Smittevern

Finner du ikke svar på spørsmålet ditt her eller andre steder på disse temasidene? Send inn ditt spørsmål eller innspill via vårt kontaktskjema.

Permittering
Frivillighet og beordring
Smittevern
Kurs
Sykefravær og karantene
Barn og omsorg
Driftstilskudd
Student og turnus
Elektronisk samhandling med pasienten
Offentlige støtteordninger og andre tiltak
Forretningsdrift og forsikring
Fag
Anbefaler NFF at fysioterapeuter skal vaksinere seg mot covid-19?

NFF anbefaler å følge Folkehelseinstituttets råd og retningslinjer ved spørsmål om vaksine. Vi mener likevel at hvorvidt man skal vaksinere seg eller ikke, er et personlig spørsmål som den enkelte fysioterapeut selv må ta stilling til.

Positiv koronatest – hva skal selvstendig næringsdrivende gjøre?

Kontakt lokal smittevernmyndighet umiddelbart.

Opplever du at du selv, kolleger eller pasienter tester positivt på korona, skal du umiddelbart kontakte den smittevernansvarlige i din kommune for råd og veiledning om hvordan du bør forholde deg, hva kollegene dine skal gjøre, og hvordan du skal informere pasientene på klinikken.

Vi anbefaler at du, i dine egne retningslinjer for drift av klinikken, utarbeider rutiner for hvordan og hvem du skal informere hvis en slik situasjon oppstår.

Du kan lese mer om lovverk og smittevern i denne veilederen for helsepersonell:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/lovverk-og-smittevern/

Karantene?
NFFs har vurdert spørsmål omkring karantene-pålegg som har kommet fra fysioterapeuter som ønsker at pasienter som har vært i utlandet, kan gis en karanteneperiode før behandling. Forbundet mener at fysioterapeuter bør følge nasjonale og kommunale anbefalinger, og ikke ha strengere interne regler enn hva helsemyndighetene anbefaler. Les hele vurderingen her:

Kan fysioterapeuter pålegge pasienter karantene?

Instituttet får avbestillinger til timer med mindre enn 24 timers forvarsel begrunnet med at pasienten har symptomer på luftveisinfeksjon. Skal instituttet kreve betalt fra pasientene i disse tilfellene?

En fysioterapeut har rettslig sett adgang til å ta betalt for en bestilt time som ikke benyttes dersom pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid. Dette gjelder både virksomheter med og uten driftstilskudd, og også i tilfeller hvor pasienten uteblir på grunn av symptomer på eller mistanke om covid-19. Det er derfor adgang til å kreve betaling for timer som avbestilles samme dag.

Om man på tross av dette bør kreve betalt i slike tilfeller, er et spørsmål som aktualiserer flere hensyn, og som det ikke fins noe fasitsvar på.

Et krav om betaling vil i slike tilfeller kunne føre til at enkelte pasienter kommer til behandling ved instituttet i en situasjon hvor de burde holdt seg hjemme. Dette er det vanskelig å gardere seg mot, da man i praksis blir nødt til å stole på pasientens egen samvittighet. Slike situasjoner vil uunngåelig medføre en økt smittefare for behandleren selv, andre pasienter og eventuelle kollegaer. Hvis pasient eller fysioterapeut etter behandling får påvist smitte, og instituttet må stenges for en periode, risikerer man også å bli påført en betydelig kostnad i tapte inntekter.

Videre er det et spørsmål om det er en god forretningsstrategi å kreve betaling, både for ryktet til instituttet så vel som med tanke på forholdet til pasienten. En praksis med å kreve betaling kan slå tilbake i form av at både nye og faste pasienter velger et annet behandlingssted.

Selv om ikke det finnes noe fasitsvar i dette tilfellet, risikerer instituttet ved å kreve betaling et tap som er betydelig større enn enkelttimene man mister. NFF kan ikke konkludere med hva som er riktig praksis her, og hver virksomhet blir nødt til å ta en beslutning man kan stå inne for både som helsepersonell og som næringsdrivende. Mange av NFFs medlemmer har imidlertid valgt å selv ta kostnaden ved avbestillingene, både grunnet egen sikkerhet og mer langsiktige økonomiske betraktninger.

Kan en fysioterapeut med kommunalt driftstilskudd selge munnbind?

Salg av munnbind er ikke regulert i hverken rammeavtalen ASA 4313, i Osloavtalen, i Drammensavtalen eller takstforskriften. Salg av ansiktsmasker er heller ikke regulert andre steder, og det finnes derfor heller ikke noe eksplisitt forbud.

 

At salg av ansiktsmasker ikke er eksplisitt forbudt, betyr derimot ikke at det er tilrådelig å selge dette uten å gjøre noen refleksjoner på forhånd. Dette har en side til både politikk så vel som til markedsføringslovgivningen.

 

Fra lovgiver har det kommet signaler om at det ikke er ønskelig at pasienter som går til behandling hos fysioterapeut med driftstilskudd, skal måtte betale mer enn egenandelene tilsier. Helse- og omsorgsdepartementet behandler derfor høsten 2020 et forslag om endringer i stønadsforskriften, hvor hensikten er å unngå at pasienten blir avkrevd betaling for utstyr det ikke er grunnlag for å selge i behandlingsøyemed. Ettersom det ikke er ønskelig å fremprovosere at adgangen til å ta betalt for tilleggstjenester og til å selge andre produkter (for eksempel treningstøy, støttebandasjer mv.) skal begrenses ytterligere, anbefaler NFF å utvise en stor grad av edruelighet med hensyn til hva som selges og hvordan det selges.

 

For at salg av munnbind ikke skal komme i konflikt med markedsføringslovgivningen, må de ikke markedsføres på en måte som kan oppfattes villedende. Eksempelvis må markedsføringen ikke gi inntrykk av at de er en nødvendighet for behandlingen. Markedsføringen bør heller ikke være pågående. Dette kan eksempelvis gjøres ved at munnbind oppbevares på et bakrom og hentes frem på forespørsel, eller at de ligger plassert fremme på et gjennomtenkt sted hvor de ikke gir inntrykk av at de er påkrevd. Sannsynligvis vil det også stride mot markedsføringsloven å opplyse pasienter om at de ikke kan benytte egne medbragte munnbind, eller å opptre på en slik måte at pasienten kan oppfatte det som at det er en forutsetning for å få behandling eller delta i gruppetrening at pasienten kjøper munnbind på instituttet.

 

Under forutsetning at ovennevnte følges, er det ikke ulovlig å selge munnbind. Som det fremgår, anbefaler NFF likevel en viss tilbakeholdenhet og et bevisst forhold til hvordan dette gjøres.

Kan en fysioterapeut med kommunalt driftstilskudd ta ekstra betalt i form av et «koronatillegg» for ekstrakostnader som skyldes smitteverntiltak?

Gjennomføring av smitteverntiltak kan medføre en betydelig utgiftspost for virksomheten. På tross av dette er det ikke adgang til å ta ekstra betalt i form av tillegg etter stønadsforskriften.

Likevel er det slik at kommunen har et ansvar for å tilby forsvarlige helsetjenester, hvilket blant annet innebærer en forpliktelse til å formidle smittevernutstyr. For å begrense kostnadene til smittevern, anbefaler NFF at instituttet undersøker med kommunen hva de kan tilby. Tilbakemeldingene NFF får fra sine medlemmer viser imidlertid at kommunene følger opp dette svært ulikt.

Kan jeg nekte å jobbe fordi jeg mener smittefaren er for stor?

Etter arbeidsmiljøloven kapittel 4 skal arbeidsgiver sikre de ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidet må organiseres slik at de ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidsgiver må følge de lovpålagte kravene som stilles til risikovurderinger og vernetiltak. Koronaviruset medfører en høy risiko for smitte, og dette stiller strenge krav til arbeidsgivers risikovurderinger og tiltakene som iverksettes. Arbeidsgiver må gi den nødvendige opplæringen, og sørge for at de ansatte får tilstrekkelig verneutstyr. Les mer om hva som er anbefalt smittevernutstyr.

Helsepersonell må trolig tåle en noe høyere risiko for smitte enn andre yrkesgrupper, fordi man gjennom yrket forutsettes å ha kontakt med syke og smittede. Dette gjør at terskelen for hvilke oppgaver fysioterapeuter kan nekte å utføre, ligger høyt. Fysioterapeuter har nok ingen generell rett til selv å bestemme at de ikke skal utføre arbeid med risiko for smitte på permanent grunnlag.

Dersom du mener at arbeidet medfører helsefare, er du forpliktet til å gi arbeidsgiver beskjed om dette. Arbeidsgiver må få beskjed om at arbeidet er farlig, slik at arbeidsgiver kan foreta en vurdering av om arbeidet kan fortsette. Arbeidsgiver må da foreta risikovurderinger og innføre vernetiltak. Dersom arbeidsgiver har gjennomført gode vurderinger og mener at arbeidet kan fortsette, må du respektere denne avgjørelsen og innrette deg etter dette. I helsesektoren vil stansing av arbeidet kunne innebære store konsekvenser for pasientene. Adgangen til å avbryte arbeidet eller nekte å utføre farlig arbeid må derfor benyttes med svært stor varsomhet, også som følge av plikten til å gi øyeblikkelig hjelp.

Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet kan bare stanses i det omfanget som verneombudet anser som nødvendig for å avverge fare. Det følger av arbeidsmiljøloven § 6-3. Også denne adgangen må benyttes med svært stor varsomhet.

Må vi stenge om en ansatt eller pasient får påvist covid-19?

Alle må vurdere egen helsetilstand med hensyn til symptomer på akutt luftveisinfeksjon og unngå å gå på jobb hvis de tror de kan være syke. Ansatte skal forlate arbeidsstedet umiddelbart dersom de utvikler infeksjonssymptomer. Du kan lese mer om symptomer og hva du bør gjøre her: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis_du_mistenker_at_du_er_syk_med_covid-19/    

Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift sier at pasienter bør få informasjon om at konsultasjoner for pasienter/brukere som har symptomer på eller har konstatert luftveisinfeksjoner, er hjemmeisolert eller i hjemmekarantene, skal gjennomføres via telefon/videokonsultasjon. Dette bør gis både ved timebestilling og i SMS-påminnelse om timeavtalen.

Dersom ansatt eller pasient er smittet, skal rutiner for smittesporing gjennomføres. Smittevernlegen er ansvarlig for at dette gjøres. Hvorvidt du må stenge eller ikke følger av karantenebestemmelsene ved nærkontakt slik de er definert av FHI her: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/ 

Det er derfor viktig å tenke gjennom hvordan dere på din arbeidsplass kan minimere sjansen for at flere havner i karantene samtidig.

Dersom en pasient eller behandler blir diagnostisert med covid-19 innen 24 timer etter behandling/ konsultasjon, skal tiltak beskrevet her iverksettes: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/huskeliste-nar-pasient-eller-ansatt-bekreftes-syk-med-covid-19/?term=&h=1 Det er kommunen som er ansvarlig for å iverksette tiltakene, men fysioterapeuten må følge de rådene som gjelder hans/hennes arbeidsplass. Dvs. rengjøring, karantene mv. 

Oversikt over lovverk på området: Lovverk og smittevern - veileder for helsepersonell.

Kan alle være på jobb samtidig?

Det er ingen begrensning på hvor mange som kan være på jobb samtidig, så fremt smittevernbestemmelsene overholdes.

Det er viktig å tenke på renhold, avstand og smittevern. Bestemmelsene og anbefalingene i veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift må overholdes.

Det er lurt å tenke gjennom hva som er nødvendig kontakt med kollegaer og at smittevernbestemmelsene kommer til anvendelse også her.

Karantenebestemmelsene ved nærkontakt slik de er definert av FHI kan du finne her: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/ 

Skal jeg bruke videokonsultasjon eller møte pasienten?

Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift sier at konsultasjoner for pasienter/brukere som har symptomer på eller har konstatert luftveisinfeksjoner, er hjemmeisolert eller i hjemmekarantene, skal  gjennomføres via telefon/videokonsultasjon. Informasjon om dette bør gis både ved timebestilling og i SMS-påminnelse om timeavtalen.

Samme veileder sier at du bør vurdere om fysisk konsultasjon er nødvendig, eller om videokonsultasjon eller lignende kan benyttes.

Jeg jobber i flere institusjoner/skoler/barnehager- hva bør jeg tenke på?

Folkehelseinstituttet anbefaler at så langt det er mulig kan behandlere fordeler pasienter, institusjoner, skoler og barnehager mellom seg for å begrense faren for smitte.

Der det ikke er mulig må man gå dit det er nødvendig for å utføre arbeidet.

Hva med gruppebehandling? Hvor mange kan jeg ha i gruppen?

Gruppebehandling må gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte, jf. covid-19-forskriften § 16. Dette innebærer blant annet at det må være utarbeidet rutiner for god hygiene og godt renhold, og Helsedirektoratets smittevernfaglige anbefalinger må følges. Lokalene må være egnet til å ivareta den generelle anbefalingen om minst én meters avstand under hele pasientens opphold, og fysioterapeuten må selv i lys av anbefalingene og lokalets utforming vurdere hvor mange pasienter det er smittevernfaglig forsvarlig å ha per gruppe. Se Helsedirektoratets Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én-kontakt (covid-19), som gjelder både i og utenfor offentlig helsetjeneste, og Folkehelseinstituttets råd til rehabiliteringsinstitusjoner ved covid-19.

Ved spørsmål rundt gjennomføring av gruppetrening kan man rådføre seg med kommunelegen, som er lokal smittevernmyndighet.

Vær oppmerksom på at myndighetene ved lokale utbrudd kan ha vedtatt strengere lokale smittevernregler enn det som gjelder nasjonalt. Når det gjelder ulike regler nasjonalt og lokalt, er det de strengeste reglene som må legges til grunn.

Fysioterapeuten må vurdere ut fra lokale smittevernregler og den lokale smittesituasjonen om det er forsvarlig at pasienter fra forskjellige kommuner er i samme gruppe. Lokale smittevernmyndigheter kan også bidra med informasjon og avklaringer, ta kontakt med kommuneoverlegen.

Gruppebehandling som gjennomføres i regi av kommunal driftsavtale, må også være i tråd med forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi for fysioterapeuter med driftstilskudd, hvoretter det er øvre tak på 10 pasienter per gruppe. Fysioterapeuten må gjøre en vurdering av hvor mange pasienter som kan delta i gruppebehandling i lys av de gjeldende smitteverntiltakene. Ved aktivitet med høy intensivitet er anbefalt avstand minst 2 meter.

Behandling i basseng
For behandling i basseng, gitt at bassenget er et klorbasseng, gjelder generelle smittevernregler, se https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/smittevernfaglig-forsvarlig-drift-i-helsevirksomheter-med-en-til-en-kontakt-covid-19. Ved gruppebehandling i bassenget er det viktig å være oppmerksom på garderobeforholdene.

Skal jeg bruke hånddesinfeksjon eller håndvask?

Folkehelseinstituttet sidestiller håndvask og hånddesinfeksjon. Det viktige er at håndhygienen utføres korrekt, dvs det brukes tilstrekkelig såpe eller hånddesinfeksjonsmiddel og alle deler av hånden rengjøres.

Årsaken til at hånddesinfeksjon ofte brukes i helsetjenesten er at det er lettere å gjøre tilgjengelig, og det tar noe kortere tid.

Folkehelseinstituttet anbefaler ikke samtidig bruk av håndvask og hånddesinfeksjon (med få unntak) da det sliter på huden. Uttørket hud som sprekker kan være vanskelig å holde ren.

Her kan du lese mer om håndhygiene: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/

Må jeg vaske alt utstyr mellom hver pasient?

Folkehelseinstituttet anbefaler at pasientnært utstyr rengjøres mellom hver pasient som normalt.

De sier at samme utstyr kan benyttes av flere dersom det gjennomføres håndhygiene for alle før utstyret benyttes. For eksempel kan en ball sendes fra person til person.

Hvor ofte skal jeg skifte arbeidsklær og hvordan vaske dem?

Folkehelseinstituttet anbefaler at vanlige rutiner for arbeidstøy følges. Helsepersonell bør ha rene arbeidsklær hver dag. Klærne bør legges rett i vaskemaskin uten mellomlagring.

Det er ikke nødvendig å skifte arbeidsklær mellom hver pasient, heller ikke ved hjemmebesøk.

Dersom det er fare for tilsøling av arbeidsklærne, vurder å bruke plastforkle.

Kan jeg behandle alle pasienter?

Det er per 29. oktober 2020 ingen begrensning på hvilke pasienter som kan motta behandling, såfremt alle smittevernhensyn er ivaretatt.

Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift sier at pasienter bør få informasjon om at konsultasjoner for pasienter/brukere som har symptomer på eller har konstatert luftveisinfeksjoner, er hjemmeisolert eller i hjemmekarantene, skal gjennomføres via telefon/videokonsultasjon. Slik informasjon bør gis både ved timebestilling og i SMS-påminnelse om timeavtalen.

Kan vi benytte tøylaken?

Folkehelseinstituttet sier at tøylaken som bare benyttes til en person kan benyttes. Det er viktig at disse brettes slik at samme side berører benken hver gang, og at de pakkes og oppbevares slik at de ikke kommer i kontakt med andre personers laken.

Hvor ofte må vi vaske på klinikken?

