Beordring og andre arbeidsvilkår under korona

Når kan helsepersonell bli beordret til å jobbe på andre tider eller med andre arbeidsoppgaver? Og kan man frivillig endre oppgaver og arbeidstid?


NFF mottar flere henvendelser fra medlemmer som lurer på om de er pliktige til å godta beordring om omdisponering til andre oppgaver eller arbeidstider i forbindelse med koronasituasjonen. Flere spør også om de kan inngå avtaler om slike endringer frivillig. Unios medlemsorganisasjoner, deriblant NFF, har vedtatt at det ikke skal inngås lokale «koronaavtaler» ute i virksomhetene. Dette fordi mange medlemmer kom dårlig ut av avtalene som ble inngått i mars. Ved eventuelt behov for slike avtaler skal tillitsvalgte bringe saken inn for sitt forbund/NFF til vurdering. Eventuelle avtaler skal inngås mellom sentrale parter, som er Unio på ene siden og KS, Oslo kommune, Spekter, Virke og NHO på andre siden.

Dersom din arbeidsgiver begynner å diskutere ønske om endring av arbeidstid, sted og/eller oppgaver, må det undersøkes om arbeidsgiver har et rettslig grunnlag (hjemmel) som gir adgang til beordring. Dersom arbeidsgiver ikke har grunnlag for å gjennomføre endringen ved beordring, kan endringen bare gjennomføres etter avtale.

NFF vil her redegjøre for mulige grunnlag som er relevante for både ansatte og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Lenger ned i artikkelen kommer vi nærmere tilbake til situasjonen der arbeidsgiver ønsker at du skal gå med på en avtale som gir arbeidsgiver adgang til å gjennomføre de endringer arbeidsgiver ønsker.

1. Adgang til beordring etter tariffavtale

Spekter område 10 (helseforetak med sykehusdrift) og 13 (sykehus med driftsavtaler)
I hovedtariffavtalen mellom NFF og Spekter Helse er det i kapittel III punkt 4 beskrevet en prosess for hvordan vaktordninger skal vurderes, drøftes og opprettes. Etter NFFs vurdering kan ikke disse bestemmelsene benyttes som grunnlag for omdisponeringer i situasjoner som krever en tidsbegrenset vaktordning som utelukkende skyldes behandling av koronapasienter. Dersom arbeidsgiver påberoper seg ovennevnte som grunnlag for omdisponeringer, bør NFF kontaktes.

KS
For kommunalt ansatte (tariffområde KS) gir hovedtariffavtalen etter forholdene en adgang til å pålegge arbeidstaker overtid og forskjøvet arbeidstid. Vilkårene for pålegg og reglene for avlønning fremgår av § 6, som blant annet fastsetter at overtidsarbeid «skal innskrenkes mest mulig», jf. punkt 6.2. Hovedtariffavtalen åpner også for at det innføres ordning om beredskapsvakt (hjemmevakt), med henvisning til arbeidsmiljøloven § 10-4 (3), som bygger på at slike beredskapsvakter ikke regnes inn i den ordinære arbeidstiden. For kommunalt ansatte er det avtalt at beredskapsvakt skal betales minimum i forholdet 1:5, dersom det ikke blir utrykning. Utrykning på slik vakt betales med overtid etter faktisk medgått tid. Ved utrykning/aktiv tjeneste gjelder også arbeidsmiljølovens regler om hviletid, slik at det skal være minimum 11 timer mellom to vakter, og minst en sammenhengende friperiode på 35 timer i løpet av sju dager. Eventuelle beredskapsordninger må sikre at hviletidsbestemmelsene overholdes.

Oslo kommune
Oslo kommune kan i krisesituasjoner som skyldes forhold kommunen ikke har herredømme over, beordre arbeidstakere i kommunen til annet arbeid eller arbeidssted i kommunens tjeneste, jf. Oslo kommunes overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene vedrørende lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i Oslo kommune kap. 13 A. Før kommunen fatter vedtak om slik beordring, skal arbeidstakerorganisasjonene om mulig underrettes. Det følger videre av bestemmelsen at i den utstrekning beordringen fører til et mer krevende og kvalifisert arbeid enn det vedkommende ellers utfører, skal det gis kompensasjon for dette, eventuelt etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonen.

Private virksomheter
Grunnlag for omdisponering av ansatte i private virksomheter kan være avtalt i lokale tariffavtaler, for eksempel med NHO eller med Spekter for områdene 1-9 og 12.

2. Beordring på annet grunnlag

Arbeidsgivers styringsrett
I et arbeidsforhold er utgangspunktet at arbeidsgiver har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet i virksomheten. Styringsretten må likevel utøves innenfor rammen av det enkelte arbeidsforholdet, og er dermed begrenset av lov, tariffavtale og den individuelle arbeidsavtalen. Arbeidsgiver kan for det første omdisponere mellom ulike de ulike arbeidsoppgavene som er avtalt å høre til stillingen. Videre vil arbeidsgiver ofte også ha en viss adgang til å omdisponere til oppgaver som ikke er avtalt å høre til stillingen, men det er en tommelfingerregel at omdisponeringen ikke kan medføre at stillingen vesentlig endrer karakter. Et eksempel på en omdisponering som medfører at stillingen vil endre karakter vesentlig, vil være dersom en ansatt i en fysioterapistilling blir omdisponert til å jobbe med rene pleie- og omsorgsoppgaver. Slik omdisponering trenger derfor hjemmel i et annet grunnlag, eksempelvis tariffavtaler og lokale særavtaler. Omdisponering til å jobbe til andre tider enn avtalt vil i mange tilfeller også ligge utenfor styringsretten.

