Klar sykehustale om styrking og endringer

Helseminister Ingvild Kjerkols sykehustale i dag viser at den nye regjeringen vil sette sitt tydelige stempel på den politiske styringen av spesialisthelsetjenesten.


Kjerkol la under dagens sykehustale vekt på at hennes oppgave er å styrke og ta ansvar for den offentlige helsetjenesten. Regjeringen ønsker blant annet å reversere ordningen Fritt behandlingsvalg, og vil prioritere en styrking av sykehusøkonomien også i statsbudsjettet for 2023. Hun understreket at sykehusene skal sikres «ordentlige» budsjetter, og at en bedre arbeidshverdag for de sykehusansatte er ett av målene med dette.

– Flere viktige forhold knyttet til sykehusøkonomien ble omtalt av helseministeren, og det var også andre signaler å glede seg over i denne talen, sier en fornøyd forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

ISF-kompensasjon og ressursbruk
Kjerkol lovet at sykehusene skal få kompensert bortfallet av overføringer knyttet til innsatsstyrt finansering (ISF) under pandemien, et bortfall som skyldes at mye planlagt behandling er blitt utsatt.

Regjeringen vil også sikre bedre ressursbruk i sektoren gjennom teknologi og oppgavedeling, og betydningen av tverrfaglighet og samarbeid på tvers ble framhevet.

– Vi merket oss dette med stor interesse. Oppgavedeling er både ønskelig, hensiktsmessig og i tråd med klare internasjonale råd, sier NFFs forbundsleder. Hun viser til at flere sykehus allerede har gått foran på dette området, som Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen og UNN Tromsø (se relaterte lenker).

Intensivbehandling og beredskap
Et høyaktuelt tema er intensivkapasiteten. Helseministeren understreket at den må økes, og rigges som tilstrekkelig fleksibel og skalerbar, slik at den ivaretar beredskap og behov som oppstår.

Heltidskultur i «vår felles helsetjeneste»
Regjeringen er opptatt av at hele stillinger skal være normen også i spesialisthelsetjenesten. Det må skapes en heltidskultur. Kjerkol er opptatt av pasientenes helsetjeneste, men hun er også opptatt av at dette er fagfolkenes arbeidsplass – vår felles helsetjeneste, som hun uttrykte det.

– Vi som fagfolk forstår hvor viktig dette er. For at pasientenes rettigheter og behov skal kunne ivaretas best mulig, må arbeidsvilkårene for de ansatte på sykehusene også være gode, sier Gerty Lund.

Etter samhandlingsreformen
Kjerkol vil beholde samhandlingsreformen, men erkjenner at det gjenstår en del utfordringer, særlig i kommunehelsetjenesten, før reformen fungerer optimalt. I talen pekte hun på at ubalansen mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten i kjølvannet av samhandlingsreformen må rettes opp. Kommunene må bli satt bedre i stand til å vareta sin del av pasientforløpet. Siden 2012 har sykehusene trappet ned deler av virksomheten som følge av reformen, uten at kommunene er blitt tilstrekkelig rustet til å overta oppgavene.

Hun nevner i talen flere virkemidler for å få til bedre pasientforløp, blant annet å erstatte nasjonal helse- og sykehusplan med en helse- og samhandlingsplan, for å understreke sammenhengen mellom tjenestenivåene.  

Psykisk helse
Regjeringen vil ha en satsing innanfor psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, med barne- og ungdomspsykiatrien som et startpunkt, og en opptrappingsplan for psykisk helse.

– Dette er et viktig punkt for NFF. Vi mener at barne- og ungdomspsykiatrien må styrkes med fysioterapeuters kompetanse, som i dag nesten er fraværende i tjenesten.

Kontaktpersoner i NFF:

Foto av Kjerkol: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet, Flickr
Dronefoto, UNN Tromsø: Frode Smelror Abrahamsen, Flickr