Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Hva NFF gjør for deg uten driftstilskudd


Av Bente Øfjord, seniorrådgiver, NFFs forhandlingsseksjon

Denne artikkelen var i utgangspunktet ment som en respons på innspillene Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) fikk i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2019 og de første dagene i 2020. De siste ukers hendelser i forbindelse med den verdensomspennende covid-19-pandemien har endret artikkelens innhold. Først og fremst på grunn av konsekvensene fysioterapeuter uten tilskudd nå står overfor. For NFF arbeider kontinuerlig overfor regjering og storting med å synliggjøre medlemmenes utfordringer og komme med konkrete forslag til tiltak. 

Koronapandemi

Nå er verden rammet og lammet av koronautbrudd. Blant NFFs medlemmer rammer det i særlig grad næringsdrivende fysioterapeuter uten driftstilskudd. Over natten måtte fysi-kalske institutt stenge. Fremtiden ser usikker ut. Krisepakke på krisepakke fremmes av regjeringen. 

NFF arbeider kontinuerlig opp mot myndighetene for å få på plass ordninger som sikrer våre medlemmer. NFF alene og i samarbeid med de to andre fysioterapeutorganisasjonene har arbeidet politisk for at også våre helprivate medlemmer må ivaretas. Sekretariatet har produsert dusinvis av artikler, spørsmål og svar for medlemmer uten tilskudd de siste ukene. Hva som til slutt blir resultatet av koronapandemien, vet vi ikke. Det vi vet, er at Norges befolkning trenger fysioterapeuter. Også de helprivate.

Mange av medlemmene er opptatt av hva NFF gjør for næringsdrivende medlemmer uten driftstilskudd. Spørreundersøkelsen Næringspolitisk råd sendte ut før jul 2019 i forbindelse med vårens takstforhandlinger, ga også fysioterapeuter uten tilskudd mulighet til å svare.  Responsen var overveldende. Totalt 990 av NFFs selvstendig næringsdrivende medlemmer besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg sendte ytterligere ti medlemmer sine kommentarer per epost. 120 av svarene vi fikk inn, kom fra medlemmer uten tilskudd. Det har gitt oss verdifullt innblikk i hva denne medlemsgruppen er opptatt av, og vi takker for alle de gode innspillene. 

Hvordan kommunehelsetjenesten er innrettet

En stor del av fritekstinnspillene i spørreundersøkelsen ga uttrykk for at «pengene» må følge pasienten, oppfatninger om at driftstilskuddsordningen er urettferdig, og at fysioterapeuter bør kunne få refusjon på lik linje med kiropraktorene, blant annet. Her er en kort bakgrunn for hvorfor helsetjenesten har utviklet seg slik vi kjenner den i dag.

Historisk tilbakeblikk

Fysioterapi ble etablert som en offentlig helsetjeneste i kommunene ved innføringen av kommunehelsetjenesteloven i 1984. Før den tid var fysioterapi en helprivat tjeneste, med rett til å utløse refusjon fra folketrygden. Hensikten med opprettelsen av en kommunal fysioterapitjeneste var ønske om en mer helhetlig og integrert tjeneste.

Fysioterapi i kommunene var fra starten en helprivat tjeneste, og hadde ingen tilknytning til kommunen. Fysioterapeutene var selvstendig næringsdrivende, og de etablerte seg der de ønsket. Med den første loven om «sygeforsikring» i 1909 ble det innført en refusjonsordning for sykegymnastisk behandling for pasienter med svært lav inntekt eller ingen inntekt (behovsprøvd). Pengene fulgte pasienten i den forstand at trygden (sykekassen) refunderte deler av utgiftene til fysioterapi. 

Med ny syketrygdlov i 1930 ble det innført godtgjøring for fysikalsk behandling til alle, men nå forutsatt at behandlingen var forordnet av lege etter regler fastsatt av Rikstrygdeverket (IS-1422 rapport 2007). Distriktene eller kommunene hadde ingen styring med den private helsetjenesten. Det var fri etableringsrett for både leger og fysioterapeuter.

Det ble lagt politisk vekt på at privat praksis fortsatt skulle være en viktig del av fremtidens kommunale lege- og fysioterapivirksomhet. For dem som allerede var etablert i kommunene, ble det opprettet en tredelt finansieringsordning som bestod av driftstilskudd fra kommune, refusjon fra trygden i form av takster og pasientenes egenandel (tilsvarende den vi har i dag). For dem som ikke fikk avtale med kommunene, skulle det være en todelt finansieringsordning bestående av pasientens egenandel og refusjon fra trygden (Ot. prp. nr. 66 1981–82). På denne måten kunne kommunene få kontroll over sine utgifter, men det var ingen begrensning av trygdens utgifter. Pengene fulgte fortsatt pasienten.

Selv med det nye lovforslaget var det stor uenighet blant fysioterapeuter og leger. En del av de privatpraktiserende fysioterapeutene mente at ordningen med refusjonsrett fra trygden favoriserte dem som fikk avtale med kommunene, og kom til å skape et A- og et B-lag. Uenigheten ble så stor at det førte til en splittelse av Norske Fysioterapeuters Forbund.

Ordningen med rett til trygderefusjon for alle fysioterapeuter som etablerte seg i en kommune, ble avviklet i 1998. Fra nå var det kun to kategorier fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten, privatpraktiserende med avtale og kommunalt ansatte (Ot. prp nr 47).

Situasjonen nå

Både fysioterapi- og legedekningen ble vesentlig bedre i hele landet etter innføringen av kommunehelsetjenesteloven i 1984. Den delen av den politiske målsettingen ble altså nådd. I tillegg hadde myndighetene nå muligheter for kontroll med uttak fra trygden. Kommunene på sin side kontrollerer sin økonomi gjennom opprettelse av driftsavtaler. 

Både kommunene og NFF må ta sin del av skylden for oppdelingen av 100 % driftshjemler til mindre hjemler for å sikre fysioterapeuter adgang til å heve refusjon. KS’ motivasjon var å spare penger, men like fullt få fysioterapi til sine innbyggere. NFFs motivasjon var å bidra til å sikre fysioterapeuter arbeidsmuligheter. Det arbeides kontinuerlig både overfor KS og Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre at avtalehjemlenes omfang og antall samsvarer med behovet i befolkningen.

Hvilke tilbud har NFF for fysioterapeuter uten driftstilskudd?

Forhandlingseksjonen har tre jurister og to seniorrådgivere som bistår selvstendig næringsdrivende uten driftstilskudd, på lik linje med fysioterapeuter med tilskudd, i forhold til avtale- og andre kontraktsrettslige forhold.

Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter uten driftstilskudd har de samme medlemsfordelene som ansatte fysioterapeuter og dem med tilskudd, som for eksempel gode forsikringstilbud, faglige tilbud som kurs og konferanser, muligheten til å være med i et faglig fellesskap i en faggruppe, og medlemsfordeler via NFFs tilknytning til Unio. 

NFF arrangerer også et årlig tredagers kurs for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Her er det egne sesjoner rettet mot fysioterapeuter uten tilskudd, for eksempel regnskap eller et system for internkontroll. NFF har mange medlemmer som har startet som helprivate, og etter hvert bygget seg opp et så godt faglig ry og gjort seg selv så uunnværlige, at den enkelte kommune har funnet midler til å opprette tilskudd.

NFF har medlemmer uten driftstilskudd som har sentrale verv i organisasjonen. I NFFs lover står det blant annet når det gjelder Næringspolitisk råd at det «skal tilstrebe å ha representanter både fra medlemmer med og uten driftstilskudd og gjenspeile alderssammensetningen i NFFs medlemsmasse». Det er viktig at medlemmer uten tilskudd fremmer sine kandidater til et verv i NPR overfor valgkomiteen.

Annet NFF har oppnådd for medlemmer uten driftstilskudd

NFF arbeidet i mange år for å få fjernet kravet om henvisning til fysioterapi. Det arbeidet førte til at fra og med 1. januar 2018 ble henvisningskravet til fysioterapeuter med driftsavtale fjernet. Det bidro til at det ble likt for pasienter å oppsøke fysioterapeut med eller uten driftstilskudd.

Informasjon om den historiske utviklingen er hentet fra Jorunn Lundes masteroppgave ved UiO, november 2015; «Kvalitet i kommunehelsetjenesten – en studie av ulike betingelser for en enhetlig tjeneste».

Fysioterapeuten nr. 4-2020.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner