Statsbudsjettet for 2017

Norsk Fysioterapeutforbund stiller seg kritisk til at det er pasientene som skal finansiere opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering.


Regjeringen legger i statsbudsjettet i dag ned sykdomslisten for fysioterapibehandling. Innsparingene tilsvarer 315 millioner per år. Når departementet overfører 200 millioner til kommunene for å forbedre helsetilbudet innen habilitering og rehabilitering, er det i realiteten pasientene og kommunene som tar regningen.

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) ønsker en betydelig satsing på habilitering og rehabilitering, slik Høyre i en årrekke selv har ønsket. Departementet har lagt fram en plan for dette som er faglig god, men økonomisk for svak.

– Dette kan ikke kalles en satsing på rehabilitering og rehabilitering, det er i realiteten en omdisponering av midler og en innsparing for staten i 2017, sier forbundsleder Fred Hatlebrekke i NFF.

Regjeringen har satt av 100 øremerkede millioner og 100 millioner over rammebudsjettet til kommunene. Det tilsvarer kun 236 000 kroner per kommune.

– Dette er altfor lite for å gi kommunene et reelt løft. Skal vi få en reell styrking av tilbudet, må KrF og Venstre sørge for at overføringen øker med minimum 100 millioner til, sier Fred Hatlebrekke.

Avskaffer sykdomslisten
Regjeringen foreslår å fjerne sykdomslisten for fysioterapibehandling, redusere egensandeslak 2, heve aldersgrensen for fri behandling til 16 år og pålegge kommunene å kreve inn egenandeler. Vi merker oss at dette forslaget kommer rett etter at høringsfristen på disse endringene er gått ut. NFF er kritisk til at en så omfattende endring innføres uten at det bygger på en grundig utredning. Forslaget vil kunne innebære en radikal endring for store pasientgrupper. Regjeringen anslår en innsparing på 140 millioner kroner ved å fjerne sykdomslisten. Regjeringen foreslår videre å redusere overføringene til kommunene med 175 millioner kroner. Regjeringen mener kommunene vil hente dette inn i igjen gjennom økte egenandeler. Det er stor usikkerhet knyttet til disse inntektene, og det finnes ikke godt beregningsgrunnlag for denne reduksjonen i overføringer.

Turnustjeneste for fysioterapeuter
NFF har gjentatte ganger påpekt hvor uheldig det er at fysioterapeutkandidater kan risikere å måtte vente ett år etter endt utdanning for å påbegynne turnustjeneste. I inneværende år har Helsedirektoratet utredet – og foreslått – endringer som kan bidra til en mer hensiktsmessig og fleksibel framtidig turnusordning. Her foreslås blant annet å åpne for turnustjeneste hos private tjenesteytere som har avtale med kommuner/helseforetak. Dessverre er det ingen forslag i statsbudsjettet som tilsier at det vil iverksettes tiltak i denne retning. Derimot foreslås det videre utredning. NFF mener utredningene har vært tilstrekkelige, og etterlyser gjennomføring av tiltak og endringer.

Psykisk helse
Det foreslås å styrke kommunenes tilbud innen psykisk helse og rus på flere punkter. Noe av det mest konkrete er at man vil bruke 20 millioner for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog. Dette anslås til å utgjøre 65 nye stillinger for psykologer. NFF ser behovet for flere psykologer i kommunene. Samtidig konstaterer vi en manglende forståelse av hva fysioterapeuter med kompetanse i psykomotorisk og psykosomatisk fysioterapi kan bidra med på feltet «psykisk helse». NFF mener det er viktig å ta utgangspunkt i pasienters sammensatte plager, noe som tilsier at helsetjenestene i større grad bør innrettes mot å overskride uheldige inndelinger i enten «psykisk» eller «fysisk». Vi hadde derfor håpet på at en styrking av feltet psykisk helse hadde inkludert flere avtaler/stillinger til fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse.

Forskning
NFF konstaterer at midler til forskning foreslås redusert med ca. 7 %. Det er mye, og særlig i lys av hvor viktig det betones at forskning er for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid og gi befolkningen trygge og gode helse- og omsorgstjenester. NFF etterlyser også mer spesifikke tiltak rettet mot å styrke forskningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Direkte tilgang til fysioterapeut
Regjeringen har i primærhelsemeldingen varslet flere tiltak for å sikre brukerne bedre fysioterapitjenester. Det er startet et arbeid med å utarbeide en forskrift som skal regulere avtalefysioterapeuters virksomhet. Flere kommuner har etterlyst dette, skriver regjeringen i statsbudsjettet. Det tas sikte på å gjøre dette når forskriften som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet er fastsatt. Det tas sikte på å sende på høring et utkast 1. halvår 2017.

Direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans er innført i mange land, også i Norge for fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. I statsbudsjettet fremkommer det at før det blir aktuelt å innføre direkte tilgang, må det komme på plass en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutens virksomhet. Direkte tilgang til fysioterapeut fordrer at fysioterapeutene samhandler med fastlege og andre samarbeidspartnere på en annen måte enn i dag, inkludert elektronisk samhandling.

Eldre
Stortinget ba i mai i år regjeringen om, i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, å sørge for at rehabilitering av eldre innlemmes i planen. Regjeringen har svart på anmodningsvedtaket ved å si at opptrappingsplanen er generell og omfatter alle aldersgrupper, det vil si at eldres særlige behov for rehabilitering ikke blir tatt hensyn til.

Regjeringen påpeker i budsjettet at mange sykehjem i dag har små eller ingen ressurser for fysioterapeuter og ergoterapeuter. Disse funksjonene blir ofte knyttet til korttidsplasser og rehabiliteringsavdelinger, men bør ikke gå på bekostning av tilbudet til beboere i langtidsplasser. Regjeringen påpeker at mye kan gjøres for å opprettholde funksjon og redusere smerter i muskel- og skjelettsystemet og hindre fallskader hos beboere. Ved økt fysisk aktivitet kan bli mer selvhjulpne og få en bedre hverdag, sier regjeringen. Men det følger dessverre ikke penger med uttalelsen.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Det er skuffende at det heller ikke i år sikres at midlene Stortinget bevilger til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, får en innretning som sikrer at midlene går til formålet. Dette til tross for at kun en tredjedel bidrar av midlene er benyttet til å styrke tjenesten. For 2016 var det avsatt 667 millioner kroner til formålet, og dette foreslås styrket med 50 millioner kroner i 2017. Det fremgår i statsbudsjettet at det er en beskjeden økning av fysioterapeutårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Ledelse i kommunehelsetjenesten
Regjeringen vil øke lederkompetansen i tjenestene i kommunehelsetjenesten som del av Kompetanseløft 2020. Gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten tilbys ledere i den kommunale- og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten en utdanning skreddersydd behovet i sektoren. Erfaringene fra første kull tyder på at utdanningen treffer godt og oppleves som nyttig. I 2015 ble Nasjonal ledelsesutvikling i helseforetakene (NLU) og KS tildelt midler for å samarbeide om å utvikle mulige tiltak for å styrke lederskap i helse- og omsorgstjenesten. Satsingen skal bl.a. bidra til å styrke ledelsen og samhandlingen på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet pågår, og det er bevilget 3 millioner til tiltaket i 2017.

Kontaktpersoner:

  • Fred Hatlebrekke, forbundsleder i NFF, fh@fysio.no, tlf. 934 04 037.
  • Kari Bente Sørlie, fung. seksjonsleder, kbs@fysio.no, tlf. 482 25 205.