å oppsøke fastlege ved antatt behov om fysioterapibehandling, men beholder retten til å få behandlingen dekket av folketrygden.

Norsk Fysioterapeutforbund har gjennom en årrekke kjempet for å få kravet om henvisning fra lege fjernet. Lovendringen utgjør en stor seier for oss, og bidrar til effektivitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Direkte tilgang bidrar til å redusere bruken av fastlegetjenester utelukkende for å få en henvisning til fysioterapi. På den måten kan pasientene få raskere oppstart av nødvendig behandling.

Direkte tilgang til fysioterapi ble foreslått av Helse- og omsorgsdepartementet, og godkjent i statsråd 31. mars 2017. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2018.

Rettslig bakgrunn
Det fremgår av folketrygdloven § 5-8 at trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Helse- og omsorgsdepartementet har i medhold av loven gitt forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi (stønadsforskriften). Loven stiller som forutsetning for slik stønad at fysioterapeuten har kommunal driftsavtale. Videre er det en forutsetning at behandlingen må være av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne. Før 1. januar 2018 var det dessuten et vilkår for rett til stønad til fysioterapi at pasienten var henvist fra lege, kiropraktor eller fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi. Kravet til henvisning for å ha rett til stønad gjaldt ikke ved behandling hos fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi.

Lovendringen
Lovteknisk innebærer direkte tilgang til fysioterapi at det fra 1. januar 2018 ikke lenger er krav om henvisning fra lege, kiropraktor eller fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi for å få rett til stønad ved behandling hos fysioterapeut med kommunal driftsavtale (avtalefysioterapeut). Avtalefysioterapeuter har rett til å behandle pasienter for trygdens regning selv om pasienten ikke har henvisning. Behandlingen må som før være av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne.

Endringens faglige og juridiske betydning
Direkte tilgang til fysioterapi innebærer ingen øvrige endringer i helselovgivningen. Helsepersonelloven gjelder som før, og fysioterapeuter har i kraft av denne blant annet taushetsplikt, journalføringsplikt, opplysningsplikt, plikt til å skrive epikrise og plikt til å opptre faglig forsvarlig.

Det er særlig forsvarlighetskravet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven § 4, som har vært gjenstand for oppmerksomhet fra Norsk Fysioterapeutforbunds medlemmer i forbindelse med innføring av direkte tilgang. Ett av spørsmålene er hvorvidt det er faglig forsvarlig at fysioterapeuter har førstekontakt med pasienter, når disse tidligere var diagnostisert av lege på forhånd. Dette var et vurderingstema for Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 71 L (2016–2017), punkt 9.6.2, som omhandler fysioterapeutens rolle og kompetanse:

«Departementet mener at i praksis har fysioterapeuter i mange år iverksatt behandling ut fra egen fagkunnskap, og at henvisning har hatt større økonomisk enn faglig funksjon ved at henvisning har utløst refusjon fra trygden for pasienten.

Risikoen for å overse alvorlig sykdom kan ikke anses for å være større hos fysioterapeuter med driftsavtale enn hos fysioterapeuter i andre arbeidsforhold. Direkte tilgang til fysioterapeut kan føre til at fysioterapeuter får et større differensialdiagnostisk ansvar, men allerede i dagens lovverk og forskrift skal fysioterapeuten på bakgrunn av funn ved undersøkelse igangsette nødvendige tiltak.

Ifølge utdanningsinstitusjonene har fysioterapeuter gjennom sin bachelorutdanning, og påfølgende turnusår før autorisasjon, gode forutsetninger for å behandle pasienter uten henvisning fra lege eller annen instans.(…) Fysioterapeuter får god kompetanse i å skille mellom hva de kan behandle og hva som ligger utenfor deres kompetanseområde, og som da må henvises videre til andre undersøkelser eller annen behandling. Dette er noe utdanningene per i dag har stort fokus på, og som det vil bli ytterligere fokusert på i fremtidens utdanning.»

Oppsummering
Helse- og omsorgsdepartementet har tillit til at fysioterapeuter med kommunal driftsavtale evner å foreta en selvstendig og forsvarlig vurdering av pasientens helsetilstand og behov for behandling, og viser til at dette allerede gjøres i praksis.

Norsk Fysioterapeutforbund ser det som positivt at medlemmene er opptatt av sitt faglige ansvar. Forbundet viser i den forbindelse til at selv om direkte tilgang til fysioterapi kan by på enkelte nye situasjoner, endres ikke ansvaret som allerede ligger i forsvarlighetskravet.

Helsepersonell skal opptre faglig forsvarlig, innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med lege og tannlege skal disse ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient, jf. helsepersonelloven § 4.

Norsk Fysioterapeutforbund har i likhet med departementet tillit til at nye situasjoner som måtte oppstå som følge av direkte tilgang til fysioterapi, løses basert på et godt fysiofaglig skjønn – som alltid.

Endringer fra 1. juli 2019 i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.
Nytt fra 1. juli 2019 er at både § 2 og § 4 er fjernet. Det vil si at bestemmelsen med opplisting av behandlingsformer det ytes stønad til, er fjernet, noe som medfører at den enkelte fysioterapeut får et større ansvar for å benytte de kunnskapsbaserte tiltak som til enhver tid gjelder innenfor fysioterapifaget. Fysioterapeuten skal ut fra sin kompetanse gi den behandlingen vedkommende mener er faglig riktig. I § 5 er det satt inn en presisering om at det ikke gis stønad til alternativ behandling. En ny merknad C3 er også tilføyd.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner