Lønnsundersøkelsen i 2018

Lønnsundersøkelsen i 2018 er gjennomført på lik linje med de foregående årene blant forbundets ansatte medlemmer i privat og offentlig sektor. Undersøkelsen er basert på lønn fra desember 2018 i de største avtaleområdene våre.


Dette er den tiende undersøkelse NFF gjennomfører. Svarene fra vel 2000 medlemmer er nå behandlet og analysert, og de gir oss inngående opplysninger om lønns- og arbeidsforhold for de forskjellige tariffområdene. Svarprosenten er 55,3 %, noe som er høyere enn det som er vanlig for slike undersøkelser. NFF takker alle medlemmer som har tatt seg tid til å svare på undersøkelsen. Informasjonen er meget viktig for forbundet i dets videre arbeid.

Undersøkelsen ble noe endret i 2017 for å kunne ha et bedre grunnlag for å sammenligne utviklingen av lønn fra år til år. Det er derfor bare andre året den gjennomføres på denne måten, og tallene kan derfor enkelte steder ikke være helt sammenlignbare med undersøkelsen i 2017. Videre er antall respondenter i enkelte grupper så få at tallene blir usikre.

Rammen for oppgjøret i 2018 var 2,8 %, og undersøkelsen viser at flere av fysioterapeutgruppene fikk reallønnsvekst.

Vi vil her presentere et lite utvalg av funn fra undersøkelsen.

Om lønnsundersøkelsen – hva ønsker vi informasjon om?
I undersøkelsen spør vi etter lønnsdata per desember 2018 for å undersøke lønnsnivået til ansatte fysioterapeuter, og for å sammenligne dette med tilsvarende lønnsnivå for foregående år. I tillegg til lønnsdata gir undersøkelsen oss nyttig og verdifull informasjon om blant annet tilsettingsforhold, ansiennitet, uttelling i lokale forhandlinger m.m. Dette gir oss mulighet til å få detaljert informasjon om fysioterapeuters lønnsnivå i forskjellige stillinger og etter ansiennitet, uttelling for kompetanse og ansvarsområde, og hvor lang ansiennitet NFFs medlemmer har.

Informasjonen vi innhenter, omhandler tema og områder som offentlig statistikk sier oss lite eller ingenting om i de fleste tariffområdene, og utfyller den informasjonen som er offentlig tilgjengelig.  Å kartlegge denne typen informasjon på egen hånd er viktig for å kunne vurdere hvordan resultatene i de forskjellige tariffoppgjørene kommer våre medlemmer til gode. I tillegg vil denne informasjonen være verdifull i utformingen av krav i kommende tariffoppgjør og være et avgjørende redskap internt i forbundets arbeid. Resultatene av lønnsundersøkelsen vil også være et medlemstilbud med stor nytteverdi for medlemmer i lokale lønnsforhandlinger og ved jobbskifte. Resultatene kan bidra til å kreve høyere lønn i forhandlingene ved nyansettelser ved at man viser til hva andre i tilsvarende stillinger tjener.

Fakta om fysioterapeuters lønn 2018

  • Gjennomsnittslønn for fysioterapeut i 2018 var kr 477 943,- per år
  • Gjennomsnittslønn for spesialfysioterapeut i 2018 var kr 529 927,- per år
  • Gjennomsnittslønn for fysioterapeut i lederstilling 2018 var kr 634 784,- per år
  • 40 % forhandlet om lønn ved ansettelsen
  • Av de som fremmet krav ved ansettelse, fikk 69 % høyere lønn
  • Kun 11 % er midlertidig ansatt, og 92 % av disse ønsker fast ansettelse
  • Kun 12 % arbeider deltid, av disse ønsker 1/3 utvidet stilling
  • Ca. 25 % oppgir at de har kompetanse som ikke avlønnes

Lønnsnivå og lønnsutvikling
Tariffoppgjøret i 2018 var et hovedoppgjør. I frontfaget ble det enighet om en ramme for oppgjøret på 2,8 %, noe som har overslagseffekt på resultatet i alle tariffområder. Frontfaget viser til oppgjøret i industrien, hvor LO og NHO blir enige om en ansvarlig ramme, som i praksis vil bli resultatet i offentlig sektor.

I henhold til informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) steg den gjennomsnittlige avtalte månedslønnen med 2,7 % for alle ansatte i Norge fra 2017 til 2018.

Som tabell 1 under viser, steg gjennomsnittslønnen for fysioterapeuter i helseforetakene med 3,3 % fra 2017 til 2018, som er noe høyere enn rammen for oppgjørene i 2018. Oppgjøret ble i sin helhet gjennomført sentralt.