Ifølge veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift og Folkehelseinstituttet anbefales det daglig rengjøring og utlufting av lokalet. Ordinære rengjøringsmidler kan benyttes. De anbefaler å sørge for gode rutiner på arbeidsplassen.

Gjenstander eller kontaktflater som berøres ofte bør rengjøres hyppigere.

Hvor ofte det er nødvendig med rengjøring avhenger av lokalenes utforming, antall pasienter mm.

Hvor får jeg tak i munnbind?

Det er nå bare sentralisert salg av personlig beskyttelsesutstyr, inkludert munnbind klasse II og IIR. For å få munnbind må du kontakte kommunen.

Det er imidlertid bare ved mistenkt eller bekreftet Covid-19 at slikt beskyttelsesutstyr er nødvendig ifølge veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift. Skal du behandle en pasient med mistenkt eller bekreftet Covid-19, kontakt smittevernlegen.

Dersom en pasient/bruker eller behandler/ansatt utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandlingen/konsultasjonen bør personen ta på seg munnbind og behandlingen avsluttes. I Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift anbefales det munnbind klasse I. Dette er tilstrekkelig for å hindre smitte i slike situasjoner. Dersom du ikke har munnbind tilgjengelig kan du benytte papirtørklær jf. de basale smittevernrutinene.

Må jeg bruke hansker når jeg tar på pasientene?

Nei, det må du ikke.

Folkehelseinstituttet anbefaler bruk av basale smittevernrutiner. Det innebærer at så lenge både du og pasienten ikke er smittet eller antatt smittet med covid-19 er det tilstrekkelig å utføre håndhygiene før og etter du tar på pasientens hud. De basale smittevernrutinene sier at det kun er ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner at du må vurdere de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene, dvs f.eks bruk av hansker.

Folkehelseinstituttet påpeker at bruk av hansker aldri kan erstatte håndhygiene. De uttaler også at det generelt brukes for mye hansker og ikke for lite.

Du kan lese mer om de basale smittevernrutinene her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/

Kan jeg ta på pasientene?

Ja, det kan du. 

Folkehelseinstituttet anbefaler bruk av basale smittevernrutiner også nå. Det innebærer at så lenge både du og pasienten ikke er smittet eller antatt smittet med covid-19 er det tilstrekkelig å utføre håndhygiene før og etter du tar på pasientens hud. De basale smittevernrutinene sier at det kun er ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner at du må vurdere de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene, dvs. f.eks bruk av hansker.

De basale smittevernrutinene omhandler også pasientplassering. Koronaviruset smitter ved dråpesmitte, hovedsakelig fra luftveiene. Forsøk å unngå å være ansikt til ansikt med pasienten når generell anbefalt avstand ikke kan overholdes, dette for å beskytte mot dråper ved tale o.l.

Du kan lese mer om de basale smittevernrutinene her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/

Pasienten er i risikogruppen, hva må jeg tenke på?

Folkehelseinstituttet beskriver hvem som er i risikogrupper på denne nettsiden: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

For personer i risikogrupper er det spesielt viktig å ivareta hånd- og hostehygiene. Det er også nødvendig å tenke på pasientplassering i form av hvor mange som er på venterommet, avstand til pasienten, om dere er ansikt til ansikt mv.

Det kan i flere tilfeller være hensiktsmessig å forhøre seg med pasientens lege om hvordan smitteverntiltakene best kan ivaretas i det enkelte tilfelle. Dersom det gjelder en pasientgruppe kan du kontakte smittevernlegen.

Jeg er i risikogruppen, skal jeg jobbe da?

Folkehelseinstituttet beskriver hvem som er i risikogrupper på denne nettsiden: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

På samme side anbefaler de at personer i risikogrupper, i samråd med arbeidsgiver, bør vurdere behov for tilrettelagt arbeid vurdert ut fra individuell risiko. Sykemelding er ikke anbefalt med mindre tilrettelegging ikke er mulig.

De anbefaler at personer i risikogrupper vurderer hvorvidt de bør arbeide i direkte pasientrettet aktivitet. De kan kontakte sin fastlege for veiledning. Det er for personer i risikogrupper mulig å tilrettelegge arbeidsdagen ved å benytte videokonsultasjoner, i noen tilfeller kan man foreta behandlinger der anbefalingen om 2 meter avstand kan opprettholdes. Dette må bygge på en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.

For personer i risikogrupper er det spesielt viktig å ivareta hånd- og hostehygiene.

