Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Driftstilskudd: Klagen til kommunen har ikke ført frem – hva nå?


Av Kristin Aabelvik Evensen, advokat, NFFs forhandlingsseksjon

Forhandlingseksjonen mottar mange henvendelser fra fysioterapeuter som mener seg forbigått ved kommunens tildeling av driftstilskudd. Tildeling av driftstilskudd er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og som søker er fysioterapeuten part i saken, og har krav på innsyn i sakens dokumenter og klagerett på vedtaket. I denne artikkelen skal vi se nærmere på en alternativ vei dersom klagen til kommunen ikke fører frem, nemlig klage til Sivilombudsmannen.                                                                                                             

Hva er Sivilombudsmannsordningen? 
Vervet er forankret i Grunnloven § 75, hvor det står at Stortinget skal utnevne en person til å føre kontroll over alle som jobber eller virker i den offentlige forvaltningen, og «søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte borger.» Sivilombudsmannen (heretter ombudsmannen) skal blant annet sørge for etterfølgende kontroll av forvaltningen på bakgrunn av klager fra enkeltpersoner.                                                                                                                                    

Klage til ombudsmannen
Alle som har hatt saker til behandling i offentlig forvaltning, kan klage inn saken inn for ombudsmannen dersom man mener at utfallet av saken ikke er riktig, eller det er feil/mangler ved saksbehandlingen. For at ombudsmannen skal behandle klagen, må alle klagemuligheter i forvaltningen være prøvet først. Begrunnelsen er at forvaltningen skal få anledning til å rydde opp i saken selv. 

Kommunens vedtak om driftstilskudd kan påklages. Vanligvis er det kommunens klagenemnd som behandler klagen, etter innstilling fra organet som først fattet vedtak i saken. Først etter at man har mottatt svar fra klagenemnden, kan klage til ombudsmannen sendes.                                                                                                   

Hva kan ombudsmannen gjøre?
Ombudsmannen kan peke på at det er begått feil fra et forvaltningsorgan eller en tjenestemann, og si at en avgjørelse er ugyldig, urimelig eller strider mot god forvaltningsskikk. Videre kan ombudsmannen gjøre forvaltningen oppmerksom på mangler ved lover og regler og hvordan disse praktiseres, samt undersøke hvordan forvaltningen behandler saker og utøver sin myndighet. Ombudsmannen kan be forvaltningsorganet om å rette feil eller behandle saken på nytt. I de sakene som tas opp til nærmere undersøkelse, vil ombudsmannen gi uttrykk for sin mening i form av en uttalelse. 

Ombudsmannen kan ikke selv omgjøre avgjørelser eller pålegge myndighetene å gjøre noe, men i praksis retter myndighetene i de aller fleste tilfeller seg etter ombudsmannens uttalelser.

Behandlede tildelingssaker                                                                
En rekke saker om tildeling av driftstilskudd for fysioterapi har vært behandlet. En gjennomgang viser at det er avgitt 35 uttalelser i saker fra 2008 og frem til i dag. I de sakene hvor det avgis uttalelse, finner ombudsmannen at forvaltningen har opptrådt kritikkverdig. 

Det er to forhold som går igjen i sakene: At kommunens klageorgan ikke har foretatt en korrekt vurdering av kvalifikasjonsprinsippet, og mangler ved saksbehandlingen.

Kvalifikasjonsprinsippet
Ved gjennomgang av uttalelsene ser vi at ombudsmannen i de fleste saker er i tvil om kommunene har tildelt driftstilskuddet til den best kvalifiserte søkeren ut fra formelle kriterier, erfaring og personlig egnethet. Ombudsmannen peker på at kommunen langt på vei vil være bundet av egen utlysningstekst når det skal vurderes om søkere er kvalifisert. 

Spørsmålet om kommunen plikter å innkalle en søker til intervju er en gjenganger. Ombudsmannen påpeker i flere uttalelser at det å unnlate å innkalle en søker til intervju vil kunne medføre at kommunen ikke har tilstrekkelig opplysninger til å vurdere de ulike søkerne opp mot hverandre. Ombudsmannen har flere ganger uttalt at det er uakseptabelt å ikke la en søker presentere seg under intervju dersom de formelle kvalifikasjonene er sammenlignbare med den som fikk tildelingen. 

Når kommunene skal skrive enkeltvedtak om tildeling, kreves sammenstilling av de aktuelle kandidatenes kvalifikasjoner opp mot hverandre, og en vekting av dem opp mot utlysningsteksten, for å begrunne tildelingen til en av søkerne. I sakene som ombudsmannen har vurdert, syndes det i stor grad mot dette kravet. 

Begrunnelse og skriftlighet
Ombudsmannen viser i uttalelsene til en eller flere mangler ved saksbehandlingen. I mange saker finner ombudsmannen at kommunene ikke begrunner vedtaket godt nok.  Klageinstansen plikter å foreta en egen, selvstendig vurdering. Ombudsmannen viser i flere saker til at det mangler en redegjørelse for de rettsreglene som avgjørelsen bygger på, og de faktiske opplysningene som er lagt til grunn.

Ombudsmannen har også i flere saker understreket det ulovfestede kravet til skriftlighet i offentlig forvaltning. Det innebærer blant annet at hovedpunktene i tildelingsprosessen bør nedtegnes skriftlig, og at det skal skrives intervjureferater. Skriftlighet i saksbehandlingen har nær sammenheng med kravet til begrunnelse, og at det i ettertid skal være mulig å kontrollere at tildelingsprosessen har vært saklig og forsvarlig.

Hva skjer med sakene?
Hva skjer når ombudsmannen finner kritikkverdige forhold? Ombudsmannen uttaler i sakene at han er i tvil om driftstilskuddet er tildelt den best kvalifiserte, men ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere dette. Begrunnelsen er at fysioterapeuten som har fått tildelt tilskuddet, ikke er part i saken hos ham. Ombudsmannen viser ofte til tvil om hvorvidt de kritikkverdige forholdene har virket inn på vedtaket. Avhengig av tidsperspektivet ber ombudsmannen i noen saker kommunen vurdere saken på nytt. I samtlige saker er kommunene anmodet om å rydde opp i rutiner og å sette seg inn i gjeldende regelverk for tildelinger.

I noen saker bes kommunen gi en tilbakemelding på hvordan ombudsmannens uttalelse er fulgt opp. Ofte viser ombudsmannen til at kommunen har gjort klageren urett, og oppfordrer kommunen til å kontakte klageren for å gi en unnskyldning. I et fåtall saker har kommunen gitt klageren oppreisning i form av erstatning for feil saksbehandling.

Hvorfor klage?
Ved å klage til ombudsmannen kan du få belyst mangler ved forvaltningsprosessen, og du er med å rette søkelyset mot de spesielle kravene i lovgivningen som kommunene plikter å rette seg etter ved tildeling av driftstilskudd. Forhåpentligvis fører dette til at kommunen skjerper sine rutiner i fremtidige tildelingssaker. 

Ombudsmannens klageskjema og uttalelser finner du på www.sivilombudsmannen.no. Se også forbundsnettsidene: «JUS & ARBEIDSLIV > Næringsdrivende > Driftstilskudd – tildeling, oppjustering og klage». 

Kontakt forbundet via vårt kontaktskjema på www.fysio.no dersom du har spørsmål om temaet, eller vil ha hjelp til å se gjennom en klage til ombudsmannen. 

Fysioterapeuten nr. 7-2019.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner