Frisklivssentraler må bli lovpålagt

Frisklivssentraler må bli en lovpålagt tjeneste for norske kommuner, mener Norsk Fysioterapeutforbund. Vefsn er blant kommunene som viser vei.


Hvert år, med få unntak, øker antallet henvisninger til Frisklivssentralen i Vefsn kommune.

Frisklivssentralen ligger i Mosjøen, i samme lokaler som Kippermoen idrettssenter. Fysioterapeut Marit Luktvasslimo tar forbundsleder Gerty Lund og regionleder Hans Leo Dagsvik på omvisning.

Takket være samlokalisering med idrettssenteret kan deltakere ved Frisklivssentralen bruke det 25 meter store bassenget, og et terapibasseng som holder 34 grader.

Senteret har også et imponerende rom for styrketrening, squashhall og ikke minst et fantastisk uteareal.

Lavterskeltilbud
Frisklivssentralen er et tilbud til dem som ikke trener regelmessig, og som trenger hjelp til å komme i gang. Også de som står i fare for å få en livsstilssykdom og vil endre levevaner, kan få frisklivsplass.

– De fleste som kommer hit, henvises av fastleger. Det er en ekstra sikkerhet når vi skal i gang med trening, sier Luktvasslimo.

Hun har jobbet ved Frisklivssentralen i en årrekke, og forteller at hun alltid starter med samtaler når de får en ny deltaker. Da kartlegges behov og mål.

– De som kommer hit, har en frisklivsresept som varer i tre måneder. Den koster 350 kroner for deltakeren. Alle deltar på to eller flere treninger i uken, og har tilpasset treningsprogram med utholdenhet og styrketrening. Vi følger evidensbaserte treningsprinsipper som 4X4 intervalltrening, sier Luktvasslimo.

Hun tester også alle deltakerne ved oppstart, både i forhold til utholdenhet og styrke. Testene gjøres også etter tre måneder for å vise effekten.

– Reseptperioden avsluttes med en sluttsamtale der vi legger en plan for veien videre. I tillegg sender vi rapporter til fastlege, sier Luktvasslimo.

Skal klare seg selv
Hennes fokus er å bevisstgjøre og veilede deltakerne om levevaner som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol og søvn. Deltakerne introduseres til effektiv trening tilpasset hver enkelt, og målet er at de skal fortsette de gode levevanene også etter at reseptperioden er over.

– For enkelte er det ikke nok med tre måneder. Vi har da mulighet til å gi dem en frisklivsresept nummer to, som gir dem tre nye måneder, sier Luktvasslimo.

Derfor ønsker NFF at det blir lovpålagt
Forbundslederen og regionlederen lytter. Norsk Fysioterapeutforbund har i flere år snakket varmt for å få politikere lokalt, regionalt og nasjonalt til å lovfeste at alle kommuner skal kunne tilby frisklivssentraler.

– Dette er en type lavterskeltilbud som bidrar til bedre folkehelse. I tillegg er det et viktig bidrag i sykefraværsarbeidet. Vi vet at denne type tiltak har effekt. Heldigvis har mange norske kommuner et tilsvarende tilbud, men ikke på langt nær alle innbyggere i Norge har en slik tilgang. Det mener vi alle bør ha, og derfor vil vi at dette skal være en lovpålagt tjeneste, sier Gerty Lund.

Norsk Fysioterapeutforbund har også erfart at i kommuner med stram økonomi står stillinger som skal bidra til forebyggende og helsefremmende arbeid i fare for kutt.

Regionleder Hans Leo Dagsvik mener noe av suksessen til Frisklivssentralen i Vefsn skyldes at de er lokalisert sammen med et idrettssenter.

– Norske kommuner velger å løse frisklivssentralene ulikt. I Vefsn har kommunen valgt å legge det til idrettssenteret, noe som gjør at fasilitetene er optimale. Flere bør gjøre som Vefsn, sier Dagsvik.

I Norsk Fysioterapeutforbunds politiske plattform «Folkehelse – fysioterapeuters bidrag» er frisklivssentraler viet et eget kapitel. Der henvises det til Helsedirektoratets vurderinger, som blant annet viser at frisklivssentraler er konkrete og effektive tiltak for å styrke det systematiske folkehelsearbeidet på tvers av kommunale sektorer.

(Toppfoto: forbundsleder Gerty Lund og regionleder Hans Leo Dagsvik besøker Frisklivssentralen i Vefsn. Bildet nedenfor: fysioterapeut Marit Luktvasslimo; i bakgrunnen fysioterapeut Lars Rossvik. Begge foto: Irene Mårdalen.)

Marit Luktvasslimo

Fakta om Frisklivssentralen i Vefsn

Ble etablert som FYSAK i 1995 og som frisklivssentral i 2004.

Har økt antall henvisninger hvert år, med unntak av 2016 og 2021. I toppåret 2020 hadde de 362 deltakere.

De fleste som henvises til sentralen, har muskel- og skjelettplager. I tillegg er psykiske plager, overvekt og hjerte- og karsykdommer en viktig henvisningsårsak.

De fleste som henvises er i aldersgruppen 50–59 år.

Henvisningene kommer i hovedsak fra fastlegene, men også fra sykehuset og de kommunale fysioterapeutene.

De har et tett samarbeid med hjerteskolen og Vefsn Fysikalske Institutt og deres hjertepasienter.

De har et samarbeid med kommunens kreftkoordinator.