Se for øvrig denne anbefalingen: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/smittevern-for-helsepersonell?malgruppe=undefined#arbeidsgivere-bor-skjerme-ansatte-i-helse-og-omsorgstjenesten-som-er-gravide-eller-i-risikogrupper  

Hvordan skal jeg forholde meg til pasienter med behov for fysioterapibehandling som er smittet og som trenger behandling i hjemmet?

Det er i slike tilfeller viktig at du samordner deg med helsetjenesten i kommunen og får tilgang på riktig smittevernutstyr.

Se FHIs råd: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-hjemmetjenesten/?term=&h=1#raad-til-ansatte-hos-pasienterbrukere-eller-husstandsmedlemmer-bekreftet-med-covid19

Hvordan tar jeg på og av smittevernutstyr?

Smittevernutstyr må benyttes korrekt for å ha ønsket effekt. Se gjerne denne opplæringen fra Folkehelseinstituttet.

Se også denne opplæringsfilmen fra UNN

Hvordan kaster jeg brukt smittevernutstyr?

Brukt engangsbeskyttelsesutstyr kastes i lukket pose som restavfall. Beskyttelsesutstyr som skal benyttes igjen slik som eksempelvis briller og visir fraktes i lukket pose til anvist beholder.

Hva er aerosolgenererende prosedyrer?

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) omfatter visse prosedyrer som involverer pasientens luftveier. Ved AGP kan helsepersonell eksponeres for små aerosoler (< 5 µm) fra pasientens luftveier som kan inhaleres ned i de perifere alveoler og gi sykdom. Det anbefales derfor å oppgradere bruk av beskyttelsesutstyr ved AGP på pasienter med påvist eller mistenkt covid-19.

Lungefysioterapi kan i enkelte tilfelle kategoriseres som aerosolgenererende prosedyrer med smitterisiko. Les mer om AGP på FHIs sider: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/tiltak-i-spesialisthelsetjenesten-ved-mistenkt-og-bekreftet-smitte-med-nytt/?term=&h=1

Hvem kan skaffe smittevernutstyr, og hvordan?

Kommunen og andre aktørers ansvar og oppgaver knyttet til smittevern er beskrevet her:

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/smittevernarbeidet-i-norge/

Når må jeg bruke personlig smittevernutstyr?

Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift sier at det ikke er smittevernfaglig behov for beskyttelsesutstyr i kontakt med en pasient som ikke har mistenkt eller bekreftet Covid-19, med mindre det gis spesifikke råd om dette fra kommunelegen.

Det betyr at så lenge både du og pasienten ikke er smittet eller antatt smittet med covid-19 er det tilstrekkelig å bruke basale smittevernrutiner. Dvs hånd- og hostehygiene. I enkelte tilfeller vil du måtte vurdere de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene, slik som ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner.

Du kan lese mer om de basale smittevernrutinene her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/

Dersom en pasient/bruker eller behandler/ansatt utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandlingen/konsultasjonen bør personen ta på seg munnbind og behandlingen avsluttes. I Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift anbefales det munnbind klasse I. Dette er tilstrekkelig for å hindre smitte i slike situasjoner. Dersom du ikke har munnbind tilgjengelig kan du benytte papirtørklær jf. de basale smittevernrutinene.

Dersom du skal yte helsehjelp til pasient med mistenkt eller bekreftet Covid-19 ikke kan utsettes, må det benyttes beskyttelsesutstyr. Du kan lese mer om dette her: https://www.fhi.no/contentassets/12d547f3152b41108b7e136874e6edcf/vedlegg/illustrasjoner/personlig-beskyttelsesutstyr-primarhelsetjenesten-covid-19-05-03-2020.pdf

Hvilke tiltak kan gjøres for å unngå smitte på min klinikk?

Den 19. april kom helsemyndighetene med en smittevernveileder for forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én kontakt. Når kravene i veilederen er oppfylt, er det forsvarlig å møte pasientene ansikt til ansikt igjen.

Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én kontakt

Råd om oppmøte og avstand i lokalene:

  • Alle ansatte må vurdere egen helsetilstand med hensyn til symptomer på akutt luftveisinfeksjon, og unngå å gå på jobb hvis de tror de kan være syke. Ansatte skal forlate arbeidsstedet umiddelbart dersom de utvikler infeksjonssymptomer.
  • Konsultasjoner for pasienter/brukere som har symptomer på eller har konstatert luftveisinfeksjoner, er hjemmeisolert eller i hjemmekarantene, skal gjennomføres via telefon/videokonsultasjon. Informasjon om dette bør gis både ved timebestilling og i SMS-påminnelse om timeavtalen.
  • Vurder om fysisk konsultasjon er nødvendig, eller om videokonsultasjon eller lignende kan benyttes.
  • Helsevirksomheten bør informere pasienter/brukere med behov for ledsager om å begrenses antallet til et minimum, fortrinnsvis én person. Råd om distanse gjelder ikke mellom pasient/bruker og ledsager.
  • Det bør tilrettelegges for anbefalt avstand mellom personer som oppholder seg i lokalene.  Dersom det er vanskelig å tilrettelegge for avstand, bør det vurderes å omstrukturere driften. Dette kan for eksempel gjøres ved at de ansatte jobber til forskjellige tider eller ved å legge inn pauser mellom hver pasient. Ommøblering eller å sette opp fysiske barrierer kan vurderes.

Råd om personlig hygiene og fysisk kontakt:

  • Unngå håndhilsning og annen unødvendig fysisk kontakt. Dette omfatter spesielt nær ansikt-til-ansikt kontakt.
  • Det må tilrettelegges for håndhygiene, enten håndvask eller hånddesinfeksjon, både for ansatte, pasienter/brukere og eventuelle ledsagere.
  • Behandlere skal unngå bruk av ringer, klokker og lignende smykker som kan medføre dårligere håndhygiene, se Håndhygieneveilederen.
  • Vurdér hvilke felles berøringspunkter som finnes i virksomheten og om kontakthyppigheten kan reduseres, eks. kontantløs betaling, automatisk døråpner mm.
  • Utstyr som er brukt rengjøres/desinfiseres som normalt mellom hver pasient.
  • Dersom en pasient utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling skal pasienten få på seg munnbind og behandling avsluttes.

Krav til ledere i virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester:

Råd om venterommet:

  • Heng opp informasjon til pasienter og arbeidstakere om råd for å unngå smitte, se plakater og informasjonsmateriell.
  • Pasienter/brukere og eventuelle ledsagere bør gjennomføre håndvask/hånddesinfeksjon når de ankommer lokalet og etter at behandlingen er ferdig.
  • Legg til rette for at så få personer som mulig oppholder seg i venteområdet samtidig. Vurdér å legge inn en pause mellom hver pasient, slik at pasienter ikke trenger å bruke venterom.
  • Er det flere pasienter i venterommet samtidig bør det sørges for anbefalt avstand (over tid, ikke kun når pasienter passerer hverandre). Avstand kan f.eks. markeres med tape på gulvet. Ommøblér lokalet hvis nødvendig.
  • Unngå gjenstander/kontaktpunkter i venteområder og i lokaler for øvrig som ikke er nødvendige for driften, slik som for eksempel lesestoff.
  • Unngå servering av mat og drikke.

Råd om rengjøring:

  • Det anbefales daglig rengjøring og utlufting av lokalet. Ordinære rengjøringsmidler kan benyttes.
  • Lokale renholdsrutiner bør gjennomgås med tanke på organisering, ansvar og ressursbehov og om det er behov for å gjøre tilpasninger.
  • Dørhåndtak, toaletter, vaskeservanter, betalingsterminaler, trappegelendre, armlener og andre gjenstander eller kontaktflater som berøres ofte, bør rengjøres hyppig.
  • Ved synlig søl av organisk materiale (blod og andre kroppsvæsker), fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff) og området rengjøres før desinfeksjonsmiddel påføres. Desinfeksjonsmiddelet må påføres med klut. SARS-CoV-2 er følsom for desinfeksjonsmidler som alkohol 70 % til teknisk desinfeksjon. Husholdningsklor kan også benyttes i konsentrasjonen minimum 1000 ppm (Klorin (4%) 1.25 dl i 5 liter vann).
  • Vær ekstra oppmerksom på hygiene rundt kjøkken/spiserom. Håndhygiene skal utføres før og etter at ansatte benytter kjøkken/spiserom.
  • Håndtering av tekstiler og avfall følger ordinære rutiner for helsevirksomheten.
  • Følg ordinære rutiner for avfallshåndtering.