I kommunesektoren viser undersøkelsen at gjennomsnittslønnen for fysioterapeuter fra 2017 til 2018 kun har økt med 1,1 %.  Dette er lavere enn beregnet av kommunesektorens egen undersøkelse, og skyldes nok de aktuelle respondentene i NFFs undersøkelse.

For statsansatte viser tabellen en svært positiv lønnsutvikling. Ved forrige lønnsundersøkelse ble det oppdaget at svært mange som ikke var statsansatte, hadde svart i dette området. Dette er nå rettet opp, og forklarer den statistiske økningen. Denne økningen gir dermed ikke et reelt bilde av lønnsøkningen i staten. Oppgjøret i staten for 2018 innebar et generelt tillegg på 1,25 % og en pott til lokale forhandlinger på 1,9 % pr. 1.7.18, totalt en ramme på om lag 2,8 %.

I Oslo ble resultatet et generelt tillegg på 1,75 %, minimum kr 7 700. I tillegg ble det gjennomført lokale forhandlinger og sentrale justeringer. Dette kan forklare at fysioterapeutene kom godt ut, som lønnsundersøkelsen viser.

For fysioterapeutene i Virke Spesialist steg den gjennomsnittlige lønnen med 2,0 %.

 

Lønn 2018

Lønn 2017

Endring

KS

498 139

492 575

+ 1,1 %

Spekter Helse

515 149

498 685

+ 3,3 %

Stat

595 269

524 491

+ 13,5 %

Oslo kommune

595 497

518 555

+ 4,7 %

Virke Spesialist

507 580

497 580

+ 2,0 %

Tabell 1: Gjennomsnittlig lønnsnivå per område, alle stillingstyper

Muligheter og avgrensninger
Tariffavtalene for de forskjellige områdene gir både muligheter og begrensninger for lønnsutvikling og karrieremuligheter. Det er av stor betydning for det enkelte medlemmets lønnsnivå og lønnsutvikling at tariffavtalenes muligheter blir effektivt utnyttet.

Et eksempel på dette er bestemmelser i tariffavtalene innenfor kommunene (KS), helseforetakene (Spekter Helse) og de private helseinstitusjonene (Virke Spesialist).

I disse avtalene er lønnssystemet basert på et garantilønnssystem/minstelønnssystem med utgangspunkt i stillingstype (fysioterapeut – spesialfysioterapeut – master (KS)), ansiennitet og krav til stillingen i form av kompleksitet, ansvar, kompetansekrav m.m. Tariffavtalene legger opp til at den enkelte skal kunne forhandle lønn (utover garantilønn / minstelønn) ved ansettelse, basert på personlig kompetanse, stillingens egenart, virksomhetens lønnspolitikk, marked m.m.

 

KS

Spekter

Virke Spesialist

2017

2018

2017

2018

2017

2018

Ansatt siste 4 år

 

38 %

 

42 %

 

25 %

 

27 %

 

39 %

 

37 %

Forhandlet lønn

 

48 %

 

48 %

 

33 %

 

25 %

 

40 %

 

31 %

Fikk mer lønn

 

72 %

 

73 %

 

60 %

 

69 %

 

83 %

 

55 %

Tabell 2: Gjennomtrekk og lønnskrav ved tilsetting

Figuren viser at det var kommunesektoren som hadde størst andel av de som forhandlet lønn ved ansettelse (48 %), og det er også her det er flest som får gjennomslag for lønnskravet. Lønnsundersøkelsen viser at færre medlemmer fremmer lønnskrav ved ansettelse i 2018 enn i 2017. NFF oppfordrer medlemmene til å fremme slikt krav, fordi det lønner seg, slik tabell 2 viser.

Tilsettingsforhold
Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast tilsetting, men endringer i 2015 i arbeidsmiljøloven endret maktbalansen mellom partene på dette området. Fra juli 2015 av ble det gitt en generell vilkårsløs adgang til å tilsette midlertidig i inntil 12 måneder, uten at det eksisterer et midlertidig behov. Tidligere lønnsundersøkelser har vist en jevn nedgang i bruken av midlertidige stillinger, men nå ser vi at den trenden er stoppet opp. I tariffområdet stat er bruken av midlertidige stillinger noe økt.

 

KS

Spekter Helse

Virke Spesialist

Staten

Oslo kommune

 

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

2017

2018

Fast
ansatt

 

91 %

 

89 %

 

91 %

 

90 %

 

90 %

 

88 %

 

83 %

 

85 %

 

88 %

 

88 %

Midlertidig ansatt

 

9 %

 

11 %

 

9 %

 

10 %

 

10 %

 

12 %

 

18 %

 

15 %

 

12 %

 

12 %

Tabell 3: Midlertidig ansatte fysioterapeuter 

Norsk Fysioterapeutforbund takker alle medlemmer som har bidratt!

Artikkelforfatter og kontaktperson:

Fullstendig presentasjon av undersøkelsen (krever innlogging)