Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

Likestilling og diskriminering

I januar 2018 kom det en ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Loven erstattet fire tidligere lover på disse områdene.


Med den nye loven ønsker lovgiver å styrke diskrimineringsvernet ved å gjøre lovverket mer tilgjengelig og enhetlig. De fire tidligere lovene som loven erstattet, var følgende: diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Diskrimineringsgrunnlagene er: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

Loven oppstiller et forbud mot diskriminering på ett eller flere av de nevnte grunnlagene.

Det skilles mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling, som under nærmere vilkår kan være tillatt. Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, på grunn av et av de nevnte diskrimineringsgrunnlagene. Indirekte forskjellsbehandling er enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av et av diskrimineringsgrunnlagene.

I noen tilfeller kan det være tillatt med forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling er lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles. I arbeidsforhold er forskjellsbehandling bare tillatt hvis et av diskrimineringsgrunnlagene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet og vilkårene nevnt over for øvrig er oppfylt.

I den nye loven skjerpes diskrimineringsvernet av graviditet, fødsel, amming og permisjon. Forskjellsbehandling på grunn av disse grunnlagene er kun tillatt der forskjellsbehandlingen er nødvendig for å beskytte kvinnen eller barnet. I arbeidslivet er det skjerpet ytterligere. Ved ansettelse og oppsigelse er forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon aldri tillatt. Dette gjelder også ved forlengelse av midlertidig stilling.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et arbeidsforhold. Dette omfatter blant annet:

  • utlysning av stilling,
  • ansettelse, omplassering og forfremmelse,
  • opplæring og kompetanseutvikling,
  • lønns- og arbeidsvilkår og
  • opphør av stilling

Dette betyr at arbeidsgiver aldri skal behandle eller vurdere ansatte ulikt basert på kjønn, etnisitet eller et av de andre diskrimineringsgrunnlagene. Helt konkret betyr det for eksempel at det er ulovlig å lønne kvinner lavere enn menn når de utfører samme arbeid kun fordi de er kvinner, at det er ulovlig å velge ut en mann i en nedbemanningsprosess fordi han er mann, og at det er ulovlig å ikke innkalle en søker med funksjonsnedsettelse til intervju hvis denne personen er best kvalifisert.

I tillegg foreligger det forbud mot å innhente visse opplysninger i ansettelsesprosesser. Arbeidsgiver må ikke i intervju, eller ellers i ansettelsesprosessen, innhente opplysninger om en søkers

  • graviditet,
  • religion og livssyn,
  • etnisitet,
  • funksjonsnedsettelse,
  • seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk

Dersom søkeren selv tar opp disse spørsmålene under et jobbintervju, er ikke loven til hinder for at slike forhold diskuteres. Bestemmelsen skal heller ikke være til hinder for at arbeidsgiver innhenter relevante opplysninger i forbindelse med kompenserende tiltak, som vil være tillatt etter bestemmelsen om positiv særbehandling. Arbeidsgiver må da kunne godtgjøre at formålet bak innhentingen av opplysninger er å fremme likestilling.

Det er ikke alltid lett å konstatere om det foreligger diskriminering eller ikke. For det første så må man undersøke om det faktisk foreligger forskjellsbehandling. Dernest må man undersøke om man tilhører en vernet gruppe, altså om det foreligger et såkalt diskrimineringsgrunnlag. Til slutt må man undersøke om det foreligger noen lovlige unntak, slik at særbehandling kan være tillatt.

Kontrollspørsmålet man alltid bør stille i vurderingen er: Hvis diskrimineringsgrunnlaget tenkes borte, ville arbeidstakeren ha blitt behandlet annerledes?

Medlemmer av NFF kan ta kontakt med forhandlingsseksjonen for en vurdering av om det foreligger diskriminering.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan også kontaktes. LDO gir gratis råd og veiledning på diskrimineringsfeltet.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner