Manuellterapeutene kan ikke dobbeltautoriseres – oppfyller ikke kravene i loven

Manuellterapeuter oppfyller ikke lovens vilkår om autorisasjon. Hvis manuellterapeuter får dobbeltautorisasjon, må ordningen med spesialistgodkjenning for alt helsepersonell opphøre.


Det går frem av en juridisk vurdering fra førsteamanuensis ved juridisk fakultet i Oslo, Anne Kjersti Befring. Befring ledet arbeidet med å utarbeide helsepersonelloven, hvor blant annet autorisasjon for helsepersonell er regulert. 

3. mars skal Stortinget behandle en innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om å gi naprapater, osteopater og paramedisinere autorisasjon som helsepersonell. Samtidig foreslår komiteen å gi en tilleggsautorisasjon til fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. 

«Lovendringen har ikke vært på høring, og er heller ikke vurdert på bakgrunn av lovens vilkår for å oppnå autorisasjon og for å oppnå spesialistgodkjenning, eller med EØS-regler som harmoniserer utdanningskrav til helsepersonell», sier Befring i vurderingen.  

Hun presiserer at manuellterapi er en videreutdanning for autoriserte fysioterapeuter i Norge og internasjonalt, og at det ikke er en utdanning som i seg selv gir grunnlag for autorisasjon etter helsepersonellovens paragraf 48. 

«Manuellterapi kan derimot være en videreutdanning som oppfyller lovens vilkår om spesialistgodkjenning i helsepersonelloven paragraf 51», skriver hun. 

Hun mener at hvis manuellterapeuter skal få dobbeltautorisasjon, må de samme vilkårene også gjelde for andre grupper, så som kirurger, psykiatere, gynekologer, sykepleiere, tannleger og psykologer. Det for at det skal være likhet for loven. 

«Det innebærer en systemendring som fraviker lovens vilkår og målet om internasjonal harmonisering i samsvar med internasjonale avtaler. Ordningen med spesialistgodkjenning knyttet til videreutdanning vil dermed opphøre», skriver Befring. 

Hun påpeker at innstillingen – med en slik betydelig endring av helsepersonelloven – skyldes en inkurie. 

Hun skriver:  

“Komiteens innstilling kan forstår slik at det er en misforståelse om lovens system og at oppgaver og ansvar kun er knyttet til autorisasjon. Dette kan tyde på at komiteen ikke har fått tilstrekkelig informasjon om dagen system, da det ikke foreligger et grunnlag i en proposisjon”. 

Befring trekker også frem at utredningsforskriften ikke er fulgt.  

“Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser”. 

Befring foreslår at innstillingen som gjelder manuellterapeuter oversendes departementet for vurdering av om manuellterapeuter bør inntas i en egen forskrift for spesialistgodkjenninger for fysioterapeuter”.