Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

ABC om pensjon

Pensjonssystemet er bygget opp av tre nivåer: alderspensjon fra folketrygden, pensjon fra arbeidsgiver og egen pensjonssparing.


Alderspensjon fra folketrygden er grunnmuren i det norske pensjonssystemet, og skal sikre alle en inntekt den dagen man blir pensjonist. Hvor mye man får utbetalt i alderspensjon fra folketrygden avhenger av hvilken opptjening man har hatt gjennom livet.

Tjenestepensjon i privat sektor
I tillegg til opptjeningen i folketrygden har de fleste rett til tjenestepensjon gjennom nåværende og tidligere arbeidsforhold. Gjennom OTP-loven (lov om obligatorisk tjenestepensjon) er alle arbeidsgivere med mer enn to ansatte forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning. OTP-loven gjelder bare for ansatte i privat sektor og for ansatte med minst 20 % stilling.

1. Ytelsesbasert pensjon

En tjenestepensjonsordning kan være enten ytelsesbasert eller innskuddsbasert. Ytelsesbasert tjenestepensjon er regulert av foretakspensjonsloven. Med ytelsesbasert pensjon menes det at den enkeltes pensjon sammen med antatt pensjon fra folketrygden skal utgjøre en gitt prosent av vedkommendes sluttlønn.

For arbeidsgiver vil en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning være uforutsigbar, ettersom årlige pensjonskostnader ikke er kjent. Det vil avhenge av lønn, størrelse på grunnbeløpet, forventet levealder m.m. For den ansatte, derimot, vil pensjonen være definert på forhånd.

2. Innskuddsbasert pensjon

Reglene om innskuddspensjon fremgår av innskuddspensjonsloven. Med innskuddspensjon menes det at den enkelte ansatte får et månedlig innskudd inn på sin pensjonskonto. For arbeidsgiver er en innskuddsbasert ordning forutsigbar, fordi kostnaden med årlig innskudd er kjent. For arbeidstaker vil derimot størrelsen på pensjonen være ukjent, og arbeidstaker bærer således risikoen.

Minstekravet for innskuddspensjonsordninger er et årlig innskudd på minst 2 % av lønn mellom 1 og 12 G. Den maksimale grensen er 7 % av all lønn opptil 12 G, og 18,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G.3.

3. Hybrid

Den siste tiden har ytelsesbaserte pensjonsordninger vært under press, og mange arbeidsgivere har valgt å gå over til innskuddsbaserte ordninger. Hybridpensjon er en mellomting mellom ytelsesbasert pensjon og innskuddsbasert pensjon. Hybridpensjon ligner mest på en innskuddsbasert pensjon i opptjeningstiden, og de årlige innskuddene er fastsatt som en prosentandel av lønnen. I utbetalingstiden er likhetene større med en ytelsesbasert pensjon, blant annet ved at pensjonen kan gjøres livsvarig, og at man fortsatt er medlem av pensjonsordningen.

Privat avtalefestet pensjon (AFP)
Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ytelsen er livsvarig, og kan tas ut fra man fyller 62 år, forutsatt at man oppfyller vilkårene for AFP. For å ha rett til privat AFP må man jobbe i en virksomhet som har en tariffavtale der AFP inngår.

Tjenestepensjon i offentlig sektor
Alle offentlige ansatte har i dag mer eller mindre lik pensjonsordning. Ordningen består av en AFP-ordning som er en ren tidligpensjonsordning fra 62 år til 67 år, og en tjenestepensjonsordning fra 67 år. AFP-ordningen utbetales til de som slutter i jobb før 67 år. Ansatte med ordinær aldersgrense kan tidligst ta ut tjenestepensjon fra 67 år.
Tjenestepensjonen er en såkalt bruttopensjonsordning med samordning. Dette betyr at tjenestepensjonen skal ses i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden og enkelte andre samordningspliktige pensjoner. Samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og øvrige pensjonsordninger skal være på minst 66 % av sluttlønn for dem med full opptjening.

Fra 2011 skal tjenestepensjonen levealderjusteres, noe som innebærer at det garanterte pensjonsnivået ikke er 66 %, men 66 % fratrukket levealdersjustering. Ansatte født før 1959 er likevel garantert minst 66 % i pensjon etter levealdersjustering dersom de har full opptjening.

Ny pensjonsordning fra 2020
Partene i arbeidslivet inngikk 3. mars 2018 en avtale om at det skal etableres en ny tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning fra 2020. I juni 2019 ble det vedtatt endringer i de lovfestede tjenestepensjonsordningene i tråd med avtalen. For ansatte i staten er tjenestepensjonen regulert i lov. Det har også blitt gjort endringer i de tariffestede ordningene i kommunal sektor og i helseforetakene.

Den nye pensjonsordningen vil innføres i 2020, og de nye ordningene skal gjelde for ansatte som er født i 1963 eller senere. Ansatte født i 1963 eller senere som har opptjening før 2020, vil få tjenestepensjon fra både dagens ordning og ny tjenestepensjonsordning.

Les mer om den nye offentlige tjenestepensjonen: Ny offentlig tjenestepensjon

Særaldersgrenser
Pensjonsavtalen sier ikke noe om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrenser i fremtiden, og heller ingenting om hvordan tjenestepensjon skal beregnes etter den nye ordningen for ansatte som har særaldersgrense. I henhold til pensjonsavtalen av 3. mars 2018 skal dette utredes, og det skal avtales løsninger som skal bli gjeldende fra 2020. Partene har avholdt forhandlinger høsten 2019 og tidlig 2020, uten at det har blitt oppnådd enighet.

Privat pensjonssparing
Mange vil ha behov for ytterligere bidrag til pensjonen gjennom individuell pensjonssparing. Om man velger dette, og hvilken spareform som passer den enkelte, bestemmer man selv. Sparing til pensjon vil være viktig for de fleste, men for selvstendig næringsdrivende er det spesielt viktig. Der ansatte automatisk får pensjon fra sin arbeidsgiver, er selvstendig næringsdrivende selv ansvarlig for å opprette sin egen pensjonsordning.

Regioner


Fag- og interessegrupper


Tillitsvalgte

Tillitsvalgte

Kontaktpersoner

Kontaktpersoner