Smittevernloven
Etter smittevernloven har kommunen ved «utbrudd av en allmenfarlig smittsom sykdom» en ekstraordinær instruksjonsrett som forplikter kommunehelsetjenesten «til å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet», jf. § 4-9 annet ledd. Både kommunalt ansatte og selvstendig næringsdrivende med kommunale driftsavtaler vil være omfattet.

Det er verdt å merke seg at instruksjonsretten kun strekker seg til nettopp «nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet» og at bestemmelsen er ment å avhjelpe tidsbegrensede og ekstraordinære behov. Langvarige omdisponeringer i situasjoner hvor kommunen har hatt nok tid til å dekke opp med annet personell, kan vanskelig sies å være nødvendig, og kan derfor ikke hjemles i denne bestemmelsen. Videre er det et vilkår at det må foreligge et smitteutbrudd som berører den aktuelle kommunen. Utbrudd i nabokommunen eller frykt for utbrudd gir ikke uten videre instruksjonsrett etter denne bestemmelsen.

Helse- og omsorgstjenesteloven
Ved «ulykker og akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter», kan en kommune pålegge personell som utfører tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven å utføre nærmere tilvist arbeid, jf. ovennevnte lov § 5-3. Både kommunalt ansatte og selvstendig næringsdrivende med kommunal driftsavtale vil være omfattet av denne instruksjonsadgangen.

Det er en forutsetning bak bestemmelsen at pålagt arbeid svarer til det arbeidstakeren jobber med til daglig. Videre er bestemmelsen ikke ment å gripe inn i arbeidstakerens rettigheter etter arbeidsmiljøloven, og den kan derfor ikke benyttes til å pålegge arbeidstaker ulemper i strid med loven, for eksempel i relasjon til bestemmelsene om maksimal arbeidstid.

Bestemmelsen er ment å avhjelpe ekstraordinære behov i en tidsbegrenset situasjon med ekstraordinær pågang av pasienter, og kan derfor ikke brukes som grunnlag for langvarig omdisponering hvor kommunen kan avhjelpe behovet på andre måter.

Spesialisthelsetjenesteloven
Helseforetak kan pålegge helsepersonell som tjenestegjør i helseforetaket og dets institusjoner å utføre nærmere tilvist arbeid ved «ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter», jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 d. Bestemmelsen er utformet likt som helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, og må tolkes på samme måte (se ovenfor).

Helseberedskapsloven
Alt helsepersonell kan i medhold av helseberedskapsloven § 4-1 bli beordret til utvidet arbeidstid og pålagt andre oppgaver for å avhjelpe koronasituasjonen. Denne beordringsadgangen omfatter dermed både ansatte og selvstendig næringsdrivende, så vel som studenter og pensjonister. Pålegg etter denne bestemmelsen kan likevel ikke gis personer under 18 år eller over 65 år.

Et grunnvilkår for slik beordring er at det foreligger et gyldig vedtak fra regjeringen eller departement, og slik vedtak kan kun vedtas for én måned av gangen. Per januar 2021 foreligger slikt vedtak med gyldighet frem til 14. februar 2021, jf. vedtak av 8. januar 2021 nr. 58.

Så lenge vedtak som nevnt over foreligger, kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker arbeid utover ordinær arbeidstid, mens departementet kan pålegge alt helsepersonell å møte på tilvist sted og å utføre tilvist arbeid. Selv om vedtak nå foreligger, må det innfortolkes et krav om at utvidet arbeidstid eller omdisponering er nødvendig for å sikre liv eller helse som følge av koronasituasjonen. NFF er per desember ikke kjent med at departementet har benyttet seg av denne instruksjonsretten.

Informasjon om praktiske spørsmål ved beordring etter helseberedskapsloven kan finnes her: https://fysio.no/Forbundsforsiden/Aktuelt/Koronasituasjonen/Ansatte-og-tariff/Arbeidsplikt.

3. Arbeidsgivere som ønsker å inngå avtaler

For tilfeller der arbeidsgiver ønsker å inngå avtaler med det enkelte medlem/fysioterapeut eller tillitsvalgt/kontaktperson, viser NFF til at Unio har vedtatt at alle ønsker og forslag om eventuelle nye (korona)avtaler som kan åpne for endring av arbeidstid, arbeidssted/omdisponering eller arbeidstid, skal behandles av NFF og Unio. Dette for å unngå at det inngås avtaler lokalt som gir medlemmer i alle Unio-forbund dårligere vilkår enn nødvendig. Ta kontakt med din tillitsvalgt og NFF dersom du opplever at din arbeidsgiver forsøker å få deg til å inngå en slik avtale.

Ta kontakt med NFF ved spørsmål om beordring
Dersom man blir beordret til andre arbeidsoppgaver eller arbeidstider, kan man be om en redegjørelse for hvilket grunnlag som benyttes. Kontakt oss gjerne via kontaktskjemaet ved spørsmål om konkrete omdisponeringer.

(sist oppdatert 14. januar 2021)