Råd om bruk av beskyttelsesutstyr:

  • Virksomhetens normale rutiner for bruk av beskyttelsesutstyr følges. Det er ikke smittevernfaglig behov for beskyttelsesutstyr i kontakt med en pasient som ikke har   mistenkt eller bekreftet Covid-19, med mindre det gis spesifikke råd om dette fra kommunelegen.
  • Dersom helsehjelp til pasient med mistenkt eller bekreftet Covid-19 ikke kan utsettes, må det benyttes beskyttelsesutstyr som beskrevet under råd til helsetjenesten.
  • Virksomheter bør ha tilgjengelig munnbind (klasse I). Dersom en pasient/bruker eller behandler/ansatt utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandlingen/konsultasjonen bør personen ta på seg munnbind og behandlingen avsluttes.
  • Dersom virksomheten velger å bruke  ansiktsmaske eller annet som dekker munn og nese er følgende viktig:
    • Bruk av munnbind og/eller ansiktsmaske erstatter IKKE andre smitteforebyggende råd om hånd- og hostehygiene, å holde seg hjemme ved symptomer på luftveisinfeksjon og å opprettholde avstand mellom personer der det er mulig.
    • Unngå å berøre munnbindet med hendene når det er på, uten at hendene først er vasket eller desinfisert.
    • Vær nøye med håndvask både før og etter munnbind tas på, og straks etter at det er tatt av. Kast brukte engangsmunnbind i vanlig husholdningsavfall.
Hvordan skal jeg forholde meg til smitterisiko?

Som fysioterapeut skal du jobbe faglig forsvarlig jf. hpl. §4. Du må vurder din egen risiko og risikoen for pasienten. I denne situasjonen skal du løpende oppdatere deg om situasjonen og anbefalinger fra helsemyndighetene.  

Helsedirektoratet har publisert veilederen Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én kontakt. Der kan du finne gjeldende føringer på å minimere smitterisiko og smittevern. 

Se også de andre spørsmålene på spørsmål-og-svar siden til NFF.

Hvilket ansvar har virksomhetsleder?

Leder skal sørge for systematisk styring av virksomheten, herunder at virksomheten ivaretar grunnleggende krav til smittevern. Se forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Leder skal også sørge for at ansatte har nødvendig kunnskap om gjeldende smittevernråd og legge til rette for at disse kan følges.

Hvem har overordnet ansvar for smittevern?

Smittevernarbeidet i Norge -Organiseringen av smittevernet i Norge er karakterisert ved at primæransvaret for smittevernet er lagt til kommunehelsetjenesten. Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt.

Ansvar for å sørge for smittevern ligger hos arbeidsgiver.

I kommunen er dette regulert av smittevernloven. Kommunelegens ansvar er regulert i smittevernloven § 7-2:

Kommunelegen skal:

a)       utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet,

b)      ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen,

c)       utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen,

d)      bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer,

e)      gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer,

f)        utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.

Dersom du er i tvil om hvordan du skal forholde deg ta kontakt med leder eller kommunelege.

Hvor finner jeg oppdatert informasjon?

Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har oppdaterte temasider om koronaviruset og smittevern.

FHIs temaside FHIs koronaveileder

Helsedirektoratets temaside om koronavirus

Helsedirektoratets koronaveileder -smittevern for helsepersonell

 NFF har også egne smittevernsider.

Kan fysioterapeuter pålegge pasienter karantene?

Norsk Fysioterapeutforbund har vurdert denne problemstillingen etter henvendelser fra fysioterapeuter som ønsker at pasienter som har vært i utlandet, kan gis en karanteneperiode før behandling. Forbundet mener at fysioterapeuter bør følge nasjonale og kommunale anbefalinger, og ikke ha strengere interne regler enn hva helsemyndighetene anbefaler.

Les hele artikkelen

Skal kommunen betale for smittevernutstyr for fysioterapeuter med driftstilskudd i kommunehelsetjenesten?

Kommunen har ansvaret for å organisere og tilby forsvarlige helsetjenester til innbyggerne, jf. helse og- omsorgstjenesteloven § 3-1 og 3-2.

Fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd er en del av den kommunale helsetjenesten og går således inn under kommunens ansvar.

Kommunen har her både ansvar for å sørge for at befolkningen sikres nødvendige forbyggende tiltak, og plikt til å utføre smittevernoppgaver etter smittevernloven § 7-1

Er det egne anbefalinger til arbeidstakere og studenter som pendler innenlands?

Arbeidstakere og studenter som pendler mellom hjem og arbeids- eller studiested i en annen kommune, bør vise særlig aktsomhet og følge anbefalingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet til innenlandspendlere.

Les mer om dette på Helsedirektoratets nettsider

Er det begrensninger på bruk av A10 med tanke på smittevern?

Så lenge du overholder gjeldende smittevernregler, kan du ha pasienter som trener på A10 i henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.