Vil styrke kommunene og sykehusene

Mandag la regjeringen Støre frem sine endringer til forslaget til statsbudsjett for 2022 i et såkalt tilleggsnummer, gjerne omtalt som tilleggsproposisjon. Kommunene og sykehusene får økte bevilgninger.


Støre-regjeringen ønsker å øke kommunenes frie inntekter. I tilleggsnummeret skriver de at vekst i kommunenes frie inntekter legger grunnlag for gode velferdstjenester i hele landet, og øker evnen til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager og utdanning, helse, omsorg og samferdsel.

En styrket kommuneøkonomi er en forutsetning for å styrke kommunehelsetjenesten, sier forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

Det er imidlertid ikke sannsynlig at økningen er tilstrekkelig for å nå alle målsetningene i regjeringsplattformen: styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunene, styrke eldreomsorgen, og å satse på psykisk helse. For å nå disse målene må kommunenes inntekter økes betydelig.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de ønsker å utvikle en kommunehelsetjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Regjeringen foreslår å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester i kommunene, noe Lund uttaler er positivt.

I små kommuner kan ressurskrevende tjenester få stor innvirkning på helsetilbudet til den øvrige befolkningen.

Regjeringen Støre foreslår å øke bevilgningen til sykehusene med 700 millioner. De skriver at de økte bevilgningene vil legge til rette for å redusere ventetider og behandlingsetterslep etter koronapandemien, i tillegg til økt behandling innen psykisk helsevern.

Det er positivt med en styrket sykehusøkonomi, sier Gerty Lund, men legger til at NFF har få illusjoner om at dette vil bidra til å styrke fysioterapitjenesten i nevneverdig grad.

NFFs forbundsleder sier også at det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til allmennlegetjenesten, men registrerer at Allmennlegeforeningen mener at økningen ikke er tilstrekkelig for å løse fastlegemangelen.

Regjeringen foreslår i tilleggsnummeret å øke bevilgningen til Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Tiltakene skal rettes inn mot personer som mottar uføretrygd, eller som i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. De foreslår også å sette i gang et arbeid med å vurdere mulige tiltak for å ivareta personer som ikke er ferdig avklart ved utløpet av AAP-perioden. Foreløpig ønsker de å forlenge stønadsperioden for personer som er under avklaring, og der stønadsperioden løper ut i første halvår 2022. I tillegg foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) for å forsterke innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet og Navs rolle som arbeidsformidler.

Det er positivt at regjeringen ser behovet for å styrke tiltakene rettet mot personer som har falt eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet av helsemessige årsaker. Det er imidlertid nødvendig å se dette i sammenheng. Økte bevilgninger til forebyggende, habiliterende og rehabiliterende helsetjenester vil bidra til at færre blir uføre og faller ut av arbeidslivet, sier Lund.

Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 millioner for å bidra til økt tilsyn og kontroll. NFF håper at dette er midler som blir benyttet til rådgivning og tilsyn med virksomheters arbeidsmiljøarbeid.

Kontaktpersoner:

(Illustrasjon, topp: Finansdepartementet, inngangspartiet. Foto: Christian A. Calmeyer, Flickr.com.)